Objekter

 av tydalsbokaadmin 0 Kommentarer
Dette er en ildslagningsstein som er funnet på Tømmerås i Gresli. I jernalderen slo man et sylliknende redskap av jern (jernten) langs rillen i steinen. Gnistene kunne få tørr knusk som var lagt oppå steinen, til å gløde, og så måtte man blåse varsomt for å få knusken til å flamme opp. I enda eldre tid kunne menneska lage ild ved å slå svovelkis mot flint, eller eventuelt flint mot flint.
Samiske osteformer for reins-ost. De er skåret ut av bjørk. Den største forma til høgre har en diameter på 27-30 cm. Osteformene tilhører Bygdemuséet i Tydal.
Mjølkekaggene kunne variere i form og størrelse. Denne har vært brukt i Riastområdet og er 77 cm lang. Bunnen har en diameter på vel 40 cm. Kaggen er nå på Norsk Folkemuseum, Oslo.
Altertavla er trulig fra slutten av 1600-tallet. Nederst står følgende inskripsjon: «Høy ædle og Welb. oberst leuit. Budde har ladet denne altertavle bepryde og ornere Ao. 1709, men nu igjen opstafere og bekoste av Kirkens penge, Ao. 1738». Over altertavla ser vi noe av taket som er overs trødd med stjerner på lys bunn.
En del av maleriene på nordvegen i kirka. Jens Sandberg malte disse bibelske billedene i 1738. Tilhøgre ser eb bie av altertavla
Brøyting og vedlikehold av vegene var pliktarbeid for alle gardbrukerne. Vegen var inndelt i forskjellige stykker, roder, som hver jordeier hadde ansvaret for. Lengda av vegstykket sto i samsvar med skyldverdien på bruket. Her er plogtavla som ble laga i 1828. Når ett bruk var ferdig med brøytinga, måtte tavla leveres til neste kjører. Brøytinga kunne kreve flere hester. Som regel slo derfor to eller tre gardbrukere seg sammen om plogkjøringa.
Under restaureringsarbeid i Tydal kirke i 1970 avdekka Ola Grefstad to inn- skripsjoner som trulig hadde stått på noen stoler eller benker. Materialene fra disse var flytta og brukt om igjen. Sannsynligvis stamma de fra faste benker som kopperverket hadde. På disse minneplatene som nå henger i våpenhuset i Tydal kirke, står følgende: 1. 2. O, Gud Du Beskytte Thydals Hytte giv Rigt udbytte; mange, mange slægter nyte, venskabs Baand Blant os knyte Eviig Eviig Blomstre Thydals Hytte. Anno 1800 Thydals Kobber verk Tillage, Flere Gruber til sig Drage, og om Him len vil Behage, Blive sist til Røraas mage, Herrer paa dens gader age, Prester der sit sæde tage. Anno 1800
To smørformer fra muséets samlinger. Den oppslåtteforma erfra 1825, og en ser de fine utskjeringene som skulle gi et mønster i gjestebudssmøret.
Ei stor og ei lita smørøskje. Den minste har årstallet 1677. Til høgre en lagget smørkopp med lokk. Gjenstandene hører til i bygdemuseet.
Åkle vevd av Marit Larsdatter Stuevold som var søsterdatter og elev av Berit Hilmo. Marit bosatte seg på Hyttmo, og hennes åkle kalles gjerne Hyttmo-åkle. Det eneste en kan innvende mot disse, er at bordene aldri stemmer i hjørna. Innskrift: GG SSM AAR 1831 N° 5. Fargene her er svart, rød og blå.
Åkle vevd av Berit Hilmo i 1821 til Ole Larsen Stuevold og Magli Tomasdatter (OLS MTD ANNO 1821). Det har produksjonsnummer 157. Som en ser er bokstaven N speilvendt. Dette gjorde Berit Hilmo helt til 1828. Inni skrårutene på hver side er hele alfabetet innvevd. Eies av Historisk museum, Bergen.
Ekle vevd av Berit Hilmo i 1828. Størrelsen er 166X116, og fargene er rød, svart og gul. Teppet eies av Nordiska muséet. Andre bildet vises detalj av motivet «Tydalsrose» eller «Værhorn».
Ekle vevd av Berit Hilmo i 1828. Størrelsen er 166X116, og fargene er rød, svart og gul. Teppet eies av Nordiska muséet. Andre bildet vises detalj av motivet «Tydalsrose» eller «Værhorn».
Tydals mest kjente tekstilkunstner er blitt hedra med denne minnesteinen som står på kirkegården på Aune.
I Storaunstuggu på Aune var det dreiebenk for å lage rokker. Denne står på loftet i stua sammen med dreiebenken og hører til muséets samlinger. En rokk hørte forresten med til det ustyret ei jente burde ha når ho skulle gifte seg. Denne har tilhørt Ragnhild Olsdatter Stuedahl, og årstallet på rokken er 1813.
Denne slipestensåsen er sammensatt av to børse-piper som er funnet etter Armfeldts soldater. Den tilhører nå bygdemuséet i Tydal og har vært i bruk på Sersjant garden i Gresli.
Noen av myntene fra Greslifunnet
Fuglespennen.
  Det er funnet mange pilespisser fra Ås som skriver seg fra middelalderen. Jakt har nok vært en viktig næringsveg for menneska som bosatte seg i Tydal.
Denne avbrutne spydspissen av skifer stammer trulig fra yngste delen av steinalderen. Spydspissen ble funnet i 1000 meters høgde i Fongskaftet i 1955.
a) Fra Fossvollen                        b) Fra Løvøya                                                 C) Fra Aune Tre gravfunn fra 7-800-tallet. Til venstre ser vi ei rasp, en sverdkniv og et enegga sverd som ble funnet ved Fossvollen. I midten er en pilespiss av jern som ble funnet på Løvøya. Ifølge eldre beretninger har det vært flere gravhauger på garden. Denne pilespissen skal ha ligget sammen med et sverd som senere er kommet bort. Til høgre vises en spydspiss fra en gravhaug på Moly ved elva Væla på A une.
Same-koie i Skarp dalen. Den har tilhørt familien Brandtfjell.
I slutten av 1800-tallet gikk kaffe over fra å være en luksusartikkel til en dagligdags forbruksvare i husholdninga. Men folk kjøpte gjerne ubrente kaffebønner som de brente på egne kaffebrennere og etterpå malte på kaffekvern. Gjenstandene tilhører Tydal bygdemuseum.
«Tilhører Tydals Skolevæsen. I. Brændaas 1864». Denne skolekista til «Ingebrigtskulin» romma alt av utstyr og bøker som en omgangsskolelærer hadde bruk for. Oppå lokket står en tavle som elevene brukte til å skrive på. Kista med en del skolebøker er oppbevart på bygdemuseet.
Denne plogen fra Jenshaugen står på bygdemuséet og er en forbedret utgave av grindplogene fra 1700-tallet og tidligere. Grindplogene hadde bare ei styrearm, men her er det satt på ei ekstra arm som er bolta fast til veltefjøla. Hele veltefjøla er av jern, mens knapt mer enn sålen, skjæret og kniven var av jern på plogene ennå på 1700-tallet.
Her oppe i Gresli-lia med god utsikt over dalen, ble Norges største myntfunn fra middelalderen gjort i 1878. Hundre år senere ble det satt opp en minnestein på funnstedet. På steinen ser vi en kopi av «Greslifuglen», og på kopperplata under står denne teksta: «Her ble det i 1878 funnet over 2000 mynter og en fugleformet spenne. Dette stammer fra ca. år 1080».
Tett ved de nåværende husa på Kirkvoll sto den første kirka i Tydal. Den var trulig ei stavkirke og bygd i begynnelsen av 1200-tallet. Denne minnesteinen ble reist i 1957.