Denne boka bygger på et omfattende og grundig studium av pratisk talt alt relevant kildemateriale. Kildene til historia etter 1900 har vist seg å være svært rikholdige, og det har vært mulig å øke kildetilfanget gjennom intervjuing. Arbeidet med bind II har derfor tatt mer tid enn første bind av bygdeboka. Noe av tida har forøvrig gått med til å samle inn stoff som skal komme gards- og slektshistoria til nytte (bind III).
En hoveddel av kildematerialet befinner seg i sentrale institusjoner eller arkiver. Private arkivsaker som fins spredt rundt om i bygda, utgjør også mye av grunnlaget for boka. En tredje hovedgruppe av kilder er de innsamla muntlige opplysningene.
Boka bygger i alt vesentlig på studier av primærkilder. Forholdsvis få opplysninger er henta fra litteratur og sekundære kilder. Men litteraturlesing, god kjennskap til perioden og faglig skolering har vært en forutsetning for å kunne sette stoffet inn i sine rette rammer, for å kunne jamføre Tydal med større områder og til å skille det spesielle fra det allmenne.
Sentrale arkiver og kildetyper
Kommunearkivet
Det har vært en stor fordel for dette arbeidet at kommunearkivet ble ordna og registrert mens arbeidet har pågått. Hele kommunearkivet er undersøkt, og nesten alt materiale fra de to første periodene er gjennomgått. Etter 1950 har det vært mer uoverkommelig å gå i detaljer i alle saksområder, men det er gjort systematiske undersøkelser i det som har vært relevant for temaer og problemstillinger.
Statsarkivet
Det er forholdsvis lite stoff fra denne perioden som er overlevert fra kommunearkivet til Statsarkivet i Trondheim. Men materiale fra kommunen eller opplysninger som angår denne, fins f.eks. i arkivsaker etter Fylkesmannen. Det har bl.a. vært nyttig for utforskinga av okkupasjonstida.
Reindriftskontorene
Reindriftsadministrasjonen på Røros har et rikholdig arkiv som har gitt mye stoff til kapitlene om samer og reindrift i denne boka. Disse er supplert med kilder i kommunen, artikkelstoff, bøker og intervjuer med ansatte i reindriftsadministrasjonen og enkelte samer og reineiere.
Statistikk
Det trykte statistiske materialet er også rikholding fra denne perioden og har gitt de viktigste data til befolkningsutvikling, næringsveger, valg m.m.
Stortingsforhandlingene
Kraftutbygginga har vært debattert i Stortinget, og debattene fins trykt i Stortingsforhandlingene. De inneholder også andre dokumenter som har vært av interesse for kapitlene om kraftutbygginga.
Trondheim e-verk
Trondheim e-verks arkiver har svært mye stoff om kraftutbygginga, og bl.a. årsmeldingene og bedriftsavisa Watt’n har vært nyttige for denne boka. Tydal kommunale kraftverk har stoff om verkets egen historie.
Aviser
Selbyggen er gjennomgått i sin helhet fra starten av avisa til høsten 1991. Avisutklipp som privatpersoner har samla fra andre aviser, har også vært til nytte.
Norsk etnologisk gransking
Institusjonen har fått inn svar fra Tydal på spørreskjema fra 1950- og 60-åra. De omhandler en rekke emner som er tatt opp i denne boka.
Privat arkivstoff
Det har tatt ikke rent lite tid å oppspore og gjennomgå protokoller og anna materiale fra frivillige organisasjoner, assuranseforeninger, handelsforeninger, turist- og skysstasjoner og bedrifter. Dette har vist seg å være svært rikholdig, og forholdsvis lite er kommet bort. Mange privatpersoner har også stilt til rådighet notater, dagbøker, rekneskapsbøker og anna verdifullt kildestoff. Dette er supplert med samtaler og intervjuer.
Det er planen å utarbeide ei liste over de private arkivsakene, og oversikten vil bli tilgjengelig ved Tydal museum. Lydbåndintervjuene og andre kilder vil også bli oppbevart der.
Muntlige kilder
Uten intervjuer og samtaler med bygdefolk har det ikke vært mulig å skrive store deler av denne boka. Det er gjort lydbandopptak med 46 personer, og 40 garder eller familier er besøkt i tillegg for intervjuing om primærnæringene, gards- og slektshistorie. I tillegg er en rekke personer intervjua om politikk, bedriftstiltak, turisme, foreningsliv og andre temaer.
Litteratur
Det fins mange rapporter eller utredninger, trykt og utrykt litteratur som har vært til nytte for arbeidet. Bare det viktigste tas med her:
Garnåsjordet, P. A.(red.): Kraftutbygging og lokalsamfunn. Plan og arbeid nr. 3 -4, 1976
Garnåsjordet, P. A. og Steen, K. M.: Spillteoretisk analyse av kraftutbygging og lokalsamfunn. NIBR rapport 46, 1978 Glimt fra krigen 1940—45. Hefte 2, 1987, hefte 3, 1990, utgitt av Selbu og Tydal historielag
Gotaas, Earl W: Nedalen og Nedalsreguleringen. I årbok for Trondhjems Turistforening 1964
Gullikstad, Karl J.: Tydalsboka, bind I, 1972 » : Stuedal kapell 1957-1967
Folkestyre i by og bygd. Norske kommuner gjennom 150 år, 1987 Hernes, Gudmund og Selvik, Arne: Dynamikk i borehullene, 1977 Kirkvold, Per: Tydal kommunale kraftverk 25 år. Stensil 1974 Kommunalt selvstyre i Sør-Trøndelag 150 år. Festskrift 1987 Neadalføret. En analyse av befolkning og næringsliv, lokalisering og dis- triktsproblematikk. Særkurs ved Institutt for by- og regionplanlegging og Institutt for sosialøkonomi utført av E. Eik, I. Iversen, F. Kleiva, D. Norum og J. B. Østby. Stensil 1970
Nordnorske Samlinger, bd.2, hefte 3, 1944 (Røros-samiske tekster) Næsvold, Jon: Tydal kirke 1696—1946
» : Tydal som egen kommune 1901 — 1951
Refsdal, Olav: Sosiale verknader av kraftutbygging. Sogn og Fjordane DH-skule, skrifter 1983:1 Rygg, Odd: Kampene ved Garberg bru, 1986
Samer i sør. Årbok fra Saemien Sijte, nr. 1, 1982—83, nr. 2, 1984—85 Smedsrud, H: Kraftutbygging og lokale interesser. NIBR arbeidsrapport nr. 6 1976
Tradisjonsmat fra Tydal. Utgitt av Tydal kulturkontor, 1981 Tydal samvirkelag. Jubileumsberetning 1912—1962
