Personer

 av tydalsbokaadmin 0 Kommentarer
Ida Sofie Mortensdtr. og mannen Elias Nilsen Brandtfjell ved Essandheim. (ca. 1950)
Brita Cecilie Mortensdtr. Brandtfiell med dattera Elisabeth Marie i »komsa* og sønnen Neila Matæus. Lengst til høyre Britas søster Anna Mortensen.
Med denne bilen kjørte Alfred Unsgård i rute mellom Væktarstua og Trondheim. Her sitter han ved rattet, ved siden av kona Martine.
Ole Stuevold Hansen
Ingebrigt Pedersen Løvøen med buføringslass ved Grønsjøvollen.
Maren Ottem med barna (fra venstre) Ragnhild, Oddlaug, Paul, Magne, Johan Ludvig og Hjalmar.
Ingebrigt og Petra Størset med barna Margit og Jonas. Til venstre Petras søster Ingeborg Johanna Østbyhaug.
Ole Jonsen Østbyhaug (1880-1921).
Barna til Tomas Jensen og Magli Halvorsdtr. Østby. Fra venstre: Martin. Helga. Beret, Inga, Halvor, Tomas, Maren, Jens og Berte.
Johannes Ingebrigtsen og Anne Marta Nilsdtr. Lunden med barna Ragnar og Asta.
Tomas Larsen og Ingeborg Anna Østby med 6 av barna. Johanna Marie sitter på fanget og Peder står mellom foreldrene. Bak fra venstre: Anna, Lars, Tarald og Inga.
Hans Ellingsen Aas dal. (ca. 1930)
Ole Olsen og Ingeborg Bemtsdtr. Hytmo med barna (fra venstre): Guri, Anna, Olav og A molda. (ca. 1910).
Ingebrigt Larsen og Maren Amesdtr. Aune med 9 av barna. Bak fra venstre: Ragnhild, Ingeborg, Kari, Anne, Johanna Elisabeth, Ingebrigt Martin, Johannes, Ame og Lars. (Ca. 1920)
Ole Ingebrigtsen og Anne Lisbeth Pedersdtr. Aunetrø
Jon Andersen og Berte Larsdt. Aunehaug med dot rene Beret (til venstre) og Ragnhild, (ca. 1913)
Ingebrigt Jonsen og Berit Andersdtr. Aunemo med dattera Johanne. (1919)
Fra tunet i Gjerdesenget {1927). Fra venstre: Antonie, Albert Martin og Anna Petrine Græsii.
Peder Hansen og Ingeborg Olsdtr. Græsli med barna (ca. 1877). Ole sitter på fanget til faren. Bak fra venstre: Kari, Hans og Beret.
Barna til Jon Berntsen og Kari Pedersdtr. Hilmo. Foran fra venstre: Kasper, Gustav, Julie og Håkon. Midterste rekke: Ragnhild, Inga, Anna og Ingeborg. Bakerst: Per, Ola og Bernt. (1919)
Bernt Johnsen og kona Anne-Lisbet tok kår hos sønnen Jon i 1897. Bernt var da 71 år gammel.
Arne Svendsen Hilmo, f. 1783 tok kår hos Bernt Johnsen i 1861. Han døde i 1865.
Fra stua i Jensgarden i Østby i 1905. Vi ser det har kommet ovn ved siden av den store grua, og røret fra ovnen går inn i den gamle pipa. Personene på bildet er fra venstre Helga Bergittef. Graae, Ole J. Østby, Jakob Østby, en av fotografene, Jon Østby, Anna Bergitte Østby, Gidsken Østby, Ingeborg f Brekke og Jon L. Østby. Fotografer var to skiløpere på besøk, C.F. Skancke og J. Sot berg.
Selbu og Tydal herredsstyre 1885 1.rekke fra v.: John Klegseth, Henrik Morse th, Ingebrigt Flønes jr., ordf, John Østby, Tydal, Johannes Aas, Tydal. 2. rekke: Ingebrigt Flønes sen., Jakob Graae, Tydal, Nils Svendsaas, Nils Kr. Evjen, Esten P. Gulset, Ole O. Stokke. 3. rekke: P. Furan, John P. Evjen, John Valli, Ole J. Slind, Anders Aune, Tydal og John Aashaug, Tydal.
Esten Andreassen Gresli, «Post-Esten» (18441922), var Tydalsførste postfører og hadde dette vervet i over 40 år. Han fikk Kongens fortjenestemedalje for trofast virke da han slutta. Esten kom fra Ålen i 1865 og ble rydningsmann på plassen Tømmeråsen i Gresli. Han drev også med skomakerarbeid og lasskjøring mellom Selbu og Tydal.
Bygdebok for Tydal På Stugudal øvre hadde de et hus som ble kalt for masstu. Dette ble også brukt til soverom om sommeren. Foran masstua ser vi Rebekka og Ola Stugudal med barnebarna Ola Stugudal (f. 1919) og Per Østby Stugudal (f. 1921).
Før systemet med selvangivelse ble innført, måtte en likningskommisjon fastsette skatten for hver enkelt. Her er kommisjonen i arbeid i 1900, og det ser ut til at de tar oppgaven med største alvor. Men det hendte at folk klaga, og da gikk saka til overlikningsnemnda. Fra venstre ser vi Ole Fastesen Østby, Jan Unsgård, Lars Næsvold, Olaus Aune, PerJ. Østby og Ole Svendsen Aas (Brendås). Lars Næsvoldble også tilsatt som skatteoppkrever i 1900. Skattene skulle betales innen 1. juli hvert år.
Slik så vegen til Stugudal ut ennå omkring 1920. Bildet er tatt ved Stuguvollen, og det er to turister som er fotografert sammen med sjukesøster Ragnhild Ame (Bakktrø).
«Kinnar-dag»på Stor-Erikvollen omkring 1912. Ragnhild Evensdatter Østby (Skultrø) sveiver kinnkaggen, som for anledninga er plassert ved åren. Kinnkaggen har nå avløst stavkinna i smørproduksjonen. Under kinnkaggen ser vi en mjølkask, og over åren henger ei gryte i skjerdingen. Utenom Ragnhild ser vi fra venstre Marit Østby (Sjursgarden), Goro Østby (Sjursgarden), Elfrida Østbyhaug og Kari Østby (Skultrø, «gammel-Kari»).
Mer gjødsling og oppdyrking av enga på heimejorda betydde bedrefôringfôr husdyra. På bildet er både karer og tauser i sving med å vende høyet på Nordpågarden på Aune, juli 1920. De gikk etter hverandre, og dess flere de var, jo fortere gikk det.
Amtsagronomene roste gardkonene i Tydal for den interessa de viste for husdyr stellet og for deres renslighetssans. Her er Anne Lisbet Hilmo (Kvernmoen) og Anne Elisabet Hilmo (Aunet)på veg til sommerfjøset omkring 1900. Som vi ser, har de fått blikkspann og sinkbøtter i tillegg til mjølkaskene og trebøttene. Det letta renholdet og gjorde det også mulig å avkjøle mjølka mer effektivt.
Slike møkkglugger i veggen ser en mange steder på de gamle fjøsa. Husdyrgjødsla ble måka ut gjennom gluggen og ble liggende ute til den ble kjørt på jordene om våren. Bildet er fra Hilmohaugen og er tatt i 1987.
Jon Trondsen (Sollien),f 1849, varen av flere tydalsungdommer som søkte arbeid i de svenske grensebygdene. Han fikk flytteattest av presten både i 1870 og i 1875. Han fant seg kone i Sverige (Kerstin Olsson) og slo seg ned for godt ved Storsjøen.
Tydalingene i Amerika satsa helst på arbeid de kjente og var vant med. Her har brørne Gjert og Anton Eriksen Rotvold (nr. I og 3 fra venstre) fått seg skogsarbeid. Men to-mannssaga er kanskje noe større enn den de var vant med i Tydal. Bildet er trulig tatt i staten Washington på vestkysten omkring 1915. Gjert og Anton utvandra i 1911.
Ole Olsen Greslivoll og Berit Voldsetsveen (fra Selbu) hadde med fem barn da de emigrerte i 1909. Her er de fotografert i Amerika omkring 1911 sammen med noen av barna sine. Som vi ser har de fått amerikanske hatter og klær.
Marit Larsdatter Østby og Lars Larsen Brendås gifta seg i 1869 og utvandra samme året til Amerika. Marit var tante til Maren Larsdatter Østby. Paret er her fotografert i Amerika med tre av barna sine.
Jens Jonsen fra husmannsplassen Petersbakken i Hilmo utvandra til Amerika i 1869. Han ble der gift med Guri Jonsdatter Nyhagen som hadde fulgt med familien sin over havet to år før. Senere kom flere av brørne til Jens over til Amerika, og de grunnla et eget nybyggersamfunn som de kalte for «Hilmoe». Bildet er tatt i Sør- Dakota og viser Guri og Jens sammen med barna sine.
Mennene var i flertall blant emigrantene. På bildet ser vi bakerst fra venstre Lars Åsgård (emigr. 1888), Henning Rotvold (emigr. 1889) og Josef Svelmo (emigr. 1883). Foran fra venstre Ingebrigt Åsgård (emigr. 1883), Erik Henningsen Rotvold (emigr. 1911) og Svend Jonsen Østby (Smed-Svend, emigr. 1869). Erik Rotvold var født i 1833 og var den eldste fra Tydal som dro til Amerika. 9 av de 14 barna hans som vokste opp, emigrerte også. Bildet er tatt i Amerika, trulig i begynnelsen av 1900-tallet da Erik Rotvold var på besøk til barna sine.
Mens det til å begynne med var mange familier som emigrerte, ble det etter hvert flere ugifte ungdommer. Over halvparten av disse var menn. Til venstre har Anders Olsen Græsli latt segfotografere ved utreisa i Trondheim i 1901. Han står sammen med Peder Estensen Myrmo (til høgre), som fulgte han til Amerikabåten. Bildet ti! høgre er tatt i Toronto, USA, og viser Anders (sittende) sammen med broren sin, Jon. Han kom etter i 1902 og var bare 16 år da han emigrerte. Som vi ser, har de fått seg nye og mer moderne klær i Amerika.
Berit Taraldsdatter og Tomas Ingebrigtsen Rønning gifta seg i 1892 og fikk samme året sønnen Ingebrigt. Han døde i januar 1921, og i februar samme år fikk Berit sitt 15. barn. Men bare 10 av dem levde i 1921. Berit sjøl døde knapt én måned etter at siste barnet kom til verden. Tomas ble derimot en gammel mann. Han døde i 1955, 87 år gammel. På bildet sørger familien over tapet av sjuåringen Borghild i 1915. Fra venstre og bakover: Tina Rønning g. Ås, Berit Rønning, Elen Gjertine Nyland, Agnes Bergehaug, Peder Rønning og Tomas Rønning. Barna bak kista er fra venstre Petter eller Rolv, Kjerstina og Torvald.
Svend Olsen (1807-88) var første bruker av Jenshauggjardet og bla. messingsmed (omtalt side 133). Bak til venstre står dattersønnen Svend Olsen (1865-1949). Dattera Ingeborg i midten f. 1850, var jordmor i Selbu, men fulgte forloveden til Amerika i 1893. Yngstedattera Maren, f. 1856, (til høgre) reiste allerede i 1882, og bildet er trulig tatt ved denne anledninga. Ho står oppført som tjenestejente i emigrantprotokollene og ble gift med en danske i Amerika.
Ragnhild Olsdatter Stugudal (gift Aune 1854) var fødd i 1834 og døde i 1931. På dette bildet er ho 90 år, og hadde da vært enke i mange år. Rokken ho spinner på, er laga på Aune. Ragnhild og mannen, Lars Olsen Aune, fikk i alt 14 barn. Det første var født i 1855, det siste 30 år senere. Ragnhild var da tett på 51 år gammel! Men bare fem av barna vokste opp. De ni andre døde før to-årsalderen. Ragnhild og Lars ble særlig hardt ramma, men barnedødeligheten var generelt stor i Tydal. I siste halvdel av 1800-tallet døde 13 % av barna før de nådde to-årsalderen.
Trass iflere konflikter, demonstrerer personene på bildet at det normalt har vært et godt forhold mellom samer og bønder i Tydal. Fra venstre står Jon Nordfjell, Bergljot Aune, Anna Brandtfjell, Anders Brandtfjell, Johanna Aune, Olaus Aune, Brita Brandtfjell og Ragnhild Aune. Anna og Brita var søstre. Bildet er tatt i Olagarden på Aune.
Til venstre: Ole Andersen Kant (f. 1815)fotografert på Storsola. Han døde i 1903 og ble 88 år gammel.
Bjørketrø i Endalen, grensetraktene mellom Sverige og Norge. Denne trøa har blitt brukt til å samle reinen i under slakting. Personen til venstre (bakerst) er Elias Brandtfjell, gutten i forgrunnen er ukjent.
Anna Sofia og Morten Nordfjell fotografert utafor koia ved Fiskåa. Til venstre for dem står Per J. Østby og til høgre ei ukjent kvinne.
Morten Jakobsen Nordfjell (f. 1853) var sønn til Jakob Johnsen som hadde kommet til Tydal fra Namdalen. Morten er her avbilda ved Rødalsvollen sammen med kona, Anna Sofia Andersdatter Kant. De bodde i Kranklia (Krank-vollen) og delvis ved Fiskåa ved Essandsjøen. Morten og Anna Sofia fikk tilsammen 12 barn og livnærte seg mest ved jakt og fiske.
Falch Andreas Widerøe var herredets første ordføordfører 1848-55. Hans Emanuel Sandborg var sokneprest 1813-1826. Hans Henrik Emil Tybring var sokneprest 1834-45 og var sokneprest 1845-61
Ysting i seterbua på Nevollen (Fossnevollen) i 1925. Over åren står ystekjelen av kobber (storkjelen) med myssmørspaden oppi. Olga Øren presser mysa ut av geitostforma for kvitost. Budeia Anne Elisabet Hilmo sitter på den kombinerte arbeids- og kjøkkenbenken. Over benken ser en hylla til kopper og kar for matstellet. Mellom de to voksne skimtes Hanna Elisabeth Øren ho har ikke greid å sitte stille mens fotografen tok bildet. Kristen Rolseth sitter ved døra til høgre.
Bjørkeris var et vanlig attåtfor til husdyra i Tydal og ble brukt til langt ut i dette århundret. Her kjører Peder Berggård og en annen kar heim bjørkeris fra Langfallsjøen en gang i mellomkrigstida.
Kverna i Kvernfossen (Kirkvollfossen) ved Kirkvoll hadde sikker vassføring størsteparten av året og var ei av de mest brukte kvernene i Tydal på 1800-tallet. Her er ei gruppe på besøk til det gamle kvernstedet omkring 1940. Fra venstre ser vi: Jon Næsvold, Lauritz Løvøen, Olga Øren, Kari Løvøen, Ingebrigt Kirkvold, Berit Kirkvold, Hanna Elisabeth Øren og Marit Kirkvold. På bildet vises bare noe av vassrenna, men sjølve kvernhuset er borte.
Malte portretter av to menn som har bestemt mye av eiendomsstrukturen i Tydal. Til venstre Caspar Christoffersen Schøller (d. 1661) som la grunnlaget for Schøllerfamiliens eiendommer. På 1700-tallet eide arvingene hans over halvparten av jorda i Tydal. Til høgre Thomas Angell (d. 1767) som testamenterte jordegodset sitt til en stiftelse. I Tydal hørte Stugudal, Løvøya, Fossan og Østby til Thomas Angells stiftelser.
Dette er kanskje det eldste portrettbildet som fins av en tydaling. Bildet er tatt ca. 1855 og viser Hans Pedersen Stuevold, f. 1787 og død 1871. Han var gift med Ingeborg Olsdatter Gresli, og de fikk i alt 11 barn. To av dem døde som spebarn. Ett av barna ble den kjente presten Ole Stuevold Hansen som bl.a. har skrevet «Bygdefortellinger» (1873).
Carl Gustaf Armfeldt (1666 1736) var en av de mest betrodde generalene til kong Karl 12. under Den store nordiske krig. Armfeldt leda forsvaret av Finland mot russerne, og i 1718 fikk han i oppdrag å rykke inn i Trøndelag med 10.000 mann.
Mann og kone fra Tydal i stask lær men neppe helt vanlig
Hilmar Østby
Alma (f. Roalds and) og Iver D. Unsgård. Unsgård var født i 1903 og var ordfører i Tydal 1948 — 1958. Som ordfører var han med i Fylkestinget og ble formann i vegnemnda. I 1957 ble han valgt til stortingsmann for Arbeiderpartiet, og gjenvalgt i 1961 og 1965. Han var medlem av protokollkomitéen i sin første periode og av landbrukskomitéen i de to neste. Han var også medlem i Statens kornforretning. Unsgård var småbruker, anleggsarbeider og skogsarbeider og hadde ingen teoretisk utdannelse ut over 6 måneder folkehøgskole. Alma Unsgård var utdanna jordmor og praktiserte i Tydal fra 1931. Ho har tatt imot nesten 800 unger i sitt lange virke som jordmor, og fikk Kongens fortjenste- medalje i sølv.
Olaus Østby
Da snøbilruta ble satt inn på strekninga Ås — Stugudal i 1950. Her er snøbilen ved rutestasjonen i Gresli, og personene er Birger Hårstad, Gudrun Gullikstad, Sverre Aas og Torstein Korsvoll.
Et sjeldent, men dessverre noe uskarpt bilde. Det viser 17. mai toget på Stugudal i 1955, som dette året måtte foregå på ski. Toget starter her fra Negarden. Etter at skolen ble sentralisert, ble det slutt med 17. mai tog i Stugudal.
Det var kvinnene i Sanitetsforeninga som sørga for å bygge Helsehus, men Bjarne Aashaug var formann i byggekomitéen.
Ungdommer på ski utafor Bjørkly i Stugudal. Fra venstre: Rebekka Lien. Ingvar Jensvold, Jon Jensvold, Ester Græsli, Esten Flaten, Margrete Kåsen, Jon Kåsen, Ole Rotvold og Hilmar Kåsen.
Sanitetsmøte på Høgli i Østby i slutten av 1930-åra.
Ragnhild Aas (f. Lien) var første kvinnerepresentant i Tydal kommunestyre. Ho var da butikkdame, men har siden vært bibliotekar. Ragnhild har laga mange revyinnslag, og bildet viser henne i aksjon på Tydalskvelden under NM på ski 1972. Ragnhild Aas ble tildelt kommunens første kulturpris i 1983.
Det første Bukkhammarrennet gikk fra Gresli til Aunegrenda i 1946. Blant deltakerne var Oddlaug Guldseth, Esten Guldseth, Jørgen Guldseth og Leif Østby. Per Hilmo holder på å lesse høy i bakgrunnen.
Olav Svelmoe Ola Gullbrekken
Erik Løvøen med sin første lastebil.
Det var ikke så greitt å holde den gamle Kubjørgvegen åpen om vinteren. Her foregår plogkjøring med fire hester i 1945. Kjørerne er Lars Græsli, Olav Ås og Jon P. Græsli.
Anders Mortensen Nordfjell var født i Tydal i 1884. Han begynte som reingjeter i ung alder, og fikk rein som lønn. Ved dyktighet og flid økte han flokken og ble den største reineieren i Riasten. Han var formann i distriktet i en årrekke. Anders kjøpte småbruket Dalheim i Stugudal, og familien hadde både hest og kyr. På bildet er han med under reinslakting i Spaklarslia vinteren 1961—62.
Det er tydeligvis ikke noe i vegen med rekrutteringa til idretten. Disse smårollingene har deltatt i Tydalseupen i fotball i 1988. (Foto Selbyggen.)
Peder Tronsaune kom til Tydal i 1949 som bestyrer, senere el-verkssjef, for Tydal kommunale kraftverk. Han er en ivrig trimmer som ikke har slutta med sportsaktiviteter etter at han ble pensjonist. Sjøl sjukdom har ikke greid å hindre han fra å delta i turrenn på ski og i orienteringsløp. Her er han i gang med o-løp i Haltdalen i 1988. (Foto Arbeidets Rett.)
I 1989 ble NM i snøseooterkjøring arrangert på Løvøy- banen i Tydal. Odd Georg Østby haug (til høgre) triumferer over Bjørn Kløften (til venstre). Bjørn hadde tatt heim Kongepokalen året før, og vant påny Raeing-klassen i 1991. (Foto Selbyggen.)
Fra Karolinerløpet i 1980. (Foto Selbyggen.)
Turngruppa i Græsli idrettslag var aktiv i 1970-åra. Senere tok handballinteressen helt over. (Foto Selbyggen.)
Fotball
Kronprinsesse Sonja og kronprins Harald var gjester under første del av NM i Tydal og overnatta på Neatun. Kronprinsparet var også til stede på «Tydalskveld» på Gimle, og tok seg tid til et besøk på Helsehuset. Sivert P. Græsli overrakte et handlaga smykke til kronprinsesse Sonja. Mellom disse ser vi Per Åsberg og kronprins Harald.
NM på ski i Tydal 1972
Ungdomsklubben under prøvene på Vidar Sandbeek-kabareten «Mange bekker små» i 1990. (Foto Adresseavisen.)
Tydal trekkspillklubb i aksjon i 1987. (Foto Selbyggen.)
Børge Hanssen dirigerer Tydal blandakor under et sangerstevne i 1986.
Sentrale aktører under trekkspillfestivalen «Ved Syltoppens fot» i 1989. Fra venstre Tormod Seether, Ole Bjarne Østby, Leif Kåre Kirkvold (bak) og Nils Aasmul. (Foto Selbyggen.)
Fjellriding har blitt svært populært, og de to ridesentra i Stugudal kan tilby det meste fra rideopplæring til ukesturer. Her er ei gruppe på tur ved Nesjøen, og de benytter islandshester fra Dyrhaugs ridesenter.
Unge pelsdyropdrettere på Løvøya i 1988. Fra venstre Lada Selboe, Henry Østby og Kolbjørn Aune. (Foto Selbyggen.)
Dala-Tre i Stugudal begynte som en familiebedrift og leier nå også arbeidskraft. Den produserer bl. a. vevutstyr, hyttemøbler og møbler for barnehager. Bildet viser Atle Aas under arbeid på verkstedet i 1990.
Fiskemulighetene lokker mange til Tydal. Her prøves fiskelykken i Fiskehølen i Tya.
Etter Bygdelistas valgseier i 1987, ble Erling Lyngen ny ordfører. Lyngen var da skolesjef, og tre av hans forgjengere i ordførervervet har også vært lærere. Ordføreren er her flankert av formannskapsmedlemmene Lis Nygård og Bersvend Græsli. Alle tre stilte opp på nytt igjen på Bygdefolkets liste i 1991, og ble også gjenvalgt. (Foto Selby ggen.)
Joralf Østby (til høgre) rykka opp til ordfører i 1968 da Hilmar Østby døde. Joralf Østby er den yngste som har hatt ordførervervet i Tydal. Peder Kr. Aune (til venstre) overtok som ny ordfører i 1972, og ble gjenvalgt også i de tre etterfølgende periodene. Han trakk seg ved valget i 1987. Aune er dermed den som har sittet lengst i ordførerstolen i Tydal. Bildet er fra valgkampen i 1983. Joralf Østby var da første-kandidat på den borgerlige felleslista, mens Tora Hilmo (i midten) sto øverst på lista til SV. (Foto Selbyggen.)
Ungene feirer at barnehagen er ti år i 1988. (Foto Selbyggen.)
Ordfører Erling Lyngen, kommuneingeniør Knut Selboe, rådmann Gunnbjørn Berggård og Kjell Inge Lein ved teknisk kontor åpner bommen for helårsveg mellom Stugudal og Brekken. (Foto Arbeidets Rett.)
Anleggsarbeidere i tilløpstunnelen ved Nedalsfoss i 1972. Fra venstre Odd Myrmo, Kåre Østby, Tomas Sollien og Arvid Aas.
Deltakere på matkurs i Spongtun like etter krigen. Sittende fra venstre: Ragnhild Hilmo, Emma Græsli, Elisabeth Moe (kursleder), Kristine Uglem, Ragnhild Græsli. Bak: Ingeborg Hilmo, Ingborg Aas, Berit Lusie Flaten, Antonie Aas, Karen Græsli, Emilie Græsli, Marianne Hilmo og Alette Aunetrø.
Deltakere på matkurs i Spongtun like etter krigen. Sittende fra venstre: Ragnhild Hilmo, Emma Græsli, Elisabeth Moe (kursleder), Kristine Uglem, Ragnhild Græsli. Bak: Ingeborg Hilmo, Ingborg Aas, Berit Lusie Flaten, Antonie Aas, Karen Græsli, Emilie Græsli, Marianne Hilmo og Alette Aunetrø.
Sanitetsmøte på Høgli i Østby i slutten av 1930-åra.
Ungdommer på ski utafor Bjørkly i Stugudal. Fra venstre: Rebekka Lien. Ingvar Jensvold, Jon Jensvold, Ester Græsli, Esten Flaten, Margrete Kåsen, Jon Kåsen, Ole Rotvold og Hilmar Kåsen.
Det første Bukkhammarrennet gikk fra Gresli til Aunegrenda i 1946. Blant deltakerne var Oddlaug Guldseth, Esten Guldseth, Jørgen Guldseth og Leif Østby. Per Hilmo holder på å lesse høy i bakgrunnen.
Tydal blandakor i Tydal kirke i anledning 250-års jubileet i 1946. Dirigent er Alf Sandnes.
Tømmerhogger Johan Bjørgen og kjører Gustav Hilmo i Thomas Angells skoger ved Hilmo-brua. Bildet er tatt i 1949, og de driver ennå skogsdrift på tradisjonelt vis.
Saging på Løvøysaga. Jens Aashaug (til høgre) hadde hogget en svær stokk i Spødneslia og vedda med Løvøykarene at de ikke klarte å sage alt tømmeret. Denne stokken ble saga fra begge sider, og i tillegg kløyvd med øks. Løyvøykarene vant veddemålet.
Separatorvask på vollen utafor setersjølet. Alt ble vaska i trebonker. Budeie (seterdeie) er Ellen Kløften, og bildet er fra Vessingvollen i 1956. Denne setra var i bruk lenge etter krigen.
Slåttonn i Per-Hansagarden i 1939. Den første traktoren i Tydal blir tatt i bruk.
  Fra åpninga av Nea kraftverk i 1960. Statsminister Erlander, overingeniør Einum, statsminister Gerhardsen og overingeniør Sehulerud starter maskinene.
 Klesvask før vaskemaskinens tid, utført av Ragnhild Østby (f. Græsli). Elektrisiteten betydde store lettelser i arbeidet til husmora.
Sjefsingeniør Tormod Moxness var byggeleder for kraftutbygginga i Tydal. Han var også kommunens konsulent da det gjaldt å bygge kommunalt kraftverk ved Kistafossen.
Arbeidslag laster stein med stubb-bryter ved Esna-anlegget like etter krigen. Fra venstre: Iver Åsberg, Sigurd Bakken (Meråker), Kåre Østby, Mikal Berg (Selbu), Johan Løkaunet (bosted ukjent), Tobias Veehe (Stjørdal) og Peder Kalian (Selbu).
Anleggsarbeidere og kokker 1943 — 44 under bygginga av Essand dam ved Esna.
  Vegarbeidere på Sylsjøvegen. Ingvald Uglem, Birger Heggvold, John Øverbø og Emil Mebust. Arbeidet starta i 1946.
Så fredelig gikk det også an å ha det under okkupasjonen. Når en attåt hadde tobakk i pipa og fikk fisk på kroken, var livet ikke så verst. Her er Kristian Bjørgen på «ångling» i Hattlitjønna i 1942.
Fredsfeiring i Ol-Andersgarden 9. mai 1945. Sittende fra venstre: Eldbjørg Larsen, Petter Græsli, Leif Græsli, Olav Aas med Solveig på fanget og Olga Aas. 2. rekke: Ola I. Græsli, Sofie Aas, Ola Myrmo, Aslaug Aas og Per Korsvoll. 3. rekke: Halldis Græsli, Ola Aas, Magnhild Græsli og Ola P. Hilmo.
Bjørkeved sages og hogges i Stugudal våren 1941. Fra venstre Dagfinn Vold (fra Trondheim), Olaus H. Aune og Hans Lian. Fjerdemann på arbeidslaget var Leif Vold fra Trondheim, og disse fire hogg 20 favner ved i løpet av våren.
Mye av lagsvirksomheten ble lagt ned, men ungdomslaget Vårfryd hadde iallfall utflukt til Søvollen i 1944. Karene har sikkert heimeavla og dårlig tobakk i pipene, men de fine strikkegenserne kan vi riktig misunne dem.
Fiskåvollen (også kalt Pilråa) var heimen til Brita og Anton (til venstre på bildet). De har besøk av Leif Græsli, Ella Minde og Marianne Lien (g. Kirkvold). Bildet er tatt i slutten av 1930-åra. Anton hjalp mange flyktninger under krigen.
Ole Lien
Marie og Lars Østby
Ingeborg og Oliver Rotvold på veg til Nedal i 1941.
Slåttonn i Skultrøn under krigen. Fra venstre Martin, Anna Hårstadmo (sommertaus), Kristine, Even, Konrad og Ole. Bruket ligger i utkanten av Østby, og karene måtte mange ganger hjelpe flyktninger. Even måtte sjøl rømme til Sverige.
Tyskere på Kløften pensjonat der de bodde mens de frakta ved fra Gammelvollsjøen til Trondheim. Foran til venstre står vertinna Maren Kløften og hennes datter Lorentsie. Til venstre Kristine Kløften, og til høgre mellom to tyskere står Hjørdis Lauritzen. Bildet er tatt om høsten i 1942.
Karl J. Gullikstad fra Røros var lærer i Tydal fra 1924 til 1968. Han var med i kommunestyret i mellomkrigstida og ble ordfører fra 1941 til 1945. Bildet er tatt i Gjerdesenget i 1943. Gullikstad (til venstre) hjelper til med slåttonna. De andre på bildet er fra venstre Ingrid Renå (g. Aas), Laura Græsli, Helge Græsli, Odd Myrmo og Albert Græsli.
Grensesonebeviset til Lars Larsen Østby, utstedt 30. juli 1940.
5. mai 1940 i Olagarden på Aune. Paula Høylo mellom to norkse krigere. (Bilde fra Odd Rygg: Kampene ved Garberg bru.)
Svenske og norske frivillige tok inn hos Ola Stugudal på Oppgarden. (Bilde fra Odd Rygg: Kampene ved Garberg bru.)
Etter utbrottet av den andre verdenskrigen ble den sivile beredskapen økt. I Tydal ble det holdt et førstehjelpskurs i Breidablikk under ledelse av Gudrun Sølberg (g. Kirkvold).
Sanitetsmøte hos Kari Aasdal. Bak fra venstre: Kari Aasdal, Helga Aunemo og Gjertrud Aasen. Foran fra venstre: Ingeborg Anna Østby, Marie Nygård, Amanda Hilmo, Serina (Stuesjø) Lien, Ella (Nyland) Jensvold og Johanna Haabet.
Sangen har tradisjoner i Tydal. I mellomkrigstida fans et mannskor som hadde lærer og klokker Bar do Rolseth som dirigent. Bildet er tatt i 1928 foran vedskjulet ved avholdshuset Breidahlikk.
Ungdomslaga drev mye med skuespell. Her er aktører fra skuespellet «Jon Anders og Lars Anders», framført av Aune ungdomslag ea. 1928.
Fra et parrenn på Aune 12. april 1931. Etter rennet var det fest og premiering.
Tydal skytterlag var også i aktivitet i mellomkrigstida. Her er laget samla foran skytterhuset på «Heknås-floen». Karene har med seg Ragnhild Nordgård (bakerst til høgre) som kaffekoker.
Ol-Anderstrøa var fotballbanen til Gresli fotballklubb. Bildet er tatt i forbindelse med en kamp i 1926, som samla nesten all ungdom i Hilmo og Gresli.
Barnelagsarbeid ble drevet av Avholdsforeninga. Barnefryd i Gresli var den mest aktive barneforeninga. Bildet er trulig fra en skitur som Barnefryd hadde i 1940. Ungene på toppen av Melshogna er Ivar Græsli, Magne Korsvoll, Eldbjørg Myrmo, Magli Myrmo, Jarle Korsvoll og Oddlaug Græsli.
Småskolebarn ved den nye skolestua (Lunheim) i Gresli i 1938. Fra venstre Magli Hilmo, Johanna Margrete Gullikstad, Inger Hilmo, Eldbjørg Myrmo, Per Korsvoll, Magne Korsvoll, Georg Græsli, Sverre Aas, Ola Aas, Olav Græsli, Oddlaug Græsli.
Lærer Ingeborg Aas dirigerer småskolebarnas sang ved Gresli gamle skole i 1932.
Ordførere i mellomkrigstida. Jon Næsvold 1920—31, Bardo Kr. Rolseth 1932—34, Iver J. Unsgård 1935—37, og Mikal L. Uglam 1938—40. Unsgård er fotografert i gammelstua på Negarden. Han fikk Kongens fortjenstemedalje i gull for sitt allsidige politiske virke.
Bardo Kr. Rolseth
Mikal L. Uglem
Jon Næsvold
Kommunestyret ved hundre-års jubileet for formannskapslovene i 1937. Foran fra venstre: Bersvend Græsli, Hans O. Græsli, ordfører Iver J. Unsgård, Jon Nilsen, Ole E. Rotvold og Ingebrigt Kirkvold. Bak fra venstre: Albert Græsli, Olaf Aasgård, Karl J. Gullikstad, Olaus L. Aas, Gustav Østbyhaug og Lars Græsli.
Kaspara Østby med femti års tjeneste ved sentralbordet.
Det hendte air en måtte bruke spade for å gjøre vegene farbare. Her er alle mannfolka med på snømåking i Ås i 1940.
Aune-karene samla ved den nye Henmo-brua som ble bygd i 1926.
Rutekjøring med åpen personbil i 1923. Bak rattet Torstein Korsvold, og ved siden av han Aslaug Stuedal. Marit Morset sitter i baksetet med sønnene Oddmund og Tormod. Amanda og Kirsti Svelmo står ved siden av bilen.
Odin Aune bygde opp en liten landhandel på Aune, og hadde dessuten stillinga som poståpner. Bildet er fra 1936, og Odin Aune tar her imot posten av sjåfør Sivert Eidem, Selburuta. Olaus Aune følger med.
Gjertrud Stugudal med en sølvrevunge foran Tydal revegård A/S på Stugudal øvre. Aksjeselskapet oppløste seg etter noen år, men Herlof Stugudal fortsatte med pelsdyroppdrett på privat basis ei tid etterpå.
Strikketøyet var alltid med når kvinnene besøkte hverandre, og de strikka ofte mens de gikk. Her er budeiene Andrea og Kari Græsli på besøk til budeie Johanna Græsli på Hendalsvollen i 1920.
Høstens fangst av ryper fra Hendalen, der Nils Lefstad leide terreng i mange år.
Reinsslakting i Bønsgarden. Fra venstre Olav «Bastun» Østby, Bersvend Nordgård, Johan Østby, Per Østby («Klokkar-Per»), Jon P. Østby og Gustav J. Østby. «Klokkar-Per» drev mye med oppkjøp og slakt av rein.
Slakting av rein ved Fjellheim. Fra venstre Ole Auneaker (Stott-Ola), ukjent, Lars Ringdal, Per O. Stugudal, lappelensmann Johannes Lunden, Sara og Anders Paulsen.
Samene hadde ofte tdholdssted i Negarden i Stugudal når de var i bygda. Fra venstre Pål (eller Eilif?) Danielsen, Magne Unsgård, Svein Unsgård, Berit Unsgård, Kristian Nordfjell, Ole Andersen Kant, Inga Østby (søster til Berit, g. Sollien) og Ole Nordfjell.
Setervedkjøring ved Svartåavollen i begynnelsen av 1940-tallet. Fra venstre Gunnar Berggård, Ingebrigt Berggård og Ola Søliås. Hesten må ha truger på vinterføret.
Tømmerfløtere ved Evjegjerdet. Fra venstre Odin Henmo, Erik Aas, Olav E. Aas og Ole J. Lian.
I 1930-åra ble det tvist om hvem som hadde rett til å fiske i Essandsjøen og ha hytter i området. Saka gikk helt til Høgsterett. Bildet er tatt ved Kløftbekken og viser Ole Eriksen Rotvold, Anders Aune, Tomas L. Henmo og to skjønnsmenn.
William Henry Singer (1868 — 1943) var sønn av en mangemillionær i USA, men valgte kunstnerlivet framfor forretningslivet. Han kom til Tydal første gang i 1911 og var her på årlige besøk til 1926 for å drive jakt, fiske og male. Når han kom til Tydal, tok han inn hos Olaus Anne, og Singer hadde et eget loft til disposisjon på Anne. Ellers bodde han i den prektige jaktbytta han fikk satt opp ved Essa ndsjøen. Singer hadde en hel tjenerstab til disposisjon mens han var i Tydal, og de sørga bl. a. for pass og stell av Singers mange jakthunder som var stasjonert her hele året. Singer huskes særlig i Tydal for sin gavmildhet. Han betalte hele kjøpesummen da 13 leilendinger og husmenn i Østby ble sjøleiere i 1921. Bildet av Singer er tatt i 1922 i Olden, der han og kona hadde fast bosted fra 1914.
Åsdal var en av de minste husmannsplassene og lå i utmarka nord for As. Her er Jon Aasdal (1855 - 1923), også kalt Jo-Elandsa, fotografert utafor huset sitt i 1915.
Græsli skole 1919. Lærer er Bernt Hilmo fra Tydal.
«Storskolen» ved Aune ea. 1910 med lærer Peder Morset fra Selbu.
Skolebarn på /is skole, ea. 1912. I midten lærer Bardo Rolseth.
Kasper Østby (1896-1933) var en populær dansemusiker. Han komponerte også låter. Her raster han på fjellet på heimtur fra Kjøli ea. 1925.
Mattis Evensen (1822—1912) på Patrusvollen var en glad spellemann, barnekjær og bygdeoriginal. Her spiller lian for Kari Klokkervollen (1899—1989).
I nyere tid har Ola Stugudal (1919—1988) vært den mest kjente felespelleren. Han har samla mye tradisjonsmusikk fra Tydal og komponert slåtter. I 1987 fikk han Tydal kommunes kulturpris.
Jon Bersvendsen Østby (1860—1925), Spellmann-Jo, ble mye nytta som spellemann i brylluper i Tydal og i nabobygdene. Det var fele som var danseinstrumentet på hans tid.
Olaus Anne (1865-1958) fotografert ea. 1885 da han var gardist ved kongens garde i Stoekholm. Han skal ha spilt for kongen og fikk tilbud om å delta i orkesteret ved garden, men Olaus avslo.
Ole Olsen Aune (1834—1927), til vanlig kalt Spellmann-Ola, utafor huset sitt i Olagarden ea. 1900.
Tydal skytterlag i 1923. De hadde ingen hane, men brukte jordet ved Nea på Aune. Målet var å skyte over elva fra Heggnesset.
Gruvkarer og k vinner på veg til eller fra Kjøli omkring 1920. Fra venstre Tomas Nystuggu (Østby) el.e., Olga Søliås, ukjent, ukjent, Tomas Ny stuggu el.y., Kristine Sølisenget og Berit Unsgård. Som vi ser bruker alle karene ennå én stav, mens kvinnene har gått over til å bruke to.
Ole Olsen Auneaker (1869—1947) var en liten og spenstig kar med uoppslitelig humør, alltid hjelpsom og huskes ikke minst som skiløper. Utnamnet Stott-Ola, eller bare Stotten, fikk han fordi han var mindre av vekst (stutt) enn en annen Ole han vokste opp sammen med.
Esten Tronsaunet (Skreddar-Esten) fra Haltdalen og Jens Larsen Østby (f. 1863) med langski og kringlestav.
Sanitetsforeninga skaffa penger til helsearbeidet ved at medlemmene i hver grend gikk sammen om å lage gjenstander til utlodning. Bildet er fra et sanitetsmøte i Olagarden på Anne i mellomkrigstida. Foran fra venstre: Anna Nordaune, Johanna Anne, Berit Aunemo, Kari Anne (Bakktrø) og Bergljot Anne. Bak fra venstre: Berit Greesli, Karen Grabben, Marie Østby (Feetten), Alette Aunetrø, Guri Anne (Bortstuggu), Guri Aune (Olagarden), ukjent og Ragna Nordaune.
Ragnhild Aune (1883—1968) fra Bakktrø var Tydals første sjukesøster og lønna av Sanitetsforeninga. Bildet av henne er tatt på Stugudal nedre i 1918.
Nystuggulek ved direktør Gulowsens hytte ved Langen. Ungdomslaget i Stugudal ble buden dit da hytta var ferdig.
Fest i det gamle ungdomshuset i Gresli ea. 1921.
Medlemmer i Nea ungdomslag på Aune med sveivegrammofonen som de kjøpte for penger de fikk av Singer. Bak fra venstre: Ivar Aunetrø, ukjent, Ole Auneaker (Stott-Ola), Martin Aune, Johanna Aune, Jenny Aune, Lars Grabben, Håkon Aune og Anders Østby. Foran fra venstre: Gudrun Aune, Ole J. Aunetrø, Marianne Aune og Odin Aune.
Det nyoppsatte Granheim ungdomshus i Gresli i 1911
Ungdommene fra Aune foran ungdomshuset som ble bygd i 1914.
Jakob Nilsen Graae (1822-1888), eier ar Østeraunet, var formann i Tydal sogneselskab som ble danna i 1864.
Turister og seterfolk på Storerikvollen omkring 1920. Vi ser bl. a. Ola Skui trø (Skulin) til venstre, Goro Østby, Ragnhild Østby og småjentene Kari og Marie Østby.
-Påsketurister og grendefolk på Stugudal nedre i 1913 eller 1914.
Årsmøte eller generalforsamling i Tydal forbruksforening i mellomkrigstida.
Tydalinger og ålbygger ved Kjøli gruver ea. 1920. Foran fra venstre: Martin Unsgård, Andreas Stuesjø, en ålbygg og Ola Henmo. Bak fra venstre: Hans Flaten, en ålbygg og Henrik Kåsen.
Jordkoie ved ved Essandsjøen. (Personene på bildet er ukjent.)
Innfanging av rein for slakting i Endalen i Sverige. Elias Brandtfjell (f 1889) er en av personene på bildet. Disse dyra virker svært tamme.
Brudebilde av Brita og Anders Brandtfjell. De ble boende ved Fiskåa ved Essandsjøen der far til Anders hadde bygd opp en boplass i begynnelsen av 1900-tallet. Brita og Anders eide omlag 60—70 rein under første verdenskrig.
I 1932 —33 kjørte Johan Hilmo og Per Jonsen Hilmo tømmer for Thomas Angells stiftelser i skogene deres på Hilmo. Her har de fått med bare en stokk på lasset.
Et skogslag foran ei jordkoie i Kubjørga i 1935. Fra venstre Jon Lian, Jon Lien (Selbu), tømmermåler Bersvend Græsli, Ola 1. Græsli og Lars Eggen.
Ola Henmo kjører heim høy fra Molia ved Mosjøen i 1927. Det gikk med en hel dag til en slik tur.
Tomas L. Henmo slår gras med slåmaskinen på Henmo sommeren 1925.
Jens Kirkvold kjører hjulriva ved Fossan.
Kaffekoking ved Bergslåtten oppunder Hilmovola i 1926. Slåttbua var ei såkalt «halvbu» som slåttfolket bygde i mangel av andre Iwsrom. Vi ser Jon B. Hilmo og barna Bernt (til venstre), Jon Kasper, Ingeborg og Håkon (til høgre).
Slåttonn i Bønsgarden. «Rakstjentene» er i ferd med å «røre», dvs. vende høyet for tørking.
Johanna Anne (Bakktrø, f. 1893) rører kaldt geitmysosten. Bak henne står noen av seterfolka i Skarpdalen. Tre garder på Aune hadde seter her.
Ida Brandtfjell (f. 1895) er gjeterjente på en seter ved Stordal og har mange dyr å passe på. Geitholdet i Tydal økte etter 1900, og geitost var en viktig salgsvare.
Arbeidslag på Stugudalsvegen 9. juli 1919. Arbeidet foregikk med hakke, spade og trillebåre.
Peder Jonsen Østby (Klokkar-Per) på Tydal postkontor ea. 1920. Kontoret var på loftet i sommerstua i Bønsgarden.
Sykkelen var et stort framskritt da den kom, og satte ikke så store krav til vegene. Disse fire jentene er fotografert ved Tydal kirke 29. august 1919. Fra venstre Borghild og Bergliot Aune, Marie og Solveig Lysholm.
Hanna Olsdatter Græslivoll (f. 1887) på veg over Bukkhammaren. Ho var sjukesøster i Støren.
Hesteskyss i sluffe fra Hilmo omkring 1920.
Ingeniører og sjefer ved TEV sammen med noen tydalinger uta for Sylsjøhytta 24. juli 1926. Maren Nordfjell og Petra Rønning står ved døra. Anders Nordfjell (med hatt) sitter på trappa.
Tre generasjoner av jordmødre. Fra venstre Berit Unsgård f. Stugudal, Alma Unsgård, f. Roaldsand og Åse Sollien f. Unsgård.
Bystyret i Trondheim var første gang på befaring i Tydal i september 1910 for å vurdere regulering av sjøene. Her er bypolitikere fotografert sammen med noen tydalinger foran turistforeningas hytte på Storerikvollen.
Skolestyremøte i Breidablik under eller like etter første verdenskrig. Fra venstre Jens P. Jensvold. Bardo Rolseth (lærer), Ingebrigt Kirkvold, Jon Næsvold, Ola J. Hilmo, Hans Svelmo, Bernt Hilmo (lærer) og formann i skolestyret Peder H. Svelmo.
Olaus Aune (1865—1958) var ordfører i fire perioder fra 1908 til 1920. I 1935 fikk han kongens fortjenstemedalje i sølv for sitt lange virke i mange kommunale verv. Ellers var han også kjent som felespeller. Til venstre hans kone Johanna.
Nils Pedersen Svelmo (1850—1912) var Tydals første ordfører. Han hadde før 1901 vært med i fellesstyret for Selbu og Tydal og fikk etter hvert mange kommunale verv. Dessuten var han også lappelensmann.
Barn og kone tar farvel med Lars Aas i 1913. Fra venstre Petter, Albert, Petronelle, Berit Marie, Ingeborg og Edvard.
Julekveld på Sølivold, trulig i 1940. Til venstre Arne og Magda Lunden med barna Bjørg og Målfrid. Til høgre Ole Toresen (Ol-Toresa) og Ragnar Lunden.
Innvielse av nystuggu i Per-Hansagarden med nystuggulek Kr. himmelfartsdag 1927. Verten Hans Pedersen Græsli sitter på trappa til høgre ved siden av Lars Anne med torader-trekkspell.
Dugnadsinnsats for å legge nytt tak på hovedbygninga på Aunetrø ea. 1920. Materialene er plankbord, never og torv.
«Fussa» på besøk i bryllupet til Olga og Sigurd Korsvold.
Staibbdans på Nergarden i Hilmo under bryllupet til Jenny og Per Hilmo i november 1922. Johan Hilmo til venstre holder i «spikkjikjøttet», og Emilie («Milla») Graae og Olaus Eggen står på stabben.
Fra bryllupet til Johanna og Olaus Aune i oktober 1891. Brudgommen sjøl spiller fiolin sammen med en som for anledninga spiller klarinett, men som vanligvis dro rundt og spilte på positiv. Brura svinger seg i polsen sammen med Haldor Eidem som andre par fra venstre. Gammel-Anders Aune skjenker i glassa på bordet. Bryllupet ble holdt i Storaunstuggu, og dette er fjerde dagen i bryllupet.
Fra dobbeltbryllupet på «Nordpå-jara» 24. juni 1919. Gjestene har utflukt til Kistafossen, og som vi ser var det stor vassføring i Nea. Brudepara var Berit Olsd. Aune og Antonius Hudning, Ragnhild Olsd. Ane og Ingebrigt Lien.
Konformanter i Tydal i 1926. Klærne er her forskjellige, men de ble mer ensarta senere. Bak fra venstre: Erling Sterten, Ola Gullbrekken, Ermann Kløften, presten P. Gamkinn, Jon L. Østby, Kristen Rolseth og Ragnar E. As. Foran fra venstre: Johan Stuevoll, Jenny Flaten, Kari Østby (Skultrø), Magda Rognerust, Inga Nygård, Sina Brendås og Ola I. Græsli.
Brørne Bernt og Jostein Gullbrekken kommer tilbake etter fisking i Hena. Bildet er tatt i 1949.
Gjeting var det mest vanlige barnearbeidet. Bildet viser gjeterguttene Per (f. 1893) og Bernt (f. 1892) Hilmo fra Kvernmoen. Bernt til høgre har med seg salt-taska i beltet.
Gjetergutt Ivar Kirkvold (f. 1927) måtte lære seg til å mjølke geitene på Svartåvollen.
Fire generasjoner fotografert i 1920. Oldemor Beret Pedersdatter Østby (1842— 1923) fra Bønsgarden hadde tolv barn. Bestemor Magli Jonsdatter (1867-1938) hadde åtte barn, og har her barnebarnet Oddmund (Lien) på fanget. Han var eneste barnet til Ragnhild Lien (f. Ane 1887-1971) som står bakerst.
Jakt, fangst og fiske lokket de første menneska til Tydal og ble leveveg for de som slo seg ned her. Senere ble dette viktige attåtnæringer. Fremdeles kommer mennesker til Tydal for å gå på jakt, fiske i sjøene og i de mange småvatna eller bare for å oppleve naturen. På bildet ser vi Lars Næsvold som skal ut på fisketur på Langfallsjøen i 1915.
Dans på Langkåsvollen i 1943.
Det ha vurti smør. Anne Elisabeth Hilmå på Fossnevollen.
Arbeidsløs ungdom kunne bruke tida til å lære noe nyttig. Bildet er fra et snekkerkurs i Spongtun i i 934.
Matpause i markaslåtten utafor «Kjørkvollsbua» i Nordmolia først på 1940-tallet. Fra venstre Per Kirkvold, Maja Kirkvold, Marit Slind fra Selbu og Hans Kirkvold.
Johan Henrik Kåsen med sin gode venn, kjøreoksen «Sudan».
Vegarbeid ble sysselsetting for mange arbeidsledige i mellomkrigstida. Fra venstre Ingvald Overvik, Håkon Østby, Magne Aas, Ingebrigt Bergehaug, Ingmar Lunden og Ingebrigt Størset.
Snøplogkjøring på Aune 24. februar 1913 med fem ridende karer foran snøplogen.