Bygdebok For Tydal

Steder

Kåsen er i dag den høysete beliggende garden i Tydal (1963)
Fra venstre Stuedal Nedre (Negarden) og Stuedal Øvre (Oppgarden). Forsvarsskansen mot svenske angrep ses midt på bildet. (1963)
Stuevold Vestre (1963)
Jensvold.
Hulvolden. (1963)
Moen (1963)
Tunet på Sakrismoen i 1963.
Fossan. (1963)
Husvold Nedre midt på bildet. I bakgrunnen til høyre Berggård Nedre og Berggård Øvre. (1963)
Kløften Vestre (nærmest) og Kløften Østre. Nea og Neabrua til venstre. (1963)
Jensgarden (Nærmest) og Nordigarden (1963).
Østbygrenda sett fra Storkleppen. (1993)
Brendåsen Vestre (nærmest) og Berget Nedre. (1963)
Sentrum i As i 1963, med en del av Østby-grenda i bakgrunnen. Ovenfor riksvegen ses fra venstre Asheim, det gamle tunet og den nybygde lærerboligen i Bønstrøa, samt Bønsgarden og Eriks tad, Nedenfor vegen ligger Klokkergarden og Bønsbo.
Fra området vest for As grinda. Nedenfor riksvegen ses fra venstre Åslien, Bergehaug og Aas- berg. (1963)
Svelmo Øvre midt på bildet og Langmyr bak til høyre. (1963)
Svelmo Nedre. (ca. 1935).
Taktekking av nyfjøset på Henmo Vestre i 1928. Som vi ser krevde dette arbeidet mye folk. og ofte ble slikt arbeid utført på dugnad.
Auneaker. (ca. 1950)
Den gamle Storaunstuggu ses midt på bildet. Til venstre for den ligger Olagarden, til høyre Bort- stuggu. (1963)
Fra tunet i Gjerdesenget {1927). Fra venstre: Antonie, Albert Martin og Anna Petrine Græsii.
Volden i Gresli (1919). Bildet er tatt under bryllupet til Ane Bergitte Korsvold og Peder Hansen Græsli.
Øvergarden (til venstre) og Aunet i Hilmo. (1963)
Hilmo sett fra Bjørgen. (1993)
Denne «kvølvkjellar 'n» på Jensgarden i Gresli skal være bygget av Hille Jonsdatter Græsli omkring 1850. Den har vært begynnelsen på kjørebrua til låven og har vært brukt til lagring av ost og mjølk.
Denne høyløa står igjen på Kirkvoll, men er ikke lenger i bruk til sitt opprinnelige formål. Løa er trulig satt opp i slutten av 1700- tallet. Bildet er tatt i 1987.
På den tidligere husmannsplassen Brekka (Stor-Brekka) kan en fremdeles se det karakteristiske «snetaket» i tilknytning til fjøsbygninga. Bildet er tatt i 1987.
Bønsgarden med den nye hovedbygningafra 1902 til høgre. Sommerstua til venstre for denne er bygd ca. 1850. Bildet er trulig tatt i 1903.
Ingebrigt Brændås bodde på Kirkvoll og holdt omgangsskole i stuebygninga vi ser på bildet. Senere ble stuafastskole for Kirkvoll krets, og her holdt også privatskolen til som foreldra i kretsen drev mellom 1895 og 1903. Bildet er tatt i 1911.
Aune skole fotografert i 1934. Skolekretsen ble inndratt i 1958, og skolestua ble da flytta til Vassenget og satt i stand til bolighus.
Gammelskulstuggu i Gresli fotografert i 1936. Den sto opprinnelig ved Kubjørgvegen, men ble i 1936 flytta nærmere nyvegen og påbygd lærerbolig. Med på utflyttinga er Anna Græsli, Ingebrigt Aas, Jon Nilsen, Albert Græsli, Birger Hilmo, Johan Hilmo og Bersvend Græsli.
Klokkergarden var første fastskolen i Tydal og ble tatt i bruk i 1869. Her var også lærer- og klokkerbolig og møterom for soknekommunen. Bygninga ble revet og solgt i 1966.
Slike møkkglugger i veggen ser en mange steder på de gamle fjøsa. Husdyrgjødsla ble måka ut gjennom gluggen og ble liggende ute til den ble kjørt på jordene om våren. Bildet er fra Hilmohaugen og er tatt i 1987.
Tomas Larsen Henmo (f. 1885) foran Henmosmia. Han ble bygdas smed og skodde bl.a. hester for bøndene i en årrekke. Smia var opprinnelig bygd av bestefaren hans, Tomas Larsen Henmo, f. 1822, som også var en dyktig smed.  
Tydal kirke.
Gammelvegen fra Kirkvoll og oppover mot Løvøya gikk delvis langs Tya. Her er et stykke av vegen ved Småfossan. I dag er det mest traktorer som bruker vegen.
Skultrøa ligger lengst mot øst i Østby. Her bodde skolemesterne Ole Evensen Østby (1751 1835) og sønnen Even Olsen (17821864). Plassen fikk navnet sitt etter skolemesterne.
Lillefjell gruver i Meråker ble satt i drift i 1760 av Selbo Kobberverk. Dette bildet er fra omkring 1900 og viser gruvearbeidere i sving med bor og feisel.
Under ut tapping av Bjørgenbassenget i oktober 1987 kom plassen for smeltehytta ved Seteråa fram igjen. Smelteovnen har stått på haugen til venstre. Foran denne ser vi gropa etter det store vasshjulet som har drevet blåsebelgen. I forgrunnen og til høgre mot Nea er slagghauger. Bak ovnen har det stått et stort kolhus. Bolighus for verksbestyreren har stått til venstre (utafor bildet). Foto Arne Espelund 1987.
På vestsida av Grøndalen ser en fortsatt malmhauger, igjenfylte gruveinnganger og andre spor etter gruvedrifta. Bildet er tatt fra Allergott nedover mot Grønsjøen.
Salgstømmer fra Tydal ble fløta fra side-elvene eller kjørt ned til Nea og fløta videre nedover til sagbruka i Selbu eller ved Nidelva. Her foregår renning av tømmer ved Henbjørga i 1930-åra. Tømmerhoggere var Gustav Henmo (som har tatt bildet), Olaus Eggen til venstre og Edvart Aas til høgre.
Det er store dimensjoner over tømmeret i gammelstua til venstre på Stugudal nedre. Som en ser, er det bare to stokker under vindua. Denne eldste delen av bygninga stammer fra begynnelsen av 1700-tallet og tømmeret skal være tatt i nærheten av garden. Den gang var det altså stor furuskog i Stugudal, men mye av skogen gikk med til leveranser av ved og trekol til gruvedrifta i Røros.
I seterhuset på Storhendalsøya i Hendalen er sjølet innbygd. Vi ser seterstua til venstre og masstua til høgre. I døråpningaforan «sjølet» står Ole J. Lian som var gjetergutt i sju år. Gjertrud Henmo til venstre. Utafor masstua henger osteformer og mjølkesiler til tørk. Bildet er tatt i 1925.
Arnebua på Arnevollen ved vestenden av Stugusjøen er en av de eldste bevarte seterbuene i Tydal. I bua fins innskåret årstallet 1739. Bua hadde jordgolv med steinheller rundt åren. Det var ingen vinduer, men små glugger med skyveluke. Rundt veggene var det faste sengebenker og sitte- eller arbeidsbenker. Bua har dør inn fra det åpne «sjølet» mellom oppholdsrom og småfefjøs. Bildet er tatt i 1983.
Gjetvollen ligger ved Stugusjøen og hørte til garden Berget nedre i Ås. Avstanden mellom garden og setra er ca. to mil.
Nordpåjale-setra (Nordpågjardet) i Skarpdalen omkring 1915. Flere av brukerne på Aune hadde seter i Skarpdalen som ligger noen km sørøst for Finnkoisjøen. Utafor veggen ser vi flere av mjølkebonkene og askene som måtte til på ei seter. Jenta i forgrunnen er Jenny Aune (gift Hilmo), og bak henne står Magli Aune.
Det varfra slike åpne myrsletter at mesteparten av foret ble tatt på 17-1800-tallet. Idag står bare stakkstonga igjen og vitner om at her harforegått slått. Bildet erfra Storfloen vest for Fossan og er tatt i 1987.
Den tidligere husmannsplassen Søliås ligger i åsen rett opp for Kløfta. Vegen fra Ås til Stugudal går nedafor husa. Plassen ble rydda i begynnelsen av 1800-tallet og fødde ei ku og ti småfe i 1823. Da bodde bare enkemannen Ole Olsen med dattera Ingeborg på Søliås. Ingeborg ble senere husmannskone på plassen og fikk i alt sju barn. I 1865 kunne plassen fø tre kyr.
De fleste husmannsplassene lå i utkanten av gardsområdet og den beste jorda, men denne. Haugen i Hilmo, lå høgt og fritt. I 1865 hadde husmannsfamilien 4 kyr og 18 småfe, og de hadde også hest. Det var 5 heimeværende barn i 1865, men i 1880 utvandra hele familien til Amerika. Nye brukere fikk tinglyst kontrakt med Angellske stiftelser i 1895. Plassen var da på 20 mål og hadde rett til 24 lassemne slåttemark. Husmannen betalte kr. 15, i årlig avgift og hadde seks dager arbeidsplikt i slåttonna på hovedbruket. Eiendommen er nå innkjøpt av Tydal kommune til museum. Bildet er tatt i 1963 mens det ennå var folk på bruket.
Storaunstuggu er den eldste bevarte stuebygninga i Tydal. Eldste delen er fra 1666. I 1762 bodde her fem familier og 25 mennesker i alt. Den gang hadde Storaunstuggu bare én etasje med hjell under taket til sovested. Bygninga rommer nå bygdemuseum for Tydal. Bildet er tatt i 1987.
Flyfoto av Stugusjøen tatt i 1982. Til høgre ser en de to Stuguvollgardene.
Flyfoto av Stor-Brekka tatt i 1963. Her bodde den første skolemesteren i Tydal Svend Hellein, midt på 1700-tallet. Eiendommen er gitt til Tydal kommune og er nå museumsområde. På bildet ser vi både gamlevegen (ovafor husa) og ny vegen.
Stuebygninga på Gammelgarden eller Jensgarden som den hette før bruksdelinga omkring I860. Etter tradisjonen tok Armfeldt inn her og bodde i stua til venstre på bildet.
Skansen ved Stugudalsgarden var en forsvarsvoll som ble bygd i slutten av 1600-tallet. Lengste jordvollen var ca. 100 meter lang og fem meter høg. Bildet er tatt i 1933, og skansen var da mer synlig i terrenget enn den er i dag.
En gammel pilegrims- og handeIs veg mellom Trøndelag og Jemtland-Herjedalen gikk gjennom Skardøra. Kong Sverre kom trulig denne vegen i 1177, og svenske og norske hærstyrker fulgte ofte samme rute under de mange feidene om grenselandskapa på 15 1600-tallet. Tvdal !å derfor utsatt til og Jikk svi hardt et par ganger. Dette hildet er tatt i 1933, og karen som er fotografert, står ved en av vegvardene i Skardøra.
Leif Stuedal tok dette bildet i 1933, og han mente at ruiner på toppen av Gråsida (der pilen peker), stamma fra ei vardehytte. Mer sikkert er det at det har vært holdt vardevakt på Vektarhaugen (til venstre utafor bildet). Bak hesjene vises jordvollen på Stugudal skanse.
Enargarden i Gresli som nevnes i dokumenter fra 1409 og 1478 er trulig samme som Per- Hansa-garden i dag. Husa til garden ligger nå nederst i lia ved riksvegen, men de sto tidligere på tunet til garden øverst til høgre (nåværende Minde). Det store myntfunnet i 1878 ble også gjort på tidligere eiendom under Per- Hansa-garden som kanskje er den aller eldste i Gresli.
De eldste gardene lå gjerne høgt oppe i lia. Den opprinnelige Halvorsgarden, som trulig var eldste garden i Ås, lå ved vegen bak det siste huset som vises på bildet. Dette er tatt fra nåværende Esso-stasjon mot vest i begynnelsen av 1900-tallet.
Etter Svartedauden ble mange garder eller bruk lagt øde. Det skjedde særlig i utkantområda som hadde dårligst vilkår for jordbruk. Bildet viser rester etter ei hustuft i Molia ovafor Mosjøen. Den er såpass godt bevart at den skriver seg etter alt å dømme fra tida etter middelalderen. G. Schøningfikk høre av folk i Tydal i 1773 at mellom Løvøya og Stugudal var der hustomter på «adskillige Steder i Udmarken og Skovene».
Her oppe i Gresli-lia med god utsikt over dalen, ble Norges største myntfunn fra middelalderen gjort i 1878. Hundre år senere ble det satt opp en minnestein på funnstedet. På steinen ser vi en kopi av «Greslifuglen», og på kopperplata under står denne teksta: «Her ble det i 1878 funnet over 2000 mynter og en fugleformet spenne. Dette stammer fra ca. år 1080».
Dette bildet av den gamle Nedalsstugan på svenske Nedalen er tatt i 1946. Stua ble bygd for de reisende i pilegrimstida. Senere ble den overnattingsstedfor folk som kjørte varer til og fra Ljungdalen. Det var stall under til hestene og mannskapsrom ovenpå. Personene på bildet er fra venstre Jon Røset (Selbu), Gustav Henmo og Birger Lian.
Det er ikke alltid lett å tolke spora i naturen. Dette bildet fra Gjetneset ved Stugusjøen kan vise en gravhaug. Det er ikke gjort gravfunn på stedet, men derimot andre løsfunn og kolrester som kan tyde på at det har vært en boplass her så tidlig som i steinalderen. Bildet er tatt i 1933.
Å lage dyregraver har vært en eldgammel fangstmåte. Men det er ikke lett å finne igjen dyregraver fra forhistorisk tid. Denne er fra Aunemarka og har nok vært i bruk i tida etter middelalderen.
Aunegrenda er et sletteområde. Her renner Nea i slakke buktninger. I bakgrunnen er Svelmo og Lian. Landskapet stiger her oppover mot Ås. Bildet er tatt i 1960-åra.
I forgrunnen ser vi Ås med Østbygrenda bak til venstre. Til høgre Berggårdsområdet med Kirkvol/ nedafor. Sellisjøen helt til høgre. Over skogen ser vi Øy fjellet.
Bildet viser utsyn fra nordvest over Stugusjøen. Iforgrunnen ser vi noe av vegen som går over til Reitan. I bakgrunnen de mektige Skar dørsffella som danner grense mot Sverige. Bildet er tatt av Fjellanger Widerøe A/S 1982.
Henfallet i august 1971. Fossefallet er 90 meter, og derfra er det 2-3 km til Hena renner ut i Nea.
Vegstellet tok en stor del av kommunens inntekter, særlig det første tiåret etter 1945. Så ble det også en standardforskjell mellom gamlevegen (til venstre) og nyvegen (til høgre). Bildet er tatt ved Nebrua mot Ås sentrum.
Bønstrøa til venstre reknes som kommunens gamle administrasjonsbygg, men kontora var delvis heime hos dem som hadde de kommunale verva. Nytt her- redshus (til høgre) sto ferdig i 1960 og samla kontora på ett sted.
Helsehuset sto ferdig i 1954, og tilbygget (t.v.) i 1962.
Tydal museums nybygg sto ferdig til bruk i 1990. Det ga bygda gode utstillingslokaler og brannsikre magasiner for gjenstander.
Nedalshytta kan ta imot både fotturister og store selskaper.
Væktarstua (Tydal hotell) etter den siste utbygginga i 1991.
Servieebygget i sentrum av Ås har plass til bl.a. bank, post, kafé, turistinformasjon, Tydal kommunale kraftverk og kommunale kontorer og møterom.    
Stua på Bønsbo (tidligere Jenshaugen vestre) fra ea. 1750 ble brukt av husflidslaget til utsalgssted.
Stugudal dagligvare var tidligere en filial av Tydal samvirkelag.
Rønningsgjerdet, det første kommunale boligfeltet, slik det så ut i 1991.
Folkets Hus i Ås ble bygd i 1916 og gjorde tjeneste til det kom nytt samfunnshus i 1969. «Å, herre Gud så mykji artugt du ha husa i den tia som har gått», skrev Ragnhild Aas i sin «nekrolog».
Stugudal kapell, vigsla 1957.
Fra bygginga av inntaksdammen ved Nedalsfoss.
Same-koie i Skarp dalen. Den har tilhørt familien Brandtfjell.
«Trondheim Elektrisitetsverks nyeste «kreasjon». Brudeslør over buete linjer», het det i TEVs egen presentasjon av Hegsetfoss dam. Slik kunne det også sies i 1962. Era bedriftsavisa Watt’n nr. 1, 1962.
4 aggregater på plass i Nea kraftverk.
Starten på damanlegget i 1950 - 51 som skulle skape en ny, kunstig innsjø, Sylsjøen.
Nedalshytta omkring 1950. Den ble revet før Nesjøen skylla over tomta, og materialene ble delvis brukt til bygging av skihytte ved Rødalstjønna nord for Østby.
Kraftstasjonen til Tydal kommunale kraftverk ved Kistafossen. I dag er anlegget blitt museum.
Dammen ved utløpet av Stugusjøen slik den så ut 18. juli 1941.
Oppdemminga av Essandsjøen begynte i 1940, og i 1943 starta TEV arbeidet med å bygge en varig og større dam. Bildet er fra 4. oktober 1943, og her er arbeidsbrakka kommet på plass. Vi ser dessuten båten som ble brukt til frakting av folk og materialer over sjøen fram til damstedet.
Nytt ungdomshus i Gresli ble bygd i 1930. Det fikk narnnet Spongtun, og bygginga var i stor grad utført på dugnad.
Ol-Anderstrøa var fotballbanen til Gresli fotballklubb. Bildet er tatt i forbindelse med en kamp i 1926, som samla nesten all ungdom i Hilmo og Gresli.
Odin Aune bygde opp en liten landhandel på Aune, og hadde dessuten stillinga som poståpner. Bildet er fra 1936, og Odin Aune tar her imot posten av sjåfør Sivert Eidem, Selburuta. Olaus Aune følger med.
Væktarstua slik den ble bygd av Martine og Alfred Unsgård i 1929.
Bygninga til Tydal forbruksforening i Ås. Den ble senere kjent som Krysset kafé og pensjonat, og fra slutten av 1980-åra tilholdssted for ungdomsklubben.
Østby-grenda på den tida leilendingene kjøpte gardene sine.
Åsdal var en av de minste husmannsplassene og lå i utmarka nord for As. Her er Jon Aasdal (1855 - 1923), også kalt Jo-Elandsa, fotografert utafor huset sitt i 1915.
Nedal turisthytte i 1917. Den ble påbygd senere. I dag ligger hytteområdet under Nesjøen.
Turister og seterfolk på Storerikvollen omkring 1920. Vi ser bl. a. Ola Skui trø (Skulin) til venstre, Goro Østby, Ragnhild Østby og småjentene Kari og Marie Østby.
Alt i 1917 ble det satt opp en ingeniørbolig ved grensa i tilfelle oppdemming av Nea. Bildet er tatt 5. aug. 1917.
Taktekking i 1919 på kvernhuset ved Væla elv på Aune. Fire av Aune-gardene gikk sammen om bygginga, og kverna ble brukt i flomtida vår og høst.
Ås sentrum med Åsheim (til venstre), Bønsgarden, Forbruksforeninga og Klokkargarden. Vi skimter deler av Østbygrenda bak huset på Åsheim. I sentrumsområdet Ås - Østby gikk folketallet ned etter 1900.

Kontakt ​

Sentralbord:
+47 73 81 59 00
Åpningstid hverdager
08:00 – 15:00
Send e-post 

Fakturainformasjon

Tydal kommune
c/o Fakturamottak
Tydalsvegen 121
7590 Tydal
Kommunenummer: 5033
Org.nr: 864 983 472

Adresse

Tydal kommune
Tydalsvegen 125
7590 Tydal
Finn veien

Lenker

For ansatte 
Besøk oss på Facebook
sylan.no

Lenker

For ansatte 
Besøk oss på Facebook
sylan.no