OMRÅDET NEBRUA – LØVØYA

Flere av gardsnavna i dette området er skapt av naturforholda. Ved Kløften møtes elvene Nea og Tya, og elvefara har gravd ut kløfter i terrenget. Fossan har fått navnet etter fossene i Tya nedenfor garden. Den første garden på Løvøya lå ute på ei tidligere øy i Tya, der det vokste løvskog. Kirkvold har derimot fått navnet etter den første kirka i Tydal, som ble anlagt der på 1200-tallet.

ELDSTE BOSETTING

De 3 eldste gardene i området, Kirkvold, Fossan og Løvøen, går alle tilbake til middelalderen. Ved Kirkvold må en anta at det allerede var bosetting på stedet, etter som kirka ble anlagt der. Ved Fossan er det funnet en pilespiss som tyder på at det ferdes folk i området allerede på 500- eller 600-tallet. Ca. 1 km øst for Fossan-setra Nevollen er det funnet et enegget sverd, en lang kniv og ei rasp, og dette kan tyde på at det var bosetting i området i Merovingertid (600-800 e. Kr.). På Løvøya er det gjort funn av gravhauger fra Jernalderen (før ca. 1050), og mye tyder på at det også har vært gravhauger ved Spødnesset øst for Sakrismoen. På Sølivolden har det også vært bosetting i gammel tid, men plassen lå deretter lenge øde.

De 3 førstnevnte gardene ble trolig forlatt i ødetida etter Svartedauen, for de er ikke nevnt med egne brukere i de eldste bevarte skattelistene fra 1500-tallet. Jorda på Løvøya ble tatt i bruk til setring av bønder i Østby, før stedet igjen ble fast bosatt omkring midten av 1600-tallet. På Fossan er den første kjente brukeren Olluf (Ole) Fossemb, som er nevnt i lensregnskapet fra 1620. Før ham har jorda der trolig vært brukt av Ås-gardene. På Kirkvold er Ole Pedersen den første vi kjenner navnet på, fra ei skatteliste i 1629.

GARDER OG PLASSER

Ved manntallet i 1762 er det nevnt 4 garder i området, etter at Kirkvold var blitt delt i 1743. Flere familier bosatte seg på Løvøya omkring 1740, etter at det ble satt i gang gruvedrift i Grønskaret og senere på Kjøli. Sakrismoen hadde bosetting allerede på dette tidspunktet, men ble deretter stående ubebodd til etter 1800.

Området ved Spødnesset kan i perioder ha hatt bosetting, men området ble i hovedsak brukt til slått av Ås-gardene.

Som ellers i bygda medførte økende folketall større trångboddhet og behov for økt matproduksjon. Som en følge av dette ble husmannsvesenet utviklet, og fra slutten av 1700-tallet og utover 1800-tallet ble det utlagt husmannsplasser under gardene i området. På Løvøya ble det fra hovedbruket utlagt 3 plassrom. I tillegg kom Håvoldsenget under Fossan og Sakrismo under Halvorsgarden (senere Nygård Nedre). Under Kirkvoldsgardene oppsto det etter hvert plassrom ved Berggarden og Søliås, samt ved Husvolden og Tyholt. Sølivold og Kløftengardene ble utlagt på grunn tilhørende garder i Ås-grenda.

EIENDOMSFORHOLD

Som ellers i landet tiltok Kongen seg eiendomsretten til ubebodde områder under ødetida etter Svartedauen. Kirka kom inn som eier til en del garder, bl.a. i Østbygrenda. Erkebiskopens jordebok fra 1548 nevner at kirka eide en jordpart i Ås som bispen fikk 12 gråskinn av i årlig landskyld. Dette kan ha vært Fossan, som var skyldsatt til nettopp 12 gråskinn. Men først på 1600-tallet var Kongen eier av Fossan, etter at han hadde konfiskert kirkegodset etter reformasjonen.

Soknekirka (prestebolet) i Selbu kom inn som eier av Kirkvold, som ble kjøpt av selbupresten Povel Pedersen. Jorda der ble tillagt klokkerstillinga og brukt av klokkeren ved kirka, selv om han kunne bo andre steder i bygda.

Kongen kom pga. krigføring i pengenød, og krongodset ble etter hvert solgt. I 1661 eide Kongen 1/4 i Fossan og 1/2 av Løvøya. Resten var blitt solgt til rentemester Henrik Møller i Danmark. Han fjernstyrte godset derfra, men i 1681 gikk eiendommene over til en innflyttet trondheimsborger, Thomas Hammond. Han overtok til sammen 40 garder i Selbu og Tydal.

Thomas Hammond var gift med datter til Lorenz Mortensen Angell. Angell- familien var kommet fra Tyskland til Trondheim på 1650-tallet. Sønnen Albert Angell ble g.m. Sara Hammond, som igjen var datter av Thomas Hammond. Slik kom en del av gardene i Tydal over på hendene til Angell-familien.

Først på 1700-tallet eide Søren Bygball 1/2 av Fossan og 1/4 av Løvøya. Han var kjøpmann og rådmann i Trondheim, og giftet seg med enka etter Albert Angell, Sara. Albert og Sara hadde sønnen Thomas Angell, som senere overtok eiendommene og etterlot seg Stiftelsene.

Etter Armfeldt-toget i 1719 ble Søren Bygball eier bl.a. av hele Fossan og Løvøya, og Thomas Angell arvet senere eiendommene.

Sakrismo, Sølivold og Kløften-gardene var husmannsplasser under garder i Ås, som etter 1719 delvis ble overtatt av trondheimsborgeren Gregorius Brix. Senere var de eid av Stie de Tonsberg Schøller, deretter av von Krogh-familien, før hovedbruka ble kjøpt til sjøleierbruk i slutten av 1820-åra. Husmannsvesenet fortsatte imidlertid som før.

Kirkvoldsgardene ble kjøpt til sjøleierbruk på 1830-tallet. Fossan og Løvøya forble leilendingsbruk helt til 1920-21, da Stiftelsene solgte sine garder i Tydal.

Se forøvrig oversikt over eiendomsforholda til gardene i bygda på side 56 og 142 i bind 1 av bygdeboka.

FOLKETALL OG FLYTTING

Folketellinger og skattelister før 1801 gir ikke noe fullstendig bilde av folketallet. Skattelistene angir ofte bare navnet på brukeren, mens f.eks. koppskattelista i 1645 og manntallet fra 1762 bare tar med personer over 12 år. Folketellingene etter 1801 gir imidlertid et ganske korrekt bilde av bosettinga.

Som nevnt økte folketallet generelt i bygda fra slutten av 1700-tallet, og i tillegg medførte gruvedrifta i Grønskaret en del tilflytting (og innflytting) til området sør for Nea og Løvøya.

Folketall i området Kirkvold – Løvøya etter 1762:

år	1762	1801	1825	1845	1865	1900	1960	1990
pers.	30	60	70	85	98	109	203	172
hush	–	12	15	13	23	22	56	98

Som vi ser, var det omtrent ei fordobling av folketallet fra 1762 til 1801 (jfr. gruvedrifta), deretter jevnere vekst. De høye talla fra 1960 har sammenheng med byggingen av Nea-anlegget, som var blitt satt i gang i siste halvdel av 1950-tallet. Det kan nevnes at i 1970 var det bare 130 personer bosatt i området. Når tallet i 1990 igjen har økt til 172, og antall husholdninger har steget til hele 98, har det sammenheng med boligfelta i Husvoldlia og ved Berggård, som ble utlagt på 1970- og 1980-tallet.

På 1800-tallet var det også fra denne kretsen en del utflytting til Sverige. Fra midten av 1800-tallet til først på 1900-tallet var det en del utvandring til Amerika, til sammen 29 personer i tidsrommet 1856-1916.

Husmannsplassene Sølivold, Kløften Østre og Kløften Vestre var plassrom under garder i Ås-grenda før de ble sjøleierbruk.

Fra midten av 1800-tallet kom det ei kretsinndeling (valgkretser), der grensene ble trukket slik at boplassene nærmest Nea hørte inn under Ås krets. Det kan ellers nevnes at Kirkvold var egen skolekrets fra 1890 til 1903. Skolen ble holdt i stuebygninga på Kirkvold.

NÆRINGSGRUNNLAGET

Som i resten av bygda, var jordbruk viktigste næringsveg også i dette området, med skogsdrift og utmarksnæringer som binæring. Gardene her ligger imidlertid ikke så solvendt til som f. eks. Ås- og Østbygrenda. Dette gjorde det vanskeligere å dyrke korn på steder som Kløften og Kirkvold, mens det var større sjanser til å få byggåkeren moden ved Berggård og Søliås. Fossan og Løvøya ligger dessuten høyere over havet (Løvøya på ca. 537 m.o.h.), og på Løvøya har det ikke vært sådd bygg. Fossan hadde byggåker, og i 1875 er det også nevnt at de sådde 1/8 tønne rug, samt 1/8 tønne havre til grønfor.

På Løvøya er det også vanskelig å dyrke poteter, pga. kortere vekstsesong og tidlige frostnetter. På 1800-tallet begynte de i stede å dyrke nepe, og i 1875 er det nevnt at gardene der hadde en utsæd på 1 2/3 tønne «rodfrukter». De klimatiske forholda gjorde derfor at husdyrholdet sto for den viktigste delen av matproduksjonen.

Husdyrhold, utsæd og avling sør for Nea:

	kveg- skatteliste 1657	matr. 1723	folket. 1845	matr. 1864	folket. 1875
hester	3	3	7	9	9
storfe	30	24	103	98	130
småfe	19	21	247	182	177
utsæd: (td.) – bygg		0,5	2,5	1	2
– potet	–	–	8	4	15
avling: (td.) – bygg	_	_	_	6	_
– potet	–	–	–	32	–
høylass: – innmark	–	136		669	–
– utmark	–	–	–	381	–

Merknader:

Kvegskattelista fra 1657 viser sommerbuskapen, og gjelder bare Fossan og Kirkvold (Løvøya var ikke fast bosatt på dette tidspunktet. Matrikkelen fra 1723 inkluderer også Løvøya, og viser den buskapen gardene kunne vinterfø. Husmannsplassene Sakrismo, Sølivold og Kløften Østre og Vestre er inkludert bare i 1875. Før den tid er de regnet med under sine hovedbruk i oversikten for Åsgrenda.

Utmarksslåttene var også her viktige for å skaffe nok høy til husdyra. Antallet høylass fra innmarka i 1864 synes å være uforholdsmessig stort i forhold til avlingen fra markaslåttene, men dette skyldes trolig at avling fra diverse voller (ved Spødnesset, Moen og Stugusjøen) er registrert som innmarksavling.

INDUSTRIOMRÅDE

Som tidligere nevnt ble det satt i gang gruvedrift i Grønskaret allerede på 1740-tallet, senere på Kjøli og ved Allergodt. Dette ga ekstrainntekter til mange av bøndene i området. Mannskap til gruvedrifta ble helst rekruttert blant gårdsarbeidere og «løskarer», men mange bønder fikk inntekter av ved- og tømmehogst, samt kjøring av ved, trekull og malm. Senere var det bare gruva på Kjøli som ble holdt i drift, og ålbyggene fikk etter hvert større del i ringvirkningene fra drifta der.

Ved Kirkvoldsfossen ble det bygd kvern. Vi vet ikke sikkert når denne kom i drift, men det ble betalt kvernskatt for den allerede på slutten av 1600-tallet. Dette var et større møllebruk med flere kverner i drift.

I siste halvdel av 1800-tallet skal det ha vært 3 kverner: Åskverna, Østbykverna og Kirkvold-Fossankverna. Dette tyder på at folk i de ulike grendene gikk sammen om å bygge og drive hver sin kvern.

Ifølge matrikkelen av 1864 var det 12 andelshavere til fallrettighetene ved Kirkvoldsfossen, de fleste av dem bønder i Ås-grenda.

Det var flere kverner i bygda på denne tida, men de andre var helst i drift på våren, når vassføringa var stor nok. Kirkvoldskverna hadde derimot tilstrekkelig med vann hele året, og det kunne komme bønder dit helt fra Selbu for å få malt kornet.

Vegloven av 1824 påbød at det skulle bygges veg mellom kirkesteder og tingsteder. Det ville altså ha vært tilstrekkelig å avslutte vegen fra Selbu ved kirka på Aune. Imidlertid var kvernstedet på Kirkvold så viktig, at vegen ble ført helt frem dit.

Kverna var i drift frem til begynnelsen av 1900-tallet. Under 1. verdenskrig ble det imidlertid bygd ei kommunal mølle, som var i bruk så lenge krigen varte. Det ble også malt en del korn der under den 2. verdenskrigen.

Det meste av industrietableringa i bygda etter 2. verdenskrig har skjedd i området ved Kirkvold. Et midlertidig kraftverk ved Storfossen i Nea ble bygd og satt i drift i 1956. Vessingdammen ble oppdemt i 1959, og på grunn tilhørende Kirkvoldsgardene ble det laget adkomsttunnel til Nea kraftverk. Her ble det også satt opp administrasjonsbygg, anleggsbrakker, representasjonsbolig og egne maskinistboliger. Fra koblingsanlegget går det bl.a. kraftlinjer til Trondheim, Ålen og Sverige. Stein fra tunneldrifta ble deponert på sørsida av Tya, og har i åra etterpå gitt fyllmasse til vegbygging og andre formål. Sellisjøen ble regulert på 1960-tallet, og dit føres nå vann fra både Håen (Tya) og Gammelvollsjøen (Lødølja fra Finnkoisjøen).

Den byggtekniske avdelinga til Trondheim E-verk etablerte seg med lager og verksted på grunn tilhørende Husvold Øvre, og huser i dag hovedkvarteret for TEV Neaverkene.

På andre sida av riksvegen ble Berggårdsmyra regulert til industriområde på 1970-tallet, og her er det oppført ei rekke bygninger som huser lager og industribedrifter av ulike slag.

Ved Kløfta er det anlagt idrettsplass og lysløype, og i 1992 ble det nye skolebygget der tatt i bruk.

Ved Spødnesset ble det nydyrket et større areal og anlagt fellesseter på 1970-tallet. I 1986 ble det satt i drift en pelsdyrfarm på Løvøya, der det drives oppdrett av sølvrev og blårev.

SKOGUM

g.nr. 176, b.nr. 21

Skogum er et nyryddingsbruk som ble fradelt Bønsgarden i 1935 til Per Rønning (1900-1978), fra Berget 171/1 (Rønningen), g.m. Petra Østby (1899-1992), fra Bønsgarden. De dyrket opp ca. 21 mål. Bolighus og fjøs ble oppsatt i 1937. Besetninga besto av opptil 4 melkekyr, ungdyr, gris, hest og noen småfe. Bruket har beiterett i Ås fellesbeite, samt seterrett og fiskerett i lag med Bønsgarden.

Fra Ustpågjardet kjøpte Per en eiendom ved Moen (170/4). Området der ble trolig brukt til setring på 1800-tallet, senere bare til slått. Denne eiendommen ble overtatt av Torbjørn Rønning i 1965.

Per og Petra fikk barna:

1. Torbjørn f. 1929, g.m. Ingeborg Haave f. 1924, se Elvegløtt og Mostuggu.
2. Karl f. 1932, g.m. Ester Hanna Christoffersen f. 1930, se nedenfor.
3. Per Håkon f. 1943, g.m. Angelina Angong f. 1942, se Navarhaugen.

Karl og Ester bygde eget hus på Rabben i 1960 og flyttet dit. I 1971 overtok de Skogum, og de flyttet hit igjen i 1979. Rabben ble da solgt. Husdyrholdet ble en periode omlagt til sauedrift. En skogparsell i Åsdalen ble ved makeskifte med Tydal kommune byttet i en teig øst for Sellisjøen. Karl satte i gang nydyrking på det nye området, og samlet utgjør gardens oppdyrkede areal nå ca. 120 mål. I 1978 ble det bygd nytt fjøs på Skogum, og drifta igjen omlagt til mjølkeproduksjon.

Karl og Ester overlot garden til dattera Ingebjørg i 1984. Året etter kjøpte de eiendommen Vesleheimen og flyttet dit. Se mer om deres barn under Vesleheimen.

Ingebjørg f. 1957 er g.m. Per Fossum f. 1949, fra Selbustrand. De driver nå mjølkeproduksjon, og besetninga er på 15 årskyr samt ungdyr. I tillegg driver Per tømmerkjøring med egen skogsmaskin.

Før ekteskapet hadde Ingebjørg sønnen:

Rune (1979-1986).

Felles barn:

1. Kenneth f. 1983.
2. Svanhild f. 1988.

GRANLUND

g.nr. 174, b.nr. 51

Tomta ble utskilt fra Sølibekkåsen (b.nr. 29, se Åsheim) og tinglyst i 1958. Bolighus ble oppført i 1957 og uthus i 1965. Eiere er Johannes Østby f. 1923, se Jensgarden 177/1, g.m. Mildrid Petrine Trondsethås f. 1933, fra Selbu. Johannes har vært anleggsarbeider og var ansatt ved TEV da han ble pensjonert. Mildrid er en mye benyttet dekoratør av husflidsgjenstander, særlig når det gjelder rosemaling.

De har sønnen:

Olav Harry f. 1958, g.m. Annie Dahlseng f. 1962, se Kløverbakken.

LIDARENDE

g.nr 175, b.nr. 19 og 20

Eiendommen ble fradelt Jenshaugen Vestre og Østre i 1935 til Olaus Larsen Aas (1895-1968), se Halvorsgarden og Bønstrøa, g.m. Ella Bergitte Aas (1900-1975), fra Ustgarden. Hele arealet er på ca. 50 mål, og av dette dyrket de opp ca. 10 mål. Hovedbygning ble oppført i 1937 og fjøs i 1939. Besetningen besto av opptil 4 kyr, ungdyr, gris og noen småfe.

Til bruket hører også eiendommen Fresvoldlia 174/2, som Ella hadde arvet etter sin far Jon Berntsen i Ustgarden. Fresvoldlia ble fradelt Åsgård Vestre og Kirkhus i 1874, og arealet er på ca. 2.000 mål. Setra Tjønnvollen lå her. Den ble ikke brukt av Ustgarden eller Lidarende, men både Svelmo Midtre og Svelmo Nedre setret der.

Olaus og Ella var barnløse. Hermann Aas, se Aasvang 175/29, kjøpte Lidarende og Fresvoldlia av Ella i 1972 og beholdt eiendommene til 1986, da hans sønn Einar overtok.

Fra Lidarende er fradelt: tomt til butikken Tydals-senteret b.nr. 45 i 1965, boligtomta Lidarheim b.nr. 61 i 1980, samt industritomt med b.nr. 68 til Tydal kommune i 1986.

Etter at Ella døde, ble husa bortleid. Ola Øium og familien bodde her fra 1975 til 1985, da de flyttet til Rabben.

Nåværende leieboere er John Olav Dyrhaug f. 1961, fra Eide på Nordmøre, s.b.m. Laila Beate Selboe f. 1966. se Selboe. John Olav har bl.a. arbeidet som sjåfør for Aas transport, Laila driver pelsdyravl på Løvøya. De har nå kjøpt eiendommen Bamseli 181/102 og planlegger å flytte dit i løpet av 1994.

Laila og John Olav har dattera:

Linn Helene f. 1991.

LIDARHEIM

g.nr. 175, b.nr. 61

Tomta ble fradelt Lidarende i 1980 til Ole Kjøsnes f. 1918, g.m. Elisabeth Aas f. 1927, se Ustgarden. Ole ble f. på Bergheim 153/12 i Selbu. Mora døde før han var 4 år gammel, og fra 10-årsalderen vokste Ole opp hos sin tante Ane Kjøsnes på Nessbakken 132/7.

På Lidarheim ble garasje bygd i 1985 og bolighus i 1986. De flyttet til Tydal etter at Ole ble pensjonert fra stillinga som bestyrer ved Floren handelsforening.

Ole bodde på Fridheim fra 1956 til 1958, da han var betjent ved Tydal samvirkelag. Elisabeth drev frisørsalong i gammelstua i Ustgarden før hun giftet seg og flyttet til Flora.

De har dattera:

Anne Lise f. 1961. g.m. Petter Kartum f. 1959, fra Skjeldstadmark. De bor i Hegra. Anne L. er ansatt i Fokus Bank og Petter er bokholder ved Aunes Karosseri verksted. Deres barn:

1. Elisa f. 1990.
2. Odin f. 1992.

RABBEN

g.nr. 176, b.nr. 27

Tomt utskilt fra Skogum i 1960 til Karl og Ester Rønning se Vesleheimen og Skogum. De bygde bolighus og garasje i 1960 og bodde her til 1979, da de flyttet til Skogum. Eiendommen ble solgt til Johan Thorsø fra Trondheim, som senere solgte den til Roger og Brita Bransfjell. se Essandheim. De bodde her ei tid før eiendommen i 1985 ble kjøpt av nåværende eiere, som er Ola Øium f. 1928, g.m. Astrid Tømmerås f. 1932, begge fra Grong. De bodde på Lidarende før de flyttet hit. Ola og Astrid eier og driver dagligvarebutikken Tydals-Senteret.

Deres barn:

1. Aud Randi f. 1954, g.m. Sigbjørn Gjertsås f. 1948, begge oppvokst og bosatt i Sørli. Aud R. er kontorfullm. ved Lierne kommune, og Sigbjørn driver firmaet Sørli Bygg Deres barn:
   1. Merete f. 1977.
   2. Hanne f. 1982.
2. Håvard f. 1964, s.b.m. Anita Brækken f. 1963, fra Mosjøen. De bor i Trondheim og arbeider begge ved Siemens. Deres barn:
      Andreas f. 1993.

NAVARHAUGEN

g.nr. 176, b.nr. 45

Tomta ble fradelt Skogum i 1982 til Per Håkon Rønning f. 1943, fra Skogum. Han satte opp bolighus samme år. Per H. er g.m. Angelina Angong f. 1942, fra Filippinene. Per H. har bl.a. arbeidet som maskinfører og ved teknisk etat i kommunen. Angelina er renholder ved Tydal samvirkelag.

ELVEGLØTT

g.nr. 176, b.nr. 32

Eiendommen ble utskilt fra Skogum i 1966 under navnet Haabet. Enebolig og uthus ble bygd i 1969, garasje i 1978. Første eiere var Kaare Haabeth (1899-1974), fra Nordli, g.m. Johanna Østby (1908-1985), se Bønsgarden. De hadde tidligere bodd i Lierne, der Kaare var lensmann fra 1932 til 1965. Johanna arbeidet som lærer i Nordli fra 1931 til 1945.

I 1978 kjøpte Johanna eiendommen Vesleheimen og flyttet dit. Samtidig solgte hun Haabet til sin søstersønn Torbjørn Rønning f. 1929, se Skogum, g.m. Ingeborg Haave f. 1924, fra Selbu. Eiendommen ble av dem gitt navnet Elvegløtt. Ingeborgs mormor var Anne Arntsdtr. Græsli (1876-1968), se Jo-Nilsgarden.

Torbjørn har arbeidet som sjåfør og var ansatt ved NSB Selburuta da han gikk av med pensjon.

Torbjørn og Ingeborg har også eiendommen Mostuggu, og de bor der store deler av året.

KLØFTEN ØSTRE

g.nr. 170, b.nr. 5

Bosettinga ved odden der Nea og Tya møtes er trolig svært gammel. Navnet kommer av at de to elvefarene danner en kløft-formasjon i terrenget.

Jens og Guri

Kløften Østre ble utlagt som husmannsplass under Brendåsen. De første vi kjenner til som bodde her, var Jens Jonsen Aas (1741-1826) fra Jensgarden i Østby, g.m. Guri Larsdtr. Moan (1749-1833) fra Moan 104/2 (Jonsan) i Ålen. De kom trolig hit omkring 1780. Familien er nevnt under Løvøen ved folketellinga i 1801, og Jens kalles da husmand med jord og gruvesmed. Dette tyder på at Kløften Østre var husmannsplass under Løvøen på dette tidspunkt.

Guri hadde ei søster Marit (ca. 1745-1833) som ble g.m. Bernt Saksesen Aas (1746-1794) fra Kirkvold 181/1, se Ustgarden.

Jens og Guri hadde barna:

1. Berte (1781-1822), g.m. Ole Olsen Kirkvold (1774-1837), se Søliås.
2. Lars f. 1782, g.m. Karen Jonsdtr. Aas f. 1792, fra Ustgarden. Neste brukere, se nedenfor.
3. Sedsild (1785-1870), g.m. Hans Olsen Stuedal (1775-1846) fra Stuedal Øvre. De bosatte Flaten, se denne.
4. Jon f. 1789.
5. Ole (1791-1850), g. 1. gang m. Ingeborg Saksesdtr. Kirkvold (1793- 1822) fra Kirkvold 181/1. Ole ryddet husmannsplassen Husvold Nedre, se denne. Ole ble g. 2. gang m. Anne Saksesdtr. Rotvold (1800-1864) fra Møsjødal 190/5.
6. Hans f. 1795, døde etter 26 uker.

Lars og Karen

De tok over bygselen etter hans foreldre. Av kirkebøkene ser det ikke ut til at de er gravlagt i Tydal, og dette tyder på at de flyttet fra bygda på sine eldre dager.

Lars og Karen fikk barna:

1. Jens (1822-1904), g.m. Ingeborg Jonsdtr. (1813-1881) fra Nygård Øvre. De ryddet og bosatte husmannsplassen Tyholt, se denne.
2. Seri (Sigrid) (1825-1871), g.m. Tomas Olsen Setnanhaug (1826-1911) fra plassrommet Svea under Nordigarden Sesseng 137/1 i Selbu. De var husmannsfolk på Brannen under Setnan Mellom 189/3 i Lånke. Deres barn:
   1. Kristine f. 1852.
   2. Ingeborg Anna f. 1853. Hun bodde i Hommelvik.
   3. Edrikke f. 1856.
   4. Lina f. 1860. Utvandret til Amerika.
   5. Ola f. 1862. Utvandret til Amerika.
      Som enkemann ble Tomas gift på nytt med Ragnhild Hansdtr. Østby (1829-1914), se Hansgjardet.
3. Beret (1827-1896), g.m. Peder Ingebrigtsen Berggård (1832-1881), se Berggård Nedre.
4. Jon (1830-1915), neste bruker og gift 2 ganger, se nedenfor.
5. Bernt f. 1833. Han bosatte seg i Sverige.

Jon og Ingeborg

Sønnen Jon overtok bygselen etter sine foreldre. Han ble g. 1. gang m. Ingeborg Johannesdtr. Aas (1836-1881) fra Stentrø. Ved folketellinga i 1865 hadde de 5 kyr, 8 sauer og 2 geiter. De satte 1/2 tønne poteter, men det er ikke nevnt at de sådde korn.

I 1867 ble gardparten Brendåsen Østre frasolgt Brendåsen. Kløften Østre fulgte denne parten og ble fra nå av plassrom under Berget Nedre.

Jon og Ingeborg hadde barna:

1. Kari f. 1861, døde etter 6 uker.
2. Lars (1863-1915), g.m. Berte Tomasdtr. (1871-1955), se Berggård Øvre.
3. Johannes (1865-1896).
4. Kari f. 1868, ugift. I 1900 er hun nevnt som tjenestejente hos Svend Vold på Kirkvold 181/1. Senere flyttet Kari til Snåsa. Med Nils Sivertsen Reitan f. 1866, fikk Kari dattera:
   1. Ingeborg Bergitte f. 1893, g.m. Anders Selliås. Bosatt i Snåsa. Med Jon Pedersen Skei f. 1863, fra Stjørdal, fikk Kari sønnen:
   2. Alf f. 1907. Han utvandret til Amerika.
5. Peder (1871-1964), g.m. Maren Eriksdtr. Rotvold (1880-1961) fra Berget Nedre. Se nedenfor.
6. Ingebrigt (1876-1962), g.m. Marit Olsdtr. Slind f. 1876, fra Slindtrøa 143/12 (Jetvadet) i Selbu. Hennes søster Anne ble også gift til Tydal, se Kåsen. Ingebrigt reiste lenge omkring på gruve- og anleggsarbeid. Til slutt bosatte familien seg på Bjørnstad i Klæbu. Barn:
   1. John f. 1909, g.m. Johanna Fremo fra Kvål. Bosatt i Klæbu.
   2. Olav f. 1915, g.m. Dagny Eggen fra Klæbu. Bosatt i Klæbu.
   3. Ingebjørg f. 1912, ugift. Bosatt i Klæbu.

Før ekteskapet hadde Marit sønnen: Arnt f. 1904.

Jon og Beret

Etter at Jons første kone Ingeborg døde i 1881, ble han gift på nytt i 1889 med Beret Klausdtr. (1840-1935) fra Søliås. Dette ekteskapet var barnløst.

Stuebygninga ble i 1891 påbygd i østre ende av sønnen Peder. I 1898 ble det bygd nytt stabbur på tunet, og omkring 1901 ble det nåværende fjøset flyttet hit fra Bergrommet.

Peder og Maren

De overtok bygselen i 1900, og Beret Klausdtr. tok nå kår. I 1905 fikk Peder og Maren kjøpe garden til sjøleie. Med på kjøpet fulgte også en skogteig sør for Nea.

Omkring 1950 hadde garden ei besetning på 3 kyr, et par kalver, 5 sauer og gris. Maren drev også pensjonat på garden en periode. Peder var en dyktig snekker og var mye borte på arbeid.

Deres barn:

1. Johanna (1900-1928), g.m. Olaf Johan Lauritzen f. 1898, fra Numedal. Han kom til Tydal og bodde hos Anne Lisbet og Henning Nedal før han giftet seg. Før ekteskapet fikk Olaf med Beret Olsdtr. Berggård (1896-1954) fra Berggård Nedre sønnen:
   Gunnar f. 1919, g.m. Ingeborg Marie Kirkvold f. 1920, se Skogtun 181/28.
   Johanna og Olaf bosatte seg i Numedal og hadde barna:
   1. Palmer f. 1920, g.m. Mette Sætran fra Hegra. Bosatt i Stjørdal. De har barna:
      1. Ole Kristian f. 1952, g.m. Randi Haugen fra Bratsberg. Bosatt i Stjørdal.
      2. Lasse f. 1956, tidligere g.m. Trine Hermansen fra Andøya. Bosatt på Andøya.
   2. Karl Johan (1922-1949), ugift.
   3. Hjørdis Othelie (1924-1957), ugift. Bosatt på Mesnali.
   4. Mary (1926-1940).
      Etter at Johanna døde, kom barna tilbake til Kløften og vokste opp hos Peder og Maren. Olaf ble senere gift på nytt i Numedal.
2. Lorentsie (1908-1971), g.m. Louis Auran (1910-1979) fra Ranheim. Bosatt på Ranheim. Deres barn:
   Inger Marie f. 1945. g.m. Erik Midtaune fra Haltdalen. Bosatt i Moss.
3. Ermann f. 1911, g.m. Johanna Østby f. 1920, fra Skultrø. Se nedenfor.

Ermann og Johanna

De overtok garden i 1957 og fortsatte gardsdrifta til 1965, da besetninga ble frasolgt. Utenom bruket arbeidet Ermann i mange år som vegvokter.

Johanna og Ermann har barna:

1. Mary f. 1943, g.m. Jarle Øyum 1943, fra Orkdal. De bor i Orkdal. Mary arbeider der som lærer, mens Jarle er ingeniør ved Siemens i Trondheim. Deres barn:
   1. Lisbet f. 1969.
   2. Kirsti f. 1969 (tvilling), g.m. Jostein Wiggen fra Viggja. Bosatt i Viggja.
   3. Trond f. 1976.
2. Anne Mari f. 1954, g.m. Kjell Feragen f. 1953, fra Røros. De bor i Trondheim, der Anne Mari er ansatt ved Siemens og Kjell ved Biltilsynet. De har barna:
   1. Marthe f. 1980.
   2. Guri f. 1985.
   3. Sara f. 1989.

Av den opprinnelige innmarka på ca. 25 mål gjenstår i dag ca. 15 mål, etter at bruket ble fradelt grunn til idrettsplass (b.nr. 65) i 1977 og del av skoletomt (b.nr. 85) i 1990. Garden har beiterett i Ås fellesbeite. Innmarka er nå bortleid til Fastesgjardet. En skogparsell sør for Nea er på ca. 80 dekar.

Garden har ikke hatt egen seter, og setret heller ikke i lag med Berget Nedre mens den var husmannsplass. Om sommeren ble krøttera sluppet på beite i utmarka ovenfor garden, mjølkinga skjedde i sommerfjøset.

KLØFTEN VESTRE

g.nr. 176, b.nr. 22

Dette bruket ble utlagt som husmannsplass fra Bønsgarden, trolig først på 1800-tallet. Plassen er ikke nevnt som eget bosted ved folketellinga i 1801.

Det er uklart hvem som først slo seg ned her, men det kan ha vært Hans Bjørnsen Aas f. 1759, fra Bønsgarden, g.m. Anne Olsdtr. Kirkvold f. ca. 1760. I 1801 er de nevnt som inderster på Kirkvold, og Hans drev som smed. Se mer om familien under Kirkvold 181/1. Av deres barn ble sønnen Henning (1791-1831) g.m. Gidsken Olsdtr. Østby (1805-1878) fra Evenhaugen. De hadde dattera:

Marit (1830-1917). Hun bodde i Stjørdal ei tid fra 1852. Med Josias Arntsen derfra fikk hun sønnen:

Henning f. 1867.

Som enke ble Gidsken gift på nytt med Faste Henriksen, se nedenfor.

Henrik og Berte

Ved folketellinga i 1825 er Henrik Fastesen Aas (ca. 1764-1837) nevnt som husmann i Kløften Vestre. Henrik var g.m. Berte Jensdtr. Brecke (1774-1837). Hun var datter av hytteskriveren på Østeraunet, Jens Brecke. Henrik og Berte bodde som inderster på hans heimrom Fastebakken før de kom til Kløften. Henrik og Berte hadde barna:

1. Karen f. 1796, g.m. Halvor Ingebrigtsen Græsli f. 1794, fra Uststuggu (Jo-Nilsgarden). De bodde her ei tid og brukte etternavnet Aas. Deres barn:
   1. Ingebrigt (1819-1871), g.m. Beret Hansdtr. Østby (1820-1897, se Hansgjardet.
   2. Guri f. 1823. Hun flyttet til Stjørdal i 1841.
   3. Henrik f. 1826. Han flyttet til Stjørdal i 1845.
   4. Berit f. 1829. Trolig utvandret til Amerika i 1858.
   5. Peder f. 1832. Han flyttet til Klæbu i 1854.
2. Guru f. 1798.
3. Faste (1804-1892), g.m. enke Gidsken Olsdtr. (1805-1878), se ovenfor. De tok over bygselen, se nedenfor.
4. Jon (1808-1880), g. 1. gang m. Karen Bendiksdtr. (1820-1850). Jon bodde på Gjemse i Meråker fra 1842 til 1857, senere på husmannsplassen Reinan under Øvre Hembre i Hegra. Barn i 1. ekteskap:
   1. Henrik f. 1843. Druknet.
   2. Peder Hus f. 1844, bosatt på Sandbakken på Hell.
   3. Beret f. 1846, g.m. Ole Jørgensen Florløften.
   4. Ane f. 1848, trolig død før 1849.
   5. Ane f. 1849.
      Jon ble g. 2. gang m. Peternilla Olsdtr. Tøndel (1816-1910) fra Ørlandet. Barn i 2. ekteskap: 
   6. Kjelberg Jonsen (1863-1930). Var ansatt som organist ved Hegra kirke i mange år.
5. Berte (1811-1907), g.m. Ole Pedersen Kirkvold (1790-1874), se Berggård Øvre.
6. Ole (1815-1816).
7. Ole f. 1816, trolig død før 1825.
8. Anne (1817-1914), g.m. Ingebrigt Pedersen Kirkvold (1802-1871) fra Kirkvold 181/2. De bosatte Husvold Øvre, se denne.

Faste og Gidsken

Eldste sønnen Faste og kona Gidsken tok over bygselen etter hans foreldre. I 1865 hadde de ei besetning på 4 kyr, 7 sauer, 3 geiter og hest.

Faste og Gidsken hadde barna:

1. Henning (1836-1924), g.m. Kari Olsdtr. Aas (1837-1895) fra Sakrismo. Neste brukere, se nedenfor.
2. Beret (1840-1921), g.m. enkemann Ole Svendsen (1821-1894), født i Ljusnedal i Sverige. Hans far het Svend Monsen og var g.m. Gidsken Olsdtr. Hun skal ha vært fra Tydal, men vi vet ikke fra hvilken gard. Ole Svendsen hadde vært gift 2 ganger før, og hans 2. kone var Kari Jakobsdtr. Græsli (1825-1867) fra Jakobstrøa. Ole og Beret bodde på Moe 112/11 i Stjørdal. Det var ingen barn i dette ekteskapet. Før ekteskapet fikk Beret en sønn med Jens Olsen Kirkvold f. 1834, fra Husvold Nedre: Henrik f. 1867, døde etter 13 uker.
3. Ole (1843-1931), g.m. Beret Jonsdtr. Østby (1841-1916) fra Smedgjardet. De ble brukere på Opphaug (Fastesgjardet), se dette.

Henning og Kari

Eldste sønnen Henning og kona Kari overtok bygselen omkring 1870. I deres tid ble det bygd nytt stabbur i 1890 og stuebygning i 1898. De fikk barna:

1. Faste (1866-1954), g.m. Kirsti Vongraven (1871-1958). Bosatt på Vongraven 61/5 i Ålen. Deres barn:
   1. Olaf Martin f. 1896, g.m. enke Ingeborg Tronsaune f. 1890. Bosatt på Tronsaune (Nygård) 29/5 i Haltdalen. Ingeborg kom fra Solli 114/3 (Brautbakken) i Flora, Selbu. Fra sitt 1. ekteskap hadde hun sønnen Peder f. 1916. Han bosatte seg i Tydal, se Marikollen.
   2. Kari (1898-1918).
   3. Henning (1901-1978), g.m. Kari Skårdal (1912-1981).
   4. Ole (1904-1921).
   5. Helga (1909-1956), g.m. Hans O. Holden f. 1909.
2. Ole (1868-1953), g.m. Ragnhild Pedersdtr. (1876-1929), se Gammelgarden. De tok over bruket, se nedenfor.
3. Jon (1871-1957), g.m. Beret Evensdtr. Østbyhaug (1879-1945) fra Evenhaugen. De overtok som brukere av Opphaug etter hans onkel Ole Fastesen.
4. Gidsken (1873-1963), g.m. Ole Pettersen Rotvold (1866-1941) fra Meråker. Bosatt på Rotvold 48/3 i Stordalen, Meråker. Hans bestefar var Johannes Olsen Aas (1776-1850) fra Brendåsen. Mora var Marit Olsdtr. Aas (1834-1914) fra Sakrismo (søster til ovennevnte Kari, kona til Henning Fastesen). Gidsken og Ole Pettersen fikk barna:
   1. Petter Gustav (1899-1990), g.m. Marie Kluksdal (1905-1987). Bosatt i Meråker.
   2. Henning f. 1907, ugift. Bosatt i Meråker.
5. Hilleborg (1876-1902).
6. Peder (1879-1963), g.m. Marit Olsdtr. Gravfoss (1888-1961) fra Meråker. Gardbrukere på Tyholt 30/3 i Meråker. Deres barn:
   1. Kari (1909-1914).
   2. Marit (1911-1994), g.m. Torleif Storøien f. 1908, fra Meråker. Bosatt i Meråker.
   3. Kari f. 1915, g.m. Olaf Tiedemann fra Meråker. Bosatt i Meråker.
   4. Oline f. 1919, g.m. Emil Trøbakk f. 1928, fra Meråker. Bosatt i Trondheim.

Ole og Ragnhild

De overtok bygselen etter hans foreldre. I 1928 satte de opp nytt fjøs, og i 1935 fikk de kjøpe garden til sjøleie. Med på kjøpet fulgte ca. 150 dekar skog, herav en teig på ca. 30 mål ved Husvoldlia og en annen på ca. 120 mål sør for Nea.

Ole og Ragnhild fikk barna:

1. Henning (1899-1967), g.m. Ellen Olsdtr. Østbyhaug (1902-1992) fra Evenhaugen. De ble brukere i Gammelgarden, se denne.
2. Kari f. 1902, g.m. Magnus Brækken (1890-1981) fra Meråker. Hans bestefar var Johannes Olsen (1817-1893), se Brekken 174/40. Kari og Magnus bodde på Bjørneggen Nordre 48/2 i Stordalen. Meråker. De fikk barna:
   1. Magnhild (1939-1941).
   2. Ragnhild Marie (1940-1943)
3. Helmer (1903-1968), g.m. Kristine Antonie Heidemann f. 1908. Hun var født i Trondheim og oppvokst i Selbu. De tok over garden, se nedenfor.
4. Helga (1906-1958), g.m. Johan Bjørneggen (Brækken) (1887-1953) fra Meråker. Hans bestefar var Jon Olsen (1814-1884), se Brekken 174/40. Helga og Johan var brukere på Bjørneggen 48/1 i Stordalen. Meråker. De fikk sønnen: Johannes (1936-1969), ugift.
5. Olav f. 1907. Han flyttet til Gammelgarden.
6. Josef (1910-1955). Døde i Meråker.
7. Gustav (1912-1916). Han druknet da han akte på kjelke ut i Nea.
8. Oskar f. 1916, ugift. Bosatt i Stordalen, Meråker. Han deltok i kampene ved Gratangen i Troms under 2. verdenskrig. En dag de hadde søkt tilhold i ei hytte, ble denne beskutt av tyskerne, og karene måtte kaste seg ned på golvet. Mens de lå slik, med kulene susende gjennom veggene, utbrøt Oskar: «Nei, det her, det!«
9. Gustav (1917-1991). Han var landpostbud og bodde i Gammelgarden, senere på Øvsti.

Helmer og Kristine

De overtok garden i 1937. Den eldste stua på tunet ble revet i 1939, og i 1940 ble stuebygninga fra 1898 påbygd. Omkring 1950 besto besetninga av hest, 5 kyr, noen kalver, 6 sauer og 6 geiter.

Helmer og Kristine fikk barna:

1. Ragnhild f. 1932, g.m. Eilif Brandsfjell (1930-1989), se Asplund.
2. Anna Pauline 1934, g.m. Oddmund Paulsby f. 1923, se Kikut 181/51.
3. Klara Hildur f. 1940, g.m. Ingalf Rønning f. 1935, fra Berget 171/1 (Rønningen). Nåværende brukere, se nedenfor.

Klara og Ingalf

De overtok garden i 1971. Husdyrholdet tok slutt i 1978. Klara arbeider ved kolonialforretninga Tydals-Senteret, mens Ingalf er ansatt som bussjåfør ved NSB. En garasje på tunet ble oppsatt i 1984.

Klara og Ingalf har barna:

1. Berit Kristin f. 1966.
2. Trond Helge f. 1971. Han arbeider for tida ved teknisk etat i kommunen.

Innmarka i Kløften er i dag på ca. 30 dekar. Den opprinnelige utmarka var som nevnt ovenfor på omkring 150 mål. Ved et makeskifte med Tydal kommune i 1990 ble gardens parsell ved Husvoldlia avgitt til skoletomt, mens Kløften Vestre fikk en skogteig på ca. 250 dekar i merke med den opprinnelige gardsskogen sør for Nea. Samlet utgjør dermed denne parsellen ca. 370 dekar. Garden har ellers beiterett i Ås fellesbeite.

I mange år setret garden i lag med Gammelgarden på Vessingvollen og i Ånøya. Fra 1945 leide de Nevollen øst for Sellisjøen fra Klokkergarden. Setringa her tok slutt først på 1950-tallet.

ØSTTUN

g.nr. 175, b.n 21

Dette nybrottsbruket ble fradelt Jenshaugen Østre i 1938 til Martin Thomassen Østby (1902-1982), se Sjursgarden Østre. Eiendommen var opprinnelig på ca. 60 mål, og av dette dyrket Martin opp ca. 30 mål. Et uthus ble oppført i 1939 og først brukt som bolig. Fjøs ble bygd i 1940 og nåværende bolighus i 1943. Martin hadde tidligere vært forpakter på Moen.

Martin var g. 1. gang m. Elisabeth Lyng f. 1906, se Patrusvolden og Sellanrå. Han ble g. 2. gang m. Hildur Konstanse Hegge (1910-1986) fra Horg. Begge ekteskap var barnløse.

Besetninga på Østtun besto av 3 melkekyr samt noen ungdyr. Martin var landbruksutdannet, og han var i mange år ansatt ved jordstyrekontoret i Tydal.

Etter at Martin døde, overtok Leif Ame Aashaug eiendommen, se Jenshauggjardet. En del av utmarka er blitt fradelt til tomter i Husvoldlia boligfelt.

Bolighuset har senere vært bortleid. Nåværende leieboere er Knut Falmår f. 1969, fra Trondheim, s.b.m. Hilde Alterskjær f. 1968, se Henmo Østre. Deres barn:

1. Carina f. 1991.
2. Roy Elling f. 1993.

Fra Østtun er fradelt: tomteområde Husvoldlia med b.nr. 55 til Tydal kommune i 1975, del av tomt Listua II med b.nr. 60 i 1978, Husvoldlia tomt nr. 12 med b.nr. 63 i 1982, samt Husvoldlia tomt nr. 13 med b.nr. 64 i 1982.

HUSVOLDLIA BOLIGFELT

I 1971 kjøpte Tydal kommune en parsell i Husvoldlia av Kirkvold 181/2 og regulerte området til boligfelt. Senere ble feltet utvidet med tomter fradelt Østtun og Husvold Nedre. Medregnet noen tidligere bebygde tomter i området, består nå feltet av 17 bolighus og et barnehagebygg. 4 tomter står ubebygd.

HUSVOLDLIA, TOMT NR. 12

g.nr. 175, b.nr. 63

Tomt fradelt Østtun i 1982 til Tydal kommune, som satte opp horisontaldelt utleiebolig i 1984. De to leilighetene har siden hatt flere leietakere.

Nåværende leieboer i hovedleiligheten er Hilde Bjørngård f. 1963, fra Hegra. Hilde arbeider som sjukepleier ved Tydal helsehus. Hun har dattera:

Ingvil f. 1986. (Far: er Odd Arne Gresseth fra Stjørdal) Sokkelleiligheten i huset har i den senere tid vært bortleid til ulike turnuskandidater ved legekontoret.

HUSVOLDLIA, TOMT NR. 2

g.nr. 175, b.nr. 62

Tomta ble fradelt Østtun i 1982 til Svein Arnøy f. 1950, fra Vikna, tidligere g.m. Kirsti Nervik f. 1950, fra Trondheim. De bygde bolighus i 1985 og garasje i 1987. Svein er lærer ved Tydal barne- og ungdomsskole.

Deres barn:

1. Tom f. 1975.
2. Espen f. 1983.
3. Torgeir f. 1987. Han bor hos mora på Stjørdal.

LISTUA

g.nr 175, b.nr. 59 og 60

Tomta består av to parseller, begge utskilt i 1978: Listua I har b.nr. 59 og ble fradelt b.nr. 55 (Tydal kommune), Listua II har b.nr. 60 og ble fradelt Østtun. Bolighus ble oppsatt i 1978 og garasje i 1980. Eiere er Jan Ole Østby f. 1948, se Østli, g.m. Karla Amdal f. 1951, fra Bjerkli 132/16 i Selbu. Familien bodde ei tid i Trondheim før de flyttet hit. Jan Ole og Karla eier og driver Tydal Landbruksverksted. Deres barn:

1. Arild f. 1973.
2. Frank f. 1977.
3. Even f. 1981.

Jan Ole og Karla overtok eiendommen Østli i 1983.

ØYSTAD

g.nr 181, b.nr. 82

Tomta ble fradelt b.nr. 74 (Tydal kommune) i 1976. Bolighus ble oppsatt samme år og garasje i 1982. Eiere er Normann Bremseth f. 1947, fra Skatval, g.m. Jorunn Bakken f. 1952, fra Stjørdal. Normann er sjølstendig næringsdrivende som snekker og handverker, Jorunn arbeider ved Væktarstua. De har barna:

1. Øystein f. 1974.
2. Sonja f. 1976.

SNIPEN

g.nr 181, b.nr. 80

Tomta ble fradelt b.nr. 74 (Tydal kommune) i 1975 til Per Opphaug f. 1949, se Opphaug, g.m. Vigdis Ottem f. 1949, se Bringbo. De bygde bolighus i 1975 og garasje i 1977. Per og Vigdis eier og driver Tydal Trappefabrikk AS. Vigdis arbeider også som kontorfullm. ved kommunens tekniske kontor.

Før ekteskapet hadde Vigdis dattera:

1. Monica f. 1970. se også Bringbo.
   Felles barn:
2. Ole Jørgen f. 1974.
3. Roger f. 1975.

Vigdis og Per eier sammen med Paul Ottem en skogparsell på ca. 500 mål sør for Nea (Kirkvold Vestre, 181/16).

VIDARHEIM

g.nr. 181, b.nr 83

Denne tomta ble utskilt fra Husvold Nedre i 1976. Bolighus ble oppsatt i 1977 og uthus i 1979. Eiere er Tormod Magne Sæther f. 1936, fra Nybakken 136/18 i Selbu, g.m. Mary Lillian Skagen f. 1942, fra Hitra, se også Veiseth. Tormod er overmontør ved TEV Neaverkene og Mary renholder ved Tydal kommune. De har sønnen:

Vidar f. 1974.

KALDVELTA

g.nr. 181, b.nr. 88

Tomta ble fradelt b.nr. 84 i 1979 (b.nr. 84 ble fradelt Husvold Nedre til Tydal kommune i 1976). Bolighus og garasje ble bygd i 1980. Eiere er Børge Hanssen f. 1948 fra Trondheim, g.m. Borghild Johanne Bårdsgård f. 1949, fra Selbu. Familien bodde på Bringbo før de flyttet hit. Borghild er kontorfullmektig ved Tydal kommune og Børge er ingeniør ved TEV Neaverkene. Han har også vært aktiv i bygdas musikkliv, bl.a. som dirigent for musikkorpset og sangkoret.

Deres barn:

1. Terje f. 1978.
2. Ingar f. 1981.
3. Vebjørn f. 1983.

FAGERÅS

g.nr. 81, b.nr. 75

Tomta ble fradelt Husvold Nedre i 1972 til Knut Paulsby f. 1927, se Husvold Nedre, g.m. Eldbjørg Hagen f. 1945, fra Levanger. De bygde bolighus i 1972 og uthus i 1974. Knut arbeidet i mange år som damvokter ved Esna, senere var han anleggsarbeider ved TEV Neaverkene. Eldbjørg har bl.a. arbeidet som ekspeditør ved Tydals-Sentret.

Deres barn:

1. Per Magnar f. 1970, s.b.m. Marlene Pettersson 1971, fra Härnösand i Sverige. Se Bringbo 181/69.
2. Laila f. 1973.

SELBOE

g.nr. 181, b.nr. 89

Tomta ble fradelt b.nr. 84 i 1979. Dette b.nr. var blitt utskilt fra Husvold Nedre til Tydal kommune i 1976. Bolighus ble bygd i 1980 og garasje i 1982. Eiere er Knut Selboe f. 1946, fra Røros, g.m. Bodil Daldorff f. 1946, fra Trondheim. Familien bodde på Kveldsro før de flyttet hit. Knut er ansatt som teknisk sjef i kommunen, og Bodil er hjelpepleier ved Tydal helsehus.

De har barna:

1. Laila Beate f. 1966, s.b.m. John Olav Dyrhaug f. 1961, fra Eide på Nordmøre, se Lidarende.
2. Heidi f. 1969, s.b.m. Tor Morten Welve f. 1968, fra Helgetun. Se Rønningen 7.
3. Jan Terje f. 1972. Han er for tida bosatt i Selbu, der han arbeider som assistent i skolen.
4. Tom Harald f. 1974. Han arbeider ved Tydal trappefabrikk.

KIKUT

g.nr. 181, b.nr. 51

Tomt utskilt fra Husvold Nedre i 1962 til Oddmund Paulsby f. 1923, se Husvold Nedre, g.m. Anna Kløften f. 1934, se Kløften Vestre. De bygde bolighus her i 1962 og uthus i 1975. Oddmund arbeidet som anleggsarbeider ved TEV da han ble pensjonert. De har dattera:

Astrid f. 1957, se Bamseli.

LYSLO

g.nr. 181, b.nr. 87

Tomta ble fradelt Husvold Nedre i 1978 til John L. Paulsby fra samme gard. Han satte opp bolighus her i 1978 og garasje i 1990. John og familien bodde her til 1991, da de flyttet til Husvold Nedre, som de hadde overtatt i 1985. Samtidig overtok Johns foreldre eiendommen Lyslo og flyttet hit fra Husvolden. Se mer om John og familien under Husvold Nedre.

De nye eierne er Jørgen Paulsby f. 1929, se Husvold Nedre, g.m. Aud Oddfrid Gilleshammer f. 1934, fra Nordfjord. Foruten å drive gard har Jørgen bl.a. vært anleggsarbeider, og han drev også eget entreprenørfirma ei tid. Aud arbeider som hjelpepleier ved Tydal helsehus.

Se forøvrig Husvold Nedre, der barna er nevnt.

SKOGTUN

g.nr. 181, b.nr 28

Tomta ble fradelt Husvold Øvre i 1947 til Gunnar Berggård f. 1919, se Berggård Nedre, g.m. Ingeborg Marie Kirkvold f. 1920, se Kirkvold 181/2. De satte opp bolighus i 1948, senere uthus og snekkerverksted. Gunnar var snekker ved TEV da han ble pensjonert. Ellers har han hatt mange oppdrag med å restaurere gamle møbler o.l. for folk i bygda.

Gunnar og Marie har barna:

1. Ingeborg f. 1943, g.m. Ola Reitan f. 1943, se Neabyen, bolig nr. 6.
2. Gunnbjørn f. 1952, g.m. Jenny Hilmo f. 1955, se Berggård boligfelt, tomt 20.
3. Magnar f. 1952 (tvilling), g.m. Vibeke Gårder f. 1955, fra Oslo. De bor i Ytre Enebakk. Magnar er utdannet kjemiingeniør og ansatt i et legemiddelfirma. Deres barn:
   1. Vegard f. 1986.
   2. Linn Ingrid f. 1987.

GRANBAKKA

g.nr. 181, b.nr. 77

Eiendommen ble fradelt Husvoldlia boligfelt i 1973, på det området som tidligere tilhørte Kirkvold 181/2. Det var Olaf og Carina Svelmo som bygde hus her i 1973, og garasjen ble oppsatt året etter. I 1993 solgte de eiendommen og flyttet til Nyhagen, se mer om familien der.

Nye eiere ble Oddmund Peder Olsen (1943-1994), fra Løvli 136/4 i Selbu, g.m. Ann Mari Lundemo f. 1953, se Heimat. Før de flyttet til Granbakka, bodde de i Rønningen 7 i Rønningsgjerdet. Oddmund var eier av hus med tomt på Åsgård Vestre fra 1985 til 1992, da han solgte denne eiendommen til Flemming Lunden.

Oddmund arbeidet bl.a. ved Tydal Rør & Byggsenter AS. Ann Mari er sjukepleier og ansatt ved Tydal helsehus.

Ann Mari var g. 1. gang m. Magnar Stuesjø, se Lien 172/6. Fra dette ekteskapet har hun barna:

1. Siri f. 1976.
2. Brit f. 1978.
3. Sverre f. 1982.

BRINGBO

g.nr. 181, b.nr. 69

Eiendommen ble fradelt Kirkvold 181/2 i 1969 til Hjalmar Ottem (1922-1987), se Kirkvold Vestre, g.m. Elfrid Paulsby f. 1931, senere skilt. Se Husvold Nedre og Stenbakken. Bolighus ble oppsatt i 1970. Tidligere bodde familien på Husby (beliggende på tunet til Husvold Nedre). Hjalmar var anleggsarbeider og arbeidet ved TEV da han ble pensjonert.

Han og Elfrid fikk barna:

1. Vigdis f. 1949, g.m. Per Opphaug f. 1949, se Snipen.
2. Randi f. 1951, g.m. John Evjen f. 1937, se Bellevue.

Vigdis sin datter Monica overtok eiendommen etter Hjalmar. Hun bor for tida i Nesna, der hun tar utdanning som førskolelærer.

Etter at Hjalmar døde, har huset hatt flere leietakere. Nåværende leieboer er Per Magnar Paulsby f. 1970, fra Fagerås 181/75, s.b.m. Marlene Pettersson f. 1971, fra Härnösand i Sverige. Per M. arbeider som snekker, for tida i Tyskland.

DAGALI

g.nr 181, b.nr. 81

Tomta ble fradelt b.nr. 74 (Tydal kommune) i 1972 til Martin Guldset (1895-1976), g.m. Helga Kristine Østby (1899-1988), se Bersvendsgarden. Bolighus ble oppsatt i 1972 og garasje i 1976. De bodde på Solvang 143/43 i Selbu, der de betjente telefonsentralen i Vikvarvet fra 1947 til 1970. Dagali ble først brukt som fritidsbolig. Etter at Martin døde, bodde Helga her fast til hun flyttet på aldersheimen.

De fikk dattera:

Lina f. 1924, g.m. Kristian Lindset f. 1926, fra Flora i Selbu.

De er bosatt på Skjettenås 115/23 i Flora.

I 1988 ble eiendommen kjøpt av Marit Hilmo Græsli f. 1923, se Hilmo Øvre. Marit bodde her fra 1987 til 1990, da hun flyttet til Hilmo. Senere har huset hatt flere leietakere. Nåværende leieboer er Paula Elise Kløften f. 1964, se Gammelgarden. Sammen med Rune Brynhildsvoll f. 1959, fra Røros, har hun sønnen:

Ove Brynhildsvoll f. 1992.

Paula er funksjonær i Selbu Sparebanks avdeling i Tydal, samboeren Rune arbeider ved Røros Bruk.

LYNGTUN

g.nr. 181, b.nr. 78

Tydal kommune satte opp utleiebolig på b.nr. 74 i 1972. I 1974 ble eiendommen utskilt som b.nr. 78 og solgt til Erling Lyngen f. 1935, fra Lundamo, g.m. Johanna Østby f. 1936, se Bersvendsgarden. De bygde garasje på tomta i 1975.

Erling kom til Tydal som lærer. Siden 1987 har han vært ordfører i Tydal, med permisjon fra stillinga som rektor ved Tydal barne- og ungdomsskole. Fra 1969 var han skolesjef i til sammen 11 år. I 5 år vikarierte han også som rådmann i kommunen. Johanna er kontorfullmektig ved TEV Neaverkene.

Deres barn:

1. Helge f. 1958. Bosatt i Trondheim, der han arbeider som systemkonsulent.
2. Idar f. 1964. For tida bosatt i Ørnes i Meløy, der han arbeider som adjunkt i videregående skole.

HUSVOLDLIA

g.nr. 181, b.nr. 125

Dette bruksnr. er fradelt den parsellen (b.nr. 74) som Tydal kommune kjøpte fra Kirkvold 181/2 i 1971. Kommunen satte opp utleiebolig og uthus her i 1973. Etter den tid har huset hatt mange leieboere.

I 1991 ble eiendommen kjøpt av Arne Rokkones f. 1961, se Sakrismo, g.m. May Sissel Kroken f. 1961, fra Os i Østerdalen. Arne er vaktmester ved Tydal kommune og May S. arbeider som førskolelærer. De har barna:

1. Trude f. 1990.
2. Martin f. 1992.

HUSVOLLBAKKEN

g.nr. 181, b.nr. 56

Tomta ble fradelt Kirkvold 181/2 i 1963 til Janos Lengyel f. 1907, g.m. Julia Balasz f. 1936, begge fra Ungarn. Janos kom til Norge som politisk flyktning etter oppstanden i Ungarn i 1956 og fikk arbeid som smed ved Trondheim E-verk i Tydal. I 1975 flyttet Janos og Julia til Trondheim. Janos dro tilbake til Ungarn i 1980, Julia i 1981.

Rafael Berg fra Levanger kjøpte eiendommen i 1979, og han solgte den til Turid Aukan fra Trondheim i 1990. Den brukes nå som fritidsbolig.

GRANMO

g.nr. 181, b.nr 53 og 61

Eiendommens to b.nr. ble fradelt Kirkvold 181/2 i 1963 og 1964. Bolighus og uthus ble bygd i 1963 av Lars Berggård (1916-1993), se Berggård Øvre, g.m. Randi Olsen f. 1914, fra Eidsvoll. De flyttet hit fra Berggård Øvre. Lars var anleggsarbeider, og han var ansatt som materialforvalter ved TEV da han ble pensjonert.

Før ekteskapet fikk Lars med Antonie Aas f. 1913, fra Granli, dattera:

Reidun Othelie f. 1936, g.m. Jorulf Grytbakk f. 1935, se Bergtun 167/53.

Lars og Randi fikk barna:

1. Bjørn f. 1939, g.m. Ingeborg Olaug Unsgård f. 1940, se Bjørndal.
2. Ole Melvin 1950, g.m. Anne-Bjørg Brækkan f. 1947, fra Kristiansand. De bor i Egersund, der Ole M. arbeider som sveisekontrollør ved Kværner Brug og Anne-B. som heimehjelp.

Deres barn:

1. Anja f. 1974.
2. Line f. 1975.

SØLIÅS

g.nr. 181, b.nr. 3

Dette bruket ble omkring 1820 utlagt som plassrom under Kirkvold 181/1 til en av sønnene der, Ole Olsen. Han var gift 2 ganger, se nedenfor.

Ole og Beret

Ole Olsen Kirkvold (1774-1837) var g. 1. gang m. Beret Jensdtr. Kløften (1781-1822) fra Kløften Østre. De fikk barna:

1. Ingeborg (1817-1892), g.m. Klaus Andersen Aas (1813-1886) fra Fastebakken. Se nedenfor.
2. Jens f. 1819, døde etter 36 uker.

Ole og Ragnhild

Som enkemann ble Ole g. 2. gang i 1823 med Ragnhild Olsdtr. Aas (1785-1844) fra Ol-Olsgarden. De fikk sønnen:

Ole (1830-1896). Han arbeidet som lærer i Selbu fra 1852 til 1861, senere ble han handelsfullmektig ved Øverbygdens Handelsforening. Ole skal ha hatt et uvanlig godt minne, og han var en svært belest mann. Bl.a. lærte han seg på egen hand å lese og skrive engelsk, tysk, fransk, samisk og gammelnorsk. I det engelske språket er det stor forskjell mellom uttale og skrivemåte, og naturlig nok hadde ikke den sjøllærte Ole fått med seg dette. Bygdeboka for Selbu forteller at han en gang oppsøkte en engelsk lord, som i mange år kom til Selbu for å jakte. Ole begynte å snakke engelsk med sterkt «fornorsket« uttale. Lorden så helt uforstående på ham og vendte seg til slutt mot sin jaktlos Olaus Morset og spurte på kav selbygg: «Ker’n si kall’n, du?» Ole bodde på Evjmoen i Øverbygda, og han ble g. 1. gang m. Karen Olufsdtr. (1824-1884) fra Smedplassen i Flora. Deres barn:

1. Ole (1855-1918), g.m. Ingeborg Pedersdtr. Kallarstrøen (1862-1948). Bosatt på Røstad 78/18 (Røssetmoan) i Selbu.
2. Sigrid (1858-1917), g.m. Hans Tomassen Mebost (1860-1928). Bosatt på Brubakken 103/6 (Yster Rønsbergsdalen) i Selbu.
3. Ole (1861-1868).
   Ole ble g. 2. gang m. Randi Fredriksdtr. Mosletthaugen (1847-1932). Familien flyttet nå til Røstad (Røssetmoan) i Selbu.
   Barn i 2. ekteskap:
4. Ole f. 1885.
5. Eli f. 1887.
6. Olaf f. 1890.

Før ekteskapet hadde Randi sønnen: Fredrik Ingvard f. 1881, bosatt på Haugen 123/3 på Moslett i Selbu.

Ingeborg og Klaus

Dattera fra 1. ekteskap, Ingeborg, og mannen Klaus Andersen overtok bygselen etter Ole og Ragnhild. Ved folketellinga i 1865 hadde garden 3 kyr, 5 sauer og 2 geiter. Det er ikke nevnt om de sådde korn, men de satte årlig 1 1/4 tønne poteter.

Nytt fjøs på tunet ble bygd i 1882, og ny stuebygning omtrent på samme tid. Klaus og Ingeborg fikk barna:

1. Beret (1840-1935), g.m. Jon Larsen Kløften (1830-1915), se Kløften Østre.
2. Ole (1844-1928). Utflyttet til Ranheim.
3. Anders (1848-1949), g.m. Ragnhild Tomasdtr. Østby (1863-1953) fra Høglia (Tomasgjardet). Neste brukere, se nedenfor.
4. Sara (1852-1949), g.m. enkemann Peder Pettersen Græsli (1838-1919), se Stenlete.
5. Jens f. 1854. Utflyttet til Ranheim.
6. Hans f. 1858. Utvandret til Amerika i 1885.
7. Peder f. 1861. Utvandret til Amerika i 1883.

Anders og Ragnhild

Sønnen Anders og kona Ragnhild overtok bygselen etter at hans mor Ingeborg døde i 1892. I 1905 fikk de kjøpe plassen til sjøleierbruk, og de fikk med en liten skogteig ovenfor garden. I 1932 kjøpte de slåtteeiendommen Arnelia fra Kirkvold 181/1. Denne ligger omtrent midt opp for Stugusjødammen, og eiendommen strekker seg opp mot østre del av Storvollvola. I gammel tid har området vært brukt til setring, og seterstua der har årstallet 1739 innskåret over døra.

Anders gjorde også en del bygningsmessige endringer på garden. En stall ble oppsatt i 1915, og fjøset ble på samme tid påbygd låve. Stabburet på garden er fra 1917.

Ragnhild og Anders fikk barna:

1. Ingeborg (1884-1958), ugift. Hun bodde bl.a. i Bergen og Trondheim.
2. Klaus (1885-1929), ugift.
3. Tomas (1888-1970), g.m. Ingeborg Pedersdtr. Nervik f. 1896, fra Kvellogjardet 66/6 i Selbu. Bosatt på Haavstad 68/10 i Selbu. De fikk dattera:
   Ragnhild f. 1930, g.m. Birger Johansen Hovin fra Horg. Bosatt på Heimdal.
4. Elen (1891-1979), g.m. Martin Gundersen fra Trondheim. Elen ble enke bare ett år etter at de giftet seg. Ingen barn.
5. Hanna Pauline (1893-1979), g.m. Johan Martin Johannessen Rotvold (1892-1941) fra Rotvolden. Se denne, samt Moheim 188/6.
6. Olga f. 1896, g.m. Peder Gustav Evensen Østbyhaug (1893-1973) fra Evenhaugen. De ble brukere på Håvoldsenget, se dette.
7. Ole (1899-1992), ugift. Se nedenfor.

Ole

Yngstesønnen Ole overtok garden i 1936. Søstera Hanna flyttet tilbake til Søliåsen etter at hun ble enke, og hun hjalp til med husholdet og gardsdrifta.

Først på 1950-tallet hadde garden ei besetning på 4 kyr og et par kalver, hest, gris og et par geiter. Husdyrholdet tok slutt i 1957.

Oddbjørn og Signe

I 1981 overlot Ole garden til sin slektning Oddbjørn Høgli f. 1941, fra Tomasgjardet. Han er s.b.m. Signe Svelmo f. 1949, fra Svelmo Øvre. De flyttet inn i nybygd bolighus på tunet i 1982. Etter at husdyrholdet tok slutt, har jorda vært drevet av brukerne på Tomasgjardet. Oddbjørn driver som maskinholder. Signe arbeider som heimehjelp og renholder.

Deres barn:

1. Inge f. 1974.
2. Tove f. 1977.

Innmarka i Søliåsen er i dag på vel 20 dekar. Gardsskogen er på ca. 20 mål, og setereiendommen i Arnelia på omkring 1.000 mål. Garden har beiterett i Ås fellesbeite.

Vollen i Arnelia ble ikke brukt til setring. Derimot leide de Ytre Svartåvollen av Kirkvold 181/1 og setret der i lag med Berggård Nedre. Husvold Nedre setret også der på 1930- og 1940-tallet. I tillegg til egne dyr hadde de også med dyra fra Kirkvolden. Søliåsen sluttet med setringa her i 1949.

Ovenfor Storvollbrauten i Arnelia ble det i 1966 og 1968 fradelt 2 hyttetomter med b.nr. 67 og 68.

SØLITUN

g.nr. 175, b.nr. 71 og 72

Tomta består av to parseller fradelt Jenshaugen Vestre og Østre i 1992. Bolighus og garasje ble oppsatt i 1992/93. Eiere er Odd Georg Østbyhaug f. 1959, se Aspli, s.b.m. Grete Skott f. 1960, fra Brekken. De var leieboere på Smedgjardet før de flyttet hit i 1994. Odd G. er driftsingeniør ved Tydal komm. kraftverk, Grete arbeider som barnehageassistent. Odd G. har drevet aktivt med snøscooter-cross, og han ble Norgesmester i 1989.

De har sønnen:

Jonas f. 1991.

SØLIVOLD

g.nr. 174, b.nr. 58

Bosettinga på denne plassen oppe ved Sellisjøen er trolig flere hundre år gammel. Et gammelt sagn forteller om to menn, Sølje og Skrott. Den første bosatte seg ved Sellisjøen, mens den andre slo seg ned ved Berggård Nedre. Navna Sellisjøen og Sølivold kan skrive seg fra Sølje. Ei anna forklaring kan være at plassen ligger i ei sørvendt li, slik at gardsnavnet er avledet fra ordet Sørlivollen.

Det kan bemerkes at de som bodde på garden kalte sjøen for Sølisjøen. I dag ser det ut til at Sellisjøen er det mest vanlige navnet, både i skrift og tale.

Flere spor i området vitner om gammel bosetting, bl.a. åkerreiner og små rydninger i skogen vest for gardstunet.

Trolig har ikke stedet hatt kontinuerlig bosetting. Det er sannsynlig at en av de eldste Ås-gardene (Åsgård eller Lunden) har hatt engslått her, og at plassen ble brukt som vår- og høstseter.

Ole og Beret

Det var trolig på 1830-tallet at Ole Toresen (1798-1889) fra Stuevold Vestre fikk bygselkontrakt på plassrommet under hovedbruket Lunden. Stedet hadde da vært ubebodd ei tid. Ole var g.m. Beret Saksesdtr. Sollie (1792-1882) fra Sollia Midtre 132/104 i Djupsjølia ved Røros. Hun gikk til vanlig under navnet Skreddar-Beret. I 1865 er det opplyst at de hadde 2 kyr og ei geit på plassen.

Ole og Beret fikk barna:

1. Tore (1826-1906), g.m. Goro Henningsdtr. Aasen (1830-1909) fra Aasen 175/6. Neste brukere, se nedenfor.
2. Marit (1828-1921), g.m. Sakse Olsen (1827-1892), se Husvold Nedre.
3. Sakse f. 1830.
4. Jon (1832-1897), g.m. Guri Olsdtr. Aas (1831-1895) fra Sakrismo. De bosatte Søllisenget, se dette.

Tore og Goro

Sønnen Tore og kona Goro er ikke nevnt bosatt på plassen i 1865, men i 1875 er de oppført som «logerende» på Sølivolden. Tore er nå titulert som dagarbeider. De overtok bygselen etter at hans foreldre døde. Deres barn:

1. Henning f. 1859. Han bosatte seg ved Storsjøen i Sverige, der han skal ha giftet seg og fått flere barn.
2. Ole (1862-1957), ugift. Neste bruker, se nedenfor.
3. Beret (1867-1934), ugift.

Ole

Sønnen Ole ble til daglig kalt Ol-Toresa, og han overtok bygselen etter foreldrene. Søstera Beret ble boende heime og hjalp til med gardsdrifta. Ei ny stuebygning på tunet ble satt opp i 1900, delvis med materialer fra den gamle stua. På sine eldre dager tok Ole til seg som sytninger Ragnar Lunden og familien. Ragnar overtok senere bruket, se nedenfor.

Ol-Toresa blir husket som en uvanlig godhjertet og dyrekjær mann. Han holdt alt rent og ordentlig, både inne og i fjøset. Vinters tid, da det var lite med utearbeid, drev han som skinnfellmaker.

Når noen av husdyra skulle tas av dage, greide ikke Ol-Toresa å være med på dette sjøl, men måtte få andre til å gjøre arbeidet. Mindre husdyr, som katter og høner, fikk som regel leve til de døde på naturlig vis.

En gang tok en halvstor okse til å stange mot Oles eneste kjøretøy – trillebåra. Folk som så dette, varslet Ole om å redde den, men Ole svarte: «Han må få halde på. Det e fill artugt åt a.»

En sommerdag i slåttonna trakk det opp til tordenvær og regn. Ole hadde ei stor og tørr høybreie liggende i bakken nedover mot sjøen. Denne måtte berges i hus snarest råd, og Ole ba søstera Beret om å hjelpe seg. «Nei, det gjer e rett itt», svarte hun, «du kunn ha gifta de, du som ainner kærra, så ha du hadd kvinnfolkhjelp både ine og ute.» «Ja, du ha så innelig rett ti di,» sa Ole. «E skull så gjenne det. Men e ser me inga råd før å vinne på di førri skura kjem.» Dette argumentet kunne ikke Beret stå i mot, og med felles hjelp fikk de berget høyet.

Ragnar og Magda

Ragnar Lunden (1906-1994), fra Lunden, ble g.m. med Magda Ovedie Rognerust (1911-1945), se Berggård Nedre. De kom til Sølivolden i 1934 for å hjelpe til med gardsdrifta og ta seg av Ole.

Magda døde i 1945, men Ragnar fortsatte med husdyrholdet til 1958. Omkring 1950 hadde bruket ei besetning på 4 kyr, et par kalver og 5-6 småfe. I 1962 ble eiendommen fradelt Lunden, og Ragnar fikk skjøte på Sølivolden. Se forøvrig bilde av Ragnar og familien på side 54 i bind 2 av bygdeboka.

Ragnar begynte etter hvert med anleggsarbeid, og han var i mange år ansatt ved Trondheim E-verk.

Magda og Ragnar fikk døtrene:

1. Bjørg Gunnlaug f. 1935, g.m. Harry Lundemo f. 1934, senere skilt. Se Heimat. Bjørg er nå s.b.m. Leif Kåre Kirkvold f. 1947, se Neabyen, bolig 2.
2. Målfrid Johanne f. 1936, g.m. Olav Græsli f. 1931, fra Jensgarden 166/4. De bor i Trondheim. Se også Åsheimgjerdet.

Ragnar var uheldig og fikk felt et tre over seg under tømmerhogst. Dette medførte at han flyttet til kommunal utleiebolig i Rønningsgjerdet og bodde der noen år, før han flyttet til aldersheimen.

I 1993 ble Sølivolden overtatt av hans datterdatter Ruth Magda f. 1958, se Heimat.

Innmarka er på ca. 20 dekar, og jorda drives i dag av Lunden. Eiendommen har ikke utmark.

HUSVOLD ØVRE

g.nr. 181, b.nr. 9

Eiendommen ble i 1844 utlagt som husmannsplass under Kirkvold 181/2 til en av sønnene der, Ingebrigt Pedersen. Stuebygninga på tunet var blitt oppsatt året før.

Ingebrigt og Anne

Ingebrigt Pedersen Kirkvold (1802-1871) var g.m. Anne Henriksdtr. Aas (1817-1914) fra Kløften Vestre. I 1865 er det opplyst at de hadde 3 kyr og 3 sauer, og de satte 1/2 tønne poteter.

Ingebrigt og Anne hadde barna:

1. Ingeborg (1845-1919), g.m. Sakse Berntsen Aas (1848-1928), se Storekra.
2. Beret f. 1847, trolig død før 1857.
3. Peder (1849-1912), g.m. Kari Jensdtr. Kirkvold (1852-1938) fra Tyholt. Neste brukere, se nedenfor.
4. Henrik f. 1852, ugift.
5. Beret f. 1857. Hun er nevnt som tjenestejente på Løvøen i 1875, men finnes ikke i senere kilder.
6. Kari (1860-1948), g.m. Jens Larsen Østby (1863-1948), se Bersvendsgarden.

Peder og Kari

Enka Anne Henriksdtr. ble sittende med bygselen etter at Ingebrigt Pedersen døde i 1871, og hun var fortsatt bruker ved folketellinga i 1891. I 1900 er imidlertid sønnen Peder og kona Kari nevnt som bygselhavere. De kjøpte garden til sjøleie i 1915, og hele den fradelte eiendommen var på omkring 80 dekar.

Før ekteskapet hadde Kari Jensdtr. sønnen:

Jens (1877-1960), ugift. Han reiste til Amerika i 1893 og oppholdt seg der i 45 år, før han kom tilbake hit.

Peder og Kari fikk barna:

1. Ingebrigt f. 1883, døde etter et halvt døgn.
2. Ingeborg (1884-1885).
3. Anne (1886-1980), ugift. Neste bruker, se nedenfor.
4. Ingeborg (1888-1942), ugift. Hun ble boende her.
5. Beret f. 1890, døde etter 1 måned.
6. Ingebrigt (1892-1921).
7. Peder (1894-1918).

Anne

Anne overtok garden i 1936 og drev den med hjelp av søstera Ingeborg og broren Jens. I 1937 ble det satt opp nytt fjøs på tunet. Utenom gardsdrifta drev Anne også som skredder.

Husvold Øvre hadde ikke egen seter, men satte bort krøttera for setring hos ulike garder. En slik praksis var vanlig for mindre bruk som ikke hadde avtalt seterrett. Som gjenytelse kunne de f.eks. hjelpe til i slåttonna på den garden som tok i mot krøttera.

På sine eldre dager solgte Anne garden til Trondheim E-verk (tinglyst 1961). Innmarka i Husvold Øvre var på ca. 18 dekar. Eiendommen huser nå hovedkvarteret til TEV Neaverkene, som bl.a. har oppført administrasjonsbygg, garasje og flere lagerbygninger på området.

Fra b.nr. 9 er fradelt boligtomta Skogtun b.nr. 28 i 1947. En del av industriområdet på Berggårdsmyra ble fradelt med b.nr. 70 i 1970.

HUSVOLD NEDRE

g.nr. 181, b.nr. 11

Garden ble utlagt som husmannsplass under Kirkvold 181/1 omkring 1830.

Ingeborg og Ole

Ingeborg Saksesdtr. Kirkvold (1793-1822) fra Kirkvold 181/1 ble g. m. Ole Jensen Kløften (1791-1850) fra Kløften Østre. Han tok etternavnet Kirkvold. De bodde på Kirkvold og hadde barna:

1. Hans (1820-1837). Han druknet da han skulle ri over Nea.
2. Ingeborg (1822-1887), g.m. enkemann Jon Bersvendsen Østby (1809-1901) fra Nordgarden. De bosatte Smedgjardet, se dette.
3. Jens f. 1822 (tvilling), døde etter 13 uker.

Ole og Anne

Ole giftet seg på nytt i 1824 med Anne Saksesdtr. Rotvold (1800-1864) fra Møsjødal 190/5. De er nevnt som inderster på Kirkvold ved folketellinga i 1825. Det er også trolig at Ole en periode var medbruker på Kirkvold, for ved arveskiftet etter Ingeborg Saksesdtr. i 1824 eide Ole et par kyr og jord for 21 riksdaler. Det var altså Ole og Anne som ryddet Husvold Nedre. Deres barn:

1. Guri f. 1825, g.m. Ole Mikkelsen, fra Tangvella i Klæbu, utenfor Selbusjøen.
2. Sakse (1827-1892), g.m. Marit Olsdtr. Sølivold (1828-1921) fra Sølivold. Neste brukere, se nedenfor.
3. Beret f. 1829. Utflyttet til Ljungdalen i Sverige i 1850.
4. Mali (1832-1852).
5. Jens f. 1834, utflyttet til Sverige i 1864, trolig til Ljungdalen. Jens fikk en sønn med Beret Fastesdtr. Aas (1840-1921) fra Kløften Vestre: Henrik f. 1867, døde etter 13 uker.
6. Henning f. 1836. Utflyttet til Ljungdalen i Sverige i 1866.
7. Hans f. 1841,
8. Jon f. 1846. Utflyttet til Sverige i 1867.

Sakse og Marit

Eldstesønnen Sakse og kona Marit overtok bygselen etter hans foreldre. I 1865 er det opplyst at de hadde 3 kyr og 4 sauer, og de sådde 1/4 tønne poteter. Deres barn (etternavn Husvold):

1. Ole (1855-1947), ugift. Neste bruker, se nedenfor.
2. Jens (1859-1930). Han kom til Fossan, der han var dreng i oppveksten. Senere drev han handel med bl.a. skinn og rein. Jens var i mange år formann i styret for Tydal forbruksforening.
3. Anne (1865-1963), ugift.
4. Beret (1871-1958), ugift. Hun bodde på Fossan og arbeidet der som husholderske. I 1954 fikk hun tildelt Kongens fortjenestemedalje for 65 års virke på samme gard.

Ole

Eldste sønnen Ole ble til daglig kalt Ol-Saksesa, og han overtok bygselen på 1890-tallet. I 1920 kjøpte han garden til sjøleie. Med på kjøpet fulgte også en utmarksteig i Molia nord for Tya.

Ol-Saksesa var en dyktig tømrer, og han var mye borte på arbeid. I 1906 bygde han nytt fjøs på tunet. I mange år drev han også som møller i kvernhuset ved Kirkvoldsfossen.

Petter og Olga

I 1941 solgte Ol-Saksesa garden til Petter Paulsby (1891-1970) fra Trysil. Han var g.m. Olga Marie Olsdtr. Berggård (1898-1990) fra Berggård Nedre. Familien bodde i Meråker før de kom til Tydal. Ny stuebygning på garden ble oppsatt i 1949.

Omkring 1950 besto husdyrholdet av 3 kyr, et par kalver, gris og rundt 8 sauer. Utenom gardsdrifta drev Petter en del handelsvirksomhet.

Olga og Petter fikk barna:

1. Klara Marie f. 1922, g.m. Enok Berg f. 1917, fra Sundset 82/2 i Hegra. Bosatt i Nordli. Deres barn:
   1. Rakel f. 1943, ugift. Bosatt på Levanger.
   2. Mads f. 1945, s.b.m. Aina Minde fra Stjørdal. Bosatt i Meråker.
   3. Oddrun f. 1947, enke. Bosatt i Stockholm.
   4. Einar f. 1951, g.m. Anbjørg Eidheim fra Steinsvik på Sunnmøre. Bosatt i Overhalla.
   5. Mari f. 1955, ugift. Bosatt på Levanger.
   6. Åse f. 1957, g.m. Edvin Beisvåg fra Namsos. Bosatt i Namsos.
   7. Knut f. 1961, g.m. Gunn Anita Åkervik fra Namsos. Bosatt i Namsos.
2. Oddmund f. 1923, g.m. Anna Pauline Kløften f. 1934, fra Kløften Vestre. Se Kikut 181/51.
3. Agnes f. 1925, g.m. Ole Daniel Svelmo f. 1919, se Nyhagen.
4. Knut f. 1927, g.m. Eldbjørg Hagen f. 1945, fra Levanger. Se Fagerås.
5. Jørgen f. 1929, g.m. Aud Oddfrid Gilleshammer f. 1934, fra Nordfjord. Neste brukere, se nedenfor.
6. Elfrid f. 1931, g. 1. gang m. Hjalmar Ottem (1922-1987). De bodde i ei eldre stuebygning på tunet som ble fradelt med tomt og gitt navnet Husby (181/33), senere flyttet de til Bringbo, se denne.
   Elfrid ble g. 2. gang m. Karl Bernhard Aspen f. 1922, se Stenbakken.
7. Einar f. 1933, g.m. Annbjørg Aftret f. 1941, fra Selbu. Se Grantun 181/50.
8. Gudny f. 1936, g.m. Hans Hilmo (1929-1985). Gudny er nå s.b.m. Ola Eggen f. 1933, se Åsheim.

Jørgen og Aud

De overtok garden i 1964 og drev den til 1985, da sønnen Jon overtok. Jon hadde bygd hus på naboeiendommen Lyslo i 1979. Jørgen og Aud overtok Lyslo i 1985 og flyttet dit i 1991, mens Jon og familien flyttet hit til Husvolden.

Stuebygninga ble påbygd og restaurert i 1978, og i 1981 ble det bygd nytt fjøs og et redskapshus på tunet. Den eldre stuebygninga som tidligere var utskilt under navnet Husby, ble kjøpt tilbake i 1977.

Utenom bruket har Jørgen arbeidet som anleggsarbeider, og en periode drev han også eget entreprenørfirma. Aud arbeider som hjelpepleier ved Tydal helsehus.

Jørgen og Aud har barna:

1. Peggy Oddveig f. 1953, se Rønningen 3 B.
2. John Lidvard f. 1955, g.m. Anne Tove Furan 1956, fra Morset Søndre 71/1 (Morsetgjardet) i Selbu. Nåværende brukere, se nedenfor.
3. Anne f. 1961, s.b.m. med Tage Wagenius f. 1950, fra Ljungdalen i Sverige. De bor i Ljungdalen, der Tage er drosjeeier. De har barna:
   1. Annika f. 1985
   2. Tommy f. 1987.
4. Signy 1965, g.m. Helge Thorsvoll f. 1966, fra Brekken. De bor i Brekken og har nå tatt over heimgarden til Helge. Utenom bruket arbeider Signy som barnehageassistent.

John og Anne Tove

De overtok som nevnt garden i 1985, og driver nå kjøttproduksjon med ungdyr av storfe. Besetninga er på omkring 20 dyr, og i tillegg har de også noen få griser.

John har bl.a. arbeidet som daglig leder ved hotellet på Væktarstua, og han vikarierer for tida som lensmannsbetjent ved Selbu lensmannskontor. Anne Tove arbeider som assistent ved barnehagen i Gresli.

John og Anne Tove har barna:

1. Frode f. 1975.
2. Jørgen f. 1979.
3. Atle f. 1986.

Innmarka til Husvold Nedre er i dag på ca. 45 dekar, og i tillegg leier garden slått hos andre bruk. Utmarkseiendommen i Molia er på omlag 400 dekar. Garden har beiterett i Ås fellesbeite.

I 1994 kjøpte John og Anne Tove naboeiendommen Tyholt, med tillegg av utmarksteigen Vermdalslia.

Garden setret på Ytre Svartåvollen sammen med Berggård Nedre og Søliåsen. Denne setra tilhører Kirkvold 181/1, og vollen ble brukt av de tidligere husmannsplassene under garden, også etter at disse ble sjøleierbruk. Husvolden sluttet med setringa her i 1946, deretter hadde de dyra på Grønsjøvollen i lag med Nyhagen noen få år, før setringa opphørte.

Fra Husvold Nedre er fradelt: Kikut b.nr. 51 i 1962, Fagerås b.nr. 75 i 1972, Vidarheim b.nr. 83 i 1976, Husvoldlia III b.nr. 84 til Tydal kommune i 1976 (del av boligfelt) og Lyslo b.nr. 87 i 1978. Fra utmarkseiendommen i Molia ble det fradelt ei hyttetomt med b.nr. 112 i 1982.

TYHOLT

g.nr. 181, b.nr. 4

Eiedommen ble utlagt som husmannsplass under Kirkvold 181/1 i 1874.

Jens og Ingeborg

De som slo seg ned her, var Jens Larsen Kirkvold (1822-1904) (tidligere familienavn Aas) fra Kløften Østre, g.m. Ingeborg Jonsdtr. Aas (1813-1881) fra Nygård Øvre. De hadde tidligere vært losjerende på Kirkvold 181/1.

Etter å ha bodd i et midlertidig husvære de første åra, fikk Jens satt opp ny stuebygning på tunet i 1890. Ved folketellinga i 1875 hadde bruket 2 kyr og 4 sauer. I tillegg hadde de ei ku som tilhørte Ingebrigt O. Brendås og en sau tilhørende Jon I. Kirkvold.

Før ekteskapet hadde Ingeborg en sønn med Erik Einarsen Løvøen (1808-1844) fra Ustpågjardet:

Einar (1839-1915), gift 2 ganger og bruker på Nygård Øvre, se denne.

Jens og Ingeborg fikk barna:

1. Kari (1852-1938), g.m. Peder Ingebrigtsen Kirkvold (1849-1912), se Husvold Øvre.
2. Lars (1855-1915), g.m. Marit Trondsdtr. Sollien (1861-1938) fra Sollien. Neste brukere, se nedenfor.

Lars og Marit

De overtok bruket etter at Jens Larsen døde, og i forbindelse med overtakelsen fikk de kjøpe garden til sjøleie (tinglyst 1906). Samtidig kjøpte de også utmarksteigen Vermdalslia (181/5) i Molia.

Lars var mye borte på gruvearbeid, bl.a i Meråker og på Røros. Om vinteren var han også enkelte år i Sverige, der han drev med handsaging av plank.

I 1909 fikk Lars satt opp nytt fjøs. Han kjøpte også et stabbur fra Kirkvold og flyttet det hit. Over bursdøra på dette er årstallet 1765 innskåret.

Lars og Marit hadde barna (etternavn Tyholt):

1. Ingeborg (1888-1957), g.m. Ole Rasmussen Henmo (1874-1940) fra Henmo Østre. De bosatte Nytrøa, se denne.
2. Jens (1891-1947), ugift. Se nedenfor.

Jens

Han fortsatte gardsdrifta med hjelp av mora Marit. I 1916 ble det bygd sommerstue på garden. Etter at Jens døde i 1947, overtok søstera Ingeborg i Nytrøa som eier. Tyholt ble fra nå stående ubebodd, men jorda ble drevet av brukerne i Nytrøa. Etter Ingeborg overtok sønnen Ragnar (1919-1990) garden. Fra 1990 ble Tyholt overtatt i fellesskap av hans brødre Odin og Lars, se Nytrøa.

Tyholt har ikke hatt egen seter, men leide plass for dyra på setra til Kirkvold 181/1 ved Svartåa frem til 1930-åra.

Eiendommen Tyholt er på ca. 68 dekar, og av dette er ca. 25 mål dyrket. 10 mål av innmarka har i de senere åra blitt drevet av Jenshauggjardet. Utmarksteigen i Vermdalslia er på ca. 300 mål, herav en del bjørkeskog.

I 1994 kjøpte John og Anne Tove Paulsby på Husvold Nedre Tyholt og Vermdalslia.

NYTRØA

g.nr. 181, b.nr.7

Dette nybrottsbruket ble fradelt Kirkvold 181/1 i 1914.

Ingeborg og Ole

De som ryddet garden, var Ole Rasmussen Henmo (1874-1940) fra Henmo Østre, g.m. Ingeborg Larsdtr. Tyholt (1888-1957) fra Tyholt. De bodde på hennes heimrom mens de holdt på med nyrydding, og de flyttet ikke hit før i 1919, da våningshuset ble bygd. Ei uthusbygning ble oppsatt i 1926, mens fjøset ble bygd i 1941.

Ole var en del borte på gruve- og anleggsarbeid, bl.a. var han med på Leirfoss- og Svean-utbygginga på 1920-tallet.

Boka Norges bebyggelse oppgir at besetninga i Nytrøa i 1952 besto av 3 kyr, 2 kalver, gris, 3 sauer og ei geit.

Ingeborg og Ole fikk barna:

1. Odin f. 1910, g.m. Emelie Gjertine Røsetsve (1905-1957). Bosatt på Røssetsvea 77/2 i Selbu. Barnløst ekteskap.
2. Lars f. 1913. Han tok over bruket, se nedenfor.
3. Ragnar (1919-1990), ugift. Han arbeidet bl.a. som vegvokter.

Lars

Sønnen Lars overtok bruket da mora Ingeborg døde i 1957, og han fikk hjelp av broren Ragnar til gardsdrifta. Ingeborg hadde også overtatt Tyholt etter at hennes bror Jens døde, og jordveien der ble drevet av brukerne i Nytrøa. Ragnar overtok Tyholt etter at Ingeborg døde, mens Lars og Odin arvet Ragnars del i 1990. Tyholt ble solgt i 1994. Husdyrholdet i Nytrøa tok slutt først på 1980-tallet.

Lars har i de senere åra bodd på aldersheimen om vinteren, mens sommeren tilbringes i Nytrøa.

Brukets totale areal er på ca. 40 dekar, herav er 16 mål dyrket. Om sommeren ble det tidligere leid plass for dyra på Jenshaugvollen i Ånøya. Denne ble brukt av Jenshauggjardet frem til 1951.

LØVTUN

g.nr 181, b.nr. 34

Tomta ble fradelt Kirkvold 181/2 i 1957 og bolighus oppført samme år. Uthus ble bygd i 1970 og garasje i 1990. Eiere er Ivar Kirkvold f. 1927, se Kirkvold 181/2, g.m. Linnea Aspen f. 1932, se Berggård Nedre. Ivar har vært anleggsarbeider og var ansatt som snekker ved TEV Neaverkene da han ble pensjonert. Linnea har bl.a arbeidet som butikkekspeditør og er nå ansatt som kjøkkenassistent ved Neatun.

Deres barn:

1. Rolf f. 1954, g.m. Else Kulseth f. 1957, fra Selbu, se Vaffelhaugen.
2. Berit Kristin f. 1957, g.m. Jens Didrik Sevatdal f. 1955, fra Røros. De bor på Røros og bestyrer der et begravelsesbyrå.
   Deres barn:
   1. Elisabeth f. 1978.
   2. Lars Inge f. 1982.
3. Inger Maren f. 1961, s.b.m. Tore Berg f. 1955, fra Malvik. De bor i Trondheim, der Inger M. er ansatt ved et apotek og Tore arbeider som EDB-ingeniør. Deres barn:
   1. Heidi f. 1988.
   2. Petter f. 1989.
4. Rune 1970, s.b.m. Lena Berggård f. 1970, se Lyngstad.

HEIMAT

g.nr. 181, b.nr. 48

Tomt fradelt Berggård Nedre i 1961. Bolighus ble oppført i 1962 og uthus i 1980, sammenbygd med hovedbygningen. Eier er Harry Lundemo f. 1934, fra Selbu, s.b.m. Anne Marie Nekstad f. 1949, fra Levanger. Harry er mekaniker ved TEV Neaverkene.

Han var tidligere g.m. Bjørg Gunnlaug Lunden f. 1934, se Sølivold og Neabyen, bolig 2. Deres barn:

1. Ann Mari f. 1953, g. 1. gang m. Magnar Stuesjø f. 1952, se Lien. G. 2. gang m. Oddmund Olsen (1943-1994), se Granbakka.
2. Ruth Magda f. 1958, g.m. Dag Håvard Hanssen f. 1959, fra Tromsø. De er bosatt i Tromsø, der Ruth M. er ansatt ved arbeidsformidlinga og Dag H. ingeniør ved Statens bygge- og eiendomsdirektorat. Deres barn:
   1. Åsmund f. 1987.
   2. Eivind f. 1989.
3. Bjørn Herlaug f. 1963. Han bor i Trondheim, der han arbeider som elektromontør ved NSB.

   Fra før har Anne Marie Nekstad barna:

1. Runar Solvold f. 1968, s.b.m. Hilde Nymoen fra Trysil. De bor på Alvdal. Runar er kokk ved ei vegkro og Hilde ansatt samme sted.
2. Mariann Solvold f. 1969, bosatt i Levanger, der hun er butikkekspeditør.
3. Jan Nekstad Johansen f. 1974.

BERGGÅRD ØVRE

g.nr. 181, b.nr. 6

Som nevnt under Berggård Nedre (se nedenfor) var det trolig bosetting i dette området allerede før Svartedauen. Mens kirkebygget på Kirkvold var i bruk (inntil 1696), er det trolig at jordvegen ved Berggård Øvre var tillagt klokkerstillinga. Da Jon Pedersen fra Per-Hansagarden ble klokker i 1777, fikk han eiendommen i utløsning. Jon ble gift med ei av døtrene på Kirkvold, og han ble senere bruker der. På denne måten ble Berggård Øvre tillagt Kirkvold 181/2.

Ole og Berte

De første husmannsfolka som kom hit, fikk plassen utlagt fra Kirkvold 181/2. Dette var en av sønnene der, Ole Pedersen Kirkvold (1790-1874), g.m. Berte Henriksdtr. Kløften (1811-1907) fra Kløften Vestre. Det ser ikke ut til at plassen var bosatt ved folketellingene i 1801 og 1825, så de flyttet trolig hit på 1830-tallet.

I 1865 er det nevnt at de hadde 4 kyr og 5 sauer. Årlig utsæd var 1/8 tønne bygg og de satte 1 tønne poteter.

Ole og Berte hadde barna:

1. Ingeborg (1832-1904), ugift. Hun er nevnt som tjenestejente på Fossan ved folketellinga i 1865.
2. Beret (1835-1922). Også hun tjente på Fossan. Med Tomas Olsen Stuevold (1828-1897) fra Stuevold Østre fikk hun dattera:
   Berte (1871-1955), g.m. Lars Jonsen Kløften (1863-1915), fra Kløften Østre. Neste brukere, se nedenfor.
3. Anne Karina 1840. Hun er ikke nevnt i senere kilder og kan ha dødd ung.
4. Jonetta (1843-1886), ugift.

Berte og Lars

Etter at Ole Pedersen døde i 1874, ble enka Berte Henriksdtr. sittende med bygselen frem til 1890-åra, da datterdattera Berte Tomasdtr. og mannen Lars tok over. I 1906 kjøpte de garden og ble sjøleiere. Utenom innmarka fikk de med en liten skogteig nord for garden.

Nytt fjøs ble bygd i 1902, stabbur i 1933. Sommerstua, som opprinnelig sto noe lenger oppe, ble i 1938 flyttet til sin nåværende plass på tunet, og i 1943 ble denne utskilt med eget b.nr. (Bergly 181/18). Stuebygninga ble restaurert i 1940.

Berte og Lars hadde barna:

1. Jon (1889-1958), ugift. Han var en original og allsidig kar, som bl.a. drev som anleggsarbeider, telefonmontør og altmuligmann for Trondhjems Turistforening. Han hadde også en del offentlige verv, som ligningssekretær og skolestyreformann. Se også nedenfor.
2. Ole (1892-1942), g.m. Olga Marie Olsdtr. Østby (1893-1970), se Bersvendsgarden. Se nedenfor.
3. Ingeborg Bergitte (1899-1983), g.m. Harald Aalberg (1905-1971) fra Sparbu. Bosatt i Snåsa. Barnløst ekteskap.

Jon, kjent som «han Jo Berggarda», hadde en egen evne til å «bli ute før di», dvs. komme opp i pussige situasjoner, og han huskes også for sine slående replikker. Som anleggsarbeider var han en gang i diskusjon om materialvalg med en oppsynsmann. Da de skulle gå over ei provisorisk bru, gikk det ikke likere til enn at Jo falt i vannet og gikk under. Med det samme han stakk hodet over vannflata igjen, kom det: «Va det to-tom fir-tom du sa?»

På ei timeliste han leverte, hadde Jo for et døgn ført 25 timer. Da han ble bedt om forklaring på dette, var svaret at han hadde arbeidet i 24 timer. Siden han hadde arbeidet i matpausene, måtte han ha betaling for disse også, og dermed ble det 25 timer!

Jo var en ivrig elgjeger og skytter. En dag de drev øvelsesskyting på Heknåsfloen, blåste det ganske kraftig. Jo holdt nok siktet litt for mye opp mot vinden, og etter anvisning av en heller «skjev» serie, kommenterte han: «Det bles for lite!»

En gang Jo skulle frem og «stikke» ei elgku han nettopp hadde skutt, gjorde elgen noen kast på seg, slik at Jo ble liggende fastklemt under dyret. Først med jaktkameratenes hjelp kom han seg løs. Disse ymtet frempå om at det måtte da være «førærgelig» for en dreven jeger som Jo å bli ute for noe slikt. Det kunne nå så være, mente Jo, «men e e nå iallfall den enastin i Tydala som ha liggi med elgku!»

I 1970-åra ble det reist ei statue inne ved Skarsfjellet til minne om Jo. Den bærer inskripsjonen:

«Jon Berggård (1889-1958) – en fjellets, arbeidets og humørets hedersmann. Tydal til ære.«

Ole og Olga

Som enke satt Berte Tomasdtr. med garden til 1943, da den ble overtatt av Olga Marie Berggård, som var blitt enke året før. Omkring 1950 besto husdyrholdet av 7 kyr, 3-4 kalver og et par griser. Besetninga ble frasolgt på 1960-tallet.

Ole og Olga fikk barna:

1. Oddvar Henry (1914-1991), g. 1. gang m. Berit Pedersdtr. Evjen (1913-1952) fra Selbu. Oddvar ble g. 2. gang m. Kirsti Lien f. 1923, også selbygg. Bosatt på Moheim 78/11 i Selbu. Oddvar arbeidet i mange år som oppsynsmann ved Statens vegvesen. Han og Kirsti fikk barna:
   1. Berit f. 1958, skilt. Bosatt i Trondheim.
   2. May-Brit f. 1960, skilt, nå s.b.m. Nils Morten Furan f. 1954. Bosatt på Morset Søndre 71/1 (Morsetgjardet) i Selbu.
2. Lars (1916-1993), g.m. Randi Olsen f. 1914, fra Eidsvoll. Se Granmo.
3. Birger Ingvald f. 1918, g.m. Kari Aftret f. 1922, se Stensli.
4. Margit Ovedia f. 1920, g.m. Olav Haugan (1916-1990) fra Stjørdal. Hans mor Inga Tomasdtr. f. 1891 kom fra Berget Vestre. Bosatt i Trondheim. Margit og Olav fikk barna:
   1. Ragnfrid f. 1940, g.m. Per Henrik Aasen f. 1938, fra Trondheim. Bosatt i Oslo.
   2. Inger Marie f. 1944, g.m. Bjørn Stensaas f. 1944, fra Røros. Bosatt i Trondheim.
5. Helga f. 1923, g.m. Arnulf Evebø (1921-1973) fra Nordfjord. Bosatt i Tønsberg. Deres barn:
   1. Stein f. 1958. Bosatt i Tønsberg.
   2. Erna f. 1959, g.m. Jan Petter Gulbrandsen f. 1951, fra Oslo. Bosatt i Nøtterøy.
6. Jorun Bergitte f. 1928, g.m. Birger Østby f. 1922, se Hemly.
7. Arvid f. 1935, g.m. Ruth Kari Kokkvold f. 1935. De tok over garden i 1968. Se mer om familien under Bjørkvin.

Innmarka til Berggård Øvre er i dag på ca. 35 dekar, skogen utgjør ca. 30 dekar. Garden har beiterett i lag med Kirkvold 181/2.

Stuebygninga har i mange år vært utleid til flere leietakere, men brukes nå bare som fritidsbolig.

Bruket leide seterrett i Ånøya av Gammelgarden, og de setret der i lag med Kløften Vestre frem til 1930-åra. Deretter leide de noen år Livollen av Kirkvold 181/2.

Fra Berggård Øvre er bl.a. utskilt: Bergly b.nr. 18 i 1943 (den tidligere sommerstua på garden med tomt), Granly b.nr. 36 i 1958 (hyttetomt). Granstad b.nr. 52 i 1962 (hyttetomt) og Bjørkvin b.nr. 60 i 1964. I tillegg er det utlagt 3 festenummer under b.nr. 6, bl.a. Brattbakken, se denne.

BERGLY

g.nr. 181, b.nr. 18

Dette var opprinnelig sommerstua på Berggård Øvre, og den ble flyttet fra ei tomt ovenfor hovedbygninga til sin nåværende plass på gardstunet. I 1943 ble denne stuebygninga med tomt fradelt hovedbruket til Olga Marie Berggård. Etter at Olga døde overtok sønnen Arvid eiendommen, og hans søster Helga sto også som eier en periode.

I 1986 ble Bergly overtatt av John Berggård f. 1960, se Bjørkvin, g.m. Lena Anita Reppe f. 1964, fra Meråker. John arbeider som snekker og Lena er barnehageassistent. De har barna:

1. Lisa f. 1985.
2. Tina f. 1988.

BJØRKVIN

g.nr. 181, b.nr. 60

Tomta ble fradelt Berggård Øvre i 1986 til Arvid Berggård f. 1935, se Berggård Øvre, g.m. Ruth Kari Kokkvold f. 1935, fra Aursund, se også Stuedal Øvre. De bygde bolighus i 1965 og garasje i 1970. Et stabbur fra 1933 er flyttet hit fra Berggård Øvre. Arvid har bl.a arbeidet som lastebilsjåfør, og han er nå ambulansesjåfør. Ruth Kari arbeider som renholder ved Tydal kommune. De har barna:

1. Fred f. 1955, g.m. Siv Ingebjørg Uglem 1954, fra Selbu. De bor i Selbu, der Fred arbeider som telemontør og Siv som kontorfullm. i Selbu kommune. Deres barn:
   1. Kristin f. 1983.
   2. Marit f. 1986.
2. Roger f. 1958, s.b.m. Hilde Knutsen f. 1962, fra Røros. De bor på Røros. Roger arbeider ved HÅG møbelfabrikk og Hilde er barnehage- bestyrer. Deres barn: 
   Rebekka f. 1992.
   Fra et tidligere samboerforhold med Inger Bjørknes fra Meråker har Roger dattera:
   Lillian f. 1983, bosatt i Meråker.
3. John f. 1960, g.m. Lena Anita Reppe f. 1964, fra Meråker, se Bergly.
4. Ola f. 1964. Han har bl.a. vært anleggsarbeider og driver for tida med linjearbeid ved NSB. I flere perioder har han også tjenestegjort som FN-soldat, bl.a. i Libanon og Somalia.
5. Laila f. 1965, se Brattbakken.
6. Åse f. 1975.

Arvid og Ruth K. overtok Berggård Øvre i 1968.

BERGGÅRD NEDRE

g.nr. 181, b. nr. 17

Området ved Berggård er en svært gammel boplass. Som nevnt under Sølivold, forteller sagnet at to brødre slo seg ned i disse traktene: Sølje på Sølivolden og Skrott på Berggård.

Omkring 1920 ble det under grøfting i ei myr like ved tunet funnet en treplatt av fint øksede bord, ca 70 cm. nede i myra. Trolig har dette vært et stuegolv. Siden myr vokser ca. 1 mm i året, skulle det være ca. 700 år siden golvet ble lagt. På samme tidspunkt ble gammelkirka på Kirkvold oppført, og det er rimelig å tro at det oppsto ei viss bosetting rundt kirkestedet.

Senere er det funnet spyd- og pilespisser i nærheten. I området rundt Kirkvold er det også åkerreiner og steinrøyser som forteller at det har vært bosetting her i tidlig middelalder.

Området ved Berggård Nedre hørte i eldre tid til Jenshaugen i Ås. Området kan ha vært brukt til setring eller slått.

Peder og Ingeborg

De første som bosatte seg på Berggård Nedre i nyere tid, var Peder Olsen Kirkvold (1764-1829) fra Kirkvold 181/1, g.m. Ingeborg Svendsdtr. Østby (1768-1853) fra Evenhaugen. Ved folketellinga i 1801 var familien losjerende på Evenhaugen. Vi vet ikke sikkert når de kom hit, men 4. januar 1821 skrev Peder Olsen festekontrakt med daværende eier av Jenshaugen, Georg Fredrik von Krogh i Trondheim. Så vidt vi vet, ble fjøs bygd i 1820 og stuebygning oppført året etter.

Av vilkåra i festekontrakten kan nevnes:

Peder fikk feste på plassen «i sin og Kones Levetid, som Leilænding imod aarlig og i rette Tid at betale… 1/2 Tønde Havre efter ethvert Aars Kapitals Taxt.»

Han pliktet videre å holde husa i god stand og jorda i hevd. «Husene bliver efter hans og Kones død eller Fravigelse uden Erstatning at levere til Godsets Ejer eller Eftermand.»

Skog kunne tas fra gardsskogen til «Huuses og Gjerdes Istandsættelse… efter Opsidders Anvisning», men det måtte ikke hogges tømmer for salg.

«Naar intet Arbejde til Brugets Drivt er og han ikke nødvendig behøves at være hjemme til eget Brug er han forpligtet til at arbejde for Gaardens Opsidder og nyder derfor Betaling, som enhver Uvedkommende… »

«Han har nøiaktigt at opfylde de af mig… givede Befalinger og i øvrigt at vise den Høvighed og Lydighed Loven en Leilænding foreskriver.»

«I Mangel af ovenstaaende Posters nøiagtigste Opfyldelse er han pligtig at er-lægge en Mulkt af 1 til 40 Spesiedaler, alt efter Beskaffenheden af hans Forseelse…» I motsatt fall måtte han uten videre fraflytte plassen og engslettene.

I sin ungdom var Peder Olsen skiløpersoldat, trolig ved det holtålske kompaniet under Nordenfjeldske skiløperbataljon.

Peder og Ingeborg hadde barna:

1. Ingebrigt (1795-1853), g.m. Maren Pedersdtr. Brendås (1810-1893), se Brendåsen Vestre. De overtok bygselen, se nedenfor.
2. Svend (1798-1811).
3. Gidsken (1803-1806).

Ingebrigt og Maren

Som nevnt ovenfor hadde Peder Olsen skrevet bygselkontrakt på Berggård Nedre på nyåret i 1821. Han nevnes fortsatt som husmann her ved folketellinga i 1825, men en festekontrakt av 24. november 1821 tyder på at sønnen Ingebrigt fra nå av overtok som den egentlige bygselhaver.

Betingelsene var fortsatt stort sett de samme, bl.a. skulle han også betale 1/2 tønne havre i årlig leie til godseieren von Krogh. I tillegg til sjølve plassrommet er det nevnt at Ingebrigt skulle bygsle «merkeslettene Koehaugmyren… Vasmyren og Ingebrigt Sletter (?) i Thydalens Annex…»

Dessuten skulle Ingebrigt betale «til Kirkvolds Opsidder Saxe Olsen og Eftermend 1/2 Speciedaler aarlig for Udvisning af det fornødne Vedend og Huustømmer af Kirkvolds Skov.» Det var også en klausul som sa at Ingebrigt «… er forbunden til at give sine Forældre fuld Leveraad af Pladsen deres Levetid.»

Tydals-gardene i von Kroghs dødsbo ble solgt på auksjon omkring 1828, og da ble også Jenshaugen sjøleierbruk. Fra nå av ble bygselavgifta betalt til bonden der.

Ingebrigt og Maren fikk barna:

1. Peder (1832-1881), g.m. Beret Larsdtr. Kløften (1827-1896) fra Kløften Østre. Neste brukere, se nedenfor.
2. Peder (1834-1845). Han forulykket i Skarsfjellet under gjeting, da han falt utfor en skrent. Denne ulykken er nærmere omtalt i Stuevold-Hansens «Bygdefortelling.»
3. Ingeborg (1837-1850). Hun forsvant mens hun var med på setra.
4. Ole (1841-1902) g.m. Guri Einarsdtr. Brekken (1849-1915) fra Brekken 174/40. De reiste til Amerika i 1869. Se Brekken, der barna er nevnt.
5. Ragnhild (1845-1913), g.m. Ole Andreassen Stuesjø (1851-1924), se Stuesjø (Hulvolden).
6. Gidsken (1849-1871).

I 1850 kjøpte Erik Næsvold på Fossan garden Kirkvold 181/1, og samtidig kjøpte han også Berggård Nedre, som nå ble plassrom under Kirkvold.

Maren ble sittende med bygselen etter at Ingebrigt døde i 1853. Ved folketellinga i 1865 hadde garden ei besetning på 3 kyr og 3 sauer, og de satte årlig 1/2 tønne poteter. Det er ikke nevnt at de sådde korn.

I 1865 var Jon Olsen Sølivold og familien losjerende på bruket, og de hadde da 2 kyr, 2 sauer og 2 geiter. Denne familien flyttet til Søllisenget omkring 1870, se dette.

I 1882 reiste Maren til Ole og familien i Amerika, og der bodde hun til hun døde.

Peder og Beret

Eldstesønnen Peder og kona Beret hjalp enka Maren med gardsdrifta. Da Maren reiste til Amerika, overtok Beret Larsdtr. bygselen. Hun var også blitt enke, etter at Peder døde i 1881.

Peder og Beret hadde barna:

1. Maren (1870-1954), g.m. Ole Olsen Rønning (1860-1904), se Rønningsrommet. De tok over bygselen, se nedenfor.
2. Kari (1873-1948). Hun arbeidet som taus på Fossan i 15 år, før hun ble g.m. Gustav Lyng fra Trondheim og flyttet dit. Ingen barn.

Maren og Ole

De overtok bygselen da Beret døde i 1896. De dyrket opp mer jord, og besetninga på bruket økte. Plassrommet var imidlertid i minste laget til å fø den voksende familien, og i likhet med husmenn flest var Ole borte på arbeid i vinterhalvåret, enten på gruvedrift eller på skogsarbeid. Rundt århundreskiftet var det stor aktivitet ved Esna gruve, og Ole hadde arbeid i mange vintrer med kjøring av malm fra Esna til Handøl i Sverige.

Ole døde bare 44 år gammel, og nå måtte de to eldste sønnene ut av bygda på skogsarbeid. For å få det hele til å gå i hop, tok Maren på seg forskjellig arbeid utenom gardsdrifta. Bl.a. tok hun om høsten i mot store sekker av ull som hun kardet og spant. Betaling fikk hun som regel i form av matvarer.

Før ekteskapet fikk Ole med Beret Larsdtr. Østby f. 1861, fra Bersvendsgarden, ei datter:

Ragnhild f. 1886.

Ole og Maren fikk barna:

1. Peder (1888-1954), ugift. Han fikk en helseknekk etter å ha sittet i fangenskap på Vollan og Grini under 2. verdenskrig, bl.a. sammen med Olaf Gjesmo og Jon Næsvold.
2. Guri (1889-1916), g.m. Jon Rognerust fra Trondheim. De fikk dattera:
   Magda Ovedie (1911-1945). Hun vokste opp her på garden og ble g.m. Ragnar Lunden (1906-1994), se Sølivold.
3. Ola (1893-1979), g.m. Beret Olsdtr. Lien (1898-1989), se Solbakken 189/6. De var i mange år forpaktere av garden Langen, senere bygde de hus på Fredmo, se denne.
4. Beret (1896-1954), g.m. Kristoffer Aspen (1883-1953) fra Løten. Før ekteskapet fikk Beret sønnen:
   Gunnar f. 1919, g.m. Ingeborg Marie Kirkvold f. 1920, se Skogtun. (Far: Olaf Johan Lauritzen f. 1898, fra Numedal. Se også Kløften Østre.) Gunnar vokste opp her.
   Beret og Kristoffer bosatte seg i Undersåker i Sverige. Kristoffer livnærte seg som maler. Deres barn:
   1. Karl Bernhard f. 1922, g. 1. gang m. Ane Margrethe Rotvold (1919-1973). G. 2. gang m. Elfrid Paulsby f. 1931. Se Stenbakken.
   2. Manfred Otto f. 1924, g.m. Lilly Nytrø 1931, fra Meråker. Bosatt i Stockholm.
   3. Martine f. 1927, g.m. Lars Erik Ström f. 1924, fra Stockholm. Bosatt i Enköping i Sverige.
   4. Solveig f. 1928, g.m. Tore Svensson (1922-1986) fra Ödeshög i Sverige. Bosatt i Flen, Sverige.
   5. Esbjörn f. 1931, g.m. Kirsten Olsen 1931, fra Hitra. Bosatt i Undersåker i Sverige.
   6. Linnea f. 1932, g.m. Ivar Kirkvold f. 1927, se Løvtun.
   7. Sonja f. 1935, g.m. Sven Olov Karlsson f. 1928, fra Östhammar i Roslagen, Sverige. Bosatt i Östhammar.
   8. Kjell Gustav f. 1936, g.m. Lena (familienavn ukjent) f. 1936. Hun er født i Finland men oppvokst i Uppsala. Bosatt i Stockholm.
5. Olga Marie (1898-1990), g.m. Petter Paulsby (1891-1970) fra Trysil. Se Husvold Nedre.
6. Ingebrigt (1901-1972), ugift. Neste bruker, se nedenfor.
7. Kari Agnete (1904-1985), ugift. Se nedenfor.

Ingebrigt

Sønnen Ingebrigt kjøpte garden til sjøleie i 1941. Med på kjøpet fulgte en skogteig nord for garden. Han fortsatte nå gardsdrifta med hjelp av broren Peder og søstera Kari. I 1941 ble det satt opp ny stuebygning på tunet. På 1950-tallet besto husdyrholdet av 4 kyr, et par kalver, rundt 20 sauer og noen geiter. Husdyrholdet tok slutt i midten av 1960-åra. Utenom gardsdrifta drev Ingebrigt med garving av skinn og som skinnfellmaker.

Før 1850 setret garden trolig i lag med Jenshaugen, senere brukte de Ytre Svartåvollen, som tilhører Kirkvold 181/1. Denne vollen ble også brukt av Søliåsen og Husvold Nedre. Setringa der tok slutt i 1949.

I 1971 ble Berggård Nedre solgt til Tydal kommune. Innmarka var da på ca. 25 dekar og utmarksarealet omkring 50 dekar. På 1980-tallet ble eiendommen regulert til boligfelt.

En leilighet i andreetasjen ble utleid allerede mens Ingebrigt og Kari levde. Huset er nå bortleid til Unni Aspen f. 1952, fra Stenbakken. Hun har barna:

1. Kristin f. 1976. (Far: Kjell Henriksen f. 1945, fra Drammen).
2. Kim f. 1983.
3. Stian f. 1987.

Far til de to yngste barna er Per Olaf Thanem f. 1950, fra Trondheim.

Fra Berggård Nedre er fradelt: Stenbakken b.nr. 32 i 1952, Bergheim b.nr. 44 i 1959 (brukes som hytte), del av Solhaug b.nr. 47 i 1961, Heimat b.nr. 48 i 1961, Myra b.nr. 66 i 1966 (garasjetomt til NSB), Haarstad b.nr. 91 i 1981, Evertstuggu b.nr. 92 i 1981, Bekkefaret b.nr. 93 i 1981, Sollia b.nr. 95 i 1981, Berggård tomt nr. 16 med b.nr. 96 i 1981, Granbo b.nr. 97 i 1981, Berggård tomt nr. 20 med b.nr. 98 i 1981, Solbakken b.nr. 99 i 1981, Berggård tomt nr. 21 med b.nr. 100 i 1981 (hytte), Bergtun b.nr. 101 i 1981, Bamseli b.nr. 102 i 1981, Nysve b.nr. 103 i 1981, Utsikten b.nr. 104 i 1981, Fjellro b.nr. 105 i 1982, Berggård tomt 2 med b.nr. 106 i 1982, Blomeng b.nr. 107 i 1982, Kløverbakken b.nr. 109 i 1982 og Berggård tomt 7 med b.nr. 110 i 1982.

I Berggård boligfelt er tomt nr. 4 og 23 fortsatt ubebygd, og disse har henholdsvis b.nr. 94 og 108.

STENBAKKEN

g.nr. 181, b.nr. 32

Tomta ble fradelt Berggård Nedre i 1952 og bolighus oppført samme år av Karl Bernhard Aspen f. 1922, se Berggård Nedre, g. l. gang m. Ane Margrethe Rotvold (1919-1973), se Viklund. Barn:

1. Ingfrid f. 1944, g.m. Kolbjørn Kolseth f. 1940, fra Selbu. De bor i Melhus. Ingfrid er ansatt ved Tambartun skole, Kolbjørn er lærer ved Gauldal folkehøgskule (tidl. Trøndertun).
   De har sønnen:
   Frode f. 1965.

2. Jostein f. 1948, g.m. Marit Holshagen f. 1950, fra Dombås. De bor i Oppdal og er begge ansatt i Postverket. Deres barn:
   1. Karl Magnus f. 1972.
   2. Hege f. 1974.
3. Bjørn Ketil f. 1951, g.m. Turid Halvorsen f. 1950, fra Brekstad. De bor i Trondheim, der Bjørn K. er ansatt ved TEV og Turid i Gjensidige forsikring. De har sønnen:
   Vidar f. 1975.
   Før ekteskapet hadde Bjørn K. sønnen:
   Norbjørn f. 1973 (mor: Nora Marie Bransfjell f. 1955, se Essandheim).
4. Unni f. 1952, se Berggård Nedre.
5. Idar Oliver f. 1954, død samme år.
6. Idar Oliver 1955, se Bergtun 172/57.
   Karl ble g. 2.gang m. Elfrid Paulsby f. 1931, se Husvold Nedre. Elfrid var tidligere g. m. Hjalmar Ottem (1922-1987), se Bringbo.

   I dette ekteskapet Fikk hun barna:

1. Vigdis f. 1949, g.m. Per Opphaug f. 1949, se Snipen.
2. Randi f. 1951, g.m. John Evjen f. 1937, se Bellevue.

Karl var mekaniker og smed ved Tr.heim E-verk da han ble pensjonert. Elfrid bodde en periode i Trondheim og arbeidet der ved EC Dahls bryggeri.

BLOMENG

g.nr. 181, b.nr. 107

Tomta ble utskilt fra Berggård Nedre i 1982 og bolighus oppført i 1984. Eier er Oddbjørg Marianne Bjørnsvik f. 1922 i Skjerstad i Nordland. Hun har tidligere bodd i Trondheim og arbeidet der som hjelpepleier. Barn:

1. Ole Einar f. 1947, g.m. Turid Halstadtrø. Bosatt på Lundamo.
2. Knut Einar f. 1948, g.m. Rigmor Marie Nilsen. Bosatt i Trondheim.
3. Terje f. 1957, tidligere g.m. Astrid Paulsby f. 1957, se Bamse Terje arbeider som fengselsbetjent i Trondheim.

BERGGÅRD BOLIGFELT, TOMT NR. 2

g.nr. 181, b.nr. 106

Tomta ble fradelt Berggård Nedre i 1982 til Gunnar Sørgjerd f. 1928, fra Osen, g.m. Kirsten Sætereng f. 1930, fra Namdalseid. De satte opp bolighus og garasje i 1985. Tidligere bodde familien i Neabyen. Gunnar er maskinist ved TEV Nea- verkene, Kirsten arbeider ved Tydal samvirkelag.

Deres barn:

1. Inge f. 1951, g.m. Grete Stokke f. 1955, fra Selbu. De bor i Steinkjer, der Inge er elektroingeniør ved Nord-Trøndelag E-verk. Grete er kokk ansatt i Forsvaret. De har barna:
   1. Tove f. 1975.
   2. Bente f. 1981.
2. Irene f. 1955, g.m. Fred Nilsen f. 1951, fra Trondheim, se også Aunemoen. Bosatt i Trondheim, der Irene er tannlegeassistent og Fred politibetjent. Deres barn:
   1. Line f. 1975.
   2. Hege f. 1975 (tvilling).

FJELLRO

g.nr. 181, b.nr. 105

Tomt fradelt Berggård Nedre i 1982 til Egil og Ellen Kleiven, se Fjellseth. De bygde bolighus samme år og bodde her til 1987, da de flyttet til Fjellseth og solgte eiendommen til Jens Arne Kvello og Tove Berggård, se Nordgarden. Garasje ble bygd i 1990.

I 1992 ble eiendommen solgt til Kåre Lunden f. 1966, se Liatun, s.b.m. Nina Åsmul f. 1970, se Sambo. Kåre arbeider ved Tydal Bilelektro, Nina har bl.a. arbeidet ved kommunens kulturkontor. Deres barn:

Robert f. 1993.

SOLHAUG

g.nr. 181, b.nr. 47

Eiendommen består av to parseller fradelt Berggård Øvre og Nedre i 1960 til Oskar og Reidun Øverås, som bygde bolighus her i 1961. De flyttet til Nystad i 1964, og videre til Fredmo i 1976.

Etter 1964 hadde huset flere leietakere. I 1975 ble eiendommen solgt til Riborg Hellesås fra Stjørdal og brukes nå som fritidsbolig.

KLØVERBAKKEN

g.nr. 181, b.nr. 109

Tomt utskilt fra Berggård Nedre i 1981 til Olav Harry Østby f. 1958 se Granlund, g.m. Annie Dahlseng f. 1962, se Solvang 167/42. De satte opp bolighus i 1984 og garasje i 1991. Olav H. er leder for Selbu Sparebanks filial i Tydal, Annie er kontorfullmektig ved kommunens formannskapskontor.

Deres barn:

1. Pål f. 1984.
2. Simen f. 1990.

BERGGÅRD BOLIGFELT, TOMT NR. 7

g.nr. 181, b.nr. 110

Tomta ble fradelt Berggård Nedre i 1982 til Peder Kristian Aune f. 1931, fra Flora i Selbu. Bolighus ble oppført i 1984, garasje i 1985. Peder bodde i Neabyen før han flyttet hit. Han arbeider som elektromaskinist ved TEV Neaverkene. Han var ordfører i kommunen fra 1972 til 1988.

Peder var tidligere g.m. Eli Hilmo f. 1939, se Aunet 164/10. De fikk barna:

1. Geir Petter f. 1959, bosatt i Trondheim. Han er utdannet EDB-ingeniør og ansatt ved Control Data. Fra et tidligere samboerskap med Merethe Kristiansen fra Svolvær har Geir P. dattera:
   Lene f. 1987.
2. Edvin f. 1960, g.m. Dina Elverum f. 1964, fra Elvran i Stjørdal. Dinas oldemor var Maren Johannesdtr. Aas (1883-1971), se Ustgarden. Bosatt på Elvran. Edvin er ansatt som selger ved Selbuhus AS, Dina arbeider ved Stjørdal Næringsforum. Deres barn:
   1. Marthe f. 1988.
   2. Guri f. 1992.
   3. Erik f. 1994.
3. Kolbjørn f. 1966. Han arbeider som landbruksavløser og driver i tillegg med pelsdyravl.
4. Wenche f. 1968, s.b.m. Odd Eric Rymoen f. 1971, fra Røros. De bor på Røros, der Wenche arbeider som servitør ved Hotell Røros. Odd Eric arbeider ved Røros slakteri.

UTSIKTEN

g.nr. 181, b.nr. 104

Tomta ble fradelt Berggård Nedre i 1981 til Rigmor Irene Aaslien Eggen f. 1943, se Aaslien, s.b.m. Osvald Bernhard Græsli f. 1928, se Brobakk og Bergtun 169/31. Bolighus og garasje ble bygd i 1982. Irene arbeider som kontorfullm. og Bernhard som vaktmester ved kommunen.

Irene var tidligere g.m. Ola Eggen f. 1933, se Brekken II. De fikk barna:

1. Odd Roger f. 1962, s.b.m. Eli Holden f. 1961, se Østli og Aaslien.
2. Mona Elisabeth f. 1963, s.b.m. Torgeir Welve f. 1960, se Strandli. De bodde ei tid på eiendommen Dagali, men flyttet til Malvik i 1992. Mona er der ansatt ved NRK, mens Torgeir arbeider som maskinfører. De har dattera:
   Ina f. 1991.
3. Ole Ingemar 1964, s.b.m. Signe Marie Lysholm f. 1962, se Merkor. De bor i Trondheim, der Ole I. er ansatt i Forsvaret og Signe arbeider som hjelpepleier. Før samboerskapet fikk Signe dattera:
   May Katrine f. 1983.
   Felles barn:
   Malin f. 1992.
4. Stein Morten (1966-1984).

Bernhard var tidligere g.m. Marit Hilmo f. 1923, fra Hilmo Øvre. De fikk sønnen:

Ola f. 1955, se Hilmo Øvre.

NYSVE

g.nr. 181, b.nr. 103

Tomt utskilt fra Berggård Nedre i 1981 til Aage Storsve f. 1953, fra Trondheim, g.m. Inger Haugsand f. 1957, fra Klæbu. De satte opp bolighus i 1982 og garasje i 1983. Aage er skogbrukssjef i Tydal kommune. Inger var tidligere kontorfullm. ved kommunekassen, senere har hun gått Sosialhøgskolen i Trondheim. Deres barn:

1. Heidi f. 1976.
2. Aina f. 1979.

EVERTSTUGGU

g.nr. 181, b.nr. 92

Eiendommen ble fradelt Berggård Nedre i 1981 til Jan Gunnar Uthus f. 1950, g.m. Karen Jorid Kjøsnes f. 1949. De satte opp bolighus her i 1981 og garasje i 1983. Begge kommer fra Selbu: Jan G. fra Uthus Nordre 126/3 og Karen J. fra Nesheim (Vallinesset) 151/5. Familien bodde først i maskinistbolig ved Hegsetfoss kraftverk. Dette ble automatisert i 1974, og Jan Gunnar ble overflyttet til Nea kraftverk i Tydal. Familien flyttet til Neabyen, hvor de bodde til 1982. Karen J. er ansatt som personalkonsulent ved Tydal kommune. Jan G. arbeidet i mange år som maskinmesterassistent ved TEV Neaverkene. I 1993 ble han tilsatt som driftsingeniør ved Selbu el-verk AS.

Deres barn:

1. Mette f. 1973.
2. Sissel f. 1975.

Familien planlegger å flytte til Selbu, og i 1994 ble eiendommen solgt til Lars Patric Franzén og Anne Grete Ekker, se Neabyen, bolig 7.

SOLBAKKEN

g.nr. 181, b.nr. 99

Tomta ble fradelt Berggård Nedre i 1981. Bolighus ble oppført i 1983 og garasje i 1984. Eiere er Per Storrønning f. 1929, fra Ålen, g.m. Astrid Unsgård f. 1934, se Nyheim. De bodde i Neabyen før de flyttet til Solbakken. Per er elektromontør ved TEV Neaverkene, Astrid arbeider ved TEV’s representasjonsbolig Neatun.

Deres barn:

1. Berit f. 1956, g.m. Knut Magnar Græsli f. 1953, se Malmhaugen. De bor i Trondheim, der Berit arbeider som sjukepleier. Knut har tidligere vært politibetjent og arbeider nå som konsulent innen forsikring. Deres barn:
   1. Terje f. 1979.
   2. Lise f. 1983.
2. John Arne f. 1961. Han er bosatt i Trondheim og arbeider der for TEV.

HAARSTAD

g.nr. 181, b.nr. 91

Tomta ble fradelt Berggård Nedre i 1981 til Ingar Haarstad f. 1951, fra Selbu, g.m. Unni Mathisen f. 1954, fra Vikhamar. Bolighus ble oppført i 1981, uthus i 1982 og anneks i 1987. Ingar er ansatt som avdelingsingeniør ved Tydal kommune, Unni er hjelpepleier, ansatt ved den heimebaserte omsorgstjenesten i Selbu kommune.

De har barna:

1. Thomas f. 1977.
2. Amund f. 1980.

BAMSELI

g.nr. 181, b.nr. 102

Eiendommen ble fradelt Berggård Nedre i 1981, bolighus oppført i 1982 og garasje i 1984. Her bor Astrid Paulsby f. 1957, fra Kikut 181/51, tidligere g.m. Terje Bjørnsvik f. 1957, fra Trondheim. Se også Blomeng 181/107. Astrid arbeider som legesekretær ved Tydal legekontor.

Barn fra ekteskapet med Terje:

1. Thea Camilla f. 1987.
2. Linn Caroline f. 1989.

I tillegg har hun fosterbarna:

1. Thomas Andersen f. 1981.
2. Ellen Brita Silje Eira f. 1985.

Bamseli ble i 1994 solgt til John Olav Dyrhaug og Laila Beate Selboe, se Lidarende.

BERGTUN

g.nr. 181, b.nr. 101

Tomta ble utskilt fra Berggård Nedre i 1981 til Tord Brynjar Holten f. 1936, fra Angvik på Nordmøre, g.m. Kari Rigmor Walstad f. 1943, fra Meldal. De satte opp bolighus her i 1982 og flyttet hit fra Neabyen. Tord er maskinmesterassistent ved TEV Neaverkene, Kari arbeider som hjelpepleier ved Tydal Helsehus.

De har barna:

1. Leif Olav f. 1963, g.m. Ragnhild Indseth f. 1964, fra Røros. De bor i Enebakk, der Leif O. er lensmannsbetjent og Ragnhild sjukepleier. De har sønnen:
   Martin f. 1990.
2. Toril Karina 1965. Bosatt i Levanger. Hun har grafisk utdanning og har arbeidet som trykker, men tar nå sjukepleierutdanning. Hun har sønnen:
   Benjamin f. 1991.
3. Terje f. 1972. Han arbeider som hjelpemontør for Kværner Energi i Oslo.

BERGGÅRD BOLIGFELT, TOMT NR. 20

g.nr. 181, b.nr. 98

Tomt fradelt Berggård Nedre i 1981 til Gunnbjørn Berggård f. 1952, se Skogtun 181/28, g.m. Jenny Hilmo f. 1955, se Hilmo Nordre (Nergarden). Bolighus ble bygd i 1982 og garasje i 1985. Gunnbjørn er ansatt som rådmann i kommunen, Jenny arbeider som avdelingsleder i barnehagen.

Deres barn:

1. Torunn f. 1978.
2. Gry f. 1983.

GRANBO

g.nr. 181, b.nr. 97

Tomta ble fradelt Berggård Nedre i 1981, bolighus oppsatt i 1983 og uthus i 1986. Eiere er Hans Einar Brandsfjell f. 1954, se Asplund, s. b.m. Ruth Kristin Eggen f. 1955, fra Berkåk. Hans E. har bl.a. drevet som anleggsarbeider, og han er nå maskinkjører for Tydal Entreprenørservice AS.

Fra et tidligere ekteskap har Hans E. dattera:

Henriette f. 1979, bosatt på Storås i Meldal.

Fra før har Ruth K. dattera:

Randi f. 1976.

Felles barn:

1. Lillian f. 1981.
2. Christian f. 1984.

BERGGÅRD BOLIGFELT, TOMT NR. 16

g.nr. 181, b.nr 96

Eiendommen ble utskilt fra Berggård Nedre i 1981 til Arvid Ulseth f. 1945, fra Stjørdal, g.m. Eli Fiskvik f. 1944, fra Trondheim. De bygde bolighus i 1982 og uthus i 1984. Før de flyttet hit bodde familien i kommunal utleiebolig i Husvoldlia. Arvid er undervisningsinspektør og Eli lærer ved Tydal barne- og ungdomsskole.

De har barna:

1. Kristin f. 1968, g.m. Mohammed Ghasemi f. 1963, fra Iran. De bor og studerer begge i Oslo.
2. Åshild f. 1970, bosatt i Oslo og student ved Ås.
3. Erlend f. 1977.

SOLLIA

g.nr. 181, b.nr. 95

Eiendommen ble utskilt fra Berggård Nedre i 1981 og bolighus oppført i 1982. Eiere er Haakon Sivert Risan f. 1942, fra Trondheim, g.m. Anne-Lise Galtung Morin f. 1942, fra Etne. Haakon kom til Tydal som skolesjef, og han er nå pedagogisk konsulent ved Tydal kommune. Anne-Lise arbeider som lærer ved Tydal barne- og ungdomsskole.

Deres barn:

1. Thorbjørn f. 1972. Han arbeider for tida som befal ved Garnisonen i Sør-Varanger.
2. Aksel f. 1974. Han tar for tida befalsutdanning i Stavern.

BEKKEFARET

g.nr. 181, b.nr. 93

Tomta ble fradelt Berggård Nedre i 1981 og bolighus oppsatt samme år. Uthus ble bygd i 1985. Eiere er Gunnar Eikeland f. 1948 fra Snåsa, g.m. Liv Ystgård i 1948, fra Inderøy. Gunnar arbeider som lærer ved skolen i bygda. Liv som sykepleier ved Tydal helsehus.

De har barna:

1. Tor f. 1973.
2. Kristin f. 1975.
3. Marit f. 1981.
4. Ingrid f. 1987.

BERGHEIM

g.nr. 181, b.nr. 94

Tomta ble fradelt Berggård Nedre i 1981 til Steinar og Maret Engan fra Ålen, som satte opp huset i 1982. Steinar var lærer i bygda. De flyttet til Ålen i 1984 og solgte da eiendommen til Tydal kommune. Deretter hadde eiendommen flere leieboere.

I 1993 ble eiendommen kjøpt av Reidar Kjøsnes f. 1938, fra Kjøsnesnesset Søndre (Trøa) 151/10 i Selbu, g. m. Gerd Jorunn Almli f. 1937, fra Orkdal. De kom til Tydal fra Rindal i 1988 og bodde i «legeboligen» i Aasgrinda et år før de flyttet til Bergheim. Reidar er undervisnings- og kultursjef i Tydal kommune, Gerd arbeider som barnehageassistent.

De har barna:

1. Gudrun f. 1960, s.b.m. Bjørn Bakken f. 1959, fra Orkdal. De bor i Orkdal, der Gudrun er servitør ved Bårdshaug Herregård. Bjørn er trykker og arbeider i Trondheim. Deres barn:
   1. Øyvind f. 1985.
   2. Mona f. 1988.
2. Ragnhild f. 1962, s.b.m. Erik Bjørn Hansen f. 1957, fra Moss. De bor i Bærum, der Ragnhild arbeider som psykolog. Erik er for tida selger. De har dattera: Hanne f. 1991.
3. Harald f. 1971.

BERGGÅRD BOLIGFELT, TOMT NR. 24

g.nr. 181, b.nr. 118

Tomta ble fradelt Kirkvold 181/1 i 1986 til Olav Kirkvold f. 1954, se Kirkvold 181/1, g.m. Kari Helgemo f. 1961, fra Leinstrand, se også Haugen 165/32. De satte opp bolighus her i 1987. Olav er lærer ved skolen i bygda, Kari er postkasserer ved Tydal postkontor.

Deres barn:

1. Håvard f. 1982.
2. Marit f. 1984.
3. Gaute f. 1993.

BRATTBAKKEN

g.nr. 181, b.nr. 6, festenr. 1

Det var Margit Haugan f. 1920, se Berggård Øvre, som satte opp hytte på denne tomta i 1977. Huset ble påbygd i 1989, og det er også satt opp et stabbur.

Roger Berggård f. 1958, se Bjørkvin, kjøpte eiendommen i 1989 og eide den til 1991, da han solgte den til sin søster Laila Berggård f. 1965, og hennes tidligere samboer Toralf Storrønning f. 1963, fra Ålen, se også Aunet 164/10 i Hilmo. Laila har bl.a. arbeidet ved Væktarstua. Hun og Toralf har barna:

1. Christer f. 1987.
2. Joakim 1990.

NYSTAD

g.nr. 181, b.nr. 59

Eiendommen ble utskilt fra Kirkvold 181/2 i 1964 til Oskar og Reidun Øverås. De satte opp bolighus her samme år og flyttet hit fra Solhaug. De bodde her til 1976, da de flyttet til Fredmo.

I 1977 ble eiendommen solgt til John Lille-Evjen (1911-1983), g.m. Brynhild Rønsberg f. 1917, begge fra Selbu. De hadde da bodd her siden 1976. De bygde uthus på tomta i 1981. Før de kom til Tydal, hadde de vært gardbrukere på Myråsen i Selbu.

Deres barn:

1. Ingeborg f. 1937, g.m. Dagfinn Østbyhaug (1936-1992), se Smistad og Evenhaugen.
2. Sigrid f. 1944, g.m. Joralf Østby f. 1938, se Østbyhaug Østre.
3. Bergliot f. 1950, g.m. Asbjørn Rotvold f. 1948, se Flaten.

HAUGTUN

g.nr. 181, b.nr. 55 og 119

B.nr. 55 ble fradelt i 1963 og b.nr. 119 i 1986, begge fra Kirkvold 181/2. Bolighus og garasje ble bygd i 1964. Garasjen ble revet og nytt uthus oppsatt i 1985. Eiere er Bjarne Oddvar Horndalen f. 1927, fra Åmot i Østerdalen, g.m. Borghild Lien f. 1931, se Kirkvoldsmoen. Bjarne har arbeidet som verkstedmann for ulike anleggsentreprenører. Borghild er ekspeditør ved Tydal samvirkelag.

Deres barn:

1. Geir f. 1957, g.m. Ingebjørg Sørflakne f. 1961, fra Selbu. Ingebjørgs oldemor var Petra Østbyhaug (1858-1919), se Haugen Vestre. De bor på Stjørdal. Geir er politibetjent i Trondheim, Ingebjørg arbeider som innfordringsfullmektig ved Malvik kommune. De har barna:
   1. Hanne f. 1988.
   2. Helene f. 1991.
2. Heidi f. 1963. Hun har bl.a. arbeidet som kokk ved Vauldalen Fjellhotell. For tida bor hun på Røros, der hun er ansatt ved Røros reiselivslag.

BJØRNDAL

g.nr. 181, b.nr. 76

Tomta ble fradelt Kirkvold 181/2 i 1972 til Bjørn Berggård f. 1939, se Granmo, g.m. Ingeborg Olaug Unsgård f. 1940, se Nyheim. De bygde bolighus i 1973 og uthus i 1974. Bjørn er lagersjef ved TEV Neaverkene, Ingeborg er avdelingsleder for kultur ved Tydal kommune.

Deres barn:

1. Tove f. 1965, s.b.m. Jens Arne Kvello f. 1965, se Nordgarden.
2. Grete f. 1969, s.b.m. Inge Feragen f. 1962. De bor i Feragen. Grete er ansatt ved Røros reiselivslag, Inge er gardbruker og snekker.

VAFFELHAUGEN

g.nr. 181, b.nr. 117

Tomt fradelt Kirkvold 181/2 i 1986 til Rolf Kirkvold f. 1954, se Løvtun, g.m. Else Kulseth f. 1957, fra Molund 70/4 i Selbu. Bolighus ble oppført i 1987. Rolf er anleggsarbeider ved TEV Neaverkene, Else arbeider som konsulent ved Tydal trygdekontor.

Deres barn:

1. Malin f. 1981.
2. Erik f. 1983.
3. Kristoffer f. 1989.
4. Borgar f. 1991.

GRANTUN

g.nr. 181, b.nr. 50

Eiendommen ble utskilt fra Kirkvold 181/1 i 1961. Bolighus ble oppført i 1962, uthus i 1965 og garasje i 1966. Eiere er Einar Paulsby f. 1933, se Husvold Nedre, g.m. Annbjørg Aftreth f. 1941, fra Slindan Østre 143/5 (Testinngarden) i Selbu. Einar er verkstedmann ved TEV Neaverkene, Annbjørg er bestyrerinne ved TEVs representasjonsbolig Neatun.

Deres barn:

1. Janne Oddveig f. 1963. Bosatt i Trondheim. Hun arbeider ved utekontakten på Stjørdal.
2. John Petter f. 1966, s.b.m. Merete Bjerkset fra Trondheim. De bor i Trondheim, der John P. er ansatt som elektroingeniør ved Trondheim E-verk. Merete arbeider ved Cubus. Fra et tidligere samboerforhold har John P. sønnen:
   Christer f. 1992.

GRANLIA

g.nr. 181, b.nr. 49

Tomta ble fradelt Kirkvold 181/1 i 1961 og bolighus oppsatt i 1963. Ei hytte på tomta ble oppført i 1981. Eiere er Magne Kirkvold f. 1924, se Kirkvold 181/2, g.m. Målfrid Østby f. 1929, se Jensgarden 177/1. Magne var ansatt som elektro-maskinist ved TEV Neaverkene da han ble pensjonist. Målfrid driver en del med husflid, særlig rosemaling.

På tomta ble det i 1974 gjenoppsatt ei løe med årstallet 1736 innskåret i en av stokkene. Bygget skal opprinnelig ha stått i Gammelgarden og ble der brukt som eldhus. I forbindelse med fradelinga av Jensgarden ble det flyttet til Gjethaugen vest for det nye gardstunet, og fra nå av ble det brukt som løe. Den ble vanligvis omtalt som Gjethaugløddu.

AASVANG

g.nr. 181, b.nr. 27

Eiendommen ble fradelt Kirkvold 181/1 i 1947 til Hans Kirkvold f. 1914, se b.nr. 2, g.m. Anlaug Sakrismo f. 1918, se Gjetnesset. De bygde bolighus og uthus i 1948. Hans var anleggsarbeider og snekker, og han var ansatt ved TEV da han ble pensjonist. Anlaug arbeidet i mange år som kokk ved Neatun og renholder i kraftstasjonen ved Kirkvold.

De har sønnen:

Torleif f. 1943, se Neabyen, bolig 4 og Gjetnesset.

KIRKVOLD

I middelalderen må Kirkvold ha vært en av de større gardene i Tydal. At det ble reist ei kirke her på 1200-tallet, tyder på at stedet også lå sentralt til i bygda. Gudshuset var imidlertid ikke så stort. Kirkemurene som er avdekket, viser et bygg som var knapt 7,5 meter langt og 6,5 meter bredt. Dette ga plass til maksimalt 70 – 80 mennesker som skulle stå under gudstjenesta og knele under bønn. Dette kan tyde på at det neppe var flere voksne personer i Tydal i dette tidsrommet i middelalderen.

Hvem som bodde på Kirkvold kjenner vi heller ikke til før på 1600-tallet. Garden nevnes ikke i de eldste bevarte skattelistene fra 1500-tallet, og den var trolig blitt forlatt i ødetida etter Svartedauen.

Ole Pedersen

Den første brukeren vi kjenner navnet på, er Ole Pedersen, fra ei skatteliste i 1629. Kanskje hadde han da nettopp tatt til som ny rydder på Kirkvold. I 1645 er han enkemann og har en sønn og ei datter, ifølge koppskattelista.

Ole Pedersen må ha vært en driftig mann. I 1657 fødde garden en sommerbuskap på 1 hest, 14 storfe og 8 småfe. Men Ole eide ikke garden sjøl. Jordherre var sognekirka i Selbu (prestebolet). Skyldverdien på garden var 1 øre.

På en gravstein som fremdeles er oppbevart på Kirkvold, står innskrifta O.P.S. Anno 1664. Dette er trolig minnesteinen etter Ole Pedersen, og han skal ha vært den siste fra Kirkvold-garden som ble gravlagt på den gamle kirkegården. Ifølge tradisjonen mistet han livet under høykjøring i Fossbakkene, ved at lasset veltet over ham.

Jonas Ellefsen

Etter Ole overtok Jonas Ellefsen fra Østbyhaugen som bruker. Han var også klokker, men kirkebygget ble trolig sjeldnere og sjeldnere brukt. Tradisjonen forteller at kirka var blitt så skrøpelig den siste tida den var i bruk, at presten heller valgte å holde gudstjeneste under åpen himmel. På slutten av 1600-tallet ble bygget revet, og Tydal fikk ny kirke på Aune i 1696.

Jonas var 45 år i 1665, ifølge manntallet dette året. Trolig hadde han sønnen Hans, som er oppført som bruker i 1680- og 1690-åra.

Hans Jonassen

Hans var f. ca. 1671, og kan ikke ha drevet garden lenge. Trolig var det denne Hans som ble g.m. Ingrid, enke etter Hans Hårstad fra Selbu. Hans og Ingrid bosatte seg i Hovstrøa (Smedtrøa) under Hove Søndre 69/2 i Selbu. Deres barn:

1. Jonas (1701-ca. 1757), g.m. Gjertrud Håvardsdtr. Solem (1712-1770), bosatt på Solem Øvre 7/1 i Selbu.
2. Jens (1704-1719).
3. Ole (1711-1780), g.m. Kari Olsdtr. (død 1780). De bosatte plassen Smedrommet ved Nesta i Selbu.

Jakob Eriksen

I slutten av 1690-åra overtok Jakob Eriksen f. 1654, som muligens var sønn av Erik Olsen Aas i Ustgarden. Jakob er nevnt som bruker på Kirkvold i 1701. Han hadde sønnen Anders f. 1695. Mer vet vi ikke om denne familien.

Henning Jakobsen

Etter Jakob Eriksen overtok Henning Jakobsen (ca. 1671-1757) som bruker. Han var sønn av Jakob Olufsen på Østbyhaugen. I 1701 bodde Henning fremdeles på heimrommet. Han var da gift og oppført som reservesoldat i manntallet. Skal vi dømme etter tilnavnet han fikk, Lang-Henning, ble han utpekt til soldat på grunn av sin størrelse.

Av matriklene går det frem at Henning har overtatt Kirkvold senest i 1712. Noen år senere fikk den tidligere soldaten virkelig oppleve krig. Armfeldts soldater kom også innom denne garden og tok med seg hesten, 28 lass høy, gardsredskaper, klær og innbo til en samlet verdi av 35 riksdaler 3 ort.

Denne tragedien var trolig årsak til at Lang-Henning forlot Kirkvold og slo seg ned i Møsjødalen på Stugudal. Møsjødal var på denne tida en samisk «seter-plass», der det bare sporadisk bodde folk. Henning frøs i hjel der oppe i 1757, bare noen hundre meter fra bostedet.

Henning hadde 3 sønner:

1. Sakse (1704-1795), g.m. Anne Olsdtr. Kirkvold (1704-1766), se nedenfor, samt b.nr. 1.
2. Jakob (1713-1782), g.m. Kari Hansdtr. Fossum 1736, se Fossan. (I den eldre utgaven av bygdeboka for Meråker blir hun kalt Kari Larsdtr., men dette må være feil.) Jakob og Kari bodde på Bjørneggen Søndre 48/1 i Meråker. Jakob var understiger ved Dronningens gruve nær Bjørneggen fra 1754 til 1775, da han fikk pensjon. Jakob og Kari hadde barna:
   1. Ingeborg Karina f. 1766.
   2. Lars f. 1769.
   3. Henning (1772-1784).
      Som enke ble Kari gift på nytt med enkemann Erik Jonsen Tømmerås (1742-1817), bosatt på Næssan 17/2 i Meråker.
3. Anders (ca. 1714-1790), g.m. Anne Olsdtr. Kirkvold (1713-1781), søster av ovennenvnte Anne. Se nedenfor samt b.nr. 2.

Jon, Ole Jonsen

Sakse og Jakob var for unge til å overta da faren Henning flyttet til Møsjødalen. I 1721 og 1727 er det nevnt en ny bruker som hette Jon, men vi vet ikke hvor han kom fra.

Denne Jon hadde en sønn som het Ole. Vi kjenner ikke navnet på kona til Ole, men han hadde 2 døtre som begge hette Anne. De to søstrene ble g.m. brødrene Sakse og Anders Henningsen, se ovenfor. Disse kom dermed tilbake til Kirkvold, og i 1743 ble Kirkvolds-garden delt mellom dem. Sakse fikk den parten som senere har fått b.nr. 1, mens Anders kom til b.nr. 2.

KIRKVOLD

g.nr. 181, b.nr. 1

Som nevnt i omtalen av den opprinnelige Kirkvoldsgarden, ble denne delt i 1743. B.nr. 1 beholdt 14 marklag, mens b.nr. 2 fikk ei skyld på 10 marklag.

Anne og Sakse

Den eldste av de to døtrene på Kirkvold, Anne Olsdtr. (1704-1766), ble g.m. Sakse Henningsen (1704-1795), som var sønn av en tidligere bruker av garden, Henning Jakobsen. De er nevnt som brukere på 181/1 i manntallet fra 1762.

Anne og Sakse hadde barna:

1. Ole (ca. 1737-1805), g.m. Ingeborg Pedersdtr. Græsli (1737-1799) fra Per-Hansagarden. Neste brukere, se nedenfor.
2. Henning (ca. 1738-1821), g.m. Anne Eriksdtr. Stuedal (1744-1821), se Stuedal Nedre.
3. Jens (ca. 1742-1815), g.m. Lisbet Olsdtr. (ca. 1745-1810) opprinnelse ukjent. De ble brukere av Jenshaugen, se Jenshaugen Vestre.
4. Ingebrigt (1743-1801), g.m. enke Anne Lisbet Johannesdtr. (Aas) (1733-1815), enke etter skoleholder Hans Pedersen Græsli (ca. 1733- 1774) fra Per-Hansagarden. Ingebrigt og Anne Lisbet ble brukere av Åsgård Vestre, se denne.
5. Bernt (1746-1794), g.m_; Marit Larsdtr. Moan (ca. 1745-1833) fra Moan 104/2 (Jonsan) i Ålen. De ble brukere i Ustgarden, se denne.
6. Jon (1750-1803), g.m. Sigrid Johannesdtr. (1753-1821). De kom til Ustgarden for å hjelpe til med gardsdrifta etter at Bernt Saksesen døde. Se mer om familien der.

Ole og Ingeborg

Eldstesønnen Ole og kona Ingeborg overtok formelt bygselen i 1794, da hans far Sakse Henningsen var 90 år gammel. Ole og Ingeborg hadde barna:

1. Anne f. ca. 1760, g.m. Hans Bjørnsen f. 1759, trolig fra Bønsgarden. Familien er notert som inderster på Kirkvold i 1801, og Hans arbeidet som «bondesmed». Det ser ut til at familien flyttet fra bygda, for bare to av barna ser ut til å være bosatt her i 1825. Kanskje bodde de en periode i Kløften Vestre. Anne og Hans fikk barna:
   1. Henning (1791-1831), g.m. Gidsken Olsdtr. Østby (1805-1878) fra Evenhaugen. Se Kløften Vestre.
   2. Beret f. 1792.
   3. Ole f. 1794.
   4. Ellen f. 1796.
   5. Ingeborg f. 1799. Hun var tjenestejente på Berggård Nedre i 1825. Med Svend Olsen Østby (1803-1858) fra Evenhaugen (se også Åsgård Østre) fikk Ingeborg dattera: 
      Anne f. 1826.
      Trolig var det samme Ingeborg som fikk ei datter med Fredrik Tomassen (opprinnelse ukjent):
      Marit f. 1829.
      Vi vet ikke hvordan det gikk med Marit, men Ingeborg og Anne flyttet til Trondheim i 1843.
   6. Sakse f. 1802.
   7. Anders f. 1806.
2. Sakse (1763-1826), g.m. sitt søskenbarn Beret Hansdtr. Græsli (1761-1844) fra Per-Hansagarden. Neste brukere, se nedenfor.
3. Peder (1764-1829) g.m. Ingeborg Svendsdtr. Østby (1768-1853) fra Evenhaugen. De kom til Berggård Nedre, se denne. Det kan ha vært denne Peder som i 1789 ble g.m. Gidsken Hansdtr. Græsli (1764-1792) fra Per-Hansagarden, men Gidskens mann kan også ha vært fra Ustgarden (f. 1762).
4. Henning (1767-1784).
5. Peder f. 1769. Under arveskiftet etter mora i 1800 var han tjener i Mostadmarka.
6. Guri f. 1772, g.m. Henning Sivertsen (ukjent opprinnelse og f.år). Bosatt i Meråker.
7. Ole (1774-1837), g. 1. gang m. Beret Jensdtr. Kløften (1781-1822) fra Kløften Østre. G. 2. gang m. Ragnhild Olsdtr. Aas (1785-1844) fra 0l-Olsgarden. Ole fikk utlagt Søliås som husmannsplass under Kirkvold, se denne.
8. Anders (1776-1805) g.m. Maria Fastesdtr. Aas f. 1758, fra Fastebakken. Anders døde året etter at de giftet seg, og de hadde ingen barn. I 1806 ble Marie gift på nytt med enkemann Ellev Olsen (Stormo) (ca. 1761-1820) fra Lunden, se også Sjursgarden.
9. Hans f. 1778. Trolig er det denne Hans som i kirkeboka er notert død i 1793, da med etternavnet Græsli. Kanskje bodde han på moras heimrom i Per-Hansagarden.
10. Kari (1780-1881), g. 1. gang m. enkemann Ole Olsen (Henmo) (1771-1822) fra Brendåsen. De bosatte Henmo Østre, se denne. Som enke ble Kari gift på nytt med Jon Pedersen Kirkvold (1788-1853), se Kirkvold 181/2.

Da Ingeborg Pedersdtr. døde i 1799, ble det holdt utskifting. Skifteregistreringa vinteren 1800 viste at garden hadde 11 storfe, 25 småfe og ikke mindre enn 4 hester. Grunnen til det store hesteholdet var at Ole og sønnene drev kjøring for Selbo Kobberverk, som bl.a. hadde smeltehytte ved Kistafossen. Men de var skyldig langt mer enn verdien av løsøret, og det ble nødvendig å holde auksjon. Etter ønske fra enkemannen Ole og eldstesønnen Sakse ble auksjonen utsatt til sommeren, da en kunne få mer for buskapen. Men i løpet av disse månedene økte gjelda. Boet var nå skyldig hele 448 riksdaler, og takstverdien var under halvparten av det kreditorene hadde til gode. Likevel slapp familien å gå fra bruket.

Sakse og Beret

Eldstesønnen Sakse Olsen hadde fått bygselbrev på Kirkvold allerede i 1800, dvs. at han ble medbruker av garden før faren døde i 1805. Sakse var med på å utlikne sølvskatten i 1816, og sjøl betalte han 97 skilling i skatt, etter ei formue på 50 speciedaler.

Sakse og Beret hadde barna:

1. Ingeborg (1794-1822), g.m. Ole Jensen Kløften (Aas) (1791-1850) fra Kløften Østre. Ole flyttet hit og tok etternavnet Kirkvold. Som enkemann ble Ole gift på nytt i 1824 med Anne Saksesdtr. Rotvold (1800-1864) fra Møsjødal 190/5. Denne familien var losjerende på Kirkvold i 1825, og trolig var Ole også medbruker en periode. Omkring 1830 fikk Ole og Anne utlagt Husvold Nedre som plassrom under Kirkvold og flyttet dit. Se denne, der barna fra begge ekteskap er nevnt.
2. Hans (1796-1820). Han druknet i Litjelva i Selbu.

Peder Jonsen

Etter at Sakse Olsen døde i 1826, satt enka Beret Hansdtr. med bruket en periode, før Peder Jonsen fra b.nr. 2 tok over bygselen. Peder døde imidlertid i 1838. Samme år ble garden sjøleierbruk, og ny bruker ble sønnen Peder Pedersen.

Peder og Guri

Peder Pedersen f. 1792, fra Kirkvold 181/2, var g.m. Guri Hansdtr. Flaten f. 1816, fra Flaten. Peder hadde flyttet til Sverige i 1818 og oppholdt seg der noen år. Han kom tilbake hit og ble gift med Guri i 1840. De hadde disse barna (født i Tydal):

1. Peder f. 1840.
2. Hans f. 1842.
3. Ingeborg f. 1844.
4. Guri f. 1847.
5. Beret f. 1849
6. Jon f. 1852.

Trolig satt familien trangt i det økonomisk. I 1850 ble garden solgt til Erik Næsvold på Fossan, og i 1852 reiste Peder og familien til Namdalen, der de var tjenestefolk hos en prest. Flere av barna skal ha blitt gift i Namdalen.

Erik Næsvold

Erik Larsen Næsvold bodde på Fossan og drev garden som tilleggsbruk. Husa ble bortleid, og i 1865 bodde Jens Larsen Kirkvold (Aas) (1822-1904) fra Kløften Østre her, sammen med familien. De hadde da 5 sauer og 6 geiter. Familien fikk utlagt Tyholt som husmannsplass under denne garden i 1874 og flyttet dit, se Tyholt.

Ifølge matrikkelutkastet fra 1864 hadde garden 17,5 mål dyrket mark og 80 mål natureng. Fra innmarka kunne det årlig høstes 90 høylass, mens de tok 80 lass fra markaslåttene. I disse tallene inngår også husmannsplassene Søliås, Husvold Nedre og Berggård Nedre, samt vollene ved Moen og Stugusjøen. Garden kunne hogge 1 1/2 tylfter tømmer for salg.

I 1875 er Ole Henningsen (Græsli) (1833-1881) fra Gjerdesenget losjerende på garden, sammen med kone og sønn. Det er ikke nevnt at de holdt husdyr, og Ole benevnes som dagarbeider. Se mer om familien under Patrusvolden.

Svend Vold

I 1894 overlot Erik Næsvold Kirkvolds-garden til sin eldste sønn Svend Vold (1843-1932). Svend er nevnt bosatt her ved folketellinga i 1900, og som tjenestejente hadde han Kari Jonsdtr. Aas f. 1868, fra Kløften Østre. Svend er titulert som regnskapsfører og kasserer.

Med Greta Larsdtr. (1852-1945) fra Ljungdalen fikk Svend dattera:

Anna f. 1878, g.m. Peder Andersen Sakrismo f. 1881. De utvandret til Amerika. Se også Gjetnesset og Sakrismo.

Jon Næsvold

I 1904 solgte Svend Vold garden til brorsønnen Jon Larsen Næsvold (1874-1961). Sjøl fikk Svend kår på Fossan og flyttet tilbake dit. Jon fortsatte å bo på Fossan, se mer om ham der. I Jons tid fikk husmennene under Kirkvolden kjøpe gardene til sjøleie.

Kari og Laurits

Omkring 1930 kom ei av døtrene på Kirkvold 181/2, Kari Pedersdtr. (1879-1958), heim fra Canada sammen med ektemannen Laurits Larsen Løvøen (1876-1965) fra Løvøen 183/2. De kjøpte b.nr. 1 av Jon Næsvold i 1935. Ny stuebygning og nytt fjøs var blitt oppført året før, men nå på nytt tun. Den opprinnelige stuebygninga på garden ble sammen med en innmarksparsell og en skogteig utskilt med b.nr. 16 og kalt Kirkvold Vestre, se denne.

Laurits og Kari var barnløse, og de tok til seg som sytning Gunnstein Kirkvold (1917-1977) fra bruk nr. 2. Han flyttet hit i 1941.

Gunnstein og Marianne

Gunnstein fikk skjøte på garden i 1944, og i 1946 ble han g.m. Marianne Lien f. 1923, se Nordpågjardet. Omkring 1950 besto husdyrholdet av hest, 3 kyr, et par kalver, gris og 4-5 sauer. I 1958 ble det bygd nytt fjøs på tunet. Gunnstein og Marianne fikk barna:

1. Leif Kåre f. 1947, s.b.m. Bjørg Gunnlaug Lundemo f. 1935, se Neabyen, bolig 2. Leif Kåre er nåværende eier, se nedenfor.
2. Ragnhild f. 1951, g.m. Per Inge Brøseth f. 1946, fra Trondheim. De bor i Trondheim, der Ragnhild arbeider i resepsjonen ved Sentrum Hotell. Per Inge er ingeniør i Statens vegvesen.
   Deres barn:
   1. Kristin f. 1973.
   2. Jostein f. 1976.
3. Olav f. 1954, g.m. Kari Helgemo f. 1961, se Berggård boligfelt, tomt nr. 24.

Leif Kåre

Han overtok garden i 1979. Drifta ble omlagt fra mjølkeproduksjon til sauehold i 1975, og i 1990 tok husdyrholdet slutt. Et redskapshus på tunet ble oppsatt i 1985. Leif Kåre er ansatt ved TEV Neaverkene og bor som nevnt i en av maskinistboligene i Neabyen. Marianne bor fortsatt på garden.

Innmarka til garden er i dag på ca. 40 dekar. Produktivt barskogsareal er på ca. 800 dekar, fordelt på en teig øst for garden og en annen ved Søliåsen. Vestre del av setertrakta i området Hendalen – Svartåa (mellom 10.000 og 15.000 dekar) ble kjøpt fra Brendåsen i 1856 for 16 speciedaler, og denne er i sameie med bruk nr. 2. Til bruket hører også en utmarksteig ved Moen. Forøvrig har garden beiterett i Ås fellesbeite og fiskerett i den tidligere allmenningen ved Moen.

Den opprinnelige Kirkvoldsgarden hadde setertrakt i Arnelia ved Storbrauten. Ved garddelinga i 1743 fulgte denne bruk nr. 1. Området ble senere brukt hovedsakelig til slått, før den ble solgt til Søliåsen i 1932. Det er også trolig at Kirkvoldsgarden i gammel tid hadde setertrakt lenger øst, etter som det ovenfor Patrusvolden fantes to voller som ble kalt Kirkvoldsvollene. Videre hadde garden i gammel tid seter på Kirkvoldsmoen ved Moen.

Setra på Ytre Svartåvollen ble ikke brukt av gardens folk. Derimot setret husmannsplassene Søliås, Berggård Nedre og delvis Husvold Nedre der, også etter at de ble sjøleierbruk. De hadde i tillegg med dyra fra Kirkvold 181/1. Husvold Nedre brukte Svartåvollen til 1946, mens de andre brukte setra til 1949.

Fra Kirkvold b.nr. 1 er bl.a. fradelt: Søliås b.nr. 3 i 1905, Tyholt b.nr. 4 i 1905, Nytrøa b.nr. 7 i 1914, Husvold Nedre b.nr. 11 i 1920, Kirkvoldsmoen b.nr. 12 i 1921, Arnelia b.nr. 15 (tinglyst) i 1933, Kirkvold Vestre b.nr. 16 i 1935 (senere tillagt b.nr. 2, med unntak av en skogteig på 500 mål sør for Nea), Berggård Nedre b.nr. 17 i 1941, Aasvang b.nr. 27 i 1947, Sellanrå b.nr. 35 i 1957, Livoll 1 (anleggsgrunn) b.nr. 40 til Trondheim E-verk (TEV) i 1959, stasjonstomt til TEV med b.nr. 41 i 1959, Granlia b.nr. 49 i 1961, Grantun b.nr. 50 i 1961, Selli- sjø 3 (anleggsgrunn) til TEV i 1965, Livoldstua b.nr. 71 (hyttetomt) i 1971, tilleggstomt til verkstedbygg for TEV med b.nr. 86 i 1978, Livollen b.nr. 113 (hyttetomt) i 1982, samt Berggård boligfelt, tomt 24, med b.nr. 118 i 1986.

KIRKVOLD

g.nr. 181, b.nr. 2

I 1743 ble den opprinnelige Kirkvolds-garden delt mellom brødrene Sakse og Anders Henningsen. Deres far Henning Jakobsen (Lang-Henning) hadde tidligere vært bruker av garden (se Kirkvold), men han ga opp drifta og flyttet til Møsjødalen på Stugudal etter Armfeldt-hærens ødeleggelser. Den neste brukeren på garden het Jon. Han hadde sønnen Ole, som igjen hadde to døtre, og begge het Anne.

Brødrene Sakse og Anders Henningsen ble gift med hver sin Anne. Sakse bodde på bruk nr. 1, mens Anders kom til b.nr. 2. Begge var leilendinger, for jorda tilhørte sognekirka i Selbu (prestebolet).

Anne og Anders

Den yngste Anne Olsdtr. (1713-1781) ble gift med Anders Henningsen Kirkvold (1713-1790). De hadde så vidt vi vet bare ett barn:

Ingeborg (ca. 1745-1784), g.m. Jon Pedersen (Græsli) (1741- 1813) fra Per-Hansagarden. Se nedenfor.

Halvor og Seri

Etter at Anders Henningsen døde, utstedte presten Frugård i 1791 bygselbrev til Halvor Ingebrigtsen Løvøen (1733-1797). Han var født på Stuedal Øvre, men bodde lenge på Løvøen, slik at han tok familienavn derfra. Halvor var g.m. Seri Einarsdtr. (1733-1796) fra Løvøen. De var brukere av garden bare et par års tid. Se Løvøen, der barna er nevnt.

Ingeborg og Jon

I 1793 ble det utskrevet nytt bygselbrev til Jon Pedersen (1741-1813). Han var nå blitt enkemann, etter å ha vært g.m. ovennevnte Ingeborg Andersdtr. (ca. 1745-1784). Jon var bosatt på Løvøya ved folketellinga i 1762, og han benevnes da som gruvearbeider.

Jon overtok klokkerstillinga i 1777 etter sin far Peder Hansen i Per-Hansagarden, og denne hadde han til sin død. Da han overtok som klokker, fikk han også overta Berggård Øvre, som tidligere hadde tilhørt prestebolet i Selbu, og som trolig hadde fulgt klokkerstillinga. Denne eiendommen ble senere utlagt som husmannsplass under garden, se nedenfor.

Ingeborg og Jon hadde bare ett barn:

Peder (1766-1838), g.m. Ingeborg Olsdtr. Aune (f. ca. 1764, trolig død i 1843) fra Storaunet. Neste brukere, se nedenfor.

Peder og Ingeborg

De fikk bygselbrev i 1802, og en periode på 1830- tallet var de i tillegg brukere på gard nr. 1. Garden ble kjøpt til sjøleie omtrent på samme tid som bruk nr. 1, som ble sjøleierbruk i 1838.

Peder og Ingeborg fikk barna:

1. Jon (1788-1853), g.m. enke Kari Olsdtr. Henmo (1780-1881). Hun var født på bruk nr. 1, og var g. 1. gang m. Ole Olsen (Henmo) (1771-1822) fra Brendåsen, se Henmo Østre. Nå kom hun altså tilbake til Kirkvold, men på bruk nr. 2. Se nedenfor.
2. Ole (1790-1874), g.m. Berte Henriksdtr. Kløften (1811-1907) fra Kløften Vestre. De fikk utlagt Berggård Øvre som plassrom under bruk nr. 2.
3. Peder f. 1792, g.m. Guri Hansdtr. Flaten f. 1816, fra Flaten. De var på 1840-tallet brukere på gard nr. 1, men solgte denne i 1850 og flyttet til Namdalen. Se Kirkvold 181/1, der barna er nevnt.
4. Anders f. 1794. Trolig bodde han for det meste utenfor bygda. I 1865 er han notert utflyttet til Åresåen i Sverige.
5. Ingeborg (1794-1795), tvilling.
6. Ingeborg f. 1796, døde etter 4 uker.
7. Ingeborg (1797-1885), g. 1. gang m. Ingebrigt Larsen Stuevold (Fossum) (1792-1832), se Stuevold Østre. G. 2. gang m. Einar Larsen Løvøen (1797-1875), se Ustpågjardet.
8. Berte (1800-1880), g.m. Jens Olsen Aas (1801-1886), se Jenshaugen Vestre.
9. Ingebrigt (1802-1871), g.m. Anne Henriksdtr. (Aas) (1817-1914) fra Kløften Vestre. De fikk utlagt Husvold Øvre som husmannsplass under bruk nr. 2, se denne.
10. Anne Karena (1805-1836), g.m. Ole Olsen Henmo (1803-1883), se Henmo Østre.

Jon og Kari

Eldstesønnen Jon og kona Kari overtok som brukere etter hans foreldre. Omkring 1850 ble det satt opp ny stuebygning på tunet, og denne står fortsatt. Jon og Kari var barnløse, og tok til seg som sytning Ingebrigt Olsen (Brendås) (1816-1877). Hans mor Sigrid Andersdtr. (Græsli) (1780-1859) ble g.m. enkemann Peder Larsen (1772-1858) i Brendåsen, og Ingebrigt vokste opp der, se Brendåsen Vestre.

Ingebrigt og Beret

Ingebrigt ble i 1843 g.m. Beret Jonsdtr. Østby (1813-1901) fra Jensgarden 177/1. De overtok garden etter at Jon Pedersen døde i 1853. I 1856 kjøpte de fra Brendåsen ei setertrakt i området Hendalen – Svartåa, i sameie med bruk nr. 1.

Ved folketellinga i 1865 hadde garden hest, 16 storfe, 19 sauer og 16 geiter. Utsæden var 1/4 tønne bygg og 1 tønne poteter. Matrikkelutkastet fra 1864 oppgir det oppdyrkede arealet til 16 mål, samt 66,5 mål naturlig england. Årlig avling var 80 høylass på innmarka pluss 44 lass fra markaslåttene. I matrikkeltallene inngår også husmannsplassene Berggård Øvre og Husvold Øvre. I tillegg kunne garden hogge 1,5 tylfter tømmer for salg.

Ingebrigt var en oppvakt kar, og etter noen ukers opplæring hos presten ble han tilsatt som omgangsskolelærer i 1840. Han ble derfor kalt «Imbrekt-skulin», og han fortsatte i læreryrket til han døde i 1877. Skolekista med undervisningsmateriell etter Ingebrigt finnes i dag på bygdemuséet. Se forøvrig bilde av kista på side 287 i bind 1 av bygdeboka.

Ingebrigt og Beret hadde barna:

1. Kari (1844-1877), g.m. Lars Eriksen Næsvold (1847-1928), se Fossan.
2. Jon f. 1845, trolig død før 1848.
3. Jon (1848-1933), g.m. Anne Tomasdtr. Aunemo (1852-1935), se Aunemoen.
4. Peder (1852-1925), g.m. Gidsken Pedersdtr. Svelmo (1853-1927) fra Svelmo Øvre. Neste brukere, se nedenfor.
5. Serri Anna (1859-1932), g.m. Hans Simensen Korsvold f. 1858, fra Lille-Evjen Øvre (Litj-Evjbakken) i Selbu. Se mer om slekta til Hans under Volden. De bodde på Lilleevjen Øvre Vestre 91/3 (Norderbakkan) i Selbu og hadde barna:
   1. Anna (1885-1978), g.m. Peder Jonsen Stokke (1880-1951). Bosatt på Lille-Evjen Nedre 90/1 (Litj-Evja) i Selbu.
   2. Beret (1892-1986), g.m. Bardo Tomassen Mogård (1894-1968). Bosatt på Mogarden Østre 125/1 (Bardogarden) i Selbu.

Peder og Gidsken

De overtok garden etter at Ingebrigt døde, og Beret Jonsdtr. tok nå kår. I 1897 ble det bygd et sagbruk ved Kirkvoldsfossen, drevet med vannkraft. Peder fikk også bygd nytt stabbur på tunet i 1910, samt nye seterhus.

Peder og Gidsken fikk barna:

1. Beret (1877-1961), ugift. Hun ble boende heime.
2. Kari (1879-1958), g.m. Laurits Larsen Løvøen (1876-1965). De reiste til Canada i 1904, men kom tilbake og ble brukere på Kirkvold 181/1, se denne.
3. Anne Marta (1882-1928). Hun utvandret til Amerika i 1906 og ble g.m. Lars Eriksen Rotvold (1886-1956) fra Berget Nedre. Se dette der barna er nevnt.
4. Ingebrigt (1884-1966), g.m. Ingeborg Hansdtr. Græsli (1888-1963) fra Per-Hansagarden. Neste brukere, se nedenfor.
5. Peder (1886-1962). Han utvandret til Amerika og ble der g.m. Annie Fracer (1898-1984), som var av engelsk (eller skotsk) avstamning. Deres barn:
   1. Peder Kenneth f. 1920. Han var gift, men navnet på kona er ukjent. Han tjenestegjorde som flyger under 2. verdenskrig.
   2. Jannet f. 1921. Gift, men mannens navn ukjent.
   3. Grace Marie f. 1923, g.m. Evan Bullock. Bosatt i Salt Lake City, Utah.
   4. Charles Fracer f. 1924, g.m. Evelyn (etternavn ukjent). Bosatt i Calgary, Han har arbeidet som managing director i Chevron Oil Company Spain, og familien har delvis bodd i Marbella, Spania.
   5. Evelyn Margit f. 1929. Gift, men mannens navn ukjent.
6. Johanna (1887-1958). Hun utvandret til Canada og ble der m. Sakarias Eriksen Rotvold f. 1891 (bror til ovennevnte Lars). Se mer om familien under Berget Nedre.
7. Petter (1890-1979). Han utvandret til Canada og ble der g.m. Jean Black fra Canada. Deres barn:
   1. Peder William f. 1936, g.m. Donna May Conrad.
   2. Ronald Gordon 1937. Gift, men konas navn ukjent.
   3. Patricie f. 1939, g.m. Neil Ronald Jones.
8. Paul Gustav (1892-1985), g.m. Marit Larsdtr. Løvøen (1901-1977). De ble brukere på hennes heimrom, se Løvøen 183/2.

Sammen med en svenske drev Peder, Petter og deres svoger Laurits Løvøen en farm sammen i Alberta, Canada.

Ingebrigt og Ingeborg

De overtok garden i 1915. Nytt fjøs ble bygd i 1938 og sommerstue i 1943. Deres barn:

1. Per f. 1913, g.m. Gudrun Sølberg f. 1909, fra Orkdal. Neste brukere, se nedenfor.
2. Hans f. 1914, g.m. Anlaug Sakrismo f. 1918, se Aasvang 181/27.
3. Gunnstein (1917-1977), g.m. Marianne Lien f. 1923, se Kirkvold 181/1.
4. Ingeborg Marie f. 1920, g.m. Gunnar Berggård f. 1919. Se Skogtun 181/28.
5. Kåre f. 1922, Bosatt i Folldal, der han arbeidet som lærer.
6. Magne f. 1924, g.m. Målfrid Østby f. 1929. Se Granlia 181/49.
7. Ivar f. 1927, g.m. Linnea Aspen f. 1932. Se Løvtun.

Da Ingeborg gikk høygravid med Kåre, oppholdt hun seg på setra ved Livol- len. Da hun kjente at fødselen var nær forestående, gjorde hun likevel unna dagens plikter med krøtterstell og ysting før hun gikk til bygds. Sammen med henne var de to eldste sønnene Per og Hans. Da de passerte Sølivolden, utbrøt Per: «Men hvis’n Ol-Toresa ser oss no, må’n nå fill tru det e nå som står på!» Ingeborg rakk såvidt heim før fødselen var i gang.

Per og Gudrun

Eldstesønnen Per og kona Gudrun overtok garden i 1950. Gudrun var kommet til bygda som sjukepleier, og hun bodde i Bønstrøa før de giftet seg. Først på 1950-tallet besto husdyrholdet på garden av hest, 7 kyr, 4-5 kalver, gris cg rundt 25 sauer.

Som sin far og bestefar har Per vært aktiv i kommunalpolitikk og hatt mange tillitsverv, og for sitt lange virke i denne sammenheng ble han tildelt kongens fortjenestemedalje i 1984.

Per og Gudrun har barna:

1. Siri Anna f. 1947. Hun bor i Trondheim, der hun arbeider som fysioterapeut.
2. Ingerid f. 1949, g.m. Edvin Bellsli f. 1944, fra Selbu. Bosatt på Bakkeli 63/130 i Selbu. Edvin er lastebileier, Ingerid arbeider nå deltid ved Galleri Selbusjøen. Deres barn:
   1. Jun Erlend f. 1976.
   2. Gunhild Sun f. 1979.
3. Ingebrigt f. 1950. Se nedenfor.

Ingebrigt

Han overtok garden i 1988, og foreldrene tok kår. Den gamle stuebygninga står nå ubebodd, og Ingebrigt og foreldrene bor i sommerstua på tunet, som ble restaurert i 1983. Drifta ble omlagt til sauehold midt på 1970-tallet, og garden har nå rundt 60 vinterforede dyr. Utenom garden arbeidet Ingebrigt en periode som utmarkskonsulent i kommunen.

Garden har i dag ca. 54 dekar dyrket mark og ca. 866 dekar produktiv barskog, fordelt på teiger på begge sider av Tya sørvest for garden, øst for garden oppover mot Sellisjøen samt ovenfor sjøen opp mot Samuelsryene. Setertrakta ved Svartåa har et areal på mellom 10.000 og 15.000 mål, i felleseie med bruk nr. 1. I tillegg kommer to utmarksteiger ved Moen. Garden har beiterett i Ås fellesbeite og fiskerett i den gamle Moen-allmenningen.

Garden har hatt 4 setervoller: Hammervollen ved Storvollbrauten ble brukt i gammel tid. Svartåvollen har vært brukt til sommerseter, og setringa her tok slutt i 1952. Livollen var hovedsakelig brukt til vårseter, og setringa her sluttet i 1930. Movollen ble frem til 1952 brukt som høstseter, deretter som sommerseter frem til 1975, da seterholdet tok slutt.

Fra gardens b.nr. er bl.a. fradelt: Tyholt b.nr. 4 i 1905, med tillegg av slåttetrakta Vermdalslia b.nr. 5 i 1906, Berggård Øvre b.nr. 6 i 1906, Husvold Øvre b.nr. 9 i 1915, Løvtun b.nr. 34 i 1957, med tilleggstomt b.nr. 90 i 1980, Stasjonstomt 2 med b.nr. 38 til Trondheim E-verk, med tillegg av Neatun (tomteområde i Neabyen) b.nr. 39 i 1959, Granmo b.nr. 53 i 1963, med tilleggstomt b.nr. 61 i 1964 og b.nr. 72 i 1971, Haugtun b.nr. 55 i 1963, med tillegg av b.nr. 119 i 1986, Husvollbakken b.nr. 56 i 1963, Bjørklund b.nr. 57 i 1963 (hytte), Nystad b.nr. 59 i 1964, Bringbo b.nr. 69 i 1969 (makeskiftet sammen med ei hyttetomt mot innmarka til Kirkvold Vestre), Berggårdsmyra II (del av industritomt) b.nr. 73 til Tydal kommune i 1971, med tilleggstomt b.nr. 79 i 1974, b.nr. 111 i 1982, b.nr. 115 i 1986 og b.nr. 116 i 1987, Husvoldlia (del av boligfelt) b.nr. 74 i 1971, Bjørndal b.nr. 76 i 1972 og Vaffelhaugen b.nr. 117 i 1986.

Ved Sellisjøen er det frasolgt ei hyttetomt, mens ei tomt er bortbygslet. Fra de to parsellene ved Moen er det utskilt 8 hyttetomter.

KIRKVOLD VESTRE

g.nr. 181, b.nr. 16

Da Kirkvold 181/1 ble solgt til Laurits Løvøen i 1935, holdt den tidligere eieren Jon Næsvold tilbake husa og ca. 3 mål innmark, samt en skogteig sør for elva. Dette ble utskilt med b.nr. 16 og kalt Kirkvold Vestre.

Jon Næsvold bodde ikke her, men leide ut huset fra ca. 1918 til Maren Ottem (1896-1971, pikenavn Lien, se Solbakken 189/6), g.m. Daniel Ottem f. 1891, fra Øvre Rendalen. De skilte senere lag, og Daniel flyttet til Telneset sør for Røros, der han ble gift på nytt.

Maren og Daniel fikk barna:

1. Ragnhild f. 1916, s.b.m. John Jensvold f. 1917, se Jensvold.
2. Johan Ludvig f. 1918, tidligere g.m. Elsa Petterson fra Sverige, bosatt i Södertälje. Deres barn:
   1. Rolf Ingemar 1943, skilt, bosatt i Stockholm.
   2. Inger f. 1946, bosatt i Stockholm.
3. Oddlaug (1919-1975), g.m. Erling Nystumoen (1920-1977), fra Storelvdal. De bodde i Storelvdal og fikk barna:
   1. Marit f. 1949, g.m. Nils Gråten f. 1946, fra Kvikne. De bor i Veldre.
   2. Erik f. 1956, bosatt i Oslo.
4. Magne (1920-1939).
5. Hjalmar (1922-1987), se Bringbo.
6. Paul f. 1923, g.m. Else Johanne Steen f. 1947, se Blomlia.
7. Harald (1925-1926).

Maren Ottem kjøpte hus og innmark i 1951. Hennes del fikk nå b.nr. 30. Tydal sanitetsforening overtok en del av skogen med b.nr. 31, mens den resterende skogen på 500 dekar beholdt b.nr. 16 og ble overtatt i fellesskap av Olaf Gjesmo, Hjalmar Ottem og Paul Ottem. Da Olaf døde i 1977, overtok Paul hans del. Paul Ottem eier dermed 2/3 av skogteigen, mens Hjalmars datter Vigdis og mannen Per Opphaug nå eier 1/3.

I 1958 bygde Maren Ottem nytt hus på Blomlia og flyttet dit. Sønnen Hjalmar overtok b.nr. 30. Ved et makeskifte i 1969 overtok Kirkvold 181/2 innmarka, mens Hjalmar til gjengjeld fikk utskilt boligtomta Bringbo samt ei hyttetomt ved Reitanbrua.

Den gamle stuebygninga på Kirkvold Vestre ble revet i 1960-åra.

NEABYEN

g.nr. 181, b.nr. 39

En parsell ble i 1959 fradelt Kirkvold 181/2 og kalt Neatun. Dette navnet er senere brukt om bygninga Trondheim E-verk har benyttet som representasjonssted og bolig for driftsbestyrer. Siste driftssjef som bodde der var Karl Nygård. Han og familien flyttet til Nygård Øvre i 1983.

Fra 1959 bygde TEV i alt 11 utleieboliger for sine maskinister. To av boligene er senere solgt, resten utleies til TEV-ansatte og andre. Av andre bygninger i området kan nevnes garasjer, verkstedbygg og kontorbygg, som ble brukt av den tidligere driftsavdelingen for kraftstasjonene i dalføret. Hele området er blitt kalt Neabyen.

I 1991 ble driftsavdelinga og anleggsavdelinga til TEV i Tydal slått sammen, og et felles administrasjonssenter, lager og verksted opprettet på Husvollbakken.

NEABYEN, BOLIG I

Leieboere siden 1982 er Magnar Aftret f. 1957, se Åseng, s.b.m. Ann Elin Aas f. 1961, se Patrusli. Magnar arbeider ved TEV som maskinmesterassistent, Ann E. er kontorfullm. ved kommunens formannskapskontor. De har sønnen: Daniel f. 1987.

NEABYEN, BOLIG 2

I 1985 tilflyttet av Leif Kåre Kirkvold f. 1947, se b. nr. 1, s.b. m. Bjørg Gunnlaug Lundemo f. 1935, se Sølivold. Leif K. overtok Kirkvold 181/1 i 1979 og drev med sau en periode. Han er nå fagarbeider ved TEV Neaverkene.

Bjørg var tidligere g.m. Harry Lundemo, se Heimat. De fikk barna:

1. Ann Mari f. 1953.
2. Ruth Magda f. 1958.
3. Bjørn Herlaug f. 1963.

Se mer om barna under Heimat.

NEABYEN, BOLIG 3

Huset ble i 1991 tilflyttet av Brynjulf Berggård f. 1952, se Enbakken, g.m. Gunn Mjelde f. 1954, fra Osterøy. Brynjulf har bl.a. arbeidet ved kommunens tekniske etat.

Gunn hadde før ekteskapet med Brynjulf barna:

1. Thor-Eivind Mjelde f. 1977.
2. Elisabeth Mjelde f. 1985.

Felles barn:

3. Iselin f. 1989.

NEABYEN, BOLIG 4

Leieboer siden 1992 er Torleif Kirkvold f. 1943, se Aasvang 181/27. Han bodde i mange år i Trondheim, der han arbeidet som ingeniør ved TEV. Han er nå el-verksjef ved Tydal kommunale kraftverk.

Torleif var tidligere g.m. Birgit Overvik f. 1946, fra Selbu. De fikk dattera: Anne Grethe f. 1973. Hun har nå Tydal som bostedkommune. Torleif overtok eiendommen Gjetnesset i 1961.

NEABYEN, BOLIG 5

Boligen ble tilflyttet i 1985 av Bjørge Aas f. 1962, se Patrusli, s.b.m. Bjørg Elin Høvik f. 1962, fra Stoksund i Åfjord. Bjørge er ansatt som maskinmester-assistent ved TEV Neaverkene.

Deres barn:

1. Even André f. 1988.
2. Jon Inge f. 1991.

NEABYEN, BOLIG 6

Boligen har siden 1972 vært utleid til Ola Reitan f. 1943, se Bekkøya, g.m. Ingeborg Berggård f. 1943, se Skogtun 181/28. Ola arbeider som avdelingsingeniør ved TEV Neaverkene.

De har barna:

1. Sigrun f. 1967. Hun er utdannet elektroingeniør og bor og arbeider i Asker.
2. Hilde f. 1972.

NEABYEN, BOLIG 7

Boligen ble i 1993 tilflyttet av Lars Patric Franzén f. 1968, se Nyhagen, s.b.m. Anne Grete Ekker f. 1968, se Rønningsbakken 1. Lars Patric er ansatt ved Selbu Limtre, Anne G. er utdannet førskolelærer og arbeider ved barnehagen i Tydal. Deres barn:

Mia f. 1991.

Lars Patric og Anne Grete kjøpte i 1994 eiendommen Evertstuggu 181/92, og de planlegger å flytte dit i løpet av sommeren.

NEABYEN, BOLIG 8

Leieboere siden 1986 er Toralf Øverås f. 1963, se Fredmo, g.m. Rita Hilmo f. 1964, se Aunet (Hilmo) 164/10. Toralf er utdannet forskalningssnekker og har bl .a. arbeidet for TEV. Rita har arbeidet som kontorfullmektig ved Tydal kommune.

Deres barn:

Ørjan f. 1989.

Andreas f. 1994.

NEABYEN, BOLIG 9

g.nr. 181, b.nr. 124

Huset er en tidligere maskinistbolig som i 1977 ble tilflyttet av Hallstein Engan f. 1943, fra Ålen, g.m. Hjørdis Hegseth f. 1947, fra Haltdalen. De kjøpte huset av TEV i 1991. Hallstein er maskinmesterassistent ved TEV Neaverkene, Hjørdis arbeider som lærer ved skolen i Tydal. Deres barn:

1. Therese f. 1978.
2. Ragnhild f. 1982.

NEABYEN, BOLIG 10

Huset er fra 1993 utleid til Steinar Kaspersen f. 1966, fra Oslo, s.b.m. Anne Mona Lunden f. 1970, se Lunden. Deres barn:

1. Christopher André f. 1990.
2. Anne Marie f. 1993.

BEKKESTUA

g.nr. 181, b.nr. 114

Eiendommen var opprinnelig utleiebolig under b.nr. 39, men ble solgt og fradelt med nytt b.nr. i 1985 til Olav Håbjørg f. 1935, g.m. Kari Toset f. 1941, begge fra Byneset. De kom til Tydal i 1962 og bodde i bolig nr. 6 før de flyttet til nåværende bolig i 1972. Olav er nå driftsingeniør ved TEV Neaverkene. Kari arbeider som kontorfullmektig ved Tydal barne- og ungdomsskole.

De har barna:

1. May Britt f. 1961, bosatt i Trondheim. Hun er utdannet hagebruks-kandidat fra Norges landbrukshøgskole og arbeider ved Kvithamar forskningsstasjon i Stjørdal.
2. Hilde f. 1963. Hun bor i Trondheim og arbeider som programassistent ved NRK. Datter: Ilse f. 1987.
3. Kristin f. 1967, s.b.m. Knut Tørresdal f. 1967, fra Røros. De bor på Røros. Kristin er konditor ved Hotell Røros, Knut er reineier/lang- transportsjåfør.
4. Christoffer f. 1971. Han er utdannet automatiker og arbeider ved Trondheim postterminal.

NORDLUND

g.nr. 182, b.nr. 18

Tomta ble fradelt Fossan i 1960 til Ole Ingalf Rotvold (1922-1985), se Rotvolden, g.m. Martine Unsgård f. 1921, se Stuedal Nedre. De satte opp bolighus i 1961, uthus i 1983. Ole arbeidet som elektriker ved Tydal kommunale kraftverk. Martine har bl.a. arbeidet som assistent ved Tydal helsehus.

Deres barn:

Asbjørn f. 1948, g.m. Bergljot Lille-Evjen f. 1950, se Flaten.

FOSSAN (NORDRE)

g.nr. 182, b.nr. 2

Garden har fått navn etter fossene i Tya nedenfor bruket. Hustomter og åkerreiner i området vitner om bosetting i svært gammel tid, trolig lenge før Svartedauen. I 1924 ble det under pløying nede ved elva funnet en pilespiss, og denne er datert tilbake til 500- eller 600-tallet.

Ole Fossan

Den første brukeren vi kjenner navnet på het Ole. Han betalte 2 skinn i tiende og 12 gråskinn (ekornskinn) i landskyld. 1 lensregnskapet for 1619-1620 er «Ol-luff Fosemb» med blant de 12 bøndene i bygda som til sammen betalte 6 «daller» i skatt.

Fossan var trolig blitt liggende øde etter Svartedauen, og Kongen hadde tiltatt seg eiendomsretten til gardene som ble ryddet på nytt. Fossan var i Oles tid skyldsatt til 6 marklag (eller 1/2 øre).

I 1645-1646 er «Olle Fossemb» med 1 sønn og 1 datter skattlagt som halvgårds-mann. Ved kvegskatten i 1657 hadde Ole ei besetning på 2 hester, 16 storfe og 11 småfe, og han betalt 1 1/2 daler 19 skilling i skatt.

Jon Olsen

I 1665 heter brukeren Jon Olsen (ca. 1620 – ca. 1681), og han eier da 6 marklag. I 1666 betalte han 12 gråskinn i skatt, og 2 år senere betalte han 4 skilling i leding og 1/2 daler i tiende. Det er bemerket at han ikke sådde korn.

Da krongodset ble solgt etter innføringa av eneveldet i 1660, kom Fossan under dansken Henrik Møllers gods. Jon fikk snart ny jordherre, for Fossan ble solgt til trondheimsborgeren Thomas Hammond. Skylda i Jons tid ble økt til det dobbelte av tidligere, nemlig 1 øre. Årsaken er usikker, men det kan skyldes at bruket benyttet verdifulle slåtteområder i utmarka. I 1723 betalte nemlig Fossan like mye i engskatt som større garder i bygda, men i matrikkelen samme år hadde bruket igjen sin gamle skyld på 6 marklag.

I 1678 ble Fossan i likhet med 13 andre garder brent under den svenske general Carl Sparres innfall i Tydal.

Jens

I 1683 heter brukeren Jens, og han er nevnt i matriklene helt til 1690-åra. Vi vet ikke om han var i slekt med tidligere brukere.

Ole og Kari

I 1701 heter brukeren Ole Olsen f. 1652, og han er gift med Kari. Deres opprinnelse er ukjent.

Ole satt fortsatt med bygselen da Armfeldt-soldatene raserte bygda ved årsskiftet 1718-1719. Skadetaksten oppgir at garden mistet 3 tønner havre, 20 lass høy, 1 kvige, 6 småfe og en del matvarer, med en samlet verdi av 24 riksdaler 2 ort. Det lave tallet på husdyr som ble slaktet, tyder på at mesteparten av dyra var blitt gjemt unna. Erstatning for tapet var det ikke snakk om å få, bare skattefritak i 2 år.

I første halvdel av 1700-tallet skiftet garden igjen jordherre. I 1723 og 1727 står oppført som eiere Bygballs arvinger, og en gang mellom 1727 og 1746 ble jorda overtatt av Canselieraad Lorents Angell. Senere kom garden under Tomas Angells stiftelser, og dette eierforholdet varte helt til 1910, da garden ble sjøleierbruk.

Ole og Kari hadde så vidt vi kjenner til barna:

1. Ole (ca. 1695-1767). Det var trolig denne Ole som ble g.m. Barbro Olsdtr. (ca. 1696-1765). De ble brukere av Brendåsen, se Brendåsen Vestre.
2. Beret (ca. 1700-1782), g. 1. gang m. Knut Pedersen (død 1741), fra Kvikne. Han var kommet til dalføret som bergverksarbeider. De bodde på en husmannsplass på Løvøya (muligens Ustpågjardet) og hadde barna:
   1. Peder (ca. 1724-1777), g.m. Beret Tørresdtr. Nesset (1726-1796) fra Nesset i Flora, Selbu. Bosatt på Enbakken 116/5 i Flora. Deres sønnesønn Peder Tørrisen (1793-1862) ble bruker på Gullbrekken i Hilmo, se denne.
   2. Didrik (ca. 1731-1815), g.m. Gunhild Pålsdtr. Flakne (1730-1790). Bosatt på Bakken 115/1 i Flora.
   3. Knut (ca. 1737-1818), g.m. Ingeborg Eriksdtr. (ca. 1732-1818), muligens fra Halvorsgarden. Bosatt på Nordigarden Tuset i Flora.
      Som enke ble Beret g. 2. gang m. Sakarias Nilsen (død ca. 1754). Han var svenske, og bodde på Sakrismoen omkring 1740. Beret og Sakarias ble brukere på Bakken 115/1 i Flora, Selbu. Dette ekteskapet var barnløst. Barna fra første ekteskap vokste opp i Flora.
3. Jon (1701-1788), g.m. Barbro Larsdtr. (1717-1808) fra Brekken ved Røros. Se nedenfor.
4. Hans (1705-1773), g.m. Sigrid Margrete Larsdtr. (død 1767), søster av ovennevnte Barbro. Se nedenfor.

Brødrene Jon og Hans delte garden mellom seg, og Jons festebrev ble utstedt 30. desember 1749.

Jon og Barbro

De var barnløse, men tok til seg som fostersønn Jons nevø Ole Olsen Brendås (1737-1820), se Brendåsen Vestre. Ole var g.m. Sigrid Larsdtr. Østby (ca. 1757-1821) fra Bersvendsgarden. Etter at Jon døde i 1788, fortsatte Ole og Sigrid å drive hans gardpart på Barbros festeseddel. De er nevnt som brukere i 1801, men i 1807 måtte de gi opp drifta. De fikk nå utlagt Håvoldsenget som plassrom under Fossan. Se dette, der barna er nevnt.

Hans og Margrete

Jons bror Hans og kona Margrete drev den andre halvparten av garden fra 1749. De hadde disse barna som vi kjenner til:

1. Kari f. 1736, g. 1. gang m. Jakob Henningsen Kirkvold (1713-1782), se Kirkvold. De bodde på Bjørneggen Søndre 48/1 i Stordalen, Meråker. Jakob arbeidet som understiger ved Dronningens gruve ved Bjørneggen fra 1754 til 1775. Se Kirkvold, der barna er nevnt. Kari ble g. 2 gang m. enkemann Erik Jonsen Tømmerås (1742-1817). Bosatt på Næssan 17/2 i Meråker. Ingen barn i dette ekteskapet.
2. Ole (1745-1834), g.m. Berte (Beret) Pedersdtr. (Florplass?) (1746-1844), trolig fra Selbu. Ole og Berte bodde på Steinøien 47/6 i Stordalen, Meråker. Deres barn:
   1. Hans (Tevldalen) (1778-1860), bosatt på Tevldal Mellom 46/4 (Hansstuggu) i Meråker. G. 1. gang m. Anne Maria Nilsdtr. Stordalsvold (1784-1810). G. 2. gang m. Marit Torsteinsdtr. Johannesstuggu (1792-1812). G. 3 gang m. Gunhild Pedersdtr. Meråker (1779-1813). G. 4. gang m. Ingeborg Eliasdtr. Gudåmo (1779-1865).
   2. Peder (Køjdalen) (1782-1859). Bosatt på Køjdalen 47/17 i Stordalen. G. 1. gang m. enke Sigrid Olsdtr. (Grubben) f. 1769, fra Meråker. G. 2. gang m. enke Dordi Jonsdtr. Gjemse (1780-1875).
   3. Margrete f. 1784, døde etter 3 uker.
   4. Anne f. 1786, g. 1. gang m. Elling Mikkelsen Stordalsvold (1782-1809) og bosatt på Stordalsvold Vestre 47/5 i Meråker. G. 2. gang m. enkemann Peder Sivertsen Sjursplass (Risvold).
   5. Ole (Gilsåbakken) (1790-1883), g.m. Anne Jonsdtr. Køjdalen (1796-1845). Bosatt på husmannsplassen Bakken (Gilsåbakken) i Stordalen, Meråker.
   6. Lars (1796-1879), g.m. Marta Rebekka Pedersdtr. Gilset (1795-1879). De tok over hans heimrom Steinøien.
3. Lars (1747-1836), g.m. Lisbet Andersdtr. Østby (1757-1830) fra Gammelgarden. Se nedenfor.
4. Hans (ukjent f. år), død 1766.
5. Ole f. 1757.

Lars og Lisbet

De tok over gardparten til Hans da han døde i 1773, og er nevnt som brukere ved folketellinga i 1801. De ga fra seg sin gardpart i 1808 til Lars B. Næsvold, som da allerede hadde overtatt enka Barbros halvpart av garden, se nedenfor. Lars og Lisbet fikk nå utlagt et stykke av innmarka som plassrom sørøst for tunet og slo seg ned der.

En høst Lars og en av sønnene var på vedhogst ved Løvøykleppen, kom de over et bjørnehi. De hadde ikke børse med seg, men bestemte seg likevel for å få ut bamsen. Lars ga sønnen ordre om å hefte bort bjørnen med en staur ved hiåpningen. Sjøl stilte han seg klar med øksa og kløvde skallen på bjørnen med det samme den kom ut.

Lars og Lisbet hadde barna:

1. Anne Margrete (1785-1858), ugift. Hun tjente lenge i Bortstuggu på Aune og døde der.
2. Hans (1788-1820), ugift.
3. Ole f. 1790, døde etter 11 uker.
4. Karen f. 1791, døde etter 3 uker.
5. Ole f. 1792, trolig død før 1801.
6. Karen (1793-1816).
7. Anders f. 1794, trolig død før 1801.
8. Lars f. 1797, døde etter 1 uke.
9. Lars (1798-1843), g.m. Kjersti Andersdtr. Græsli (1782-1854) fra Ol-Andersgarden. Se nedenfor.
10. Hans (1799-1803).
11. Elen f. 1805, g.m. Tore Toresen Stuevold f. 1802, fra Stuevold Vestre. De bodde ei tid på Fossmoen b.nr. 2 under Kvålsåsen i Lånke. De skal ha reist til Amerika med 3 av døtrene. Deres barn:
    1. Tore (1831-1843).
    2. Karoline f. 1840, g.m. Mathias Olsen.
    3. Torina f. 1844, g.m. Johan A. Stokkleiv fra Stjørdal.
    4. Lorentse (ukjent f.år).
    5. Lars (1846-1847).
    6. Anne f. 1852.

De to sønnene Hans og Lars hengte seg begge. Lars og kona Kjersti overtok drifta av det lille plassrommet de hadde, og det var nok Kjersti som var den driftigste av dem. Erik Øren fortalte at hun «setret» i Gul-lia opp for Håvoldsenget om sommeren. Det var ingen hus der, men hun og en gjeter holdt til under ei bugran med både husstell og seterstell. Lars visste ikke hvor hun holdt til, og det var vel også hensikten, for Kjersti klaget over at han var så fæl til å ete av røm-dallen. Trærne på stedet ble i ettertid kalt Kjersti-tellene.

Et gammelt stabbur på Fossan med årstallet 1694 innskåret sto på husmannsplassen, men ble senere flyttet opp til de andre to bura ved hovedtunet. Stabburet kalles fortsatt Kjersti-buret.

Lars og Ragnhild

Lars Bersvendsen Næsvold (1774-1853) var født i Ålen. Han ble g.m. Ragnhild Larsdtr. Stuevold (1786-1870) fra Stuevold Østre.

Som 18-åring kom Lars til Munkvold ved Trondheim, der han var dreng hos veimester Krogh. Under oppholdet her lærte han bl .a. regnskapsførsel. Etter 6 år reiste han tilbake til Ålen, og omkring 1803 kom han til Tydal som stiger ved gruva i Grønskaret. Lars gjorde et malmfunn ved Blåhammertjønna vest for Grønskaret. Det ble satt i gang gruvedrift der i 1817, og gruva ble først kalt Alltidgodt. Drifta måtte innstilles allerede i 1824, og gruva ble senere hetende Allergodt (Aldrigodt).

Lars losjerte først på Stuedal Nedre. Som nevnt ovenfor var Barbro Larsdtr. blitt enke i 1788, og fostersønnen Ole og kona Sigrid drev Barbros gardpart på hennes festeseddel. Det var kanskje så som så med forsørginga av Barbro, og Lars tilbød å overta hennes festeseddel og drifta av halve garden mot å gi henne føderåd resten av hennes levetid. Dette gikk Barbro med på, og Lars fikk ny festeseddel av Stiftelsene i 1807. Ole og Sigrid flyttet nå til Håvoldsenget, som tidligere hadde blitt brukt til slått og setring av Fossan. Ole hadde liten lyst til å forlate garden, og han måtte til slutt fjernes ved utkastingsforretning.

Året etter overtok Lars Næsvold også den andre gardparten fra Lars Hansen og kona Lisbet. Disse flyttet som nevnt til et plassrom øst for tunet.

Lars Næsvold var en evnerik kar med stor tiltakslyst. Innmarka ble snart opparbeidet og utvidet, og det ble også fart på husbygginga: Sommerstua ble restaurert i 1810, småfehus ble bygd i 1811, kufjøs i 1812, seterhus ved Fossnea i 1815, stuebygning i 1818 og stabbur i 1826. De to sistnevnte husa står fortsatt.

Lars var også mye med i bygdas styre og stell, og han var en av de ivrigste kreftene bak bygginga av ny veg fra Selbu til Kirkvold.

Ragnhild Larsdtr. Stuevold og broren Erik kom til Fossan som tjenestefolk da Lars Næsvold overtok garden. I 1810 ble Ragnhild og Lars gift. De fikk barna:

1. Beret (1811-1859), g.m. Ole Pedersen Stuedal (1806-1885), se Stuedal Øvre.
2. Erik (1814-1907), g.m. Brynhild Jonsdtr. Løvlimo (1820-1893) fra Løvlimo 35/2 i Meråker. Neste brukere, se nedenfor.

Erik og Brynhild

Sønnen Erik og kona Brynhild fortsatte gardsdrifta etter at Lars døde i 1853. Bygselbrev hadde de fått i 1850.

I ungdommen fikk Erik utdanning på Røros, og han arbeidet senere som stiger bl.a. ved gruvene i Meråker. Sjøl om han var mye borte på arbeid, fikk han dyrket opp mer jord på Fossan. Ny sommerstue ble bygd i 1866 og fjøs i 1880. Erik fikk også lagt springvann til gards.

Erik kjøpte også flere slåtteteiger oppover langs Tya, bl.a. kan nevnes Fossvolden, som ble kjøpt fra Jehangarden i 1862. I 1850 kjøpte han Kirkvold 181/1. Husa der ble i perioder bortleid, mens jorda delvis ble brukt som tilleggsjord til Fossan.

Ved folketellinga i 1865 hadde Fossan 2 hester, 23 storfe og 38 småfe, og de satte 3 tønner poteter dette året. Garden hadde ikke kornåker, ettersom den ligger såpass høyt over havet som 500 meter. Ifølge matrikkelutkastet fra 1864 hadde garden 56 mål dyrket mark og 88 mål natureng (inkludert Håvoldsenget). Årlig kunne det høstes 165 høylass på innmarka og 110 lass i markaslåttene. Dessuten kunne det årlig hogges 1 tylft tømmer for salg.

Erik og Brynhild Næsvold hadde barna:

1. Svend (brukte etternavnet Vold) (1843-1932), ugift. Han overtok Kirkvold 181/1 i 1894 og bodde der en periode. I 1904 solgte han denne til brorsønnen Jon Næsvold og tok sjøl kår på Fossan. Se mer om Svend under Kirkvold 181/1.
2. Magli (1845-1916), g.m. Ole Olsen Henmo (1843-1927) fra Henmo Østre. Han nedstammet fra den Ole Olsen (ca. 1695-1777) som kom til Brendåsen. Magli og Ole bodde på Uglan Øvre i Selbu, der Ole arbeidet som lærer. Se Henmo Østre, der barna er nevnt.
3. Lars (1847-1928), g.m. Kari Ingebrigtsdtr. Kirkvold (1844-1877) fra Kirkvold 181/2. Neste brukere, se nedenfor.
4. Ragnhild (1850-1910), ugift. Hun ble boende heime.
5. Hanna Elisabet (1853-1899), g.m. Torstein Pedersen Øren (1854-1938) fra Høyanger i Sogn. Familien bodde en periode i Tydal, før de flyttet til Meråker. Torstein arbeidet der som lærer og klokker. Deres barn:
   1. Åsta (1883-1916), ugift. Hun arbeidet som lærer i Meråker.
   2. Erik (1886-1977), g.m. Olga Moen (1888-1960) fra Holmestrand. Se Fossberget.
   3. Brynhild (1889-1969), g.m. Sverre Kvithammer f. 1884. Bosatt på Granhaug i Kopperå, Meråker.
   4. Samuel (1891-1918), ugift.
6. Maren (1856-1858).
7. Anne Kjerstina f. 1857, døde etter 6 uker.
8. Jon (1858-1860).
9. Maren (1861-1907), g.m. Ole Gjesmo (1854-1929) fra Tiller. De var gardbrukere på garden Gjesmo på Tiller og fikk barna:
   1. Gjertrud (1887-1905).
   2. Hågen (1889-1907).
   3. Erik (1892-1978), ugift.
   4. Brynhild (1894-1906).
   5. Anna Kjerstina (1896-1914).
   6. Halvor Egil (1899-1927).
   7. Olaf (1901-1977), ugift. Han var lenge dreng på Fossan og bodde senere på Fossberget, se dette.
   8. Ragnhild (1902-1917).
   9. Svend (1906-1982), g.m. Gunvor Dyrendal f. 1916, fra Rissa. De overtok på Gjesmo.

Lars og Kari

Lars Eriksen (1847-1928) og kona Kari overtok bygselen av Fossan i 1894, mens Svend fikk Kirkvold 181/1. I 1910 fikk Lars og Kari kjøpe Fossan til sjøleie. Thomas Angells stiftelser beholdt en del utmark sørøst for garden, som ble kalt Fossan Søndre (182/1). Garden beholdt imidlertid et større utmarksområde, som strekker seg fra Fossan via Fosskleppen, nordsida av Movola og Storvollvola og ned til Vestre ende av Stugusjøen.

Lars og Kari fikk barna:

1. Jon (1874-1961), ugift. Neste bruker, se nedenfor.
2. Brynhild f. 1875, døde etter 14 uker.
3. Brynhild (1876-1958), g.m. Bardo Kristensen Rolseth (1876-1935) fra Selbu. Se Klokkergarden og Lundskogøm.

Jon

Jon Larsen Næsvold overtok Kirkvold 181/1 i 1904 mot å yte kår til farbroren Svend Vold. Jon ble imidlertid boende på Fossan, og han overtok garden da faren døde i 1928. Husmennene under de to gardene fikk i Jons tid kjøpe gardene til sjøleie, og i 1935 solgte han Kirkvold 181/1 til Laurits og Kari Løvøen.

Jon hadde allsidige interesser: Han var bl.a. organist i kirka i nesten 50 år, han gjorde mye for helsestellet i bygda, og han etterlot seg et rikt materiale om gards- og slektshistorie. Videre var han politisk engasjert, og fra 1920 til 1931 var han ordfører i Tydal.

Kristen og Hjørdis

I begynnelsen av 1950-tallet solgte Jon garden til søstersønnen Kristen Rolset (1911-1958), se Klokkergarden og Lundskogøm. Kristen var g.m. Hjørdis Marie Dokken (1923-1986) fra Numedal. 

Først på 1950-tallet besto husdyrholdet på Fossan av hest, 9 kyr, 5-6 kalver, gris og rundt 5 sauer. Kristen kjøpte også en skogteig i Åsdalen som ble tillagt garden, se Ellefrommet.

Etter at Hjørdis ble enke i 1958, flyttet hun med barna til eiendommen Lundskogøm, der svigermora Brynhild hadde bygd i 1937. Husdyra på Fossan ble nå frasolgt, og hus og jord var i perioder bortleid.

Kristen og Hjørdis fikk barna:

1. Brynhild f. 1950. Se Lundskogøm.
2. Bård Ole f. 1956, g.m. Liv Solfrid Myhr f. 1953, fra Klæbu. Nåværende brukere, se nedenfor.

Bård Ole og Liv Solfrid

De overtok garden i 1974, men flyttet ikke hit før i 1978. Da hadde de satt opp nytt bolighus, og nytt fjøs ble bygd i 1982. Stallen fra 1910 ble revet i 1978, fjøset fra 1880 ble revet i 1982, og sommerstua fra 1866 ble revet i 1991.

Bård Ole og Liv Solfrid driver nå mjølkeproduksjon og litt kjøttproduksjon med 10 årskyr samt påsett med ungdyr. Utenom gardsdrifta har Liv arbeidet som assistent ved skolen etter at barna ble større.

Bård Ole og Liv Solfrid har barna:

1. Eli Marie Bårdsdatter f. 1975.
2. Gjermund Bårdssønn f. 1979.

Etter at Bård Ole og Liv Solfrid overtok, er innmarka utvidet med et nydyrkingsfelt øst for tunet, og den har nå et areal på ca. 140 dekar. Utmarka er totalt på ca. 20.000 dekar, herav er ca. 1.000 mål produktiv barskog. Garden har fiskerett i Nesjøen/Vessingsjøen, i Stugusjøen og i fiskevann i utmarka.

I den tida Fossan ble drevet som to gardparter, hadde de hver sin heimeseter: Litjlivollen og Ystesvollen (Østvollen). Begge lå ca. 1 km øst for garden. Litjlivollen hadde seterhus, mens det trolig ikke var hus på Ystesvollen. Mjølka ble båret til gards og viderebehandlet der. Disse vollene gikk ut av bruk da Lars Bersvendsen Næsvold overtok garden i 1807-1808.

Håvollen ble brukt til vår- og høstseter, også etter at Ole og Sigrid ble husmannsfolk på Håvollsengan. Setringa her tok slutt i 1870.

Fossan hadde fra gammelt av sommerseter i Langdalen, kalt Fossnevollen. I 1815 flyttet Lars Bersvendsen denne vollen noe lenger mot øst, til området der Vessingdalen møter Nea. Tuftene til denne vollen ble neddemt av Vessingsjøen sist på 1950-tallet. Deler av seterhusa ble gjenoppsatt som hytte lenger oppe i lia, en annen del ble gjenoppbygd på Fossberget.

I tillegg bygde Lars seter på Storvollen ved vestenden av Stugusjøen. Frem til 1870 ble det setret vekselvis på Storvollen og Nevollen, deretter bare på Fossnevollen. Fra nå av ble Storvollen brukt til slåtteland. Se forøvrig bilde av budeia Anne Lisbet Hilmo på Nevollen, sammen med Olga Øren og Kristen Rolseth, på side 162 i bind 1 av bygdeboka. Se også Erik Ørens beskrivelse av seterbua på Nevollen på side 160.

I gammel tid er det også mulig at Fossan hadde seter eller slåttevold ved Hulvolden (Stuesjø), litt sør for Storvollen. Fossvolden ved Mosjøen ble kjøpt av Erik Næsvold i 1862, men denne ble trolig bare brukt til slått. Fossvolden hadde i gammel tid tilhørt Halvorsgarden, senere Jehangarden.

Etter at Fossan ble sjøleierbruk i 1910, er det fra gardens b.nr. fradelt: Håvold- senget b.nr. 3 i 1920, Stuesjøhytta b.nr. 4 i 1933, med tillegg av b.nr. 5 i 1938 og b.nr. 6 i 1946) (anleggs og tomtegrunn ved Stugusjødammen til Trondheim E-verk), Fossberget b.nr. 7 i 1949, Søndre Molien b.nr. 8 i 1951, Nordlund b.nr. 18 i 1960, med tillegg av b.nr. 27 i 1979, samt Minnebo b.nr. 32 i 1982 (ubebygd boligtomt til Brynhild Iversen). Videre er det fradelt 7 hyttetomter, mens 29 tomter er bortbygslet.

FOSSBERGET

g.nr. 182, b.nr. 7

Tomta ble i 1927 gitt av Lars Næsvold til søstersønnen Erik Øren (1886-1977), g. m. Olga Moen (1888-1960) fra Holmestrand. Formell fradeling og tinglysing skjedde først i 1950. Erik og Olga bodde i Trondheim, der Erik arbeidet som lærer.

Erik flyttet hit den gamle årestua fra Fossnevollen, som senere ble påbygd. Som pensjonist bodde han her i perioder. Hans søskenbarn Olaf Gjesmo (1901-1977) hadde tidligere arbeidet som dreng på Fossan, og Olaf bodde også på Fossberget frem til 1974, da han flyttet til ei hytte ved Berggårdsmyra.

Erik og Olga hadde barna:

1. Svend Vold Øren (1919-1985), g.m. Ellen Olava, bosatt i Oslo. De overtok Fossberget etter Erik, og eiendommen brukes nå som fritidsbolig.
2. Thorstein f. 1921, g.m. Grethe Solberg f. 1929, fra Trondheim. Se Søndre Molien.
3. Hanne Elisabeth f. 1926, g.m. Fredrik Trampe Kindt, nå enke. Bosatt i Trondheim. Hanne E. har arbeidet som lærer.

 

LØVØYA

Som nevnt i innledninga av kapitlet for området Nebrua – Løvøya, ble navnet Løvøya opprinnelig brukt bare om den eldste garden i området. Senere er navnet blitt brukt om hele sletta fra Håen og opp til Spødnesset.

HÅVOLDSENGET

g.nr. 182, b.nr. 3

Håvollen var opprinnelig setervoll under Fossan. I likhet med hovedbruket var jorda eid av trondheimsborgere, og den ble etter hvert en del av Thomas Angells stiftelser. Navnet skriver seg fra 4 små tjønner i området, «Håene».

Ole og Sigrid

De som slo seg ned her som husmannsfolk, var Ole Olsen Fossum (1737-1820), g.m. Sigrid Larsdtr. Østby (ca. 1757-1821) fra Bersvendsgarden. Ole kom opprinnelig fra Brendåsen, men var oppvokst på Fossan hos onkelen Jon Olsen og kona Barbro Olsdtr. Ole og Sigrid drev først en gardpart av Fossan på enka Barbros bygsel, men i 1807 måtte de gi opp drifta på grunn av økonomiske vanskeligheter. Den nye brukeren Lars Bersvendsen Næsvold ordnet det derfor slik at Ole og Sigrid i 1807 fikk utlagt Håvoldsenget som husmannsplass.

I kirkeboka datert 17/9 1773 er Ole Olsen Fossum skrevet som far til ei jente med navn Barbara, med tilføyelsen at han «ved ed på tinget nektet at være barnefar.»

Sigrid og Ole hadde barna:

1. Barbara (1783-1809), også kalt Barbro og Brønnille. Hun ble g.m. Nils Hansen fra Ålen, som var kommet som dreng til Løvøen og senere på Fossan. De fikk sønnen: Hans (1807-1880), g.m. enke Kari Olsdtr. (Hilmo) (1802-1852), se nedenfor.
2. Jon (1789-1806).
3. Ole (1791-1837), g.m. Kari Olsdtr. Hilmo (1802-1852) fra Hilmo 164/6. Se nedenfor.

Ole og Kari

De overtok bygselen etter at Oles foreldre døde, og er nevnt som brukere ved folketellinga i 1825. Ole og Kari hadde barna:

1. Sigrid (1823-1905), g.m. Andreas Olsen (Græslivold) (1819-1902) fra Volden. De bosatte Stuesjø (Hulvolden), se denne.
2. Ole (1826-1827).
3. Beret (1827-1903), g.m. Mattis Evensen Østeng (1823-1912) fra Eide-bakken 121/2 i Ålen. Se Patrusvolden.
4. Barbro f. 1831, trolig død før 1835.
5. Udøpt pike, f. og død 1832.
6. Barbro f. 1834, g.m. Peder Hansen Røstad (eller Røstadbakk). Han var kopperslager, og de bodde ved Jonsvatnet. Vi kjenner til at de fikk dattera: Ingeborg f. 1861 (i Tydal).
7. Ingeborg (1836-1927), g.m. Ingebrigt Pedersen Kjøsnes (1831-1905) fra Selbu. De var ei tid brukere av plassrommet Seiget under Hove Søndre 69/2 i Selbu. Familien reiste til Amerika i 1882 og slo seg ned i Minnesota. Der brukte de etternavnet Hovey. Deres barn:
   1. Peder (1860-1945), g.m. Lena Pauline Andreasdtr. Fri-Länder (1861-1937) fra Marienborg 64/2 i Selbu.
   2. Ole (1865-1937), g.m. Matea Malum (1878-1962) fra Gudbrandsdalen.
   3. Bernt (1871-1943), g.m. Mathilda Olina Christensen (1881-1921).
   4. John (1874-1964), g.m. Nannie Marie Erlandsen (1883-1946).
   5. Carl Johan (1880-1957), g.m. Olga Josephine Anderson f. 1892.

Kari og Hans

Etter at Kari Olsdtr. ble enke i 1837, giftet hun seg på nytt i 1840 med sin første manns søstersønn Hans Nilsen (1807-1880), se ovenfor. Samme år fikk Hans bygselbrev på Håvoldsenget «paa sin og Konens Levetid.» For dette skulle det betales 1 1/2 speciedaler i innfestingsavgift og samme beløp i årlig leie. I tillegg pliktet Hans årlig å utføre 1 ukes slåttearbeid for oppsitteren på Fossan.

Håvoldsenget fikk rett til «Græsning i Gaardens Udmark» for 3 storfe og 6 småfe. Videre het det: «I Skoven tillades ham ei noget slags Aavirke uden det fornødne Brænde og Gjærdetilfang, hvortil ingen duelig Tømmerskov maa nedtages. Endelig tilpligtes han at indhægne Pladsen med forsvarligt Gjærde…. hvilket paaligger ham at vedligeholde i god Stand.»

Før ekteskapet med Kari hadde Hans med ei kvinne fra Ålen dattera:

Beret (1839-1889), g.m. enkmann Jon Johansen Kåsen (1826-1913) fra Jehangarden. Se Kåsen.

Kari og Hans fikk barna:

1. Ole (1840-1864).
2. Gidsken (1843-1906), g.m. Gunnar Jonsen (Bjerken) (1850-1942) fra Flora. De var husmannsfolk på Brattåsen i Flora. Før ekteskapet hadde Gidsken med Ole Olsen Moslett fra Sandrommet i Flora ei datter:
   1. Kari f. 1868, g.m. Johannes Jonsen Uthus f. 1865, fra Flora. Familien var bosatt flere steder i Tydal før de flyttet til Skogn. Se Lien 172/6.  Felles barn av Gidsken og Gunnar:
   2. Kari f. 1872, g.m. Tobias Martinus Andreassen Hegre fra Stjørdal.
   3. Jon f. 1875. Utvandret til Amerika i 1896.
   4. Hans f. 1877. Utvandret til Amerika i 1897.
   5. Oline (1879-1965), ugift.
   6. Johanna (1882-1910).
   7. Gunder 1884, g.m. Ingeborg Pedersdtr. Alsethaug f. 1888, fra Selbu.
   8. Ole f. 1886. Utvandret til Amerika i 1905.
   9. Arnt f. 1888. Utvandret til Amerika i 1910.

Hans og Ingeborg

Etter at Kari døde i 1852, ble Hans Nilsen gift på nytt i 1856 med enke Ingeborg Jensdtr. Henmo (1808-1864), se Jensgarden 166/4 og Henmo Vestre. De hadde ingen felles barn. Før sitt 1. ekteskap hadde Ingeborg ei datter med Anders Henningsen Græsli (1823-1869) fra Gjerdesenget:

Kari f. 1843, g.m. Jens Larsen Østby f. 1835, fra Sjursgarden Vestre. De utvandret til Amerika.

Hans og Marit

Hans Nilsen ble enkemann på nytt i 1864, og 2 år senere ble han gift for 3. gang med Marit Pedersdtr. Haugen (1820-1914) fra Haugen 76/1 i Brekken. Ved folketellinga i 1865 er hun nevnt som «tjenestepige« på Håvoldsenget. Dette året er det nevnt at plassen hadde 4 storfe og 4 småfe.

Hans og Marit hadde ingen felles barn. Før hun kom til Tydal, hadde Marit planlagt å gifte seg med Jørgen Jonsen Haugen (1827-1856) fra Nyplasshage 139/11 i Glåmos, men like før giftermålet omkom Jørgen i ei fløtingsulykke. De hadde sønnen:

Jon (1855-1940), ugift. Se nedenfor.

Marits søster Petternille (1828-1892) ble også gift i Tydal, se Stenlete.

Jon

Etter at Marit ble enke i 1880, fortsatte hun å drive plassen med hjelp av sønnen Jon. I 1920 fikk Jon kjøpe garden til sjøleie, sammen med en skogteig nordøst for innmarka. I 1922 satte han opp ny stuebygning, og nytt fjøs ble bygd i 1927. De gamle husa ble revet, med unntak av et stabbur, som opprinnelig var blitt oppført på 1700-tallet (trolig flyttet hit).

Gustav og Olga

Jon tok til seg som sytninger Peder Gustav Evensen Østbyhaug (1893-1973) fra Evenhaugen, g.m. Olga Andersdtr. Søliås f. 1896, fra Søliås. De tok over garden i 1922. Gustav dyrket opp mer jord, og omkring 1950 besto husdyrholdet av hest, 6 kyr, 4-5 kalver og gris.

Gustav og Olga fikk ingen egne barn, men de tok til seg som fosterdatter Ane Marta Svelmo f. 1928, fra Nyhagen. Gustav var onkel til hennes mor Inga. Ane Marta er g.m. Jon Hilmo f. 1924, se Hilmo Nordre 164/5 (Nergarden).

Jonas og Valborg

I 1965 ble garden overtatt av Gustavs søstersønn Jonas Størseth f. 1933, fra Aspåsen. Han er g.m. Valborg Margrete Kjihl f. 1939, fra Austra i Nærøy. De la om gardsdrifta til sauehold og fortsatte med dette til 1987, da husdyrholdei tok slutt. Ei ny stuebygning på tunet ble oppsatt i 1964, og denne ble flyttet hit fra Storekra. En garasje ble bygd i 1968.

Valborg arbeider som hjelpepleier ved Tydal helsehus, Jonas er ansatt som sjåfør ved TEV Neaverkene.

Jonas og Valborg har dattera:

Kristin f. 1965, g.m. Bjørn Roar Lien f. 1963, fra Stjørdal. Se Håvollbakken.

Innmarka til Håvoldsenget er i dag på ca. 40 dekar. Til garden hører en skogteig på ca. 600 dekar nordøst for tunet. I tillegg kommer en skogparsell på ca. 500 dekar ved Hallvardsegga. Denne har samme gards- og bruksnr. som Storekra, og ble holdt igjen da innmarka der ble solgt til Tydal kommune. Jonas og Valborg eier forøvrig Aspåsen, se denne.

Håvoldsenget har beiterett i lag med Fossan, og på utmarka til Thomas Angells stiftelser i området ved Løvøya. Videre har garden rett til fiske i «Stiftelsenes tilstøtende Vande.»

Garden har ikke egen seter. Hulvolden ved Stugusjøen hadde i gammel tid vært brukt av Fossan, og på 1800-tallet ble denne ei tid brukt som seter av brukerne på Håvoldsenget. Mens Gustav og Olga drev garden, hadde de en del år dyra i lag med Fastesgjardet på Gardkleppvollen ved Essandsjøen.

Fra Håvoldsenget er fradelt boligtomta Håvollbakken b.nr. 35 i 1987.

HÅVOLLBAKKEN

g.nr. 182, b.nr. 35

Eiendommen ble fradelt Håvoldsenget i 1987 og bolighus bygd i 1988, garasje i 1989. Eiere er Bjørn Roar Lien f. 1963, fra Stjørdal, g.m. Kristin Størseth f. 1965, se Håvoldsenget. Bjørn R. arbeider som kontorfullmektig ved kommunen, Kristin er kokk ved Tydal helsehus.

Deres barn:

1. Britt Karin f. 1988.
2. Venke Jorid f. 1990.

SAKRISMO

g.nr. 172, b. nr. 37

Området ved Sakrismoen lå frem til 1820-tallet under Halvorsgarden, som igjen var leilendingsbruk under von Krogh-familien i Trondheim. Trolig ble området i gammel tid brukt til slått og kanskje setring.

Sakarias

Garden har fått navn etter en svenske (trolig fra Härjedalen) som het Sakarias Nilsen. Han slo seg ned her omkring 1740, og han var kommet til Tydal som bergverksarbeider.

Sakarias ble g.m. enke Beret Olsdtr. (ca. 1700-1782) fra Fossan. Hun hadde vært g.m. Knut Pedersen (død 1741) fra Kvikne, og de hadde hatt tilhold på et plassrom under Løvøen, trolig i nærheten av det nåværende Ustpågjardet. Sakarias og Beret giftet seg i 1742, og samme år flyttet de til Bakken 115/1 i Flora, Selbu. Dette ekteskapet var barnløst. Se forøvrig Fossan, der Berets barn fra 1. ekteskap er nevnt.

En annen bergverksarbeider som het Kristian begynte på samme tid med nydyrkingsarbeid på Fættvollen, like øst for Sakrismoen. Også han forlot plassen etter kort tid, og området ble nå stående ubebodd. Vollene her ble nå ei tid benyttet til hestebeite av herjedøler som reiste gjennom bygda til og fra St. Hans-martna’n i Trondheim.

Ingebrigt og Guri

I 1802 ble det utstedt bygselbrev på Sakrismoen av jordeieren von Krogh. De som kom hit var Ingebrigt Olsen Aas (f. 1761, trolig død omkring 1830) fra Jenshaugen Vestre, g.m. Guri Olsdtr. Aas (ca. 1760-1835) fra Ustgarden. Ingebrigts mor Kari Olsdtr. flyttet også med dem. Ved folketellinga i 1801 er Ingebrigt og Guri nevnt som husmannsfolk under Jenshaugen, noe som tyder på at de bodde i området ved Jernshauggjardet eller det tidligere tunet i Aasen.

Guri og Ingebrigt hadde disse barna som vi kjenner til:

1. Ole f. 1793.
2. Ole f. 1796, g. 1. gang m. Hilleborg Nilsdtr. (1794-1838). Hun var trolig innflytter, men er ført med etternavnet Aas ved giftermålet i 1824. Deres barn:
   1. Ingebrigt f. 1824, trolig død før 1826.
   2. Ingebrigt f. 1826, trolig død før 1827.
   3. Ingebrigt (1827-1885), g.m. Kjersti Pedersdtr. Aas (1829-1912) fra Berget Vestre. Se Aasberg.
   4. Ole f. 1830. Han flyttet til Trondheim i 1850.
   5. Guri (1831-1895), g.m. Jon Olsen Aas (1832-1897) fra Sølivold. Se Søllisenget.
   6. Marit (1834-1914), g.m. enkemann Peter Johannessen Rotvold (1821-1904) og bosatt på Rotvold 48/1 i Stordalen, Meråker. Peters far var Johannes Olsen (Aas) (1776-1850) fra Brendåsen Vestre. Marit og Peter fikk sønnen: 
      Ole (1866-1941), g.m. Gidsken Henningsdtr. Kløften (Aas) (1873-1963) fra Kløften Vestre. Se denne, der barna er nevnt,
   7. Kari (1837-1895), g.m. Henning Fastesen Kløften (Aas) (1836-1924). Se Kløften Vestre.

Ole ble g. 2. gang i 1854 m. enke Lisbet Eriksdtr. Boset (1803-1895) fra Meråker (Boset 47/11).

Festet på Sakrismoen gikk ut da Guri Olsdtr. døde i 1835. Vi vet ikke sikkert hvor sønnen Ole bodde etter at kona Hilleborg døde i 1838. Barna ble trolig satt bort på oppfostring rundt om i bygda. Ole sjøl reiste til Stjørdal i 1845.

Einar og Ingeborg

Nye husmannsfolk på Sakrismoen ble Einar Einarsen Løvøen (1801-1840) fra Ustpågjardet, g.m. Ingeborg Ingebrigtsdtr. f. 1809, fra Løvøen. De fikk sønnen: Einar (1836-1875). Han flyttet til Sverige i 1863 og ble senere g.m. Ingeborg Pedersdtr. Storrønning (1848-1923).

Som enke ble Ingeborg g. 2. gang m. Per Persson (1819-1896) fra Ljungdalen i Sverige. Han var kommet til Fossan som dreng, senere var han gruvearbeider ei tid. Familien er notert utflyttet til Ljungdalen i 1843. Deres barn:

1. Kari f. 1842.
2. Per (1844-1912), g.m. Gölin (1847-1917) fra Storsjø i Sverige.
3. Märet (1848-1909), g.m. Sven Persson 1845.
4. Ingeborg f. 1851,

Peder og Ingeborg

De nye brukerne kom begge fra Haltdalen, og de tok nå etternavnet Sakrismo. Det var Peder Andersen (1811-1895) fra Bjørgan 23/1, g.m. Ingeborg Johansdtr. (1816-1879) fra Heksem 20/7. Peder fikk feste for sin egen og konas levetid, samt for en senere bruker. Fra Bønsgarden kjøpte han også en parsell oppe ved Spødnesset, som ble drevet i lag med innmarka på garden.

Ifølge folketellinga i 1865 hadde garden hest, 7 kyr og 10 småfe, og dette var bra besetning for en husmannsplass. Årlig satte de 3/4 tønne poteter.

Sakrismoen hadde tidligere vært plassrom under Halvorsgarden, men gikk over til å bli husmannsplass under Nygård Nedre da denne ble frasolgt i 1873. Peder og Ingeborg hadde barna:

1. Guri (1846-1924), g.m. Ingebrigt Larsen Løvøen (1836-1906), se Ustpågjardet.
2. Johan (1849-1882).
3. Anders (1855-1936), g.m. Lisbet Henningsdtr. Stuedal (1853-1925) fra Stuedal Nedre. Se nedenfor.

Peder var en storvokst og sterk kar. En gang i ungdommen veddet han ei «potte» brennevin med en kamerat på at han skulle bære en sekk korn (5 våger eller ca. 93 kg) opp de bratte bakkene fra Heksem til Bjørgan. Han måtte også klatre over 7 skigarder på turen. Peder vant veddemålet, og da han etterpå ble spurt om det var tungt, svarte han: «Å itt så verst, men det va leksøm det strøfte se.»

Anders og Lisbet

Sønnen Anders og kona Lisbet tok over eiendommen ved Spødnesset og bygselen av garden i 1895. Anders var mye borte på gruvearbeid, men fikk likevel tid til å forbedre innmarka og bygge nye hus. Fjøs ble oppsatt i 1898, stuebygning i 1903 og et stabbur i 1914.

Lisbet og Anders fikk barna:

1. Ingeborg (1879-1960), g.m. Andreas Johansen Lyng (1876-1966), se Patrusvolden.
2. Peder (1881-1958), g.m. Anna Svendsdtr. Vold (1878-1957). Hennes foreldre var Svend Eriksen Vold fra Fossan og Greta Larsdtr. fra Ljungdalen i Sverige, se Gjetnesset. Peder og Anna reiste til Amerika i 1904 og slo seg ned i Twin Valley. Der overtok de farmen etter Peders morbror Anders Henningsen, som var ugift. Peder døde under et besøk på Sakrismoen. Anna og Peder fikk barna:
   1. Lisabeth (ca. 1905-1977), g.m. Sidney Swensen fra Flom, Minnesota. Hans besteforeldre var Anne Lisbet Ingebrigtsdtr. f. 1837, fra Bønsgarden, og Jon Svendsen Hilmo f. 1836, fra Hilmo Nordre 164/5 (Nergarden).
   2. Anders (1906-1986), g.m. Esther Stueness f. 1912. Bosatt i Ulen, Minnesota.
   3. Svend (1908-1957), ugift. Bosatt i Twin Valley.
   4. Lars (1910-1988), g.m. Alice Jensdtr. Jensvold f. 1923. Se Jensvold, der barna er nevnt.
   5. Greta f. 1913, g.m. Arvid Engeseth (død 1987) fra Lake Park, Minnesota.
   6. Petrina (1915-1990), g.m. Marvin von den Einde. Bosatt i Bejau, Minnesota.
   7. Johan (1917-1983), ugift. Bosatt i Twin Valley.
   8. Signe Marie f. 1919, g.m. Bjarne Aune f. 1922, sønn av Erik Bernhard Aune f. 1885, se avsnittet om Storaunstuggu. Bosatt i Fairbanks, Alaska.
3. Henning (1883-1923), ugift. Han utvandret til Amerika og bodde i Montana, der han var gruvearbeider.
4. Johan (1885-1893).
5. Beret Kristine f. 1886. Hun utvandret til Minnesota og ble der g.m. Per Jonsen Østby (1883-1917) fra Jensgarden 177/1. De fikk trolig to døtre, Ingeborg og Elisabeth. Som enke ble Beret Kristine g. 2. gang m. Gustav Saksvold fra Ålen, og de skal ha fatt 4 barn. 
6. Tomas (1889-1968), g.m. Lovise Jønson (1882-1969) fra Ljungdalen i Sverige. Se Gjetnesset.
7. Ingeborg Marie (1889-1963) (tvilling), ugift. Hun ble boende her.
8. Ingebrigt (1896-1979), ugift. Neste bruker, se nedenfor.

Ingebrigt

Yngstesønnen Ingebrigt overtok bruket etter at faren Anders døde i 1936. I forbindelse med overtakelsen fikk han kjøpe garden til sjøleie i 1938. Med på kjøpet fulgte en del utmark øst for garden, samt setertrakt ved Kjølen og Ørneslia på Stugudal (Ørneslien Østre, b.nr. 39).

Hovedbruket Nygård Nedre var blitt testamentert til Tydal fattigvesen i 1897, på den betingelse at eiendommen skulle holdes samlet, og at sytningen der, Svend Larsen, skulle ha (arvelig) bruksrett. Da Ingebrigt Sakrismo ønsket å kjøpe Sakrismoen, mente brukerne av Nygård Nedre og Tydal fattigstyre at det ifølge testamentet ikke var anledning til å foreta ei slik fradeling. Etter ekspropriasjonssak i 1938 gikk salget av Sakrismoen likevel i orden, og plassen ble solgt for 3.200 kroner.

Ingebrigt drev nå garden med hjelp av søstera Ingeborg Marie. Først på 1950-tallet besto husdyrholdet av hest, 5 kyr, 3-4 kalver, gris og rundt 15 geiter.

Ingebrigt og Ingeborg Marie tok til seg flere fosterbarn som vokste opp på

Sakrismoen:

1. Jon Birger Jensvold (1909-1960) fra Jensvold kom hit i 1911 og bodde her til etter at han ble gift med Ellen Gjertine Nyland (1915-1982).
2. Erna Manum 1930 bodde her fra 1938 til 1952. Hun er g.m. Amund Teigum f. 1926, fra Skjåk. Bosatt i Øvre Årdal, senere i Oslo. Deres barn:
   1. Hans Ingebrigt f. 1952, g.m. Randi Gundersen f. 1953, fra Porsgrunn. Bosatt i Oslo.
   2. Mari-Anne f. 1955, g.m. Sturla Hestmark f. 1955, fra Oslo. Bosatt i Oslo.
   3. Siri f. 1961, g.m. Gunnar Glomlien f. 1958, fra Skien. Bosatt i Oslo.
   4. Hege f. 1964.    Ei søster av Erna, Signy, bodde også her en periode, samt ei tid på Patrusvolden.
3. Bjørn Rokkones f. 1936, se nedenfor. Hans søster Ruth Arna vokste opp på Ustpågjardet, se dette.

Bjørn og Oddrun

Fostersønnen Bjørn Rokkones er g.m. Oddrun Holden f. 1933, fra Bakkeli 61/13 i Ålen. Hennes bror Ottar kom også til Tydal, se Fjellheim.

Bjørn og Oddrun overtok Sakrismoen i 1963. De satte opp nytt fjøs i 1966 (senere påbygd), stuebygning i 1978 og redskapshus i 1991. Den gamle stua ble revet i 1990.

Innmarka er i deres tid betydelig utvidet med nydyrking øst for garden. Gardsdrifta er i dag basert på mjølkeproduksjon med 17 årskyr samt påsett med ungdyr.

Oddrun og Bjørn har barna:

1. Kjell f. 1959. Bosatt i Matfors i Sverige, der han driver et sagbruk.
2. Ame f. 1961, g.m. May Sissel Kroken f. 1961, se Husvoldlia 181/74.
3. Oddbjørn f. 1967, se Åsgård Østre.

Innmarka til Sakrismoen utgjør i dag ca. 165 dekar. Utmarka er på ca. 1.800 dekar, herav er 700 mål produktiv barskog samt ca. 300 mål setertrakt ved Kjølen og Ørneslia. Garden har beiterett i lag med Nygård Nedre i utmarka på Stugudal, samt fiskerett i Tya og Stugusjøen.

Garden har 2 setervoller: Kjølvollen og Brennåsvollen ved Ørneslia. Setringa på Stugudal tok slutt i 1969, og garden har nå andel i Moen fellesseter.

Fra b.nr. 37 er det fradelt 4 hyttetomter, og fra b.nr. 39 (Ørneslia) er det utlagt 14 tomter for bygsling.

LØVØEN

(Andre navn: Fremmigarden)

g.nr. 183, b.nr. 2

Navnet Løvøya kommer av øy, for Tya delte seg her, og garden lå på øya. Det gamle elvefaret vises fortsatt, og det opprinnelige tunet lå ca. 150 meter sørøst for den nåværende gardstomta. Stedet kalles fortsatt Gammelgarden. Tunet ble flyttet etter en brann, men det er uvisst når denne fant sted.

Stedet har hatt fast bosetting fra tida før norsk middelalder. Da Gerhard Schøning var på reise i Tydal i 1773, så han flere hauger, som han tolket som gravhauger, like øst for garden. Senere utgravinger har bekreftet at det virkelig var gravhauger, og det ble funnet et sverd og flere pilespisser, datert til tidsrommet ca. 800 – 1050.

Under eller etter Svartedauen ble garden imidlertid forlatt, og Løvøya ble brukt som seter under Østby. I 1622 betalte Ellef (Oluf) Østby på Østbyhaug Østre bygselavgift til Kongen for 9 marklag på Løvøya. Lensregnskapet forteller at Løvøya hadde vært bosatt tidligere, men Østby-brukerne hadde i lang tid brukt området. Garden må imidlertid også ha ligget øde lenge, siden Kongen hadde tiltatt seg eiendomsretten.

Jens Gullichsen

Ved midten av 1600-tallet ble så Løvøya fast bosatt av svenskfødte Jens Gullichsen. Han er første gang nevnt i ei skatteliste fra 1656, og han er da kalt husmann. Jens betalte ikke kvegskatt i 1657, og han hadde trolig ikke fått bygselbrev ennå. Men i Landkommisjonens jordebok fra 1661 er Løvøya med. Jens «Løffaass» betalte dette året leidangsskatt i form av gråskinn (ekornskinn) og tømmer. Garden var skyldsatt til 1/2 øre (6 marklag) og hørte til Kongens eiendom.

Jens Gullichsen var født i 1611 og levde helt til 1700-tallet, og han står fortsatt oppført som bruker ved folketellinga i 1701. Om familien vet vi bare at han hadde sønnen:

Peder f. ca. 1641.

Peder Jensen

Sønnen Peder overtok som bruker på Løvøya etter faren. Han fikk oppleve Armfeldt-soldatenes herjinger, og på Løvøya tok de 20 lass høy, gardsredskaper og matvarer. Totalt ble skaden taksert til 12 riksdaler 2 ort. Imidlertid ser det ut til at buskapen ble berget, kanskje ble den gjemt unna.

Vi vet ikke navnet på kona til Peder, men vi kjenner til at han hadde ei datter: Dordi (ca. 1697-1773), g.m. Bent Simensen (1659-1758), se nedenfor.

Dordi og Bent

Peder døde trolig omkring 1720, for i 1721 er det svigersønnen Bent Simensen som er oppført som bruker. Han kom fra Handøl i Sverige og var sønnesønn til klokkeren i Åre.

Løvøya var nå blitt en middels stor gard etter bygdas mål. Matrikkelen fra 1723 viser at garden fødde 1 hest, 10 storfe og 7 småfe, og det ble årlig høstet 50 lass høy. Pga. den høye beliggenheten har det ikke blitt dyrket korn på Løvøya. Kort vekstsesong og tidlig høstfrost har også vanskeliggjort potetdyrking.

Bent skal ha vært en ivrig jeger. Ei hel julenatt jaget han ifølge sagnet en mår, som han omsider fikk has på juledags morgen. Dette medførte at han ble nektet altergang for brudd på julefreden.

Så vidt vi kjenner til var Dordi og Bent barnløse, og det kom derfor nye slekter inn på garden.

Som nevnt i innledinga til kapitlet, hadde Kongen solgt unna jordegods fra omkring 1660, og via ulike overdragelser og arv kom Thomas Angell inn som eier av Løvøya omkring 1740.

Einar og Ingeborg

Fra 1742 kom det nye bygselhavere på garden. Dette var Einar Olsen (Østby) (1702-1791) fra Østbyhaug Østre, g.m. Ingeborg Larsdtr. (ukjent opprinnelse, f. år og dødsår). De forpliktet seg til å forsørge Bent og Dordi resten av deres levetid.

Einar og Ingeborg hadde barna:

1. Lars (1734-1805), g.m. Maren Ingebrigtsdtr. Stuedal (1737-1826) fra Stuedal Øvre. Neste brukere, se nedenfor.
2. Seri (Sigrid) (1733-1796), g.m. Halvor Ingebrigtsen (1733-1797), fra Stuedal Øvre og bror til ovennevnte Maren. De bodde lenge her på Løvøya, men var brukere av Kirkvold 181/2 et par år fra 1791. Deres barn:
   1. Ingeborg f. 1760.
   2. Einar f. 1765, døde etter 6 måneder.
   3. Ingebrigt f. 1767, døde etter ca. 6 måneder.
   4. Ingebrigt (1769-1796), ugift.
   5. Erik f. 1772.

Malmfunna i Grønskaret (1741) og ved Kjøli (1766) medførte økt virksomhet ved Løvøya, som lå i den naturlige fredselsleia opp til fjellet. Foruten sjølve arbeidet i gruvene oppsto det behov for hester og kjørere til transport av malm og diverse utstyr. På fjellet var det små muligheter for krøtterhold og familiebosetting, derfor slo mange seg ned ved Løvøya. Se forøvrig mer om gruvedrifta i Grønskaret på side 175 i bind 1 av bygdeboka.

Ifølge manntallet fra 1762 var, foruten ovennevnte familier, følgende (voksne) personer bosatt på Løvøya:

– Gruvearbeider Jon Pedersen (1741-1813). Han var fra Per-Hansagarden og ble senere g.m. Ingeborg Andersdtr. Kirkvold (ca. 1745-1784), se Kirkvold 181/2. – Inderst (leieboer) Jon Halvorsen og kona Inger (Ingeborg?) Jonsdtr. Jon var muligens tydaling, men ukjent fra hvilken gard. Inger var fra Litjstuggu 15/2 i Ålen, og de kom senere til hennes heimrom. Deres barn (etternavn Almås):

1. Halvor f. 1759, g.m. enke Margrete Jonasdtr. Kulbotten. De kan ha fått dattera:
   Ingeborg f. 1787, død etter 4 uker.
2. Ingeborg (1764-1834), g.m. Jon Knutsen (Tuset) (1766-1810). De var brukere på Nordigarden Tuset i Flora. Jons farmor var Beret Olsdtr. Fossum (ca. 1700-1782), se Fossan. Jons mor var Ingeborg Eriksdtr. (ca. 1732-1818), trolig fra Halvorsgarden.
3. Dordi f. 1765.
4. Anne f. 1767.
5. Kjersti (1770-1774).
6. Jon f. 1772.

Lars og Maren

Lars Einarsen og kona Maren overtok bygselen en gang før 1790. Ifølge ei tiendeliste fra 1803 betalte Lars 2 ort i tiende, etter en skyldverdi på 12 marklag.

Deres barn (det er usikkert om nr 1. var deres datter, men hun er notert bosatt her ved folketellinga i 1801):

1. Ingeborg (1760-1838), g. 1. gang m. Tomas Jonsen Østby (1753-1796) fra Østbyhaug Østre, se Gammelgarden. Ingeborg ble g. 2. gang m. Guttorm Olsen (Aas) (1768-1837) fra Lunden, se Gammelgarden og Tomasgjardet (Høglia).
2. Ingebrigt (1763-1821), g.m. Karen (Kari) Jonsdtr. Brenden (1770-1843) fra Brenna 5/1 i Haltdalen. Neste brukere, se nedenfor.
3. Einar (1767-1832), g.m. Ragnhild Henningsdtr. Stuedal (1769-1854) fra Stuedal Nedre. De fikk utlagt Ustpågjardet som husmannsplass under Løvøya, se dette.
4. Ole (1769-1824), g.m. Anne Lisbet Larsdtr. Østby (1780-1864) fra Jensgarden 177/1. De ble brukere på Brekken 174/40, se denne.
5. Peder (1772-1858), g. 1. gang m. Ragnhild Olsdtr. Aune (1782-1814) fra Bortstuggu. G. 2. gang m. Sigrid Andersdtr. Græsli (1780-1859) fra Ol-Andersgarden. Peder ble bruker av Brendåsen, se Brendåsen Vestre.
6. Guri (1774-1778).
7. Hans (1777-1778), gravlagt samme dag som Guri.
8. Hans f. 1780.

Ved folketellinga i 1801 er det notert to andre familier under Løvøya:

• Inderst og daglønner Jørgen Jørgensen (f. ca. 1751), g.m. Agnise Olausdtr. (f. ca. 1752). Trolig var begge innflyttere. De hadde dattera:

Agnis (1790-1863), g.m. Ole Berntsen Østby (ca. 1781-1867), se Rønningen 177/3.

• Husmann og gruvesmed Jens Jonsen (Aas) (1741-1826) fra Jensgarden 177/1, g.m. Guri Larsdtr. Moan (1749-1833) fra Ålen. De ble brukere i Kløften Østre, og det er ukjent om de bodde her i 1801, eller om Kløften Østre på den tid var plassrom under Løvøya.
• Foruten disse er nevnt tjener Nils Hansen (f. ca. 1761), tjener Siri Gudmundsdtr. (Hilmo) (1749-1824) og Ole Larsen (f. 1780).

Ingebrigt og Karen

Lars Einarsens eldste sønn Ingebrigt (1763-1821) og kona Karen overtok bygselen etter Lars døde i 1805. Det kan nevnes at Karens bror Peder (1774-1858) ble g.m. Gidsken Olsdtr. Stuedal (1770-1825) fra Stuedal Nedre.

Ingebrigt og Karen fikk barna:

1. Guri (1794-1843), g.m. enkemann Henning Henningsen Stuedal 1788-1856), se Stuedal Nedre.
2. Jon f. 1797, døde etter 26 uker.
3. Maren (1798-1863), g.m. Nils Jakobsen Graae (1792-1845), se Østeraunet.
4. Lars (1801-1870), g.m. Rebekka Andersdtr. Myrmo (1799-1884) fra Myrmoen 132/257 ved Aursunden. Neste brukere, se nedenfor.
5. Jon f. 1804, g.m. Anne Henningsdtr. Stuedal f. 1814, fra Stuedal Nedre. De fikk utlagt Nyhagen som plassrom under Løvøya, se denne. Familien utvandret senere til Amerika.
6. Einar (1807-1877), g.m. Lovise Olsdtr. Brekken (1814-1898), se Brekken 174/40.
7. Ingeborg f. 1809, g. 1. gang m. Einar Einarsen Løvøen (1801-1840) fra Ustpågjardet. De ble brukere på Sakrismoen. Som enke ble Ingeborg g. 2. gang m. svensken Per Persson. De flyttet deretter til hans heimbygd Ljungdalen. Se Sakrismo, der barna er nevnt.
8. Peder (Løveng) (1812-1894). Han flyttet til Trondheim og ble der g.m. Christine Hagen (1818-1900). Peder livnærte seg som kjøpmann og holdt til i Olav Tryggvasons gate 20. Barn:
   1. Johan, døde ung.
   2. Petra (1847-1930), g.m. Hannibal Hartmann (1843-1908). Hannibal var overlærer ved lærerskolen i Klæbu, senere i Levanger. Begge er gravlagt på domkirkegarden i Trondheim.
   3. Nils, døde ung.
   4. Marie, døde ung.
   5. Grethe, døde ung.

Det ble holdt arveskifte etter Ingebrigt Larsen i 1822, der det ble oppregnet mange gjenstander og følgende husdyrhold: 3 hester, 20 storfe og 43 småfe.

Lars og Rebekka

Enka Karen Jonsdtr. satt med bygselen til 1833, da eldstesønnen Lars Ingebrigtsen fikk bygselbrev av Stiftelsene. Ved folketellinga i 1865 er det opplyst at husdyrholdet besto av 2 hester, 24 storfe, 26 sauer, 5 geiter og gris. Ifølge matrikkelutkastet fra 1864 hadde garden 38 mål dyrket mark og 131,5 mål natureng. 1 tillegg hadde de to husmannsplassene Ustpågjardet og Nyhagen til sammen 18 mål dyrket areal og 47 mål naturlig england. De tre bruka høstet til sammen 334 høylass fra innmark og voller, mens 147 lass ble tatt fra markaslåttene. Det kunne årlig hogges 1 tylft tømmer for salg.

I 1879 ble det oppsatt ei ny stuebygning på tunet, etter en brann. Under denne brannen mistet en samegutt livet, da han hoppet ut for å berge seg. (Vi vet ikke navnet på ham, men det er notert at det bodde en same ved navn Ole Nilsen (f. 1851) på garden ved folketellinga i 1875.)

Lars og Rebekka hadde barna:

1. Lisbet (1822-1905), g.m. Ole Jonsen Østbyhaug (1817-1890), se Østbyhaug Østre.
2. Kari f. 1824, g.m. Jon Jonsen Holden fra Ålen. De drev der garden Holden (Nedre) 73/1 ei tid, men klarte seg ikke der med den store familien. De kom tilbake til Løvøya, men flyttet så tilbake til Ålen, der de satte opp ei stue ved garden Kåsen.
   Deres barn:
   1. Lars f. 1846. Han er notert som «tjenestekarl» her på Løvøya i 1865. Den 24/4 1867 er han notert utvandret til Amerika, sammen med Jon Ingebrigtsens familie fra Nyhagen.
   2. Jon f. 1848. Han tjente på Hilmo Nordre (Nergarden) i 1865. Året etter reiste han til Amerika.
   3. Beret f. 1851 (i Tydal). Hun var tjenestejente i Jehangarden i 1865. Utvandret til Amerika i 1869.
   4. Halvor f. 1856. I 1875 er han nevnt som «tilreisende, løskarl, jernbanearbeider« under Kvernmoen i Hilmo. Han utvandret til Amerika i 1876.
   5. Sigrid f. 1858.
   6. Kristian f. 1860.
   7. Ingebrigt f. 1863.
      Det fortelles at Kari og Jon skal ha bodd i ei seterbu ved Patruslia omkring 1900, men at de måtte forlate stedet etter en brann, der også buskapen strøk med. Ifølge bygdeboka for Ålen skal Kari og Jon ha utvandret til Amerika sammen med de to yngste sønnene.
3. Seri (1825-1853), g.m. Ole Jonsen Østby f. 1826. Se Jensgarden 177/1.
4. Ingeborg (1827-1898), g.m. Peder Henningsen Aas (1825-1870) fra Ustgarden. Hans far Henning Einarsen kom fra Ustpågjardet. Ingeborg og Peder bodde på Moen, der Ustgarden på den tid hadde seter. I 1869 reiste de til Amerika. Se forøvrig Ustgarden, der barna er nevnt.
5. Andrea f. 1829, g.m. enkemann Jon Arnesen Hilmo f. 1829, fra Arnebakken. De reiste til Amerika i 1857. Se Arnebakken, der barna er nevnt.
6. Ingebrigt (1830-1921), g.m. Ingeborg Eriksdtr. Engan (1839-1920) fra Ålen. Se Nyhagen.
7. Ole f. 1833, trolig død ung.
8. Gjertrud (1835-1866), g.m. Lars Larsen Østby (1833-1908), se Sjursgarden Vestre.
9. Maren f. 1836, g.m. Holger Andersen Hilmo f. 1831, fra Hilmo Nordre 164/5 (Nergarden). De var ei tid brukere på hans heimrom, før familien reiste til Amerika i 1866. Se Nergarden, der barna er nevnt.
10. Lars (1840-1925), g.m. Marit Larsdtr. (1839-1898) fra Ljungdalen i Sverige. Hennes mor var Anne Pedersdtr. Stuedal (1811-1899) fra Stuedal Øvre. Neste brukere, se nedenfor.

Lars og Marit

De tok over bygselen i 1885. Ved folketellinga i 1875 er det nevnt at Lars i tillegg til annen buskap eide 20 rein. Disse var satt bort til gjeting hos samer.

Lars var en storvokst kar og ble til daglig kalt Stor-Larsen. Han gikk eller rente ofte ofte den 5 mil lange veien over fjellet til Ljungdalen, i all slags vær og føre. En vinter han hadde tømmerdrift på svensk side av grensa, gjorde han turen 18 ganger. På disse turene hendte det flere ganger at han ble liggende ute i flere døgn pga. uvær.

I den tida han gikk på «utpågånge» (frieri) til Marit, hendte det at han gikk til Ljungdalen etter at arbeidet med slåttonna var ferdig om lørdagskvelden. Mandag morgen var han på plass igjen for å fortsette med onnearbeidet.

En gang om vinteren var han i Ljungdalen i samme ærend. Der røk han uklar med noen svenske karer, og det brygget opp til slagsmål. Lars sa han måtte ut en tur, og lot lua si ligge igjen på bordet. Dermed spente han på seg skia og rente «huvløs» over fjellet heim til Tydal.

Lars var også bjørnejeger, og en gang først på 1870-tallet lokket han en bjørn ut av hiet i Vessingdalen. Sammen med ham var broren Ingebrigt, Sakse Olsen (Husvold Nedre) og «Dreng-Imbrekt» (Aasberg). Lars sto klar med en staur for å distrahere bamsen da den kom ut, og Sakse og Ingebrigt felte den med ei kule i nakken og ei ved venstre øre.

Lars og Marit hadde barna:

1. Rebekka (1862-1867).
2. Anne (1864-1941), g.m. Lars Jonsen Østby (1864-1918) fra Bønsgarden. Bosatt på Røros. Se mer om familien under Bønsgarden.
3. Lars (1866-1951), g.m. Maren Pedersdtr. Stuedal (1877-1949) fra Stuedal Øvre. Neste brukere, se nedenfor.
4. Rebekka (1869-1939), g.m. Ole Pedersen Stuedal (1859-1945), se Stuedal Øvre.
5. Laurits (1873-1875).
6. Laurits (1876-1965), g.m. Kari Pedersdtr. Kirkvold (1879-1958) fra Kirkvold 181/2. Se Kirkvold 181/1.
7. Gjertrud Sofie (1879-1900).

Lars og Maren

Sønnen Lars og kona Maren kjøpte garden av Stiftelsene i 1920. Med på kjøpet fulgte skog sør for garden og setertrakt ved Svartåa. De bygde nytt fjøs på tunet i 1925.

Lars ble kalt Litj-Larsen, for å skille ham fra faren (Stor-Larsen). Før ekteskapet hadde Litj-Larsen en sønn med Maren Hansdtr. Ingebrigtsvold (1865-1955), fra Ingebrigtsvold 79/1 ved Aursunden:

Nils Løvøen. Han ble bureiser på Løvlia 37/14 i Haltdalen.

Lars og Maren fikk dattera:

Marit (1901-1977), g.m. Paul Gustav Pedersen Kirkvold (1892-1985) fra Kirkvold 181/2. Se nedenfor.

Etter at det kom en ny lov om skyssvesenet i 1893, ble det fast skysstasjon på Løvøya. Denne virksomheten varte til 1923, da stasjonen ble flyttet til Kirkhus. Men fra 1937 ble stasjonen igjen flyttet hit, etter som Kirkhus ble stående ubebodd ei tid. I 1955 ble skysstasjonen på Løvøya nedlagt.

Skyssvirksomheten medførte at mange reisende leide rom for overnatting på garden. Først på 1900-tallet ble hovedbygninga også i perioder bortleid til utlendinger som drev jakt i Tydal. Senere ble huset bortleid til påsketurister. Sjølfolket flyttet da inn i sommerstua. Se forøvrig mer om skysstasjonene i Tydal på side 95 i bind 1 av bygdeboka.

Marit og Gustav

De tok over garden i 1927. Gustav satte opp ei stallbygning på tunet i 1944, og denne brukes nå som redskapshus. Omkring 1950 hadde garden ei besetning på 9 kyr, 5-6 kalver, 2 hester, rundt 16 sauer, 13 geiter og gris.

Marit og Gustav hadde barna:

1. Paula 1925, tidligere g.m. Lyder Høysæther fra Sævareid. Paula bor nå på Stjørdal. Deres barn:
   Marit f. 1956, ugift.
2. Lars f. 1927, g.m. Hillborg Marie Nesset (1932-1986) fra Høyanger. Bosatt på Hell. Ingen barn.
3. Gudrun Målfrid f. 1931, g.m. Jon Svendsen Unsgård f. 1925, fra Meldal, se også Stuedal Nedre. Neste brukere, se nedenfor.
4. Gjertrud Marie f. 1938, g.m. Martin Buhaug f. 1941, fra Aure. Bosatt i Aure. Deres barn:
   1. Leif Gunnar f. 1966.
   2. Unni f. 1969.

Målfrid og Jon

De overtok garden i 1956, og Marit og Gustav tok kår. Stuebygninga er blitt restaurert, og i 1967 bygde de nytt fjøs. Det gamle fjøset fra 1925 ble nå revet. Jon og Målfrid har barna:

1. Toril f. 1954, g.m. Bjørn Lykke f. 1952, fra Trondheim. Bosatt i Trondheim. Bjørn er disponent i et skipsmekler- og spedisjonsfirma, Toril har bl. a. arbeidet som butikkekspeditør. Deres barn:
   1. Grethe f. 1978.
   2. Cathrine f. 1981.
2. Svein f. 1957, g.m. Bjørg Helgemo f. 1959, fra Leinstrand, se også Haugen 165/32 i Græsli. Nåværende brukere, se nedenfor.
3. Gustav f. 1962, g.m. Torun Flå f. 1961, fra Rennebu. De bor i Trondheim, der Gustav arbeider som avdelingsleder ved Stormøllen. Torun er ansatt ved Florum gartneri. Deres barn:
   1. Jo Vegar f. 1989.
   2. Martin f. 1991.
4. Brit f. 1963, s.b.m. Jørn Prøsch f. 1961 fra Trondheim. Bosatt i Brekkebygd. Brit arbeider ved Gauldal billag, Jørn er ansatt i Braathens Safe. De har dattera:
   Anita f. 1991.

Svein og Bjørg

Eldstesønnen Svein og kona Bjørg overtok garden i 1993. De flyttet inn i nybygd bolighus på tunet i 1983, litt vest for tomta til ei tidligere sommerstue. De driver nå mjølkeproduksjon med 13 årskyr samt påsett med ungdyr, og Svein driver en del tømmerhogst om vinteren. Utenom gardsdrifta arbeider Bjørg som assistent ved barnehagen i Husvoldlia.

Deres barn:

1. Hanne f. 1979.
2. Svein Erik f. 1983.
3. Jon Mikkel f. 1988.

Garden har i dag et innmarksareal på ca. 140 dekar. Utmarka er i alt på ca. 20.000 mål, herav er ca. 1.800 mål barskog og 3.000 mål løvskog. Bruket har beiterett i utmarka tilhørende Thomas Angells stiftelser ved Løvøya (b.nr. 1), samt fiskerett i Tya, Grønsjøen og ved Svartåa.

Før gardkjøpet i 1920 hadde garden setervoller både ved Grønsjøen og Svartåa, begge på grunn tilhørende Stiftelsene. Etter 1920 fikk Nyhagen og Ustpågjardet hver sin voll ved Grønsjøen, mens Fremmigarden fikk egen setertrakt ved Svartåa. Setringa her fortsatte til 1951. Fra 1979 fikk garden andel i Moen fellesseter.

Fra gardens b.nr. er det utlagt 31 hyttetomter for bygsling.

LØVØGJERDET (USTPÅGJARDET)

g.nr. 183, b.nr. 3

I februar 1741 ble det holdt skifte på Løvøya etter husmann Knut Pedersen. Han var trolig innflytter fra Kvikne, og hadde kommet til Tydal som bergverksarbeider. Knut var g.m. Beret Olsdtr. (ca. 1700-1782) fra Fossan, og det er sannsynlig at plassen de bodde på lå i området ved det nåværende Ustpågjardet. Ifølge skifteforretninga var det 3 hus på plassen:

• Ei lita stue med to små vindu, oppsatt av sagtømmertopper som lå igjen etter hogsten. Verdien ble taksert til bare 2 riksdaler.
• Et lite stabbur, taksert til 4 rdl.
• Et fehus, taksert til 2 rdl.

Husdyra på plassen var kjøreokse, 3 kyr, 1 kalv og 1 sau.

Beret ble som enke gift på nytt med svensken Sakarias Nilsen, som omkring 1740 bodde på Sakrismoen. De flyttet senere til Bakken 115/1 i Flora Selbu. Se forøvrig Fossan, der barna fra Berets 1. ekteskap er nevnt. Vi vet ikke om plassen var bebodd i tida etter at de reiste.

Einar og Ragnhild

På 1790-tallet ble Ustpågjardet utlagt som plassrom under Løvøen. De som kom hit var Einar Larsen Løvøen (1767-1832) fra hovedbruket, g. m. sin tremenning Ragnhild Henningsdtr. Stuedal (1769-1854) fra Stuedal Nedre. De satte opp ei stuebygning på tunet omkring 1794.

Einar og Ragnhild hadde barna:

1. Maren f. 1795. Hun er notert utflyttet til Stjørdal i 1841 og til Stordalen i Meråker i 1842.
2. Lars (1797-1875), g.m. enke Ingeborg Pedersdtr. Kirkvold (1797-1885) fra Kirkvold 181/2. Neste brukere, se nedenfor.
3. Henning (1799-1887), g.m. Ingeborg Pedersdtr. Stuedal (1801-1877) fra Stuedal Øvre. Se Ustgarden.
4. Einar (1801-1840), g.m. Ingeborg Ingebrigtsdtr. f. 1809, fra Løvøen. Se Sakrismo.
5. Anne (1803-1847), ugift.
6. Erik (1806-1807).
7. Erik (1808-1844). Han druknet da han gikk gjennom isen på Stugusjøen. Med Ingeborg Jonsdtr. Aas (1813-1881) fra Nygård Øvre fikk han sønnen: 
   Einar (1839-1915), g. 1. gang m. Marit Renaldsdtr. Eidem (1836-1885) fra Selbu. G_; 2. gang m. Beret Pedersdtr. Aas (1846-1911) fra Bakken i Ås. Se Nygård Øvre.
   Sigrid (1812-1849), g.m. enkemann Jens Larsen Østby (1798-1866) i Bersvendsgarden, se denne.

Lars og Ingeborg

Eldstesønnen Lars og kona Ingeborg overtok bygselen i 1844 (tinglyst 1854). Ingeborg var enke etter Ingebrigt Larsen Stuevold (han brukte etternavnet Fossum) (1792-1832) fra Stuevold Østre. I sitt 1. ekteskap hadde hun disse barna, som flyttet med til Ustpågjardet:

1. Ingeborg Karena (1821-1823).
2. Maren (1823-1913), g.m. Halvor Pedersen Stuedal (1815-1897) fra Stuedal Øvre. De flyttet til Löfdalen i Sverige i 1847. Se Stuedal Øvre, der barna er nevnt.
3. Peder f. 1824, g.m. Guri Jonsdtr. Østby f. 1821, fra Jensgarden 177/1.
   De utvandret til Löfdalen i Sverige i 1863 og hadde barna:
   1. Jon f. 1848, trolig død før 1850
   2. Jon f. 1850, trolig død før 1851
   3. Jon f. 1852
   4. Ingebrigt f. 1854
   5. Ingeborg Anna f. 1857
   6. Ragnhild f. 1859
   7. Lars f. 1861
4. Lars (Kirkvold) (1826-1859), g.m. Sara Olsdtr. Østby f. 1826, fra Rønningen 177/3. Se denne, der barna er nevnt.
5. Erik (1828-1853).
6. Ingeborg Karena f. 1830, døde etter 16 uker.
7. Ingeborg Karena f. 1831, g.m. Jon Jonsen Østby f. 1824, fra Jensgarden 177/1 (bror til ovennevnte Guri). De flyttet til Gråsjölien i Sverige. Se mer om familien under Jensgarden.

Ved folketellinga i 1865 hadde Lars og Ingeborg ei besetning på hele 13 storfe, 11 sauer, 10 geiter og 2 hester.

I sitt 2. ekteskap med Lars Einarsen her på Ustpågjardet fikk Ingeborg barna:

1. Ingebrigt (1836-1906), g.m. Guri Pedersdtr. Sakrismo (1846-1924) fra Sakrismoen. Neste brukere, se nedenfor.
2. Einar f. 1838. Han utvandret til Amerika i 1869 og ble der g.m. Magli Henningsdtr. Stuedal f. 1849, fra Stuedal Nedre.
3. Hans (1841-1852).

Da Einar reiste til Amerika i 1869, ble det gjort en overenskomst om deling og ordning av bruket. Eldstebroren Ingebrigt skulle overta bruket med løsøre, men formelt først når gjelda til handelsmannen Birch i Selbu var betalt. Einar skulle få 20 speciedaler ved foreldrenes død.

Lars og Ingeborg, som «ikke længere formaar at bestyre Bruget», tok kår. Ifølge kåravtalen skulle de ha:

• Vestre stue med ovn, seng, skap, bord, 3 stoler og en kommode.
• 3 kyr og 8 småfe.
• En slede med skjeker og nødvendige hestegreier for kjøring med hest.
• Nødvendige kokekjeler og matkopper, deriblant en stor kopperkjel.
• Sengeklær.

Ingebrigt og Guri

Eldstesønnen Ingebrigt og kona Guri overtok bygselen etter hans foreldre. Før ekteskapet hadde Ingebrigt en sønn med Marit Henningsdtr. Rotvold (1840-1903) fra Rotvolden:

Hans (1861-1936). Han vokste opp her og ble senere g.m. Beret Ingebrigtsdtr. Østby (1862-1926) fra Rønningen 177/3. De utvandret til Amerika i 1890 og bosatte seg i Gatzke, Minnesota. I USA brukte de etternavnet Loven. Før ekteskapet fikk Hans en sønn med Serri Olsdtr. Stuedal (1857-1927) fra Flaten:

Alfred (1883-1967), g.m. ei kvinne av svensk slekt som het Henny. De bodde i Jud i Nord-Dakota og fikk 13 barn.

Hans og Beret hadde barna:

1. Ragnhild f. 1887 (født i Tydal), trolig død som barn.
2. Runda Loven Buck (1887-1931) (fosterdatter).
3. Eddie Ernest f. 1894, g.m. Priscilla Waner f. 1893. Bosatt ulike steder, sist i Alberta, Canada.
4. Minnie (1896-1967), g. 1. gang m. Leon Combours fra Frankrike. G. 2. gang m. Clifford Lunde. Minnie er gravlagt i Pasadena, California.
5. John (1898-1967), g.m. Ingeborg (etternavn ukjent). Bosatt i Gatzke.
6. Helga f. 1902, g.m. Vernon Leon Anderson (død 1954). Bosatt i Pasadena.
7. Ellen (1904-1970), g.m. Ingvald Thorson f. 1905. Bosatt i Grygla, Minnesota.
8. Einar f. 1906,m. Ella S. Peterson f. 1906. Bosatt i Ridgeland, Wisconsin.
9. Anna f. 1908, g.m. Arnold L. Engelstad. Bosatt i Gatzke. Felles barn av Ingebrigt og Guri:
   1. (Ingeborg) Karena (1870-1936), g.m. Peder Eriksen Rotvold (1871-1954) fra Berget Nedre. Neste brukere, se nedenfor.
   2. Petra (1872-1950), g.m. Ole Eriksen Rotvold (1878-1946), se Berget Nedre.
   3. Lina (1881-1962), g.m. Peder Olsen Aune (Grubben) (1882-1942), se Grubben.

Karena og Peder

Ingebrigt og Guri overdro bygselen til dattera Karena og mannen Peder i 1905, mot å få omtrent de samme kårbetingelsene som Ingebrigts foreldre hadde fått, se ovenfor. Petra og Lina skulle etter kontrakten få 15 kroner hver når foreldrene døde.

Da Stiftelsene solgte Løvøy-gardene i 1920, fikk Peder og Karena kjøpe bruket til sjøleie. De fikk også med en del skog samt setertrakt ved Grønsjøen.

Peder, til daglig kalt Per-Eriksa, bygde nytt fjøs på tunet i 1925 og ny sommerstue i 1938. Ei eldre én-etasjes sommerstue på tunet ble da revet. Per-Eriksa installerte også en strømgenerator drevet med vannkraft for å skaffe gardsstrøm. Dette skjedde lenge før utbygging av det kommunale strømnettet i bygda. Til å drive generatoren trengtes det vannkraft, og i denne forbindelse ble det i 1928 tinglyst en avtale mellom Per-Eriksa og brukeren på Nyhagen:

                 Kjøpekontrakt

Dags dato har jeg gbr. Olaf Nyhagen solgt min vannrett til Terberstjernet til gbr. Per Løvøen for en sum av kr 10 – ti kroner. Per Løvøien har herefter rett til å demme ovennevnte tjern op til 3,0 m – tre meter over minste vannstand – sommervannstand.

Denne rett skal medfølge gården Løvøgjerdet så lenge eieren – efterfølgende eiere ønsker.

Tydal 5. oktober 1927

Kjøper:                             Selger:

Eieren av Løvøgjerdet        Eieren av Nyhagen

E. Løvøen                          Olaf Nyhagen

Bevidnes:

Tormod Moxness         Olaf Fredriksen

Peder og Karena fikk barna:

1. Ingebrigt (1895-1980), g.m. Helga Pedersdtr. Nervik (1891-1965) fra Kvellogjerdet 66/6 i Selbu. Neste brukere, se nedenfor.
2. Erik (1898-1940), ugift. Se Gunnheim.
3. Gustav (1903-1954), ugift. Han arbeidet bl.a. som damvokter på Esna. Gustav overtok Gunnheim da broren Erik døde.

Ingebrigt og Helga

De overtok garden i 1921. I deres tid ble innmarka utvidet med ca. 10 mål, og omkring 1950 hadde de ei besetning på 2 hester, 10 kyr, 5-6 kalver, 25 sauer og gris.

Helga og Ingebrigt var barnløse, og de tok til seg som fosterbarn:

Ruth Arna Rokkones f. 1932, se nedenfor. Hennes bror Bjørn kom også til Tydal, se Sakrismo.

Ruth og Bjørn

Ruth ble g.m. Bjørn Arvid Jensvold f. 1929, fra Jensvold på Stugudal. De tok over garden i 1960. I 1976 bygde de nytt våningshus på tunet.

Deres barn:

1. Johanne f. 1958, g.m. Ingebrigt Sturla Stuevoll (1958-1992) fra Stuevold Østre. Se nedenfor.
2. Gunnvor f. 1962, s.b.m. Hans Kåre Fuglstad f. 1961, fra Bindal. Se Skogtun 186/2.
3. Hilde f. 1974.

Johanne og Ingebrigt Sturla

De overtok garden i 1984. I 1986 bygde de eget bolighus på tunet. Før de flyttet hit, bodde de på Skogtun 173/32 ved Åsgrinda, der de hadde bygd hus i 1982. Den eldste stuebygninga fra 1790-åra ble revet i 1988, og et gammelt stabbur ble revet i 1990.

Utenom gardsbruket var Ingebrigt Sturla ansatt som skogsarbeider i Tydal kommune. Johanne arbeider deltid som heimehjelp. De senere åra har det vært drevet mjølkeproduksjon med 9 årskyr samt påsett med ungdyr.

Johanne og Ingebrigt Sturla fikk barna:

1. Jon Inge f. 1978.
2. Tor Erik f. 1979.

Innmarka til Ustpågjardet utgjør i dag ca. 80 dekar. Til bruket hører omlag 590 mål produktiv barskog, samt over 5.000 mål annen utmark, herunder setertrakta sør for Grønsjøen. Garden har beiterett på Stiftelsenes eiendom ved Løvøya og fiskerett i Tya, Grønsjøen og Svartåsjøen. Dessuten har Ustpågjardet og Nyhagen felles beite- og vedrett i hverandres utmark.

Per-Eriksa kjøpte i 1896 ei setertrakt ved Moen (170/4) av sin far i Berget Nedre (fradelt gardparten Brendåsen Østre). Kjøpesummen var 400 kroner. Ustpågjardet setret ikke der, men brukte området til slått. Eiendommen ble senere solgt til Skogum.

I eldre tid setret garden på Ustpågjardsvollen, som lå på trakt tilhørende Stiftelsene vest for Svartåsjøen. Etter gardkjøpet i 1920 ble garden tillagt setertrakt ved Grønsjøen, og fra 1921 ble Grønsjøvollen tatt i bruk. Setringa der tok slutt i 1953.

Fra Ustpågjardet er det bortbygslet 2 hyttetomter.

NYHAGEN

g.nr. 183, b.nr. 4 og 7

Dette bruket ble utlagt som plassrom under Løvøen, trolig på 1830-tallet.

Jon og Anne

De som slo seg ned her var Jon Ingebrigtsen Løvøen f. 1804, fra hovedbruket Løvøen, g.m. Anne Henningsdtr. Stuedal f. 1814, fra Stuedal Nedre. Ved folketellinga i 1865 er det nevnt at de hadde hest, 6 kyr, 4 sauer og 5 geiter. Det er ikke nevnt at de sådde korn eller satte poteter. Jon drev forøvrig som salmaker. Jon og Anne hadde barna:

1. Lisbet f. 1834, trolig død som barn.
2. Ingebrigt f. 1836, g.m. Guri Olsdtr. Aunetrø f. 1838, fra Trøen. De er nevnt bosatt her i 1865. Se Trøen, der barna er nevnt.
3. Henning f. 1838.
4. Guri (1844-1918), g. i USA m. Jens Jonsen Hilmo (1839-1919) fra Pettersbakken i Hilmo. De fikk barna: Maria, Lena, John, Emma og Ida. Se bilde av familien på side 257 i bind 1 av bygdeboka.
5. Lisbet f. 1847 (i USA kalt Elisabeth), gift Sanaker og bosatt ulike steder i USA, sist i Freeport, Iowa. De fikk dattera:
   Jennie.

Sønnen Henning utvandret til Amerika i 1858, og i 1867 dro Jon og Anne etter med resten av familien.

Ingebrigt og Ingeborg

Plassen lå nå ubebodd til 1871, før det kom nye bygselhavere. Disse var Ingebrigt Larsen Løvøen (1830-1921) fra Løvøen, g.m. Ingeborg Eriksdtr. Engan (1839-1920) fra Erik-Engan 58/1 i Ålen. I 1875 er det også nevnt at de hadde boende hos seg Beret Halvorsdtr. (1787-1880) fra Ålen som føderådskone.

Ingebrigt var en kraftkar som til daglig gikk under navnet «Hardingen», og han forbedret både husa og jordveien. Ny stuebygning ble oppsatt i 1900. Et stabbur ble bygd noe før.

Ifølge folketellinga i 1865 var Ingebrigt eier av Patrusvolden, som var blitt fradelt Bønsgarden i 1862. Området ble trolig brukt til slått, og Mattis Evensen Østeng fra Ålen fikk også utlagt et lite plassrom på stedet.

Ifølge folkeketellinga i 1875 eide Ingebrigt i tillegg til annen buskap 20 rein, som var satt bort til gjeting blant samer i fjellet.

Ingebrigt og Ingeborg var barnløse, og de overdro på sine eldre dager bruksretten til Ingeborgs brorsønn Erik Jonsen Engan mot føderåd i 1917. De flyttet da til Erik på Engan i Ålen.

Olaf og Inga

Plassen ble nå stående ubebodd et par års tid, før Erik Engan overlot drifta av plassen til Olaf Nilsen Svelmo (1893-1930) fra Svelmo Øvre. Han var g.m. Inga Olsdtr. Østbyhaug (1897-1973) fra Evenhaugen. Her kan nevnes at Olafs mormor var Lisbet Larsdtr. (1822-1905) fra Løvøen, søster til den ovennevnte brukeren Ingebrigt Larsen.

Olaf og Inga kjøpte garden av Stiftelsene da Løvøy-gardene ble solgt i 1920. Med bruket fulgte da en del skog sør for garden samt setertrakt ved Grønsjøen. Olaf og Inga fikk barna:

1. Nina Rebekka f. 1918, g.m. Martin Graftås (1910-1993) fra Meråker. Hans mormor var Ingeborg Bersvendstr. (Østby) (1857-1924) fra Nordgarden, farsslekta stammer fra Brekken 174/40 og Bønsgarden. Nina og Martin bor i Meråker og har barna:
   1. Olga Irene f. 1944, tidligere g.m. John Larsen f. 1932, fra Meråker. Bosatt i Meråker.
   2. Leif Helge f. 1945, g.m. Else Mari Herlaug Elvebakk f. 1951, fra Pasvik. Bosatt i Meråker.
   3. Ole Johannes f. 1947, g.m. Marit Frøseth f. 1947, fra Steinkjer. Bosatt i Hunndalen ved Gjøvik.
   4. Marit f. 1953, g.m. Magne Brekken f. 1937, fra Meråker. Bosatt i Meråker.
2. Ole Daniel f. 1919, g.m. Agnes Paulsby f. 1925, se Husvold Nedre. Neste brukere, se nedenfor.
3. Oddmund Ivar f. 1921, g.m. Sigrid Söderström 1923, fra Sverige. Bosatt i Smedjebacken i Sverige. Deres barn:
   1. Siv Ingegerd 1944, g.m. Håkan Sjögren f. 1943. Bosatt i Borlänge, Sverige.
   2. Annika f. 1949, tidligere g.m. Sören Wetterskog. Bosatt i Smedjebacken.
4. Ingebrigt f. 1923, g.m. Johanna Lian f. 1916. De overtok som brukere av Svelmo Øvre, se denne.
5. Ingeborg (1924-1957), g.m. Jon Gullbrekken f. 1923, se Rønningen 10.
6. Johanna f. 1927, g.m. Ola Østby f. 1916, se Vårvang.
7. Ane Marta f. 1928, g.m. Jon Hilmo f. 1924, se Hilmo Nordre (Nergarden).
8. Olaug f. 1931, g.m. Jørgen Flenstad f. 1926, fra Åfjord. Bosatt i Åfjord. Deres barn:

Kjell f. 1953, g.m. Sissel Hubakk f. 1956, fra Trondheim. Bosatt i Trondheim.

Odd Inge f. 1958. Bosatt i Åfjord.

Jan Ole f. 1967. Bosatt i Trondheim.

Ole og Agnes

Eldstesønnen Ole Daniel og kona Agnes overtok garden i 1943. Samme år ble det bygd nytt fjøs, og i 1950 ny hovedbygning. Disse er senere påbygd og modernisert. Den eldre stuebygninga ble påbygd i 1960 og ble brukt som kårbolig av Oles mor Inga. Et redskapshus ble oppsatt i 1977.

Omkring 1950 besto husdyrholdet på garden av hest, 6 kyr, 4-5 kalver, rundt 16 sauer og gris.

Ole og Agnes har barna:

1. Inger Marie f. 1945, g.m. Ole Johan Lund f. 1945, fra Trondheim. Bosatt i Trondheim. Inger arbeider som lærer, Ole Johan er nå fylkesrådmann i Sør-Trøndelag. Deres barn:
   1. Jens Christer f. 1970.
   2. Jørgen f. 1973.
   3. Fredrik f. 1973 (tvilling).
2. Olaf f. 1947, g.m. Carina Ingegerd Christiansson f. 1946, fra Hylte i Sverige. Nåværende brukere, se nedenfor.
3. Petter f. 1954. Han er bosatt på Levanger og arbeider nå som lærer ved den videregående skolen i Verdal. Fra et tidligere samboerskap med Sølvi Myrvang f. 1960, fra Stjørdal, har han sønnen:

Ole Ingvar f. 1990.

Det kan nevnes at oldemor til Sølvi var Ingeborg Lusie Johansdtr. (Aas) (1883-1962) fra Ol-Olsgarden.

Olaf og Carina

De overtok garden i 1987 og flyttet inn i nybygd våningshus på tunet i 1993. En garasje ble oppsatt i 1991.

I 1973 bygde de hus på Granbakka i Husvoldlia og bodde der inntil de flyttet hit. De driver nå mjølkeproduksjon med 14 årskyr samt påsett med ungdyr. Utenom garden driver Olaf selskapet Tydal Entreprenørservice as (Tesas). Carina arbeider som vikar ved TEV’s representasjonsbolig Neatun.

Fra et tidligere ekteskap mens hun bodde i Sverige har Carina barna:

1. Maria Susanne (Pia) f. 1963, g.m. Jørn Arve Rønningen f. 1959, fra Skien. De bor i Skien, der Jørn arbeider som musikklærer. Deres barn:
   1. Joakim 1988.
   2. Michael f. 1991.
   3. Vilde 1994.
2. Bo Conny Cristian Franzén f. 1966, s.b.m. Anna-Karin Almström f. 1972, fra Härnösand i Sverige. Bosatt i Härnösand. Christian er utdannet tømrer og arbeider nå ved en betongfabrikk.
3. Lars Patric Franzén 1968, s.b.m. Anne Grete Ekker f. 1968, se Neabyen, bolig 7.

Felles barn av Olaf og Carina:

Jens Peder f. 1973.

Innmarka til Nyhagen er de siste tiåra betydelig utvidet og utgjør i dag ca. 140 dekar. Utmarka er totalt på omkring 6.600 dekar. I dette inngår ca. 1.000 mål produktiv barskog samt setertrakta ved Grønsjøen. Garden har beiterett på Stiftelsenes eiendom ved Løvøya samt fiskerett i Tya, Grønsjøen og Svartåsjøen. Nyhagen og Ustpågjardet har felles beite- og vedrett på sine utmarkseiendommer.

Etter at Olaf og Inga overtok garden i 1920 setret de delvis i lag med Løvøen ved Grønsjøen, og delvis i lag med Ustpågjardet ved Svartåa. Setra ved Grønsjøen ble tatt i bruk i 1925 og var i bruk til 1950. Garden har nå andel i Moen fellesseter. Garden leide også tidligere slått ved Moen av Jørgen Lysholm, og mye av vinterfôret ble før i tida tatt i utmarka oppover mot Grønsjøen.

I 1990 kjøpte Olaf og Carina en utmarksteig kalt Hardvoll-lotten. Denne har b.nr. 7 og er fradelt Løvøen b.nr. 2.

Fra gardens b.nr. 4 (ved Grønsjøen) er det fradelt 4 hyttetomter, og fra b.nr. 7 er 2 hyttetomter utskilt.