GRESLI

 Gresli-navnet kommer etter all sannsynlighet av mannsnavnet Gregers eller Greis. Navnet må ha blitt til før 1300-tallet, for det forekommer nesten ikke etter Svartedauen. I dansketida ble grendenavnet skrevet på forskjellige måter (Grislydh, Kristliidt, Griislye, Greslie(n) o.l.), men i nyere tid har det enten vært skrevet som Gresli eller Græsli. Gårdeierne har tatt Græsli som slektsnavn, mens vi her bruker Gresli om grenda.

Hilmo og Gresli ligger på hver sin side av Nea. Ei ubebygd strekning mellom Gresli og Aune avgrenser også Gresligrenda mot nabogrendene i øst. Gardene ligger sol vendt til på nordsida av Nea, men utmarksområdene strekker seg på begge sidene av elva. De første gardene ble ryddet i bakkehellingene et stykke opp fra dalbunnen der det var mest frostsikkert.

Den geografiske avskjerminga fra andre grender har skapt et naturlig fellesskap mellom beboerne. Fellesskapet har også omfattet Hilmo, og de to grendene har dannet ett bearlag og vært én skolekrets. Grendene har også sitt eget ungdomslag og idrettslag som begge er i virksomhet. Samvirkelaget hadde egen filial i grenda, og da denne ble nedlagt, gikk folk i grenda sammen om å videreføre privat butikkdrift i lokalene.

ELDSTE BOSETTING

Gresli er trolig et av de tidligst bosatte områdene i Tydal. Et håndfast bevis på det er det store myntfunnet i 1878 (se mer om dette i bind I, side 33). Myntene viste seg å være fra siste del av 1000-tallet. Men bosettinga er mye eldre. Funn av redskaper som var typiske i steinaldertida, tyder på at bosettinga kan gå helt tilbake til år 1500 før Kr. fødsel (overgangen mellom steinalderen og bronsealderen). Det finnes også gamle grunnmurer nedenfor Brattåsen (nord for grenda) og ved Aspegga (øst for grenda) som tyder på bosetting i eldre tid, før det finnes omtalt i skriftlig kildemateriale.

Eldste skriftlige dokument som navngir mennesker i Tydal, er fra 1409 og forteller om en eiendomsoverdragelse i Gresli. Dokumentet sier at Olaf Torgardsson solgte en part i Gresli til Ivar Jonson. Ivar måtte på denne tida være en av brukerne, og i skjøtet forplikter han seg til å betale en avgift (landskyld) til jordeieren som var Olaf Torgardsson. Bygsel verdien i 1409 for den parten Ivar Jonson drev, tilsvarte ca. 5 kg smør årlig.

Slekta til Ivar Jonson ble nok boende i Gresli, for et bevart dokument fra 1478 forteller at en som hette Bottolf Gudmundsson solgte konas (Mildrid Magnusdatter) eiendomspart til Enargarden i Gresli. Kjøperen var også nå Ivar Jonson. Han hadde odelsrett til Enargarden og var sikkert sønnesønn til Ivar som var nevnt i skjøtet fra 1409.

GARDER OG PLASSER

Denne Enargarden som ble nevnt i 1478, var kanskje navnet på den eldste garden i Gresli. En eller annen Einar må ha gitt opphavet til gardsnavnet, og Einamavnet finner vi fremdeles i utmarksområder på Aunemarka som har hørt til Gresli, f.eks. Enarvola, Enartjønnene og Enarbekken. Enargarden var trolig den samme som den gamle Per-Hansa-garden, siden tradisjonen forteller at denne er den eldste i Gresli.

At dokumentet bruker navnet Enargarden tyder på at det forlengst var blitt flere garder eller bruk i Gresli. Den eldste kjente skattelista fra 1520 navngir tre brukere. Hver av dem ble skattlagt som fullgardsmenn. I ei senere skatteliste fra slutten av 1550-åra nevnes også en husmann som heter Oluf. Men det er neppe snakk om et husmannsbruk i den senere betydninga av ordet. Oluf var bonde, fordi han var en av de to brukerne i Gresli som betalte leidangsskatten i 1558. Den andre het Jogenn (dvs. Jon).

Fra 1500-tallet til slutten av 1700-tallet var det tre garder i Gresli: Gresli Nordre, Søndre og Vestre. Men det var flere husholdninger. I 1723 forteller matrikkelen at det var to bruk på Gresli Nordre, senere ble også de andre delt i flere bruk.

Først omkring 1800 ble disse gardene oppstykket i flere bruk. I første halvdel av 1800-tallet ble det sju matrikulerte bruk i grenda. Oppstykkinga skjedde dels ved at deler av eiendommene ble utskilt som husmannsplass. Antall husmannsplasser vokste fra to i begynnelsen av 1800-tallet til ni i slutten av århundret.

EIENDOMSFORHOLD

De dokumentene vi har omtalt fra 1400-tallet forteller om bønder som kjøpte seg fri fra leilendingsforhold. Leilendingssystemet var utbredt i middelalderen. Men de tidligste skattelistene, dvs. fra 1600-tallet, viser at bøndene i Gresli var blitt sjøleiere.

Vi kan kanskje tolke dette som et uttrykk for velstand. Ut fra skattelistene får vi også inntrykk av at Gresligrenda var det viktigste jordbruksområdet i Tydal. Ifølge ei jordebok fra 1548 ble bøndene i Gresli avkrevd 9 kg smør og vel 13 kg mjøl i leidangsskatt. I tillegg skulle det leveres 40 småskinn eller gråverk (dvs. ekornskinn). Det var bare Gresli og Aune som måtte betale i smør, ovenfor Aune ble skatten reknet i gråskinn. På 1600-tallet var leidangsskatten redusert til 6 kg smør fra Gresli. Aune skulle betale 2 kg, og øvrige Tydal ellers 54 gråskinn (1661).

Etter svenskenes herjinger i Tydal under general Armfeldt i 1718 – 19 ble det slutt på sjøleie i Gresli. Som mange andre tydalsbønder var de ruinert og kom i vansker. Bøndene i Gresli ble først leilendinger under kjøpmann Gregorius Brix i Trondheim. Jordegodset ble imidlertid i 1723 kjøpt opp av Schøllerfamilien, som lenge ble den største jordeieren i Tydal. Schøller kjøpte jorda for å sikre seg tømmer til sagbruka sine. Bare bonden på Gresli søndre, Per-Hansa garden, greide å kjøpe tilbake mesteparten av jorda si i løpet av 1700-tallet.

I 1788 ble eiendommene skjøtet over til general Georg Frederik von Krogh som var inngiftet i Schøllerfamilien. Sønnen hans fikk hand om hele Gresli i begynnelsen av 1800-tallet. Men i den økonomiske krisa som etterfulgte Napoleonskrigene, gikk det tilbake med velstanden. Da Krogh døde i 1827. var boet fallitt, og Greslibøndene greide nå å kjøpe tilbake eiendommene. Siden har de vært sjøleiere.

Bøndene har imidlertid ikke greid å beholde eiendomsretten over hele skogområdet. I 1890-åra solgte de ei rekke skogparseller til firmaet Huitfeldt. Noen teiger ble også solgt i perioden 1906- 1909 i forbindelse med en omfattende utskifting av setervoller, slåtteenger og skogteiger mellom de åtte gardene. Disse utskiftingene omfattet også noe innmark og førte til flytting av hus og tun. Den mest omfattende flyttinga var at Gjerdet flyttet husa sine til Greslimoen.

FOLKETALL OG FLYTTING

Det nøyaktige folketallet i grenda kjenner vi først fra og med folketellinga i 1801. Fra 1600- og 1700-tallet har vi imidlertid noen skattelister og tellinger som gir tilnærmet beskjed om folketall. Den eldste av disse, koppskattelista fra 1645, nevner voksne og barn over 12 år, og kommer til at det var 20 personer i grenda. På denne tida var det 4 husholdninger pluss to andre som ble skattlagt som husmenn.

Skattelistene gir imidlertid ufullstendige opplysninger om folketallet. I 1711 ble det f.eks. skrevet ut en skoskatt som skulle betales av alle voksne og barn som var store nok til å bruke sko. Men skattelista rekner opp bare tre husholdninger med til sammen 5 voksne og 11 barn. Folketallet kan neppe ha minket så mye. Mest sannsynlig slapp de fattigste unna skatten og ble ikke telt med.

I 1762 får vi imidlertid et pålitelig tall, for da fikk klokker Peder Hansen til oppgave å lage et fullstendig manntall for hele bygda. Men siden myndighetene hadde skattemessige hensikter med tellinga, skulle bare de over 12 år tas med. Peder Hansen kom til 30 personer i alt.

Fra 1800 har vi denne befolkningsutviklinga i grenda:

Folketall i Gresli etter 1800:

år 1801 1825 1845 1855 1865 1875 1891 1900 1930 1992

pers. 41    64       94       94       99       92     98      102     102     140

hush. 10    11       16       16       19       18     19      17       –         49

Folketallet i grenda hadde steget langsomt på 1600- og 1700-tallet, slik som ellers i bygda (og landet). I første halvdel av 1800-tallet økte det imidlertid svært raskt i Gresli, ja, raskere enn ellers i bygda. Vi ser at folketallet ble mer enn fordoblet mellom 1801 og 1845. Grunnen var først og fremst at flere barn vokste opp. Farlige sjukdommer som kopper ble utryddet gjennom vaksinering, og dessuten hjalp poteten godt på å bedre ernæringa.

Befolkningsveksten skapte et press på ressursene. Den vanligste utvegen til levebrød for dem som ikke overtok gardene, var å skaffe seg en husmannsplass. Det var derfor på 1800-tallet at de fleste husmannsplassene ble ryddet.

Vi ser av tabellen ovenfor at folketallet stagnerte ei tid før midten av 1800-tallet. Endringene eller fremskrittet i jord- og skogbruket var små, og det var ei grense for hvor mange som grenda kunne fø. Men fødselsoverskottet økte, og for mange ble utflytting den nærmeste utvegen til å skaffe seg levebrød.

I 1840- og 50-åra flyttet folk til nabobygdene og Trondheimsområdet, senere ble Amerika det forlokkende reisemål. Fra Gresli utvandret i alt omkring 50 mennesker i tida fram til første verdenskrig. Utvandringa førte til at folketallet holdt seg noenlunde stabilt på litt i underkant av ett hundre mennesker. Det var også samme folketallet i mellomkrigstida (102 personer i 1930). Etter krigen har det steget igjen, og i dag bor det ca. 140 mennesker i Gresli.

NÆRINGSGRUNNLAGET

Gresli har fra gammelt av vært ei god jordbruksbygd der bøndene også kunne dyrke korn. Det var viktig i eldre tid. Kildene fra 1600-tallet forteller også at grenda hadde egen kvern. Men kornavlinga kunne langt fra dekke behovet. Utsæden ifølge matrikkelen i 1723 var bare på 4 1/2 tønner korn. På 1800-tallet var åkerarealet sannsynligvis 2-3 ganger så stort. Det totale dyrkede arealet med åker og eng var likevel ennå i 1864 på bare 125 dekar, og dette arealet var fordelt på sju garder. Matrikkelen i 1864 oppgir at den normale kornavlinga var 96 tønner. Noe av åkerarealet ble brukt til poteter. Oppgitt potetavling i matrikkelen 1864 var 264 tønner.

Det var februket som ga hovedføda og inntektene, og de gamle husdyrtellingene viser et stort husdyrhold. I 1657 hadde de tre gardene 9 hester, 68 storfe og 74 småfe. Tilsvarende pålitelige tall har vi ikke før på 1800-tallet, og de viser at storfetallet bare var blitt litt større. Antallet småfe var imidlertid over dobbelt så stort som to hundre år tidligere.

Husdyrholdet krevde et stort slåtteland. I 1864 var ennå størsteparten av innmarka natureng. Naturengområdet på innmarka var dobbelt så stort som hele det dyrkede arealet. I forhold til oppgavene i matrikkelen fra 1723 kunne Greslibøndene i 1860-åra kjøre inn nesten dobbelt så mange høylass som 140 år tidligere. Men fremdeles var utmarka en like viktig del av gardsområdet. I 1864 kom over halvparten av høymengdene fra utslåtter og fjellslåtter.

Seterbruket var derfor viktig. Opprinnelig hadde Gresli-gardene setervoller i området ved Stuguvollen på Stugudal, som på 1700-tallet tilhørte kongens allmenning. På slutten av 1700-tallet gikk imidlertid dette området tapt for Greslibøndene, da det kom innflyttere dit som fikk kongelig bevillingsbrev for å slå seg ned som gardbrukere. (Se mer om dette på s. 119 i bind 1 av bygdeboka.)

Deretter hadde Greslibrukerne vollene sine lenger nede i bygda, på begge sider av Nea. De fleste lå på sørsida, i Litj-Hendalen, Stor-Hendalen og Hyllingen. Før utskiftingene i 1909 var det normalt to brukere på hver setervoll, men hver hadde sitt eget fjøs og sin egen låve. Etter utskiftinga ble det vanligvis bare én oppsitter på hver seter, men noen hadde to eller flere voller. I 1864 hadde

f.eks. de sju gardene til sammen 19 setrer.

Husdyrhold, utsæd og avling i Gresli:

I tidligere tider ga gruvedrift muligheter for attåtinntekter. Bøndene i Gresli har drevet kjøring og salg av trekull for Røros kobberverk og senere for Selbu kobberverk. En kort og hektisk virksomhet oppsto i 1835 da Tydal verk bygde smeltehytte ved Seteråa. Ellers har skogdrift sysselsatt mange i vinterhalvåret, men økt mekanisering etter krigen har ført til en sterk reduksjon i behovet for skogsarbeidere. Bøndene eier heller ikke så mye skog sjøl lenger, etter at de solgte store områder til firmaet Huitfeldt fra 1890-åra.

Bøndene i grenda har tradisjonelt samarbeidet om mange tiltak. I 1900 gikk fire gardbrukere sammen om å danne et sagbruk som opprinnelig sto ved Nøkkelbekken. Korndyrkerne i Hilmo og Gresli dannet Hilmo og Gresli treskelag. Laget hadde først ei kjørevandring for hest, senere fikk de bensinmotor og elektrisk motor. Da Samvirkelaget la ned butikkfilialen gikk de også sammen om å drive privat butikkdrift. Gresli-gardene har gått sammen med gardene i Hilmo-grenda og dannet Gresli og Hilmo grunneierlag, som bl.a. forvalter en del av jakt- og fiskerettighetene i de to grendene.

De i Gresli. På bildet ses også de tidligere tuna til Jens garden, Jo-Nilsgarden og Per-Hansagarden. (1963)

GRESLI NORDRE (OL-ANDERSGARDEN)

g.nr. 165, b.nr. 1

I matrikkelen fra 1723 er Græsli Nordre den mellomste i størrelse (dvs. etter landskyldtakst) av de tre gardene. Dersom dette også var tilfelle på 1500-tallet, er Jon den tørste navngitte brukeren vi støter på i kildene. I 1520 ble det skrevet ut en ekstraskatt (tiendepengeskatten), og Jon betalte 2 mark i skatt av løsøre og fast eiendom.

I ei jordebok fra 1548 er det nevnt to bønder fra Gresli, Jon og Oluf. Jon hører sannsynligvis heime i Per-Hansagarden, mens Oluf kan være fra Ol- Andersgarden.

I slutten av 1550-åra finner vi navnet Halvor i ei skatteliste (skipsskatten 1557 – 59). Kanskje er han en ny bruker i Ol-Anders-garden.

I 1610 heter bonden Jon, men vi vet ikke mer om ham. Fra 1620-åra dukker navnet Jøsse opp.

Han står som eier av 1 1/2 øre jord, men av matrikler på 1700-tallet vet vi at skylda på garden var 2 øre.

Jøsse er en forholdvis velstående bonde, og i 1645 betaler han som eneste i grenda 6 riksdaler til den store «kontribusjonen» som skulle gå til å bygge opp en norsk hær.

Kvegskattelista i 1657 viser også at dette var en stor gard, og buskapen besto av 2 hester, 17 kyr og kviger, 6 geiter og 8 sauer.

Jøsse døde sannsynligvis i 1650-åra, og sønnen Anders møter vi første gang som bruker i 1657. Han var født i 1632, og døde trolig omkring 1680. Dette er den første Anders vi vet om på denne garden, og det er hans etterkommere som har sittet på garden til 1900-tallet.

Jøsse hadde trolig også en sønn som het Oluf. I 1658 hadde svenskene tvangsutskrevet soldater fra de norske soldatlegdene, og blant de fire som ble hentet fra Tydal, finner vi Oluf Justeson Grisslij (som svenskene skrev navnet). Vi vet at han og de andre tydalingene greide å rømme før de ble sendt for å slåss mot russerne ved Østersjøkysten. Men ellers hører vi ikke mer om denne Oluf. I 1660-åra er Ole Jonsen og Jørgen Jemt fra Gresli oppført i de militære rullene. Ole er nevnt også i manntallet i 1664, og hører sannsynligvis heime i Ol- Andersgarden. Jørgen er etter navnet å dømme en svenske.

I 1664 bor det en soldat (knekt) som heter Ole, f. 1634, på garden, samt en dreng ved navn Henning, f. 1640.

Anders Jøssesønn er første gang nevnt som bruker av garden i 1678. Alt i 1682 er det kommet en ny bruker. Han heter Henning, men det er ikke sikkert det er den samme som den tidligere nevnte drengen. For i et manntall fra 1701 blir det opplyst at Henning Jøssesønn er 74 år gammel. Han må følgelig være født i 1627. En av disse var trolig far til Berit Henningsdtr. (ca. 1685-1772), som ble g.m. Halvard Jonsen Bjerken (ca. 1684-1752) i Flora.

I begynnelsen av 1700-tallet har Anders Henningsen overtatt bruket, og det ble han som fikk oppleve Armfeldthærens herjinger ved nyttårsskiftet 1718-1719. Hos Anders Henningsen tok svenskene 18 tønner havre, 30 lass høy og gardsredskaper og matvarer til en verdi av 12 riksdaler. Dessuten slaktet de 3 kyr og 6 småfe. Skadene ble taksert til i alt 71 riksdaler, men myndighetene innrømmet bonden bare skattefritak i to år.

Anders måtte pantsette jorda for å bygge opp igjen levebrødet. Jordkjøperne var kjøpmann Søren Bygball og borgermester Gregorius Brix i Trondheim. I 1723 ble gardpartene deres i Tydal overdratt til Thomas Angell og Schøllerfamilien. Disse godseierne kjøpte jord i Tydal for å sikre tømmerleveranser til sagbruka de hadde i Nidelva. Fram til 1788 eide Schøllerfamilien 1 1/2 øre og Angell 1/2 øre i Ol-Andersgarden. I 1788 ble hele eiendommen overdratt til general Krogh.

Brukerne fortsatte å drive garden som før, men de var nå leilendinger og svarte årlige avgifter til jordherren. Anders Henningsen døde sannsynligvis i 1720, for året etter er det kommet en ny fester på garden. Han hette Svend Svendsen og var gift med Gjertrud Olsdatter fra Aune. Ifølge matrikkelen fra 1723 hadde de bygd opp en buskap på 1 hest, 6 kyr, 2 ungnaut og 11 småfe. Garden hadde en utsæd på 1 1/2 tønne bygg og del i et kvernbruk.

Den tidligere brukerfamilien kom etter alt å dømme tilbake til garden. For i 1746 er Ole Andersen blitt ny fester. Han var ganske sikkert sønn av den tidligere eieren, Anders Henningsen. Fra hans tid ble garden hetende Ol- Andersgarden.

Anders Henningsen kan også ha hatt ei datter som het Dordi (1733-1778), trolig g.m. Ole Jonsen Aas d.y. (ca. 1735-1787), se Lunden.

Ole Andersen og Marit Olsdatter

Ole (1706-1768) var gift med Marit Olsdtr. (1700-1786). Vi vet ikke hvor hun kom fra. I manntallet fra 1762 er følgende barn nevnt:
1. Kjersti (1741-1803), g.m. Ingebrigt Bjørnsen Ås (1737-1803), se Bønsgarden.
2. Gjertrud (1744-1828), ugift. Hun ble boende på garden.
3. Anders (1748-1795), g.m. Guri Gudmundsdtr. Hilmo (1748-1827). De tok over bygselen, se

nedenfor.

Før Ole døde, ble garden delt mellom ham og Peder Olsen. Peders bruk ble kalt Sersjantgarden, og delinga skjedde omkring 1760.

Anders og Guri

Anders tok over bygselen etter at faren døde i 1768. Da han giftet seg med Guri i 1769, ble han benevnt som soldat. De Fikk barna:

1. Ole (1771-1834), g.m. Marit Olsdtr. Hilmo (1792-1848). Hun var datter av Åkle-Berit, se Hilmo164/6. De overtok festet, se nedenfor.
2. Dordi (ca. 1773-1846). Hun er ikke notert født i kirkeboka, men dødsfallet er notert, og det ermest trolig at hun var her fra Ol- Andersgarden. Dordi er notert som «fremmed» hos OleGudmundsen og Åkle-Berit på Hilmo ved folketellinga i 1801.
3. Gudmund (1774-1850), g. 1.gang m. Agnis Jørgensdtr., g. 2 ang m. enke Gullaug Olsdtr. (f.Ramnan) (1772-1847), se Sersjantgarden. Gudmund var den første som bosatte Gjerdesenget, sedette.
4. Marta (1776-1845), g. gang m. Ole Gunnarsen (1784-1817), fra Framigarden Nervik i Selbu.Bosatt på Berglund (Så stadberget) 138/123 i Selbu. Barn i 1. ekteskap: a. Gunnar f. 1812, døde som spedbarn.
   b. Goro (1816-1862), ugift.

Marta ble g. 2. gang m. Bersven Olsen Sæter f. 1795, fra Toppen i Selbu. Barn i andre ekteskap: c. Anne f. 1822, døde som spedbarn.

Marta omkom i 1845, «kvalt af kulldamp i en kjelder hvor hun hensatte gløder for at hindre poteter fra at fryse.«

5. Sigrid (1780-1859), g.m. enkemann Peder Larsen Brendås (1772-1858), se Brendåsen Vestre samt Jo-Nilsgarden.
6. Kjersti (1782-1854), g.m. Lars Larsen Fossan (1798-1843). De bodde på en husmannsplass ved Fossan, se denne. Barnlöst ekteskap.

7. Gjertrud f. 1785, trolig død før 1786.
8. Gjertrud f. 1786, trolig død før 1792.
9. Hemming (1789-1837), g.m. Ingeborg Bersvendsdtr. Østby (1795-1870) fra Nordgarden. Deovertok som brukere i Gjerdesenget, se dette.
10. Gjertrud (1792-1810).Det ser ut til at enka Guri beholdt bygselen på garden en del år etter at Anders døde i 1795. Ved

folketellinga i 1801 er hun nevnt som bruker, og sønnen Ole overtok neppe før tida rundt giftermålet sitt i 1816. Guri døde i 1827.

Ole og Marit

Ole Andersen (1771-1834) ser ut til å ha vært en flittig mann. I 1809 mottok han en premie på 5 daler fra Det kgl. norske vitenskapsselskap, for utnyttelse av harpiks. I 1813 ble han på nytt premiert for sine steingjerder, denne gang med 3 daler. Han var også med og utliknet sølvskatten for Selbu og Tydal i 1816. Sjøl hadde han en formue verdsatt til 150 speciedaler, og av dette måtte han skatte 3 ort 28 skilling. Da von Kroghs eiendommer i Tydal ble solgt på 1820-tallet, kjøpte Ole garden og ble sjøleier.

Da Ole døde i 1834 ble det holdt offentlig skifte. Blant eiendelene fantes et rikt utvalg av snekkerredskaper. Han hadde også et stueur med kasse. Det er også nevnt at han hadde andel i kvernhuset i Nøkkelbekken. Buskapen på garden er oppgitt å være 1 hest, 5 kyr, 3 ungfe, 13 geiter og 15 sauer. På denne tida var Ol-Andersgarden den største garden i Gresli, med en årlig skyld på 1 daler, 3 ort og 9 skilling.

Ole og Marit hadde disse barna (nevnt ved skiftet i 1834):

1. Anders (1821-1861), g.m. Sigrid Jonsdtr. Østby (1818-1889), fra Jensgarden 177/1. Se nedenfor.
2. Guri (1825-1900), g. 1. gang m. enkemann Ole Olsen Østeraunet (1790-1863), se Hyttmo. Gurible g. 2. gang m. enkemann Ole Andreassen Bakken (1831-1907).
3. Beret f. 1828.
4. Ole f. 1830. Han utvandret til Amerika i 1857.Marit og HansEnka Marit giftet seg på nytt allerede i 1835, denne gangen med Hans Jonsen Nordaune (1803-

1888), fra Nordaune 27/1 (Ustgarden) i Haltdalen. Vi kjenner ikke til barn fra dette ekteskapet. Hans hjalp til med gardsdrifta så lenge barna var små. Marit og Hans fikk tinglyst kårbrev på garden i 1848.

Anders og Sigrid

De overtok bruket i 1848. Anders døde i 1861, og ved folketellinga i 1865 er enka Sigrid ført som bruker. I tillegg til «kårkaillen» Hans Jonsen kom det en ny dreng på garden, Renald Renaldsen Kulset f. 1819, fra Selbu. Han skal ha vært ualminnelig barnekjær, og dessuten en dyktig tjenestekar. Renald tjene-

stegjorde også noen år hos Jakob Graae på Østeraunet. På sine eldre dager fikk han satt opp ei stue på Myrmo og flyttet dit.

Ved matrikkelen i 1866 er det nevnt at Ol-Andersgarden kunne fø 2 hester, 14 storfe og 20 småfe. Garden kunne høste 20 tønner bygg og 48 tønner poteter, og det kunne årlig hogges 27 tylfter tømmer for salg. Verdien på garden var taksert til 1230 speciedaler.

Sigrid og Anders fikk barna:

1. Marit (1849-1927), g. m. Jon Pettersen Hilmo f. 1859, se Pettersbakken. Familien utvandret tilAmerika i 1881.
2. Hans (1851-1871).
3. Ole f. 1853, g. 1. gang m. Anne Jonsdtr. Nordaune (1855-1889) fra Haltdalen. Den ovennevnteHans Jonsen var hennes «gammelonkel». Anne var søster av Kari i Sersjantgarden og Anders i Brendåsen. Ole ble g. 2. gang m. Ingeborg Pedersdtr. Bjerken (1866-1943), fra Bjørkhaugen i Flora. Ole tok over garden, se nedenfor.
4. Anne (1856-1861).
5. Beret (1859-1876).

Ole og Anne

Ole og Anne var arbeidssomme folk. De fikk satt opp ny stuebygning og nytt fjøs, og innmarka ble også utvidet. Det fortelles at omkring 1000 lass stein ble kjørt bort og lagt i ei røys nedenfor jordet, og på denne røysa ble det i 1880-åra bygd ny skolestue.

Ole og Anne fikk barna:

1. Anders f. 1877, døde etter 6 måneder.
2. Anders (1879-1969). Han reiste til Amerika i 1900 og bodde først i Oak Lake, senere i White, Sør-Dakota. Han livnærte seg med gardsarbeid og tømmerhogging. Et besøk hjem til Græsli i 1908 resulterte i dattera Antonie (1909-1976). Mor: Anna Græsli (1884-1958), se Gjerdesenget. Andrew Graslie, som Anders kalte seg i USA, ble i 1914 g.m. Maria Rue (1895-1973). Hennes egentlige etternavn var Røsløkken, og faren Johan kom fra Støren. Mora var Karin Anderson fra Sverige. Andrew og Maria fikk barna:
   1. Clara f. 1914, g.m. Melvin Wright, bosatt i White, Sør- Dakota.
   2. Oscar f. 1916, g.m. Beatrice Cormier, bosatt i South Yarmouth, Massachusetts.
   3. Mabel (1918-1985), g.m. H. B. Okimoto, bosatt i White.
   4. Johnnie (1921-1985), g.m. Linda Quincey, bosatt i White.
   5. Arthur f. 1925, g.m. Helen Hinrichsen f. 1936. De bodde i Sioux Falls til 1965, da de flyttet til White.
3. Serianna (1882-1963), g.m. Johan Alfred Minde (1882-1963). De var gardbrukere på Minde i Stjørdal og fikk barna:
   1. Åsta f. 1908, g.m. John Gilsåmo f. 1908, fra Meråker. Bosatt i Hommelvik.
   2. Ella (1910-1982), g.m. Birger Hestnes (1904-1992), fra Trondheim. Bosatt i Trondheim.
   3. Ingrid f. 1912, g.m. Gustav Meråker (1913-1991), fra Meråker. Bosatt i Meråker.
   4. Odd (1913-1991), g.m. Ella Weiseth f. 1922, fra Kopperå. Først bosatt i Meråker, senere på Stjørdal.
   5. Alf Johan f. 1915, g.m. Solveig Salthammer f. 1915, fra Frol. Bosatt på Minde, Stjørdal.
   6. Solveig (1918-1920).
   7. Ragnar f. 1919, g.m. Anna Stokhaug f. 1921, fra Stjørdal. Bosatt på Stjørdal.
   8. Solveig Kristiane f. 1922, g.m. Arnt Midtaune (1910-1976) fra Aunegrenda i Haltdalen. Gardbrukere på Midtaune 28/1.
4. Jon (1886-1951), utvandret til Amerika i 1902. Han ble der g. m. Josephine Mennis (1893-1969). Jon var bosatt flere steder i Sør-Dakota og Minnesota, og han døde i Duel County, Sør-Dak. Barn (etternavn Graslie):
   Marie (1910-1986), g.m. Alfred Bergjord. Bosatt i Astoria i Sør-Dakota.
   1. Agnes f. 1914, g.m. Peter Johnson. Bosatt ulikesteder i Sør- Dakota, sist i Clear Lake.
   2. Otto (1917-1989), ugift. Bosatt bl.a. i Hendricks, Minn.
   3. Myrtle f. 1921, g.m. Richard Hutt, senest bosatt i Watertown, Sør-Dakota.
   4. Orcella f. 1922, g.m. Harlan Back, senest bosatt i Rapid City, Sør-Dakota.
   5. James (1924-1981), g.m. Adelaine Ekern, sist bosatt i Circle Pines, Minn.
   6. Alvin f. 1926, g.m. Lucille Shepkar, senest bosatt i Watertown, Sør-Dakota.(Se forøvrig bilde av brødrene Anders og Jon på side 254 i bind 1 av bygdeboka.)
      Anne døde bare 35 år gammel, etter å ha vært syk i flere år, og Ole giftet seg snart på nytt.

Ole og Ingeborg

Oles andre kone ble som nevnt ovenfor Ingeborg Bjerken. Barn i dette ekteskapet:

1. Hans (1891-1985), g.m. Ingrid Pedersdtr. Stuevold (1893-1960), se Myrvoll. Anne f. 1894, gift Grostad på Byneset. Hun fikk barna:

a. Leif.
b. Line.

3. Ole (1897-1919). Han døde av tuberkolose.
4. Peder f. 1900, trolig død som barn.
Da Ole døde, ble det slutt på den gamle slekta i Ol-Andersgarden, og garden skiftet nå eier flere ganger.
Omkring 1830 hadde garden vært den største i Gresli, med store skogeiendommer. Flere av disse

ble frasolgt i siste halvdel av 1800-tallet. Vassklingmarka var blitt frembudt til salgs for 70 speciedaler, men ingen ville kjøpe før i 1894, da Arild Huitfeldt kjøpte den for en svært rimelig sum. I 1896 ble husmannsplassen Gjerdesenget frasolgt til sjøleierbruk, sammen med litt skog.

Ved utskiftiga mellom Gresli-gardene i 1909 var Hagbart Lyng eier av Ol- Andersgarden (se også Patrusvolden). Nå Fikk garden tillagt vårhavning ovenfor innmarka, en seterstrekning ved Hylling- og Hammer-setrene, samt setervoll med havneområde i Stor-Hendalen. Sistnevnte lå på Aunes grunn og ble benyttet i fellesskap med Aunemoen.

Hagbart Lyng solgte garden til F. Huitfeldt i 1911. Selgeren forbeholdt seg rett til seterhuset på Nedre Hammervoll for å flytte det opp til Hyllingen. Kontrakten ble transportert til Johanna Huitfeldt, og skjøtet skrevet i 1912. Kjøpesummen var kr. 12.800, og skyldverdien på garden var nå 3,56 mark. H. Lyng solgte også i 1912 setervollen i Stor-Hendalen med havnerett til Ingebrigt Aunemo.

I 1912 ble halvparten av den opprinnelige verdien (skyld 1,78 mark) solgt av Johanna Huitfeldt til Erik Olsen Aas for kr. 5000, pluss kr. 300 for hesjeved, kornstaur og en slåmaskin. Huitfeldt beholdt tre skogparseller, som ble gitt

b. nr. 12 og kalt Brattås. I 1909 hadde husmannsplassen Myrmo gått over fra Ol-Andersgarden til Jo-Nilsgarden, men i 1912 beholdt Myrmo retten til husfang og brennved i den fradelte skogen. Erik Aas Fikk innmarka, et skogstykke nord for garden og en teig nedenfor den daværende skolestua.

Bjarne og Ingrid

Bjarne og Ingrid overtok Ol-Andersgarden i 1955. Som nevnt ovenfor hadde Bjarnes bror Olav flyttet allerede i 1947, og fra da av var det i praksis Bjarne som drev bruket. Besetninga rundt 1950 besto av 3 kyr, noen ungdyr, hest, 15 sauer og noen få geiter. Utenom bruket drev Bjarne lenge som tømmermåler. Senere ble han ansatt som jordstyresekretær ved Tydal landbrukskontor. Ingrid arbeider som pleieassistent ved Tydal helsehus.

Bjarne og Ingrid har barna:

1. Odd Erik f. 1956, s.b.m. Wenche Andersen f. 1957, fra Bjørkvang 134/24 i Selbu (se ogsåSeteråen). De bor i Trondheim, der Odd E. er driftskonsulent ved EDB-firmaet Novit. Wenche arbeider som laborant ved IKU. Deres barn:
   a. Karina f. 1984.
   b. Silje f. 1991.
2. Atle f. 1957, s.b.m. Britt Johansen f. 1954, fra Trondheim. De bor i Trondheim, der Atle arbeider som elektromontør ved Siemens. Britt arbeider i trygdeetaten. De har dattera: Tonje f. 1986.
3. Sissel f. 1965, s.b.m. Sture Dybvad f. 1965, fra Trondheim. Sissel er f.t. heimeværende. Sture livnærer seg som lastebileier. Barn: Marte f. 1990.

Innmarka i Ol-Andersgarden er på ca. 60 dekar. Til garden hører en skogteig på ca. 130 mål, samt en setereiendom ved Hyllingen på ca. 12.000 mål. Hyllingvollen var i bruk fre til slutten av 1940-åra. Husdyrholdet tok slutt i 1972, og innmarka er bortleid til Volden.

Fjøset ble bygd i 1903, hovedbygninga og redskapshuset er fra 1956. Den tidligere stuebygninga og ei sommerstue fra 1883 er revet, likedan en låve fra 1884 og et stabbur fra 1642. Tunet på garden er flyttet, trolig en gang på 1800-tallet. Tidligere lå husa nordøst for det nåværende tunet, nær de tidligere husa i Jensgarden og Per-Hansagarden.

Fra Ol-Andersgardens b.nr. er bl.a. fradelt: Trollheden b.nr. 2 til Trøen i 1860, sammenføyning av flere teiger under b.nr. 3 (nå tilhørende Statsskog), to teiger under b.nr. 4, nå tilhørende Gunnar Jarle Drivvold (oppgitt fradelingsår 1843), Vassklingmarka b.nr. 7 i 1894, Seteråvannfallet b.nr. 8 i 1896, Gjerdesenget b.nr. 9 i 1896, Storslåtten b.nr. 10 i 1896, Brattås b.nr. 12 i 1912 (nå Statsskog), Sotsengmyra b.nr. 25 til Gjerdesenget i 1934, tomt til Gresli bilstasjon b.nr. 30 i 1938 (nå Tydal kommune), tilleggstomt Lunheim II b.nr. 33 i 1951, Furuodden b.nr. 38 i 1959, Sponglia boligfelt b.nr. 54 til kommunen i 1990, samt Industritomt Gresli b.nr. 57 til kommunen i 1990.

Fra eiendommen er det bortbygslet 2 hyttetomter.

GRESLI NORDRE (SERSJANTGARDEN)

g.nr. 165, b.nr. 5

Sersjantgarden må være fradelt Ol-Andersgarden en gang mellom 1746 og 1762. I matrikkelen av 1746 nevnes bare ett bruk, mens manntallet i 1762 omtaler de to gardene hver for seg. Ved delinga Fikk Ole Andersen den gardparten som senere har blitt hetende Ol-Andersgarden. Den første brukeren i Sersjantgarden ble Peder Olsen, se omtale under Jensgarden 166/4.

Peder og Ingeborg

Ovennevnte Peder Olsen (1711-1787) var g.m. Ingeborg Jonsdtr. (1715-1782), opprinnelse ukjent. Peder var sersjant, og garden har fått navn etter ham. Han og Ingeborg fikk sønnen:

Ole (1744-1808), g.m. Marit Gudmundsdtr. Hilmo (1748-1829), se avsnittet om folket på Hilmo før 1800.

Ole og Marit

Ole og Marit hadde bygselen på garden til Ole døde i 1808. Ved skiftet etter Ole ble husdyr og løsøre taksert til 92 speciedaler. Men gjelda var like stor, og løsøret skulle selges ved auksjon dersom enka ikke kunne betale gjelda. Av husdyr hadde garden 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 6 geiter. Vi kjenner ikke til at det ble holdt noen auksjon.

Ole og Marit fikk barna:

1. Gjertrud (1765-1828).
2. Peder (1768-1803), g.m. Gullaug Olsdtr. Ramnan (1772-1847), fra Haltdalen. De fikk sønnen:Ole (1796-1866). Han overtok senere bygselen, se nedenfor. Som enke ble Gullaug gift på nytt med Gudmund Andersen (1774-1850), fra Ol-Andersgarden. De bosatte Gjerdesenget, se dette.
3. Ingeborg (1770-1791).
4. Gudmund (1775-1833), g.m. Dordi Andersdtr. Kvernmo (1772-1847) fra Haltdalen. Vi kjenner ikke til at de hadde barn.

Gudmund og Dordi hadde bygselen på garden noen år etter at den eldre Ole Pedersen døde i 1808, i påvente av at den yngre Ole Pedersen (Gudmunds brorsønn) skulle bli gammel nok til å overta. Ved utskriving av sølvskatten i 1816 er Gudmund ført som bruker. Formuen var da satt til 50 speciedaler, skatten til 97 skilling.

Det var trolig Gudmund som satt med bygselen i 1825, da godseieren von Krogh foretok utskifting av utmarksfellesskapet i Gresli. Tre år senere ble garden kjøpt til sjøleie av brorsønnen Ole Pedersen for 250 speciedaler.

Gudmund døde i 1833, da han falt ned fra et høylass og slo seg i hjel. Enka Dordi ble gift på nytt med Ole Olsen Østby (1784-1852) i Gammelgarden. Hun ble hans fjerde og siste kone. Dordi Fikk tinglyst kår i Sersjantgarden, og kårytelsene ble beholdt, selv om hun flyttet til Østbygrenda.

Ole og Anne Lisbet

Den yngre Ole Pedersen (1796-1866) kjøpte som nevnt garden i 1828. Han var g.m. Anne Lisbet Olsdtr. Græslivold (1801-1849), fra Volden. Etter at formannskapslovene av 1837 var vedtatt, ble Ole Pedersen valgt inn som medlem i det første herredsstyret for Selbu og Tydal.

Ole og Anne Lisbet fikk barna:

1. Peder f. 1825, trolig død ung.
2. Gullaug (1830-1904). Hun ble 17 år gammel g.m. den jevnaldrende Jon Pedersen Brenden(1830-1869), fra garden Brenna 5/1 i Haltdalen.

Gullaug og Jon

I 1849 ble kjøpekontrakt og kårbrev satt opp mellom Ole Pedersen og svigersønnen Jon Pedersen. Kjøpesummen var 200 speciedaler. Gullaug og Jon var fortsatt brukere ved folketellinga i 1865. Ved matrikkelen året etter er garden verdsatt til 530 specidaler. Den ble oppgitt å kunne fø 1 hest, 8 storfe og 16 småfe. Avlingen ble oppgitt til 8 tønner bygg og 16 tønner poteter.

Gullaug og Jon fikk barna:

1. Peder (1849-1932), g.m. Kari Jonsdtr. Nordaune (1858-1933), fra Nordaune 27/1 i Haltdalen. Deovertok garden, se nedenfor.
2. Anne Lisbet (1852-1934), g.m. Nils Jonsen Stokke (1857-1923) fra Selbu. Se mer om familienunder Seteråen.
3. Gjertrud (1854-1941), g.m. Sivert Larsen Aasdal f. 1844. Familien utvandret til Amerika i 1889.Se mer om barna under Aasdahl 175/27.
4. Ingeborg (1856-1876).
5. Ole (1859-1927), g.m. Kristina Bergan fra Røros. Ole gikk først underoffisersskole, senerelærerskole. Han arbeidet som lærer på Røros, senere ved Ila skole i Trondheim. Barn:
   1. Borghild (1896-1988), ugift. Virket som lærer i Tr.heim.
   2. Asbjørg Elisabeth (1901-1991), g.m. Håkon Kristensen Harborg (1902-1984), fra SandkjernanSøndre 9/2 (Harborg) i Glåmos.
   3. Olav (1904-1966), ugift. Var bankmann i Trondheim.
   4. Anders f. 1906, g.m. Johanna Haanæs f. 1914, fra Røros. Anders arbeidet som lærer iTrondheim. De flyttet til Bærum i 1991.

6. Jon f. 1862. Han dro i ung alder til Trondheim og tok der handverksutdanning. I 1886 reistehan til Amerika, der han først arbeidet ved ulike jernbaneanlegg. Senere kjøpte han en farm iHettinger, Nord- Dakota. I USA kalte han seg John Lee.
7. Gudmund f. 1865, g.m. Ingeborg Hansdtr. Myranes f. 1866, fra Selbu. Bosatt i Trondheim. Barn:
   1. Jon, utvandret til Amerika.
   2. Hans Gustav f. 1889, utvandret til Amerika.
   3. Georg, ugift, bosatt i Trondheim.
   4. Signe, ugift, bosatt i Trondheim.
   5. Gudrun, ugift, bosatt i Trondheim.
   6. Bergljot, gift og bosatt i Sverige. Hadde en sønn som druknet i Nidelva under et besøk iTrondheim.
   7.  Lars f. 1868. Han gikk underoffisersskolen og var i mange år kontorist ved Renholdsverket i Trondheim. Senere kjøpte han gard på Ryen sør for Røros og slo seg ned som gardbruker.

Peder og Kari

I 1881 tok enka Gullaug kår og overlot garden til eldstesønnen Peder og kona Kari. I kåravtalen het det også at Gullaugs to yngste sønner, Gudmund og Lars, skulle ha fritt opphold på garden til deres 18. år.

Peder Jonsen ble til daglig kalt Sersjant-Per, og han skal ha vært en stillferdig og svært sparsommelig mann. I mange år var han kasserer for Tydal spareforening, og han betalte aldri porto for pengesendinger til og fra Selbu sparebank. Forsendelsene ble nok ordnet på annet vis enn ved bruk av offentlige transportmidler.

Kari Jonsdtr. kom som nevnt fra Haltdalen. To av hennes søsken kom også til Tydal: Anne ble gift til Ol-Andersgarden og Anders var en periode eier av Brendåsen.

Det var mens Peder og Kari hadde garden at den omfattende utskiftinga mellom Gresli-gardene fant sted i 1909. Garden fikk da tillagt ei havnestrekning mellom Seteråa og Nøkkelbekken, samt en setereiendom i Hendalen. Sistnevnte kalles nå Sersjantvollen. Tidligere ble den visstnok kalt Klokkervollen, og dette tyder på at den opprinnelig hadde tilhørt Per-Hansagarden.

Peder og Kari fikk barna:

1. Jon f. 1884, døde etter 2 dager.
2. Jon (1885-1965), ugift. Han overtok garden etter foreldrene.
3. Ingeborg 88 896).
4. Gjertrud . Med Martin Antonsen Reitan f. 1901, fra Orkanger, fikk hun dattera:
   Gunvor f. 1924, g. Ottar Haarstad f. 1920, fra Selbu. Se nedenfor.
5. Gunlaug f. 1895, g.m. Birger Myhre (1898-1958). Birger arbeidet som stasjonsmester ved NSB,
   og familien bodde bl.a. på Kongsvoll, Hovin og i Namsos. De fikk dattera: Margit, g.m. Ole Skogan fra Hegra. Bosatt i Oslo.
6. Ole (1898-1992), g.m. Ragnhild Ivarda Korsvold (1902-1992), se Myrvang. 7. Ludvig Georg (1903-1919).

Jon

Ved ei arvefordeling i 1932 var besetninga på garden 5 storfe og 12 småfe. Eldstesønnen Jon Pedersen overtok nå garden og drev den frem til 1951, da Gjertruds datter Gunvor og hennes mann Ottar Haarstad tok over.

Gunvor og Ottar

På den tiden Gunvor og Ottar overtok garden, besto besetninga av hest, 5 kyr, noen kalver, et par okser, rundt 20 sauer og noen geiter. Utenom gardsdrifta drev Ottar leiekjøring med egen lastebil. Husdyrholdet på garden tok slutt på midten av 1970-tallet.

I 1952 rammet en tragedie garden, da hovedbygninga brant ned og sønnen Jon Ingebrigt omkom. Etter brannen ble gardstunet flyttet ca. 200 m lenger ned og nye hus bygd. (1891-1971)

1. Gunvor og Ottars barn:
   Bodil Gullaug f. 1950, død samme år.
2. John Ingebrigt (19 -1952), omkom ved brannulykka.
3. Bodil Gullaug f. 1953, s.b . Torbjørn Ottesen f. 1951, se Stuguvoldmoen 188/124.
4. John Ingebrigt f. 1954, s.b.m. Ingrid Johanne Haarstad f. 1960, fra Selbu. De har overtatt garden,se nedenfor.
5. Anne f. 1959.
6. Kari f. 1959 (tvilling). Om Anne og Kari, se Fjasbakken.

John Ingebrigt og Ingrid Johanne

Gunvor og Ottar tok kår i 1985 og overlot garden til sønnen John Ingebrigt og samboeren Ingrid Johanne Haarstad. En kårbolig ble oppført i 1986, og ungfolket bodde her til 1990, da de flyttet til hovedbygninga, mens kårfolket flyttet inn i kårstua. John I. er ansatt ved TEV Neaverkene. Ingrid J. er utdannet sykepleier og er nå ansatt som helsesøster i Tydal. Deres barn:

1. Øyvind f. 1985.
2. Geir f. 1987.
3. Jo Inge f. 1992.

Som nevnt ble tunet flyttet og ny stuebygning oppført etter brannen i 1952. Et stabbur på tunet ble opprinnelig bygd i 1746.
Dyrket areal er på ca. 50 dekar drivverdig jord samt noe beiteland. Dyrkajorda leies bort til

Volden. Ei trø ovenfor garden har vært brukt til vårhavning. Garden har ca. 2.500 mål produktiv skog. Av utmark ellers har garden ca.

12.0 dekar i Hendalen, 2.000 dekar i Hyllingen samt 2.000 dekar ved Nordpåvollen. 5 hyttetomter er bortbygslet.

Garden har to setervoller: Sersjantvollen i Litj-Hendalen og Nordpåvollen ved Seteråa. Sistnevnte var vår- og høstvoll. Setrene ble brukt til siste halvdel av 1940-åra.

Av tidligere husmannsplasser under Sersjantgarden ble Jakobstrøa utlagt i 1820-åra og Haugen i 1906. Jakobstrøa ble senere tillagt Volden.

Fra Sersjantgardens b.nr. er bl.a. fradelt: To teiger under b.nr. 4 (oppgitt fradelingsår 1843), nå tilhørende Gunnar Jarle Drivvold, Hovlandslåtten b.nr. 6 i 1864, Granheim (ubebygd) b.nr. 13 i 1915, Myrvang b.nr. 14 i 1929, husmannsplassen Haugen b.nr. 32 i 1947, Litj-Hynn-lotten b.nr. 34 i 1951, Aaslotten b.nr. 35 i 1951, samt Greslifoss b.nr. 48 til Trondheim E-verk i 1967.

Hytteeindommen Torshaug ble fradelt med b.nr. 24 i 1934, utvidet med b.nr. 26 i 1935 og b.nr. 27 i 1937. Videre er 3 hyttetomter bortbygslet.

GRESLl VESTRE (JENSGARDEN)

g. nr. 166, br.nr. 4

Denne garden er en av de tre eldste i Gresli. Den første brukeren vi vet om er trolig Peder som er nevnt i skattelista over de som betalte «tiendepenger» i 1520. I 1548 er bonden Oluf nevnt i ei jordebok, og det er mulig at denne hører heime på denne garden.

I ei skatteliste fra 1557 – 59 (skipsskatten) er det Kristin som er bruker. Siden kvinnenavnet blir brukt, er hun enke på dette tidspunktet. Hun er faktisk den første kvinna fra Gresli som vi vet navnet på. I 1610 er det samme kvinnenavnet som går igjen som eier av garden. I 1610 skrives det Kirsten. Men det er ikke alltid skriverne brød seg om å navngi kvinnene. I begynnelsen av 1620-åra heter det bare «enken» i skattelistene. I 1625 skriver fogden Kierstinne; hver fogd skrev personnavn på sin måte, og slik som de ville eller trodde det skulle skrives.

I 1628 er det to brukere på garden, Ole og Lasse. De var muligens brødre, og hver av dem hadde 5 kyr ifølge kvegskattelista.

I 1640-åra er det kommet til enda en bruker som heter Halvor, kanskje var det en yngre bror av de to andre. I koppskattelista i 1645 er det nevnt at hver av dem hadde en heimeværende sønn (over 12 år), Lasse også ei voksen datter. De eier hver 1/2 øre jord, og det betyr at de tre må ha hatt tilgang til mer jord enn Jensgarden. For om Jensgarden blir det senere opplyst at den har skyldverdien 1 øre. Det har kanskje vært noe fellesskap mellom Jensgarden og Ol- Andersgarden, for på 1600-tallet var Ol-Andersgarden skyldsatt til 1/2 øre mindre enn det som matriklene på 1700-tallet forteller om. Vi kjenner ikke til den sosiale organiseringa av husholdningene, men må her regne med at de tre brukerne omkring midten av 1600-tallet hører heime i Jensgarden.

Kvegskattelista fra 1657 forteller at det var store buskaper på gardene på denne tida. De tre brukerne Ole, Halvor og Lasse hadde til sammen 5 hester, 38 kyr og kviger, 25 geiter og 32 sauer. De måtte nok sanke fôr vidt og bredt i utmarka for å vinterfø en slik buskap, og tradisjonen forteller at greslingene hadde seter og drev markaslått helt oppe ved Stugusjøen. Alle betalte da også engsletteskatt. For Kongen gjorde krav på eiendomsretten til den ubebodde allmenningen, og krevde inn 2 skilling for hvert høylass som bøndene hentet i denne allmenningen.

Ole, Halvor og Lasse var alle borte i begynnelsen av 1660-åra. I 1664 er garden overtatt av Hans Halvorsen, født 1638, og av enkene etter Ole og Lasse. Sønnene deres bodde også på garden. Lasse hadde sønnene Bjørn f. 1622 og Halvor f. 1628. De nevnes ikke i senere kilder. Ole hadde sønnen Bjørn f. 1628, og det var hans etterkommere som overtok Jensgarden.

Bjørn-navnet var også brukt i Bønsgarden i eldre tid, og det er sannsynlig at det har vært inngifte eller slektskapsforhold mellom folk derfra og Jensgarden.

Fram til 1690-tallet er det fortsatt tre brukerfamilier. I 1692 har enka etter Bjørn Olsen overtatt ett øre av skyldverdien, mens Hans Halvorsen er eier og bruker av 1/2 øre. Hans døde trolig før 1700-tallet, for i 1701 er det bare enka etter Bjørn Olsen som står som eier og bruker. Hun hadde sønnene:

1. Ole f. 1665, g.m. Maren Jensdtr. (ca. 1695-1763). Vi vet ikke sikkert hvor hun kom fra. Senedenfor.
2. Ingebrigt f. 1671. Det kan ha vært denne Ingebrigt som ble bruker i Bønsgarden, se denne.
3. Jon (ca. 1685-1765). Det kan ha vært denne Jon som ble g.m. Marit Pedersdtr. (død 1759), seLunden.
   Eventuelle døtre er som vanlig ikke nevnt i kilder om skatt og eiendom.

Ole og Maren

Det ble Ole Bjørnsen og kona Maren som overtok Jensgarden. Det var i deres tid Armfeldthæren gjestet Tydal, og den røvet også i Jensgarden. Her tok svenskene 12 tønner havre og 2 lass høy, og de tok med seg eller brente gardsredskaper for vel 3 1/2 daler. De sultne soldatene slaktet 6 kyr og 9 sauer. En hest ble også tatt. Skadene og tapet ble taksert til 67 riksdaler, men eneste kompensasjon bonden fikk var skattefritak i to år. Familien ble som mange andre ruinert, og måtte pantsette jorda si for å kjøpe korn og bygge opp ny buskap. Ole fortsatte å drive bruket, men ble leilending under kjøpmann og borgermester Gregorius Brix Trondheim. I 1723 kom eiendommene til Brix under Schøller, og Schøllerfamilien eide Jensgarden helt til general Krogh overtok familiegodset i 1788. Disse byborgerne og godseierne hadde sagbruk ved Nidelva og kjøpte jord i Tydal for å sikre seg tømmerleveranser.

Ole Bjørnsen var en respektert mann i grenda. I 1723 var han takstmann under arbeidet med den nye matrikkelen. Den viser forøvrig at Jensgarden ennå hadde et beskjedent antall husdyr i forhold til tidligere. Ole hadde 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut og 9 småfe. Utsæden var på én tønne bygg, og garden hadde også skaffet seg egen kvern. Ole og Maren hadde trolig disse barna:

1. Anne f. 1704, g.m. Ingebrigt (Olsen?) Brendås, fra Brendåsen. Vi vet ikke mer om denne familien.
2. Jens (1705-1784), g.m. Guri Jonsdtr. (1710-1793), opprinnelse ukjent. Se nedenfor.
3. Guri (ukjent fødselsår).
4. Peder (1711-1787), g.m. Ingeborg Jonsdtr. (1715-1782), opprinnelse ukjent. Se Sersjantgarden. Anne f. 1713.

Jens Olsen og Guri Jonsdatter
Eldstesønnen Jens og kona Guri overtok som brukere i Jensgarden. Det er trolig denne Jens som opphavet til gardsnavnet. Barna vi har opplysninger om:

1. Ole. Må være født før 1739. Han er tatt med i manntallet i 1762, men hans videre skjebne er ukjent.
2. Berte (Beret) f. ca. 1739. Det kan ha vært denne Berte som var g.m. Jens Jonsen, trolig sønn avJon Eriksen på Aunet i Hilmo. Jens og Berte hadde dattera:Guri f. 1767.
3. Maren (1745-1813), g.m. Peder Olsen Østby f. 1738. Det kan være denne Peder som er nevntunder Østbyhaug Østre i manntallet fra 1762, men vi vet ikke om han var fra denne garden. Vedfolketellinga i 1801 er ekteparet nevnt som inderster i Åsgrenda.
4. Karen (Kari) (1751-1816), g.m. Ole Olsen Aune (1740-1820), se Bortstuggu på Aune.
5. Jon (1755-1811), neste bruker og gift 2 ganger, se nedenfor.

Jon Jensen og Anne Lisbet

Jon tok over bygselen av Jensgarden etter faren, som døde i 1781. Det var altså i Jon Jensens brukertid at general von Krogh overtok eiendomsretten til garden fra Schøllerfamilien i 1788.

Jon Jensen ble g. 1. gang m. Anne Lisbet Olsdtr. Aune (1756-1780). Hun skal ha vært svært uvillig til dette giftermålet. Det sies at hun ble sinnsforvirret og døde etter to års ekteskap. De fikk sønnen:

Ole (1780-1834), g. 1. gang m. Anne Dordi Andersdtr. Aas (1775-1811) fra Ustgarden. I 1805 fikk de festeseddel på husmannsplassen Volden, se denne.

Ole ble g. 2. gang m. Ingeborg Bemtsdtr. Aas (1784-1861), også fra Ustgarden. Se Volden.

Jon Jensen og Ingeborg

Jon Jensen ble g. 2. gang m. Ingeborg Estensdtr. Støvne (1760-1847) fra Ålen. Barn i 2. ekteskap:

1. Anne Lisbet (1784-1794). Hun døde 2. juledag.
2. Jens (1787-1866), g.m. Kari Svendsdtr. Hilmo (1780-1869), fra Hilmo 164/6. Se nedenfor.
3. Esten f. 1791, trolig død før 1801.
4. Marit (1793-1795).
5. Marit (1796-1845), g.m. Ame Svendsen Hilmo (1783-1866). Han var bror til Kari, se ovenfor.
Marit og Arne bosatte Arnebakken i Hilmo, se denne.
6. Guri (1798-1865), g.m. Jonas Pedersen Hilmo f. 1807, se Aunet i Hilmo.

Jens og Kari

Jens Jonsen overtok bygselen etter at faren døde i 1811. I de nærmeste årtier er det noe uklare bygsel- og eiendomsforhold i Jensgarden. I 1825 ble det avholdt forlikskommisjon, og garden ble utskilt fra fellesskapet, dvs. fra von Kroghs eiendommer. Det er gitt utførlige merkesbeskrivelser for innmark og utmark som skulle tilhøre garden. Bl.a. ble garden tillagt 8 ulike skogteiger. I protokollen fra utskiftingsmøtet sies det at Jensgarden er «for nærværende byxlet og beboes af Lejlendingen Jens Jonsen.«

I matrikkelen for 1827 er Jens Jonsens svigersønn Tørres Knutsen oppført som bygselinnehaver. Samme år døde oberst G. F. von Krogh, og det viste seg at boet etter ham var fallitt. Boets eiendommer ble nå auksjonert bort, og den 27. november dette året fikk Jens Jonsen tilslaget på Jensgarden for 300 speciedaler.

Dette kjøpet var imidlidertid en ren proforma-handel. Samme dag ble nemlig Jensgarden solgt videre av Jens til Peder Olsen Ramlo. Jens hadde måttet låne 200 speciedaler til kjøpet, og denne gjelda hadde han neppe muligheter for å betale renter og avdrag på. Det ser derfor ut som slekta trådte støttende til, for å unngå at garden igjen kom på fremmede hender.

Kari Svendsdtr., kona til Jens Jonsen, var tante til Peder Olsen Ramlo, se Hilmo 164/6. Slekta kom fra Haltdalen, og Peders far Ole Svendsen var lensmann der. Trolig var det sistnevnte som sto bak handelen, for Peder Olsen var bare 18 år og fortsatt umyndig i 1827. Vi kjenner ikke til at Peder O. bodde i Jensgarden, men han kom senere til Åsgård Østre og Evenhaugen, se disse.

Det var Peder Olsen Ramlo som i 1831 frasolgte husmannsplassen Volden til Ole Jonsen Greslivold. Ved salget ble Volden vurdert til å omfatte 1/3 av den tidligere eiendommen, mens Jensgarden beholdt 2/3 (16 marklag). Peder fikk 180 speciedaler for Volden, så det ser ut til at kjøpet av Jensgarden var ei lønnsom investering.

Vi kjenner ikke til når Peder O. Ramlo igjen solgte garden. I matrikkelen av 1838 er Tørres Knutsen på nytt oppført som bruker.

Jens og Kari fikk barna:

1. Ingeborg (1808-1864). Før hun giftet seg fikk hun dattera:
   Kari Andersdtr. f. 1843. (Far: Anders Henningsen Græsli (1823-1869) fra Gjerdesenget.) Kari ble g.m. Jens Larsen Østby f. 1835, fra Sjursgarden Vestre. De reiste til Amerika i 1869. Se mer om
   familien under Sjursgarden Vestre.Ingeborg ble g. 1. gang m. enkemann Jørgen Jensen Aas (1787- 1850), se Henmo Vestre. Jørgen var blitt enkemann i 1846, og de giftet seg i 1847. Barnløst ekteskap.
   Ingeborg ble g. 2. gang m. enkemann Hans Nilsen Håvollsenget (1807-1880), se Håvollsenget.
   Dette ekteskapet var også barnløst.

2. Karen (Kari) f. 1811, g.m. Tørres Knutsen fra Haltdalen. Som nevnt ovenfor var Tørres registrertsom bruker i Jensgarden i 1827 og 1838. En gang på 1840-tallet ble de husmenn påTørresrommet ved Seteråa. Se mer om familien under Tørresrommet.
3. Johanne (1814-1848).
4. Jon (1816-1866), g.m. Hille Johansdtr. Heksem (1814-1869), fra Heksem 20/7 (Hansa’nn) iHaltdalen. Se nedenfor.
5. Anne Lisbet f. 1820. Trolig utflyttet til Trondheim i 1840.
6. Gøllaug (Galu) f. 1826, g.m. Nils Kristiansen f. 1829, fra Høgset i Horg. De bodde først påGrendstad i Klæbu. Omkring 1860 kom de til husmannsplassen Vikabjørga i Vikvarvet. De bodde her til 1869, da familien reiste til Amerika. Nils hadde dårlig helse, og det ble Gøllaug som måtte gjøre det meste av arbeidet. Det er trolig derfor plassen har blitt hetende Gøllarommet. Gøllaug og Nils hadde barna:
   1. Gurine f. 1852.
   2. Karen f. 1855.
   3. Kristine f. 1858.
   4. Jens f. 1863.

Jon og Hille

Folketellinga i 1865 viser at Jon Jensen og kona Hille nå hadde overtatt garden, mens de forrige brukerne Jens og Kari er ført som kårfolk. Det kan her nevnes at Hilles søster Ingeborg også kom til Tydal, se Sakrismo.

Jon og Hille fikk barna:

1. Jens f. 1843, trolig død før 1848.
2. Kari f. 1844, g. m. Ole Didriksen Heggset f. 1841, fra Øver-Heggset i Flora. Bosatt i Wisconsin,USA, og skal der ha fått 9 barn. Før ekteskapet fikk Kari ei datter:
   Marit f. 1867. (Far: Arnt Kristoffersen Græsli f. 1845, fra Uststuggu (Jo-Nilsgarden)).
   Ole Didriksen hadde før fått ei datter med Kjersti Estensdtr. Hilmo
   f. 1845, fra Hilmo 164/6:
             Mette Kristine f. 1868.
3.  Olava f. 1846, trolig død før 1850.
4. Jens f. 1848.
5. Olava f. 50, trolig død i sitt første leveår.
6. Olava f. 50, g.m. Peder Pedersen (Lian?) f. 1847, fra Haltdalen. Der var de ei tid brukere på
   Ramlorønningen Nordre 47/3, men utvandret senere til Amerika. Av deres barn kjenner vi: Dordi f. 1871 og Hille f. 1874. Disse to ble trolig født i Norge. Senere fikk de: Peder Tønder, Jon,
   Kjersti, Alven og Signa.
7. Johan f. 1854, trolig død før 1856.
8. Johan f. 1856.I 1865 hadde garden ei besetning på 1 hest, 15 kyr og 10 sauer. De sådde 1 tønne bygg og hele 6 tønner poteter, og det var den største potetåkeren i hele bygda dette året. Ut fra dette skulle det se ut som de klarte seg bra i Jensgarden. Likevel var de på utkikk etter nye muligheter. I 1869 ble garden solgt og hele familien reiste til Amerika.

Lars og Marit

De nye brukerne var Lars Olsen Strømmeli (1841-1884) fra Hitterdalen, g.m. Marit Bergersdtr. Viken (1842-1897). Deres barn:

1. Ole (1866-1933), g.m. Serri Pettersdtr. Aas (1865-1948), se Henmo Vestre. De tok over garden,se nedenfor.
2. Berit Kristine (1868-1948), g.m. Olaus Henriksen Morset (1865-1932), fra Morset Nordre 70/1 iSelbu. De bodde på Moksnes i Stjørdal. Olaus arbeidet som dyrlege. De fikk barna:
   1. Henrik (1889-1967), g.m. Henrietta Haldorsdtr. Morset f. 1892. Bosatt i Everett, Washington.
   2. Leif (1890-1968), g.m. Amalie Hjelm, bosatt i Oslo.
   3. Bjarne (1893-1964). Han og kona Marie bodde i Everett, Washington.
   4. Magne (1895-1958), g.m. Edna Oldernes f. 1904, fra Snåsa. Bosatt i Oslo.
   5. Liv (1897-1965), g.m. Ole Hvamb (1891-1982), bosatt i Oslo.
   6. Dagfinn (1899-1958), g.m. Gjertrud Lutnæs (1911-1982), bosatt i Oslo.
   7. Gerd (1902-1935), g.m. Thorleif Jensen (1896-1972), bosatt på Orkanger.
   8. Terje (1905-1985), g. 1.gang m. Anne Buckholtz (1903-1977). G. 2.gang m. Ebba Krabseth f.1914. Bosatt i Oslo.
   9. Gunvor f. 1911, g.m. Emil Holmbo Helmers f. 1905. Bosatt i Oslo.
3. Ingeborg Marie (1870-1942), g.m. Hans Pedersen Græsli (1862-1935), se Per-Hansagarden.

Lars fikk satt opp ny stuebygning på garden i 1880. Han døde allerede i 1884, og eldstesønnen Ole overtok da ansvaret for garden, bare 18 år gammel.

Ole og Serri

Ole Larsen og Serri Pettersdtr. fikk barna:

1. Lars (1887-1966), g.m. Brynhild Olsdtr. Tronset (1893-1971), fra Selbu. De tok over bruket, senedenfor.
2. Ludvig Martin (1889-1965). Han utvandret til Amerika, og slo seg ned som farmer i Redelm,Sør-Dakota. Ludvig ble g.m. Lily Ness (1899-1966) fra Faith, Sør-Dakota. Før ekteskapet hadde Lily dattera:
   Lavonne f. 1922, g.m. Eimer Butler f. 1921, fra Redelm. Bosatt i Redelm, der Lavonne har arbeidet som lærer. Felles barn:
   1. Orville f. 1925, g.m. Helen Knipfer f. 1930, fra Redelm. Bosatt i Faith, Sør-Dakota. Orville har drevet som farmer og rancher.
   2. Louis f. 1928, g.m. Ann Smith f. 1931, fra Spearfish, Sør Dakota. Louis har arbeidet som lærer og idrettstrener.
   3. Carol f. 1930, g.m. Buzz Donnenwirth fra Faith. Carol har arbeidet som bokholder.
   4. Serene f. 1936, g. 1. gang . Donovan Sims (1934-1977). G. 1. gang m. Jim Vance f. 193 Serene har arbeidet som eiendomsmekler.
3.  Petter f. 1891, døde etter 4 måneder.
4.  Petter f. 1892, døde etter 1 måned.
5.  Inga Petrine (1893-1974), g.m. Tomas Andersen Aune (1888-1971) fra Bortstuggu. De bodde på Stenlete et par år, før de flyttet   til Flora i 1921 og overtok Tuset 112/3. Deres barn:
   1. Guri (1917-1970).
   2. Anders f. 1918, g.m. Anna Ingebrigtsdtr. Kallar f. 1921, fra Kallarsbakken 92/11 i Selbu. De tok over Ustigarden Tuset.
   3. Ola f. 1920, g.m. Aslaug Beistad (1920-1974) fra Stjørdal. Ola tok etternavnet Strømmeli og bygde hus i Tydal, se Strømmeli.
   4. Marvin f. 1925, se Berghammer.
   5. Gunnar f. 1931, se Aunefetten.
6. Maren (1895-1918), døde i spanskesjuka.
7. Gurine (1896-1979), g.m. Sigurd Rønning (1893-1976) fra Follebu i Norge. De bodde først i Redelm, senere i Frederick og Aberdeen, Sør-Dakota. Deres barn:
   1. Martin f. 1924, g.m. Patty Palmer f. 1929, fra Aberdeen. Bosatt i Barnard, Sør-Dakota, der de har drevet farm.
   2. Sylvia f. 1925, g.m. Ervin Smith f. 1916, fra Frederick. Sylvia drev dagskole. Senere flyttet de til Eugene i Oregon.
   3. Mildred f. 1927, g.m. Andrew Armour (1921-1984) fra Hecla i Sør-Dakota. De har drevet forretning i Sacramento, Cal.
   4. Gladys f. 1930, g. 1. gang m. Maurice Humphries (1917-1982). G. 2. gang m. Merlyn Elsen f.1933. De bor i Hecla og Gladys arbeider som bokholder i et kornfirma.
   5. Helen f. 1932, g.m. Glenn Binegar f. 1922, fra Murdo i Sør- Dakota. Bosatt i Bismark, Nord-Dakota, der Helen arbeider som legesekretær.
   6. Sigurd Ardel f. 1934, g.m. Ila Schaunaman f. 1935, fra Westport i Sør-Dakota. De eier ogdriver restaurant i Billings, Montana.
8. Astrid (1897-1975), g.m. Erik Tung (1889-1985) fra Stadsbygd. Bosatt i Stadsbygd, der de var gardbrukere. Barn:
   1. Marta f. 1930, g.m. Gunnar Bjørshol f. 1922, fra Averøy. Bosatt i Aure.
   2. Johan f. 1932, g.m. Marit Gammelløkk f. 1935, fra Orkdal. Bosatt i Stadsbygd, der de har tatt over garden etter Astrid og Erik.
   3. Maren Sofi f. 1935, g.m. Johan Berg f. 1931, fra Stadsbygd. Bosatt på Røros.
   4.  Ole Sigvard f. 1937, g.m. Randi Johansen f. 1938, fra Follafoss. Bosatt på Elverum.
9. Kristine (1899-1945), g.m. Peder Wåtland (1895-1977). Peder var født i Sogn, men vokste opp i Hegra. Familien var bosatt i Trondheim, der Peder drev engros-forretning. Deres barn:
   1.  Per (1924-1949).
   2. Bjørn f. , g.m. Eva Dahl f. 1934, fra Trondheim. Bosatt i Trondheim.
10. Peter 90 977). Utvandret til Amerika og ble der gift med Helen Barry (1917-1981) fra LaCross, Wisconsin. De bodde i LaCross, der Petter arbeidet på maskinfabrikken til Allis
    Chalmers. De fikk sønnen:
    Peter f. 1954, ugift. Bosatt i Alexandria, Louisiana.
11. Clifford (1902-1986). Utvandret til Amerika og ble gift der med Florence Wood (1901-1981) fra Rapid City i Sør-Dakota. De bodde først i Rapid City, senere i Everett, Washington. Clifford arbeidet på et sagbruk (Plywood Mills.) Barnløst ekteskap.
12. Ingeborg f. 1903, døde etter 6 dager.
13. Iver (1905-1979), utvandret til Amerika og ble gift der med Dagny Headquist f. 1908, fraMaitland i Sør-Dakota. De bodde først i Everett, Washington, senere i Eugene, Oregon. OgsåIver arbeidet ved Plywood Mills. De fikk dattera:

Carol f. 1939, g.m. Kenneth Berry f. 1934, fra Vacaville, California. Bosatt i Fresno, California. 14. Oskar (1907-1988), g.m. Bereth Pauline Pedersdtr. Eidem f. 1912, se Elvatun.

Med 14 barnefødsler og oppfostring av 11 barn, i tillegg til pliktene som gardkjerring, må Serri ha hatt et strevsomt liv. En gang skulle hun gå til Stor- Hendalsvollen for å tilbringe sommeren som budeie der. Hun gikk da først om Hilmobrua, så langs sørsiden av Nea til hun krysset Hynna, deretter over Hyllingen og inn til Hendalen. Hun holdt da en unge i handa, en annen bar hun på andre armen, og den tredje bar hun i magen!

Ole satte opp ny fjøsbygning på garden i 1916. Det var mens Ole og Serri hadde garden at den store utskiftinga mellom Gresli-gardene fant sted i 1909, se mer om dette nedenfor.

Lars og Brynhild

Eldstesønnen Lars og kona Brynhild overtok garden da Ole døde i 1933. I deres tid ble ei tidligere natureng på ca. 10 mål grøftet ut og oppdyrkct. Lars var i mange år engasjert i lokalpolitikken, og ei tid var han også varaordfører. Lars og Brynhild fikk barna:

1. Ola f. 1924, g.m. Kristine Pedersdtr. Ørås f. 1925, fra Ørås 108/1 i Selbu. De overtok bruket, senedenfor.
2. Sigmund (1926-1986), g.m. Halldis Aas f. 1923, se Moheim 166/18.
3. Olav f. 1931, g.m. Målfrid Johanne Lunden f. 1936, se Åsheimgjerdet.

Ola og Kristine

De overtok garden i 1950. Besetninga besto på den tida av 6 kyr, noen ungdyr, hest, gris og rundt 10 sauer og noen geiter. De drev også nyrydding og fikk utvidet det dyrkede arealet med ca. 30 dekar. Utenom gardsdrifta drev Ola også som tømmermåler.

Geiteholdet tok slutt omkring 1950 og saueholdet sist på 1960-tallet. Etter at garden fikk traktor i 1956, ble hesten overflødig. Frem til 1988 dyrket de også noe korn.

Ola og Kristine har barna:

1. Lars f. 1952, g.m. Ingunn Kjeldstad f. 1958, fra Selbu. De har overtatt garden, se nedenfor.
2. Per Ame f. 1952, g. m. Bjørg Janne Lien, f. 1959, fra Selbu. De bor i Selbu, der Per A. driverradio- og TV-forretning. Deres barn:
   1. Hallgeir f. 1988.
   2. Kristoffer f. 1991.
3. Bjørn f. 1961, g.m. Turid Bjerkli f. 1964, fra Stjørdal. Se Sponglia, tomt nr. 51.
4. Kjell Olav f. 1966, s.b.m. Edel Kleiven f. 1970, fra Fjellseth. De bor i Trondheim, der Kjell O.arbeider som ingeniør ved Trondheim E-verk. Barn:Maiken f. 1994.

Lars og Ingunn

I 1979 bygde Lars og Ingunn nytt bolighus på tunet, og i 1986 tok de over garden. Det drives nå mjølkeproduksjon med 14 årskyr og påsett med ungdyr. Utenom gardsdrifta arbeider Lars som forsikringsagent og Ingunn som barnehageassistent.

Lars og Ingunn har barna:

1. Bjørn Tore f. 1979.
2. Ola Morten f. 1980.
3. Marit Kristine f. 1981.
4. Kai Toralf f. 1986.

Tunet i Jensgarden har vært flyttet 3 ganger. Det første tunet lå øst for nåværende Ol-Andersgarden, omtrent 100 m midt opp for Minde. I første halvdel av 1800-tallet ble husa flyttet til ei tomt like nedenfor den daværende bygdevegen, ca. 300 m ovenfor nåværende tomt. I 1958 flyttet Ola og Kristine til dagens tun. Fjøset ble bygd i 1957 og den eldste stuebygninga i 1958. Det er to redskapshus på garden, det ene bygd i 1970 og det andre i 1980. I 1980 ble det også satt opp et stabbur. Ute ved Hilmobrua har garden 3 utleiehytter.

Før utskiftinga mellom Gresli-gardene i 1909 hadde Jensgarden flere setre:

–  Tørresrommet ble brukt som vårseter. I 1909 gikk denne over til Per-Hansagarden. På 1800-tallet var Tørresrommet husmannsplass under Jensgarden.

–  Stor-Hendalsvollen var hovedsetra. Denne ble også tillagt Per- Hansagarden.- Gammel-Jensvollen øst for Stor-Hynna ble brukt som høstseter. Etter utskiftinga Fikk garden Jardavollen og Per-Hansavollen, som begge ligger i lia opp mot Hyllingen. Den første lå like ved Ol-Andersvollen og ble brukt til 1935. På Per-Hansavollen lå det opprinnelig 3 setre, og denne ble derfor ofte kalt Storvollen. I dag kalles denne Jensvollen, og den var i bruk til 1953. Den tidligere husmannsplassen Bjørgen var opprinnelig utlagt fra Gjerdet, men ble i 1909 tillagt Jensgarden.Det dyrkede arealet i Jensgarden utgjør i dag ca. 100 dekar. I tillegg deltar bruket i Væla fordyrkingslag og Spødnesset fellesseter. Garden har beiterett på Statens grunn ved Hyllingen. Setereiendommen ved Hyllingen utgjør ca. 2000 mål, og til garden hører ca. 500 dekar produktiv skog. Som mange andre solgte Jensgarden mye skog til Huitfeldt fra 1890-åra.Fra Jensgardens b.nr. er bl.a. fradelt: Seteråen b.nr. 5 i 1879, Lukjølen b.nr. 6 i 1894, Kubjørga b.nr. 7 i 1895, Spongtun (forsamlingshus) b.nr. 14 i 1930, Moheim b.nr. 18 i 1950, Bjørgen b.nr. 25 i 1960, Industritomt Gresli b.nr. 30 i 1986, samt Sponglia tomt nr. 51 med b.nr. 31 i 1990.

GRESLI SØNDRE (PER-HANSAGARDEN)

g.nr. 167, b.nr. 1 Sannsynligvis er Per-Hansagarden den eldste garden i Gresli. Det er noe vi slutter bl.a. ut fra at garden hadde den største skyldverdien (1 spann = 3 øre). Det var på eiendom som tidligere hørte til denne garden at en fant den store mengden av mynter fra slutten av 1000-tallet. (Se mer om dette på side 32 i bind1. ) Garden er trolig den samme som nevnes i et dokument fra 1409 og heter Enargarden i et dokument fra 1478. I begge dokumentene hette brukeren Ivar Jonssønn, den yngste var sannsynligvis sønnesønn av den eldste.

I 1520 heter fortsatt brukeren Ivar, og han betaler mest i tiendepenger av alle i Gresli.

I to andre kilder fra 1500-tallet, 1548 (jordebok) og 1557-1559 (skipsskatten), heter brukeren Jon.

Fra 1610 og helt til 1661 er Tomas oppført som bruker og eier i alle kilder. Han er den som med størst sikkerhet kan regnes som stamfar til den senere slekta på garden. Tomas må ha levd lenge, og han hadde sikkert flere barn. Vi vet bare at han hadde ei datter (nevnt i koppskatten 1645) og sønnen Ingebrigt, født 1608.

Om garden sto relativt høyt i skyldverdi, hadde Tomas likevel ikke større buskap enn de andre brukerne i grenda. Kvegskatten av 1657 forteller at garden fødde 2 hester, 13 kyr og kviger, 5 geiter og 7 sauer. Med dette var han bare fjerde største husdyrbruker i Gresli. Derimot var Tomas den eneste som hadde kvern på 1600-tallet, og han betalte 12 skilling til Kongen i kvemskatt.

Ingebrigt Tomassen

Ingebrigt Tommassønn står som bruker fra 1664 til 1682. Da hadde sønnen Peder, født 1649, overtatt som bruker av Per-Hansagarden. I 20-årsalderen var han en av de utskrevne soldatene fra Tydal, men vi vet ikke om han var en av dem som ble innkalt under den såkalte Gyldenløvefeiden i 1670-åra (se bind 1, s. 77). Ingebrigt hadde ellers barna Hans, født 1651, og Ingeborg, som ble gift med Ole Pedersen Aune (1651-1731).

Hans og Gidsken

Neste bruker ble Hans Ingebrigtsen. Etter folketellingene å dømme må han ha tatt over garden før 1701. Hans ble gift med Gidsken Pedersdatter Talsnes fra Singsås, datter av Peder Hallvardsen og Marit Taraldsdtr. I et manntall fra 1711 (Skoskatten) blir det nevnt at de hadde seks barn. Men kona hans er trolig død på dette tidspunktet, siden hun ikke er med i dette manntallet. Vi kjenner dessverre bare navnet på to av barna: sønnen Peder Hansen og dattera Guri (Goro).

1. Peder (1701-1777), g.m. Beret Olsdtr. (ca. 1705-1798). De tok over garden, se nedenfor.
2. Guri (Goro) (død 1754), g. 1. gang m. Ole Halvorsen Aas (1694-1730) fra Halvorsgarden. G. 2.

gang m. Peder Olsen Aas f. ca. 1701, muligens fra Ustgarden og bror til svigerinna Beret. De bodde også i Halvorsgarden. Se denne, der barna i begge ekteskap er nevnt.

Vi vet ellers at husholdet i 1701 besto av Jon Svendsen som var 14 år, og soldat Halvor Jonsen, 27 år.

I Hans Ingebrigtsens tid gikk eiendomsretten til garden tapt, og Hans måtte finne seg i å bli leilending under jtrondheimsborgere som var interessert i å sikre seg tømmer til sagbruka sine. Årsaken til at det gikk slik med Hans var den samme som hos mange andre bønder i Tydal: Armfeldts soldater slaktet ned husdyra og ribbet gardene for korn, for og annet under sitt tilbaketog ved nyt- tårsskiftet 1718/19, og bøndene måtte pantsette jorda si for å bygge opp igjen et levebrød. Tapet og skadene ble taksert til 88 riksdaler, men eneste kompensasjon var at myndighetene innrømmet bonden skattefritak i to år.

Alt i 1719 solgte Hans 1/2 øre av jordverdien til kjøpmann Gregorius Brix i Trondheim. I 1723 gikk bygselretten over til Schøllerfamilien, som fra nå av

eide 2 1/2 øre. Hans eide resten, 1/2 øre. Bonden fortsatte å drive jorda som før. Han fikk penger for jordsalget, men var nå leilending underjordherren og svarte årlige avgifter til ham. Slik ble det mulig å bygge opp ny buskap på garden, og 1723-matrikkelen forteller at Per-Hansagarden fødde 2 hester, 10 kyr, 5 ungnaut og 14 småfe. Utsæden var 2 tønner bygg.

Matrikkelen av 1721 viser ellers at utenom Hans, som altså var delvis sjøleier, var det bare én sjøleiende bonde i Tydal, nemlig Ole Pedersen Aune. Resten var leilendinger under Trondheimsborgere.

Peder og Beret

Peder Hansen (1701-1777) ble gift med Berit Olsdtr. (ca. 1705-1798). Hun kan ha vært datter av Ole Eriksen i Ustgarden. De overtok garden etter Hans Ingebrigtsen, og det lyktes dem å kjøpe tilbake mesteparten av den delen som Schøllerfamilien eide i garden. I matrikkelen av 1746 står Peder Hansen oppført som eier av 2 1/2 øre, mens Schøllers del var nå 1/2 øre. Bonden rådde dermed sjøl for bygselen.

Peder Hansen var klokker i Tydal i femti år, helt til han døde i 1777. Kona Berit levde til 1798. Fra deres tid ble garden kalt Per-Hansagarden, og navna Peder og Hans kom til å gå igjen etter dem. Men navnet Klokkergarden har også vært vanlig.

Peder og Berit hadde barna:

1. Ole (ca. 1726-1795), g.m. Ingeborg Ingebrigtsdtr. Stuedal. Trolig var denne Ingeborg datter av Ingebrigt Halvorsen og Guri Olsdtr. på Stuedal Øvre. Vi vet ikke sikkert om Ole og Ingeborg overtok som brukere av Per-Hansagarden. Peder Hansen døde som nevnt omkring 1777, og i matrikkelen for 1790 er enka Beret nevnt som bruker. Av Ole og Ingeborgs barn kjenner vi:
   1. Ingebrigt (1754-1837), g.m. Guri Halvorsdtr. Aas (1757- 1822) fra Halvorsgarden. De bosatte Uststuggu (senere kalt Jo-Nilsgarden), se denne.
   2. Beret f. 1757, trolig død før 1760.
      b. Beret (1760-1834), g.m. Ole Didriksen Bakken (ca. 1755-1824), bosatt på Bakken i Flora. Deres barn:
      1. Didrik f. 1792, døde som spedbarn.
      2. Didrik f. 1793, døde som spedbarn.
      3. Gunhild (1796-1872), g.m. Severin Olsen Uthus (1793- 1847), fra Skogan 111/1 i Flora. Deovertok som brukere på Bakken.
   3. Guri (ca. 1760-1844), g.m. Jon Olsen Krokstad (1750-1832) fra Ustigarden Krokstad i Selbu. De ble brukere på Uthus Vestre i Flora og fikk barna:
      1. Marit (1794-1869), g.m. Knut Jonsen Tuset (1790- 1845), bosatt på Nordigarden Tuset i Flora.
      2. Ole d.e. (Stor-Ola) (1796-1865), ugift. Bosatte husmannsplassen Uthushaugan 110/4 i Flora.
      3. Ole d.y. (Litj-Ola) (1798-1883), g.m. Brynhild Gunnarsdt. Rolset (1802-1871). De overtok Uthus Vestre.
      4. Renald (1803-1804).
   4. Tomas (1761-1817), g.m. Lorentsie Gudmundsdtr. Hilmo (1768-1838). De bosatte Gjerdet (167/3), se dette.
   5. Ole (1764-1812), g.m. Guri Hansdtr. Aas (1777-1875) fra Lunden. Se Østre Greslimo.
   6. Hans (1766-1767).
2. Siri (ca. 1729-1775), g.m. Esten Olsen (Kyllo) (1725-1781) fra Selbu. Bosatt på Rønsberg Østre 102/1 i Selbu. Deres barn:
   1. Brynhild (1753-1839), g.m. Lars Larsen (Kallar) (1750-1828). Bosatt på Ustigarden Krokstad i Selbu.
   2. Berit (ca. 1755-1839), g. 1.gang m. Jon Arntsen Veive (1755-1779), fra Veive Østre 81/1 i Selbu. Berit ble g. 2.gang m. Tomas Monssen Hoem (1755-1800) fra Øvre Hoem i Selbu.
   3. Marit (1757-1825), g.m. Jon Olsen Rolset (1757-1840), bosatt på Rønsberg Mellom (Dersto) i Selbu.
   4. Peder (1759-1800), g.m. Kari Persdtr. Solem (1762-1831). De tok over Rønsberg Østre.
   5. Gisken (1761-1790), forlovet med Lars Einarsen Rolsetbakken (1765-1814) fra Rolsetbakken Midtre i Selbu. Gisken døde i barselseng.
   6. Guri (1764-1775).
   7. Ole (1766-1846), g.m. Kari Pedersdtr. Ner-Lien (1770-1853), bosatt på Mebost Mellom 97/1 i Selbu.
   8. Kristen (1768-1839), g. 1.gang m. enke Kari Jonsdtr. (Hove) (1770-1819), bosatt på Hove Nordre 68/2 i Selbu. Som enkemann ble Kristen g. 2.gang m. Ingeborg Ingebrigtsdtr. Kjøsnes (1770-1847). Kristen frøs i hjel på fjellet i april 1839.
   9. Hans (1771-1832), g. 1.gang m. Agnes Tomasdtr. Hove (1775-1800), fra Hove Nordre 68/1 i Selbu. Hans ble g. 2.gang
   10. enke Marit Tomasdtr. (Bell) (1770-1846), bosatt på Hårstad Nedre 65/8 i Selbu.
   11. Severin (1775-1843). Han ble oppkalt etter mora, som døde før han ble døpt. Severin ble g.m. Kari Ivarsdtr. Rønsbergshaugen (1785-1853). De var først husmannsfolk på Apsalonsplassen, senere kom de til Listo Rønsberg, Selbu.
3. Gidsken (ca. 1730-1814), g.m. Ole Olsen Brendås (1727-1792), se Brendåsen Vestre.
4. Hans (ca. 1733-1774), g.m. Anne Lisbet Johannesdtr. Aas (1732-1815) fra Ustgarden. De vartremenninger og måtte derfor søke kong Fredrik V om tillatelse til giftermålet. Søknaden ble innvilget og stemplet på Christiansborg slott 25. mars 1759. For dette måtte de betale en avgift på 4 riksdaler, samt én riksdaler til Trondhjems hospital.
   Hans Pedersen var skoleholder i Tydal fra 1750 til 1774, da han døde under sin skolegjerning på Løvøen. I 1779 ble enka Anne Lisbet e. 2. gang m. Ingebrigt Saksesen Kirkvold (1743-1801) fra Kirkvold 181/1. Se Åsgård Vestre. Av barna til Hans og Anne Lisbet kjenner vi:
   1. Beret (1761-1844), g.m. Sakse Olsen Kirkvold (1763-1826), se Kirkvold 181/1.
   2. Anne Dordi (1762-1840), g.m. Peder Olsen Svelmo (Aas) (1765-1837), fra Svelmo Nedre. De bosatte Svelmo Øvre, se denne.
   3. Gidsken (1764-1792). I 1789 ble hun g.m. Peder Olsen Kirkvold. Det kan ha vært den Peder Olsen (1764-1829) fra Kirkvold 181/1, som senere ble g.m. Ingeborg Svendsdtr. Østby (1768- 1853) fra Evenhaugen, og som kom til Berggård Nedre. Men Peder Olsen kan også ha vært fra Ustgarden. I såfall var han født i 1762, og brukte etternavnet Kirkvold fordi han bodde i området.
   4. Ingeborg f. 1768.
   5. Peder (1771-1853), g.m. Petternille Pedersdtr. (1773-1841) fra Østeraunet. De tok over garden, se nedenfor.
   6. Trolig hadde de også ei datter Ragnhild (1776-1808), som ble g.m. Ole Olsen (Aas) (1771-1822) fra Brendåsen. De bosatte Henmo Østre, se denne.
5. Peder (1734-1774), g.m. Gidsken Olsdtr. (1733-1769). De Fikk utlagt husmannsplassen Vestre Greslimo, se denne
6. Marit (1736-1814), g.m. Ole Ingebrigtsen Stuedal (1730-1810), se Stuedal Øvre.
7. Ingeborg (1737-1799), g.m. Ole Saksesen Kirkvold (ca. 1737-1805), se Kirkvold 181/1.
8. Dordi (ca. 1738-1781), g.m. Anders Johannessen Aas (1730-1804) fra Ustgarden (bror til Anne Lisbet, g.m. Hans Pedersen, se ovenfor). Se Ustgarden, der barna er nevnt.
9. Jon (1741-1813), g.m. Ingeborg Andersdtr. Kirkvold (ca. 1745-1784) se Kirkvold 181/2. Ved folketellinga i 1762 ble den da ugifte Jon omtalt som gruvearbeider og bosatt på Løvøen. 10. Beret (1744-1810), g.m. Peder Olsen Aune (1748-1828), se Aune og Grubben.

Eldstesønnen Ole må ha vært odelsarving, men vi kan ikke se at han har vært bruker av Per- Hansagarden. Ved matrikkelen i 1790 er enka Berit først oppført som eier og bruker, men hennes navn er overstrøket og erstattet med Ingebrigt og Tomas, som var sønner av nevnte Ole. Ingebrigt bosatte litt senere Uststuggu (Jo-Nilsgarden), som ble utskilt som eget bruk litt før 1800. Broren Tomas fikk fradelt Gjerdet omtrent på samme tid, og de to husmannsplassene Østre og Vestre Greslimo ble utlagt. Når vi ser på de store barnekulla, er det ikke rart at det ble nødvendig med ei viss oppdeling for å skaffe levebrød til alle.

Peder og Petternille

Etter fradelinga av Uststuggu og Gjerdet ble Peder Hansen Græsli (1771-1853) og kona Peternille Pedersdtr. Østeraunet (1773-1841) boende i det gamle tunet. De hadde barna:

1. Hans (1802-1888), g.m. Kari Larsdtr. Aunetrø (1807-1886), fra Trøen. De overtok bruket, se nedenfor.
2. Petter (1805-1884), g.m. Kari Pettersdtr. Henmo (1802-1864). De ble husmenn på ØstreGreslimo, se denne.
3. Anne Lisbet (1811-1896), g.m. Ole Ingebrigtsen Aunetrø (1816-1898), se Trøen.Hans og KariHans Pedersen og Kari Larsdtr. overtok garden etter Hans sine foreldre. Ifølge folketellinga i

1865 hadde garden hest, 12 kyr, 20 sauer, 8 geiter og gris. Matrikkelen fra samme tidsrom oppgir at hovedbruket (ikke medregnet husmannsplassen Østre Greslimo) hadde 9 mål dyrket jord og 23 mål natureng. Aviinga (inkludert husmannsplassen) var på 60 høylass fra innmarka, og i utmarka tok de 67 lass. I tillegg sådde de 1 3/4 tønne bygg og 6 tønner poteter. Det kunne årlig avvirkes 23 tylfter tømmer for salg.

Hans og Kari fikk barna:

1. Petternille (1829-1896), g.m. Tomas Pedersen Aune (1823-1894) fra Grubben. De bosatteAunemoen, se denne.
2. Peder (1833-1914), g.m. Ingeborg Olsdtr. Stuedal (1830-1913) fra Stuedal Øvre. De tok overgarden, se nedenfor.
3. Goro (1841-1914), g.m. Ole Olsen Græslivold (1842-1900), se Volden.
4. Lars f. 1844.
5. Beret f. 1848.

Ingen av de to sistnevnte barna er nevnt i folketellinga i 1865, og døde trolig før den tid.

Peder og Ingeborg
Neste brukere ble Peder Hansen og kona Ingeborg Olsdtr. Ingeborg ble til daglig kalt Per-Hansa-Ymbør. Hun skal ha vært en original person, med mange positive egenskaper: Helsesterk som få, oppriktig og likefrem, hjelpsom og gjestfri. I sin ungdom hadde hun vært tjenestejente i prestegarden i Selbu hos Hans Thybring. Også der må hun ha gjort et godt inntrykk, for Oscar Thybring skrev senere stykket «Bufersdagen» med Ingeborg som modell, og dette ble allemannseie gjennom Nordahl Rolfsens lesebok.

Peder Hansen og Ingeborg Olsdtr. Græsli med barna (ca. 1877). Ole sitter på fanget til faren. Bak fra venstre: Kari, Hans og Beret.

Peder og Ingeborg hadde barna:

1. Hans f. 1856, trolig død før 1859. 
2. Hans (1859-1862).
3. Hans (1862-1935), g.m. Ingeborg Marie Larsdtr. Græsli (1870-1942), fra Jensgarden 166/4. De overtok garden, se nedenfor.
4. Kari (1864-1942), g.m. Peder Jonsen Østby (1862-1952), se Bønsgarden.
5. Ole (1867-1869).
6. Beret f. 1870, g.m. Jon Olsen Græslivold f. 1864, fra Volden. Jon var skomaker og familien bodde i Trondheim. De fikk dattera: Gunnlaug, g.m. Ingebrigt Olaus Kjeldstad f. 1890, fra Selbu. De bodde i Trondheim. Gunnlaug døde under en fjelltur i Tydal i 1937.
7. Ole (1873-1940), g.m. Ingeborg Fossum fra Romsdal. Ole var utlært gullsmed og familien bodde i Trondheim. Deres barn:
   1. Peder, g.m. Anne Mari (Pikenavn ukjent) fra Oslo: Barneløst ekteskap. Peder var lege og døde i 1945 etter å ha sittet i tysk fangeleir.
   2. Oskar f. 1905, g.m. Gunvor Jørgine Jensen f. 1907. Oskar var drosjeeier, senere postmann iTrondheim.
   3. Alfred, g.m. Åsta (pikenavn ukjent). Bosatt i Trondheim, der Alfred drev møbelforretning.Hans og Ingeborg MarieDet var mens de var brukere at utskiftinga mellom Gresli-gardene fant sted i 1909. Per-Hansagarden fikk nå tillagt vårhavning ovenfor det daværende tunet, samt et havneområde i egen skogstrekning ovenfor Stenlete. Videre ble garden tildelt et større utmarksområde med skog og fjellterreng mellom Hegset og Seteråa, hvor setra Nordpåvollen ble bygd. Garden fikk også et seterområde i Storhendalen, vest for Hena.

Hans og Ingeborg Marie fikk barna:

1. Ingeborg (1888-1963), g.m. Ingebrigt Pedersen Kirkvold (1884-1966), se Kirkvold 181/2.
2. Marit (1892-1917)
3. Olga Bergitte (1894-1964), g.m. Johan Olsen Hilmo (1894-1983), se Hilmo Øvre 164/8.
4. Peder (1897-1961), g.m. Ane Bergitte Korsvold (1897-1985), se Stenlete.
5. Laura (1902-1979), g.m. Albert Græsli (1894-1982), se Gjerdesenget.
6. Håkon (1907-1990), g.m. Ane Jonsdtr. Græsli (1909-1985) fra Jo- Nilsgarden. De overtok garden, se nedenfor.
7. Leif f. 1915, g.m. Agnes Grøtlien (1913-1992), se Mohaug.

Håkon og Ane

De overtok garden i 1934. Som den første i Tydal kjøpte Håkon traktor i 1937. Det var en amerikansk Case med jernhjul. Kjøpesummen var 4.500 kroner, og Håkon måtte ta opp lån. For å betale tilbake dette, tok han på seg leiekjøring over hele bygda. Like etter 2. verdenskrig fikk han tak i en ny Case, denne gang med gummihjul, og nå ble det adskillig mer komfortabelt å kjøre.

I 1950 ble gardstunet flyttet til sin nåværende beliggenhet. Ny hovedbygning og nytt fjøs ble tatt i bruk dette året, og i 1952 ble nytt stabbur bygd. Senere ble det oppført et snekkerverksted i 1958 og nytt redskapshus i 1966. Det gamle tunet med hus og litt jord ble solgt og utskilt som egen eiendom under navnet Minde. Husdyrholdet omkring 1950 besto av 5 kyr, 5 – 6 kalver, 2 hester, 2 griser, rundt 20 sauer og et par geiter.I åra omkring 1960 dyrket Håkon  opp 30 dekar på engene mellom Neaî


og hovedveien.  Håkon og Ane fikk barna:

1. Inger Marie f. 1936, g.m. Aksel Fremo f. 1926, se Vårtun.
2. Anlaug f. 1938, g.m. Anders Guldseth f. 1928, fra Selbu.Gardbrukere på Glenna i Vikvarvet. Deres barn:
   1. Ingunn f. 1957, g.m. Sture Gifstad f. 1954, fra Trondheim. Bosatt i Trondheim.
   2. Oddveig f. 1959, s.b.m. Per Erling Hillestad f. 1947, fra Vikvarvet. Bosatt på Hundhamaren i Malvik.î
      
      
      >í
   3. Atle f. 1961, g.m. Eva Velve f. 1964, fra Selbu. Hennes  foreldre er Brit Åse og Tomas Velve, se Aunet i Hilmo.
       Atle og Eva bor i Vikvarvet.
3. Henry f. 1939, g.m. Jorun Røsespås f. 1943, se Heimly 167/67.
4. Jarle f. 1943, g.m. Aud Kjøsnes f. 1944, fra Lunheim i Vikvarvet. Familien bodde tidligere i Trondheim, men er nå bosatt på Slindhaugen (Gullhaugen) 143/19 i Vikvarvet. Jarle er an-î
   
   
   í satt ved Selbu E-verk. Barn:
    a. Anita f. 1968.
    b. Vigdis f. 1971.
5. Harald f. 1948, g.m. Liv Aftret f. 1954, fra Solfeng 77/11 iî
   
   
   *í Selbu. De overtok garden, se nedenfor. 6. Arvid Magnar f. 1949, g.m. Karen Petrine Bjerken f. 1954, se
   
    Bestebrekkberget 3.

Harald og Liv

I 1972 tok Håkon og Ane kår, og samme året flyttet de inn i nybygd kårstue på tunet. Sønnen Harald og kona Liv overtok nå garden. De

driver kjøtt- og mjølkeproduksjon med omkring 40 storfe, i dette
tallet inngår 14 årskyr. Vinters tid driver Harald tømmerhogst. Utenom

bruket arbeider Liv som assistent ved barnehagen i Gresli.


  

Harald og Liv har barna:

1. Anja f. 1975.
2. Lene f. 1978.

Det dyrkede arealet på garden utgjør nå ca. 120 mål. I dette tallet inngår en teig på 25 mål ved utløpet av Litj-Hena, som Harald har dyrket opp, og som han bygsler av Staten. Per-Hansagarden og Jo-Nilsgarden hadde tidligere en slåtteteig på dette området. I tillegg leier garden dyrkamark av Gjerdesenget, Stenlete og Mohaug, samtidig som den deltar i Væla fordyrkingslag og Spødnesset fellesseter. Til sammen utgjør dette omkring 95 dekar dyrket areal. Det ble slutt med korndyrking rundt 1980.

Til garden hører nå ca 2.500 mål skog, herav er 1.800 mål produktivt. Skogen er fordelt på 4 teiger, beliggende ved Klingan, opp for garden og ute ved Seteråa/Hegsetdammen. Annen utmark utgjør ca. 8.000 mål, hovedsakelig fjellterreng opp mot Mælshogna.

Fra gammel tid har garden hatt mange setrer, delvis i sambruk med andre. Ut over 1800-tallet og frem til 1909, var hovedsetra på Storvollen oppunder Hyllingen. Den ble ved utskiftinga tillagt Jensgarden og kalles nå Jensvollen.

Johan og Bergljot

Det ble Inga Maries sønn Johan Ingvald f. 1917 som overtok festet på plassen etter at Ingebrigt døde i 1950. Han er g.m. Bergljot Vang f. 1926, fra Frosta. Ved utskiftinga mellom Gresligardene i 1909 var det bestemt at Bjørgen, så snart plassen ble festeledig, skulle gå over til Jensgarden. Dette ble tilfelle da Ingebrigt døde. Mens Ingebrigt drev plassen, hadde han fatt overdratt husa i Bjørgen vederlagsfritt av Bersvend O. Græsli på Gjerdet. I 1952 krevde Johan Ingvald å få kjøpe plassen til sjøleie i samsvar med bestemmelsene i Jordloven om tvungen avståelse. Først i 1960 kom kjøpet i stand, og kjøpesummen var 5. kroner. Bruket ble ikke tillagt skog. Johan begynte da med jordbær, som ble levert til hele dalføret.

Av hensyn til småbarna bodde familien på Moheim 166/18 fra 1953 til 1956. De hadde søkt om å få innlagt telefon i 1946, men Fikk det først i 1974. Elektrisk strøm ble innlagt i 1964, og siden 1966 har det vært bilveg frem til bruket.

Plassen er på 22 dekar. Familien sluttet med kyr i 1949, men beholdt noen geiter frem til 1952. Johan har ellers drevet som skogsarbeider, og Bergljot var ei tid skogskokke.

Johan og Bergljot har barna:

1. Liv Torild f. 1953. Hun bor i Trondheim og har barna:
   1. Geir Johnny f. 1972.
   2. Frode f. 1974
2. Bjørn Johan f. 1955. Han bor i Kristiansund, der han arbeider som gartner ved parkvesenet.
3. Dagfinn f. 1965, s.b.m. Kirsti Reppe fra Trondheim. De bor i Trondheim og har sønnen: Benjamin f. 1990.

SETERÅEN

Seterå smeltehytte ble oppført i 1835 av et svensk selskap, som samme år hadde kjøpt opp alle eiendeler og rettigheter som Selbu kopperverk hadde i Tydal. En skogparsell ved Seteråa ble frasolgt Jensgarden for 60 speciedaler av daværende bruker Tørres Knutsen. Hytta lå der Seteråa renner ut i Nea, og tuftene er i dag neddemt.

Det var brukspatron Johan Magnus Helsén fra Falun som kom hit med 10-12 smeltere og andre vante hyttefolk. Første driftsåret var det stor virksomhet her, med smelting av malm, trekullbrenning og kjøring av malm. Ca. 60 personer mottok i alt 1200 speciedaler i lønn fra verket i 1835. Dette ga mange personer i bygda ei høyst kjærkommen attåtinntekt.

Aktiviteten ved smeltehytta gikk imidlertid raskt nedover, og i 1840-åra var det bare sporadisk aktivitet her. Da Tydal verk satte i gang gruvedrift ved Esna i 1853, ble malmen kjørt hit for smelting, og aktiviteten tok seg opp igjen. I tillegg ble det kjørt kis hit fra Kjøli og Gresli-gruva. Men i slutten av 1860-åra ble det slutt på smeltinga ved Seteråa (se mer om smeltehytta på s. 181 og 280 i bind I av bygdeboka).

Ved folketellinga i 1865 er det nevnt at enkemann Fredrik Fredrikson Adler f. 1799 hadde bopel her. Han var sikkert tilknyttet verket. Han var senere vaktmann ved Kjøli gruve og døde på Løvøen i 1882.

En svenske ved navn Lars Aspgren kom til bygda som bestyrer av Tydal verk i 1860-åra. Etter at drifta ved Seteråa tok slutt, bosatte han seg her med familien. Han dyrket opp en del jord og drev husdyrhold, bl.a. hadde han hest. Lars var g. m. Sara Elisabeth Sparman (1820-1874), og vi kjenner til at de i alle fall hadde 4 barn:

1. Susanna f. 1844.
2. Kristine Karoline f. 1845.
3. Aksel (1849-1871)
4. Serrianna Margrete f. 1853.Lars dro tilbake til Sverige i 1883 og døde der straks etter.I 1880 ble Tydal verk solgt til A. Huitfeldt & Co. i Trondheim, og dette firmaet ble dermed ny eier av Seteråa. Etter at Lars Aspgren reiste herfra i 1883, ble stedet forpaktet av Nils Jonsen Stokke (1857-1923), fra Stokkfætta 119/5 (Grøndal) i Selbu. Nils var dreng i Ol-Andersgarden før han flyttet til Seteråa. Hans besteforeldre var forøvrig Bernt Berntsen (1795-1849) og Berit Aasbakken (1794-1877), se Rønningen 177/3. Nils var g.m. Anne Lisbet Græsli (1852-1934) fra Sersjantgarden.

Før ekteskapet fikk Anne Lisbet ei datter med Gunnar Jonsen Drivvold f. 1856, fra Drivvoll Vestre 112/9 i Flora, Selbu:

Ingeborg f. 1879, døde etter 8 dager.

Nils og Anne Lisbet fikk barna:

1. Jon (1885-1972), g.m. Ane Jonsdtr. Stokke (1880-1972), se Jo- Nilsgarden.
2. Bergitte (1896-1988). Med Gerhard Osvald Andersen f. 1893, fra Danmark, fikk hun barna:
   1. Gerd Ovedie Seterå f. 1921, g.m. Torfinn Sunndal fra Oslo og bosatt i Oslo.
   2. Nils Andersen f. 1923, g.m. Pauline Olsdtr. Overvik f. 1921, bosatt på Bjørkvang 134/24 i Selbu. Deres datter Wenche er s.b.m. Odd Erik Aas f. 1956, se Ol-Anders-garden. Bergitte ble senere g.m. Sigurd Robertsen og bosatt i Trondheim. Jon Nilsen kjøpte i 1907 Græsli Søndre (Jo-Nilsgarden) og flyttet dit sammen med foreldrene. Etter dem har det ikke vært bosetting på plassen. I 1938 kjøpte Jon eiendommen Seteråen av A.Huitfeldt.

TØRRESROMMET

Stedet ble utlagt som plass under Jensgarden en gang i 1840-åra til Tørres Knutsen fra Haltdalen. Han var g.m. Kari Jensdtr. f. 1811, fra Jensgarden, og er nevnt som bruker der i kilder fra 1827 og 1838.

Tørresrommet hadde tidligere vært brukt som seter av Jensgarden, og det ligger ca. 300 m vest for Seteråa, like ovenfor Kubjørgvegen. Tørres hadde trolig arbeid ved Seterå smeltehytte mens han bodde her. Familien flyttet til Stjørdal og bodde der ei tid, men de må ha vendt tilbake til Tydal, for i 1857 fikk familien 30 speciedaler i reisestøtte fra Tydal kommune og utvandret til Amerika.

Tørres og Kari fikk barna:

1. Kari (1834-1896), g.m. A. Sandvold. De fikk 3 barn i Amerika. Kari er gravlagt i Taylor,Wisconsin.
2. Kjersti f. 1837.
3. Kristine Jensine f. 1841.
4. Hans Edvard f. 1847.
5. Jens f. 1854.
6. Anne Elisabet f. 1857.Ved utskiftinga mellom Gresli-gardene i 1909 ble Tørresrommet lagt til Per- Hansagarden.

Seterhusa sto her til 1960-åra. Området eies nå av Astrid von der Fehr (se også Kajavolden), etter et makeskifte med Per-Hansagarden.

MYRVANG

g.nr. 165, b.nr. 14

Eiendommen ble fradelt Sersjantgarden i 1929 til Ole Pedersen Græsli (1898-1992), fra Sersjantgarden, g.m. Ragnhild Ivarda Korsvold (1902-1992), fra Volden. Kjøpesummen var 800 kroner. Våningshus ble oppført i 1929 og ljøs i 1931. Ole og Ragnhild fikk etter hvert ryddet ca. 12 mål innmark, og til bruket hører ca. 80 mål skog nedover mot elva. Beite- og seterrett i lag med hovedbruket. De hadde både hest, storfe og småfe, men bruket alene var i minste laget til å fø familien, så Ole begynte som vegarbeider i slutten av 1930-åra. I tillegg drev han mye med jakt og fangst. Husdyrholdet tok slutt i midten av 1960-åra.

Ole og Ragnhilds barn:

1. Per f. 1920, g.m. Gunnlaug Eidem f. 1931, fra Selbu Se Myrvang II.
2. Gudrun f. 1921, g.m. Arnfinn Bjørkås fra Stjørdal. Bosatt på Stjørdal. Gudrun arbeidet først som husmorvikar på Skatval, senere var hun ansatt ved Stjørdal samvirkelag. Arnfinn har drevet som byggmester. Deres barn:
   1. Johanne, f. 1960, g.m. Lars Stokmo fra Trondheim.
   2. Per Olav f. 1964.
   3. Arnhild f. 1966.
3. Jenny (1924-1993), g.m. Øyvind Olsen f. 1922, fra Trondheim. Hans bestemor var Hanna Ingebrigtsdtr. Østby, se Hansgjardet. Bosatt i Trondheim, der Jenny arbeidet med varedemonstrasjon for Stabburet AS. Øyvind har drevet som salgskonsulent for sportsartikler. Deres barn:
   1. Tore (1947-1985), g.m. Anne Lise Johnsen fra Trondheim.
   2. Unni f. 1950, g.m. Arnold Grønning, bosatt i Trondheim.
   3. Liv f. 1959, g.m. Bjørn Grøseth, bosatt på Oppdal.
4. Petter f. 1926, g.m. Berit Elbot fra Oslo. Petter har arbeidet som tekniker ved NEBB (nå ABB). Familien bor i Oslo. Barn:
   1. Tove f. 1955, g.m. Espen Wølneberg, bor i Oslo.
   2. Kari f. 1957, g.m. Morten Frimann, bor i Oslo.
5. Georg f. 1930, g.m. Aud Larsen. Georg er fly mekaniker i SAS og familien var lenge bosatt i Tyskland, men har nå bosatt seg i Røyken. Deres barn:
   1. Kato f. 1959, g.m. Grethe Hultgren fra Mo i Rana. Bosatt i Røyken.
   2. Alexander f. 1970.
6. Kari f. 1933, g.m. Steffen Haarberg, bosatt i Trondheim. Kari er avd.sjef ved Arbeidsformidlingen. Deres barn:
   Karianne f. 1972.
7. Torleif f. 1936, ugift. Bosatt i Oslo, der han driver som salgsingeniør i eget betongvarefirma.
8. Roald f. 1940, tidligere g.m. Olga Johanne Lunden f. 1942, se Solheim og Bakkebo. Roald er nå bosatt i Trondheim, der han arbeider som byggingeniør for Tr.heim og omegn boligbyggelag.
   Barn:
   1. Morten f. 1959, g.m. Venke Gulbrandsen fra Jonsvatnet, bosatt i Oslo.
   2. Monika f. 1961, g.m. Ragnar Engebretsen fra Hønefoss, bosatt i Notodden. c. Hilde f. 1969, g.m. Kristian Aas fra Porsgrunn, bor i Trondheim.
9. Steinar f. 1943, ugift.

1. Halldis f. 1923, g.m. Sigmund Græsli (1926-1986), se Moheim 166/18.
2. Anna f. 1925, g.m. Hermann Uglemsmo f. 1915, fra Uglemsmoen Vestre 49/2 i Selbu. De drivergarden på Uglemsmoen og har barna:
   1. Solveig Ingunn f. 1948, g.m. Kolbein Stene f. 1945, fra Hegra. Bosatt på Røsmo 40/2 i Selbu.
   2. Lars f. 1950, g.m. Vigdis Eidem f. 1951, fra Solås 64/76 i Selbu. Bosatt i Selbu.
   3. Inger f. 1953, g.m. Jarle Bjørdal f. 1951, fra Ørsta. Bosatt der.
   4. Aud Helen f. 1959, s.b.m. Hallgeir Bjørvik f. 1958, fra Malvik. Bosatt i Selbu.
   5. Morten f. 1961, s.b.m. Jenny Kjøsnes f. 1962, fra Vikvarvet, bosatt i Selbu. Se også Nergarden 164/5 i Hilmo.
   6. Toril f. 1967, s.b.m. Odd Håvard Vilvang f. 1962, fra Elvran. Bosatt der.
3. Aslaug f. 1926, g.m. Åge Eliassen f. 1927, fra Trondheim. De bor i Trondheim og har barna:
   1. Arne f. 1954, g.m. Mary Gem f. 1966, fra Filippinene. Bosatt i Trondheim.
   2. Ingrid f. 1955, g.m. Roar Volden f. 1955, fra Trondheim. Bosatt i Trondheim.
   3. Eva f. 1957, bosatt i Trondheim.
4. Sverre (1928-1991), g.m. Kjellfrid Grønli f. 1936, fra Ålen. Bosatt i Trondheim (se nedenfor). Deres barn:
   1. Ole Inge f. 1957, bosatt i Trondheim.
   2. May Iren f. 1960, g.m. Kristen Hagemo f. 1960, fra Jonsvatnet. Bosatt på Jervan ved Jonsvatnet.
   3. Kjell Steinar f. 1961, g.m. Ingrid Berntsen f. 1960, fra Trondheim. Bosatt i Trondheim.
   4. Stig Arve f. 1966, s.b.m. Hilde Utseth f. 1969, fra Trondheim. Bosatt i Trondheim.
5. Ola f. 1930, g.m. Kristine Garberg f. 1933, fra Selbu. De bor i Trondheim og har barna:
   1. Gerd Inger f. 1960, g.m. Bjørn Ivar Krogstadmo f. 1954, fra Bakklia i Flora. Bosatt i Selbu.
   2. Unni Merete f. 1968, bosatt i Trondheim.
   3. Kirsten Oddveig f. 1969, s.b.m. Dag Harald Ervik f. 1966, fra Trondheim. Bosatt der.
   4. Anne Britt f. 1972, bosatt i Trondheim.
6. Ingrid f. 1936, g.m. Kjell Margido Helgemo f. 1937, fra Lundamo. Bosatt på Leinstrand. Deres barn:
   1. Bjørg f. 1959, g.m. Svein Unsgård f. 1957, se Løvøen.
   2. Kari f. 1961, g.m. Olav Kirkvold f. 1954, se Berggård boligfelt, tomt nr. 24.
   3. Kjell Ingar f. 1966, g.m. Unni Bellingmo f. 1966, fra Melhus. Bosatt på Heimdal.
   4. Svein Erik (1968-1973)

Hvor lenge Gudmund og Gullaug ble boende i Gjerdesenget er uvisst, men de står oppført som brukere her ved folketellinga i 1825. Det er ikke nevnt at de hadde barn, men de hadde hos seg en dreng på 16 år.

Hemming og Ingeborg

Neste brukere ble Gudmunds bror Hemming Andersen (1789-1837) og kona Ingeborg Bersvendsdtr. Østby (1795-1870), fra Nordgarden. De fikk tinglyst festeseddel på plassen i 1846. Deres barn:

1. Guri f. 1821, trolig død før 1825.
2. Anders (1823-1896), g.m. Petternille Jonsdtr. Hilmo (1834-1914) fra Pettersbakken. Se nedenfor.
3. Guri (1825-1866).
4. Bersvend (1828-1858). Med Marit Ingebrigtsdtr. Østeraunet (trolig innflytter) fikk han sønnen: Johannes f. 1857. Marit og sønnen Johannes flyttet trolig fra bygda, for de er ikke notert bosatt her ved folketellinga i 1865.
5. Ole f. 1831, trolig død før 1833.
6. Ole (1833-1881), g.m. Gjertrud Henningsdtr. Rotvold (1838-1936), se Rotvolden ogPatrusvolden. Familien bodde på Kirkvold 181/1 i 1875.
7. Beret (1836- ca. 1866), g.m. Jon Olsen Balstad f. 1835, fra Balstaddalen i Selbu. De fikksønnen:
   Bernhard (1865-1918), g.m. Karen Marie Olsdtr. Brunstad (1871-1941) fra Sykkylven. De bodde i Trondheim, der Bernhard var skreddermester.

Anders og Petternille

Anders Hemmingsen fikk feste på Gjerdesenget i 1860. Det fortelles at han fikk hjelp av Renald Renaldsen, tjenestekaren i Ol-Andersgarden, til å sette opp fjøs. Han hogg tømmer og bar det egenhendig på skulderen frem til stedet fjøset skulle stå. Også sommerfjøs og eldhus ble bygd av Anders. Alle husa sto den gangen oppe på bakken mot Jensgarden. I 1865 var Gjerdesenget blitt en av de større husmannsplassene i bygda, med ei besetning på 1 hest, 4 kyr, 8 sauer og 6 geiter. Årlig utsæd var på 1/2 tønne bygg og 2 1/2 tønner poteter. 

Før ekteskapet med Petternille fikk Anders dattera:

Kari f. 1843, g.m. Jens Larsen Østby f. 1835, fra Sjursgarden Vestre. De reiste til Amerika. Mor til Kari var Ingeborg Jensdtr. Græsli (1801-1864), fra Jensgarden 166/4.

Fra tunet i Gjerdesenget (1927). Fra venstre: Antonie, Albert Martin og Anna Petrine Græsii.

Anders og Petternille fikk barna:

1. Ingeborg (1860-1923). Hun fikk dattera:
   Anna Petrine (1884-1958). Med Anders Olsen (1877-1969) fra Ol- Andersgarden fikk Anna Petrine dattera: Antonie (1909-1976), g.m. Gunnar Melien (1909-1992), bosatt på Kjølslåtten i Haltdalen. Deres barn:
   1. Marit f. 1932, g.m. Olav Aunøien (1928-1990), bosatt i Haltdalen.
   2. Georg f. 1936, g.m. Solfrid Hov f. 1936, bosatt i Haltdalen.
2. Magnhild (1864-1916). Med Anders Simensen Heksem f. 1873, fra Haltdalen, fikk hun sønnen: Albert Martin (1894-1982), se nedenfor.

Gjerdesenget ble kjøpt til sjøleierbruk av Magnhild Andersdtr. i 1896. Med på kjøpet fulgte tre markaslåtter (Langmyren, Lilleslåtten og Vælhølslåtten), et skogstykke og rett til havning i Ol- Andersgardens utmark for inntil 8 storfe og 12 småfe. Skyldverdien ble satt til 0,51 mark.

Ved utskiftinga i 1909 fikk plassen et stykke vårhavning vest for innmarka pluss et område mellom nyvegen og Nea til Sæteråas havnestrekning. Den fikk sommerbeite i Hyllingmarka sammen med Sersjantgarden (samme beiteavtale som Ol-Andersgarden).

Albert og Laura

Det ble sønnen Albert Martin Græsii (1894-1982) som overtok bruket etter Magnhild. Han ble g.m. Laura Hansdtr. Græsii (1902-1979) fra Per- Hansagarden. Før ekteskapet fikk hun med Jon Gundersen Solem fra Selbu sønnen:
Øyvind (1921-1982), g. 1. gang m. Agnes Knutsen f. 1925, fra Karmøy. Deres barn:

a. Anne Lise f. 1947, g.m. Johannes Lunde f. 1946, fra Oslo. Bosatt i Oslo.
b. Lars Jostein f. 1952, ugift, bosatt i Oslo.

Øyvind ble g. 2. gang m. Mary Gustavson f. 1924.

Albert og Laura fikk barna:

1. Magnhild f. 1926, g.m. Oddmund Lien (1920-1986), se Nytun og Bønsbo.
2. Helge Ingmar f. 1935, g.m. Kjellrun Andreasdtr. Fallmyr f. 1940, fra Langli Store 41/1 (Nyhus) iSelbu. Se nedenfor. Albert utvidet det dyrkede arealet til det dobbelte ved å gjøre Sotsengmyra til produktiv innmark. Den er også kalt Sottesengmyra, og navnet skriver seg trolig fra tida rundt Svartedauen. Denne myra ble lagt til Gjerdesenget i 1934 etter makeskifte med Ol-Andersgarden, og teigen fikk b.nr. 25.

I 1915 flyttet Albert husa fra oppå bakken til nåværende tun, der det er mye lunere. Tre år senere kjøpte han seterhusa de hadde brukt ved Hyllingen og flyttet dem til det nåværende setertunet mellom Store og Lille Hynna. I 1958 kjøpte han den gamle stua etter Peder Græsli i Vestre Greslimo og satte den opp som kårstue i Gjerdesenget.

Helge og Kjellrun

Helge og Kjellrun overtok garden i 1963. De varierte mellom kjøtt- og mjølkeproduksjon, og størrelsen på besetninga skiftet. Hest hadde de frem til 1971. Utenom gardsdrifta drev Helge med tømmermåling og skogsarbeid. Husdyrholdet i Gjerdesenget tok slutt i 1986.

I 1968 hadde de arvet Langli Store i Selbu etter Kjellruns foreldre, og i 1986 flyttet de dit og fortsatte med gardsdrift. Husa i Gjerdesenget ble nå stående ubebodd noen år.

Helge og Kjellrun har barna:

1. Audun f. 1965, g.m. Grete Sandvik f. 1966. Hun er oppvokst på Slindfall 143/26 i Vikvarvet (i bygdeboka for Selbu er hennes familie omtalt under Sveen 135/5). De flyttet til Gjerdesenget i 1991. Audun driver sammen med Roger Gullikstad firmaet Aurotech Electronics. Audun og Grete har barna:

1. Sandra f. 1991.
2. Viljar f. 1994.

2. Arnstein f. 1970, bosatt i Selbu.

Innmarka i Gjerdesenget er på 32 mål og er nå bortforpaktet til Per- Hansagarden. Til bruket hører en skogteig på 150 mål. Etter delinga av felleseiet ved Hyllingen i 1960-åra ble Gjerdesenget tillagt et utmarksområde på ca. 6000 dekar. Denne eiendommen strekker seg fra ca. 500 m ovenfor setervollen og helt inn til grensa mot Holtålen.

LUNHEIM

g.nr. 165, b.nr. 23 og 33

Eiendommen ble fradelt Ol-Andersgarden i 1934, utvidet med b.nr. 33 i 1951. I 1935-1936 ble det satt opp ei skolestue her, med klasserom i 1. etasje og lærerbolig i andreetasjen. Lærerboligen ble først utleid til Karl og Gudrun Gullikstad. De bygde hus på Græslifossen og flyttet dit i 1958.

Nye leieboere ble Jorulf og Reidun Grytbakk, se Bergtun 167/53. Etter dem bodde Roald Græsli og familien her en tid, se Myrvang. Deretter flyttet Inga Marie Bjørgen (1892-1971) inn og bodde her til hun døde. Siste leieboer var Ida Erika Jansen (1886-1974), se også Neaglimt.

I 1964 ble skolekretsen i Gresli nedlagt og barna flyttet til skolen i Ås. Eiendommen ble kjøpt av Græsli Idrettslag i 1974, og siden 1980 har eiendommen blitt brukt som barnehage.

FURUODDEN

g.nr. 165, b.nr. 38

Tydal Samvirkelag kjøpte tomta i 1959 og bygde hus med butikklokale i første etasjen og bestyrerleilighet i andreetasjen. Samvirkelaget drev filial her fra 1960 til 1989, da bygninga ble solgt til Græsli & Hilmo utviklingslag. Førsteetasjen leies nå ut til Græslihandefn AS, ei kolonialforretning som drives av Kristin Grendstad og Karen Margrethe Gullikstad.

Nåværende leieboer i andreetasjen er Sverre Horven f. 1969, se Lillebakken. Han arbeider med kraftlinjebygging.

MOHEIM

g.nr. 166, b.nr. 18

Eiendommen ble fradelt Jensgarden i 1950 og bolighus oppført i 1951, mens uthus og garasje ble bygd noe senere. Eiere: Sigmund Græsli (1926 -1986), se Jensgarden, g.m. Halldis Aas f. 1923, se Haugen 165/3.

Sigmund arbeidet som sjåfør ved Selburuta, og han drev også som forsikringsagent. Halldis har vært assistent ved Tydal helsehus.

Deres barn:

Leif Idar f. 1958, g.m. Anita Torbjørg Kjøsnes f. 1957, fra Bruheim 143/31 i Selbu. De bor på Vaglenuten i Vikvarvet, og Leif I. er ansatt som sjåfør ved NSB. Deres barn:

a. Stig Ove f. 1981
b. Anne Line f. 1986.

Før ekteskapet hadde Halldis dattera Ruth f. 1941, g.m. Georg Esp fra Hemne, nå bosatt i Skaun. De har barna:

1. Grim Rune f. 1964
2. Eivind f. 1966
3. Hege f. 1967
4. Jan Håvard f. 1973.Familien bodde en periode på Furuodden mens Georg var bestyrer ved samvirkelagets filial i Gresli.

GRÆSLIFOSSEN

g. nr. 165, b.nr.29

I 1913 ble skogteigene Græslifossen, Brattåsen og Klinglotten fradelt Ol-Andersgarden til Johanne Huitfeldt og gitt b.nr. 12. Etter Huitfeldt-konkursen i 1926 ble Græslifossen i 1938 fradelt boet og solgt til Karl Jensen Gullikstad (1901-1974) fra Gullikstad 61/4 i Glåmos. Eiendommen er på ca. 125 mål, og 14 mål ble etter hvert oppdyrket.

Karl kom til Tydal som lærer i 1924 og ble gift med Gudrun Marie Aune (1912-1976), se Olagarden. Hun var lenge organist i Tydal. Først bodde de i leiligheten ved Græsli skole, men i 1958 bygde de hus og flyttet til Græslifossen.
Om Karl må det nevnes at han skrev den første bygdeboka for Tydal, som ble utgitt i 1972. Han har også skrevet «Tydalssongen», som Gudrun satte melodi til.

Under andre verdenskrig ble Karl motvillig utnevnt til ordfører i Tydal fra 1941 til utgangen av 1944 (se mer om dette i bind 2 av Bygdebok for Tydal, side 315).

Karl og Gudrun fikk barna:

1. Johanna Margrete f. 1931, g.m. Gunnar Dragseth og bosatt på Løkken. De har sønnen: Jan Gunnar f. 1959.
2. Joar f. 1938, g.m. Hildur Lien f. 1939, se Solbakken 189/6 og Solbakken II, senere skilt.

Joar tok over eiendommen i 1974. I 1966 satte han opp eget bolighus, og i 1975 uthus. På 1960- og 70-tallet drev han som maskinholder og deltok under kraftutbygginga i Tydal. Senere solgte han maskinparken og driver nå campingplass på eiendommen, der det er oppført 6 utleiehytter og sanitærbygg.

I 1987 tok Joar over eiendommen Storaunet etter sin onkel Odin Aune.

Joar og Hildur fikk sønnen:
Roger f. 1960, g.m. Karen Margrethe Opphaug f. 1966, se Håggåråa.

Roger og Karen Margrethe restaurerte og bygde på stuebygninga fra 1958, og de flyttet inn der i 1985. Roger er medeier og arbeider i firmaet Aurotech Electronics AS, mens Karen Margrethe sammen med en kollega driver kolonialbutikken Græslihandeln AS.

Deres barn:

1. Kristian f. 1985.
2. Merethe f. 1988.

SPONGLIA, TOMT NR. 51

g.nr 166, b.nr. 31

Tomta ble fradelt Jensgarden i 1990 og bolighusoppsatt i 1991. Eiere er Bjørn Græsli f. 1961, se Jensgarden 166/4, g.m. Turid Bjerkli f. 1964, fra Stjørdal. Bjørn er maskinmesterass. ved TEV Neaverkene, mens Turid arbeider som sekretær ved Tydal kommunekasse. Deres barn:
Vegard f. 1993.

FURUTOPPEN

g.nr. 165, b.nr. 55

Tomta ble utskilt fra Ol-Andersgarden i 1990 og bolighus oppsatt i 1991. Eiere er Jan Helge Fremo f. 1961, se Vårtun, g.m. Anita Aftret f. 1961, fra Kulsetbrauten i Selbu. Jan Helge pendler til Selbu, der han arbeider som landbruksavløser. De har barna:

1. Ann-Iren f. 1985.
2. Petter f. 1988.
3. Morten f. 1989.
4. Kristin f. 1990.

SPONGLIA, TOMT NR. 3

g.nr. 165, b.nr 56

Tomta ble fradelt Ol-Andersgarden i 1990 og bolighus bygd i 1991 av Fred Kåre Fremo f. 1964, se Vårtun, g.m. Anita Evjen f. 1967, fra Selbu. Fred Kåre er regnskapssekretær, mens Anita arbeider som tannlegeassistent. De har barna:

1. Tone Cecilie f. 1988.
2. Stian Aleksander f. 1990.
3. Elin Anette f. 1993.

HEIMLY

g.nr. 167, b.nr 67

Tomta ble fradelt Per-Hansagarden i 1971 og bolighus oppført i 1972, mens garasje og uthus ble bygd noe senere. Eiere er Henry Græsli f. 1939, se Per-Hansagarden, g.m. Jorun Røsespås f. 1943, fra Meldal. Henry driver Græsli Smie & Mek. Verksted. Han har også reist en del rundt på anleggsarbeid, og arbeider for tida ved TEV Neaverkene.

Henry og Jorun har barna:

1. Vidar f. 1969. Han er utdannet som tømrer. Bosatt i Brekkebygd, der no han arbeider som landbruksavløser.
2. Rune f. 1974.

VÅRTUN

g. nr. 167, b.nr. 43

Tomta ble fradelt Per-Hansagarden i 1959, bolighus og uthus ble oppført i 1960, mens garasje ble bygd i 1973. Eiere er Aksel Fremo f. 1926, fra Flå, g.m. Inger Marie Græsli f. 1936, se Per-Hansagarden.

Aksel arbeidet som vaktmester ved Helsehuset da han gikk av med pensjon, mens Inger er ansatt ved Tydal Samvirkelag. De har barna:

1. Aud Irene f. 1959, se Skogheim
2. Jan Helge f. 1961, g.m. Anita Aftret, se Furutoppen.
3. Fred Kåre f. 1964, g.m. Anita Evjen, se Sponglia, tomt 3.
4. Stein f. 1967, bosatt i Trondheim.

FURULY

g.nr. 167, b.nr. 40

Eiendommen ble fradelt Per-Hansagarden i 1951 og uthuset oppsatt samme år, mens bolighuset ble bygd og tilflyttet i 1952 av Esten Myrmo (1907-1963), se Myrmo, g.m. Ragna Eggen f. 1907, se Eggen. De bodde i Eggen før de flyttet til Furuly. Esten var skogsarbeider. Deres barn:

1. Eldbjørg f. 1931, g.m. Lars E. Aas (1931-1985), se Løvli.
2. Magli f. 1933, g.m. Einar Dahlseng f. 1926, se Solvang 167/42.

TUNSTAD

g.nr. 167, b.nr. 37

Tomta ble utskilt fra Jo-Nilsgarden i 1949 til Johan Nikolai Græsli f. 1910, fra Jo-Nilsgarden, og kona Emma Telebond f. 1916, fra Røros. De satte opp bolig og uthus på eiendommen i 1949 og bodde der til 1977, da de flyttet til nybygd bolighus nedenfor tunet på Jo-Nilsgarden. De står fortsatt som eiere av Tunstad.

Dattera Turid f. 1944 ble boende her etter at foreldrene flyttet. Hun er s.b.m. Jon Hatlelid f. 1942, gardbruker fra Askvoll. Turid arbeidet som hjelpepleier ved Tydal Helsehus før hun ble pensjonert av helsemessige årsaker.

Se ellers Jo-Nilsgarden for flere opplysninger om familien.

GRESLI SØNDRE (JO-NILSGARDEN)

Andre navn: Uststuggu, Kristoffergarden.

g.nr. 167, b.nr. 5

Garden ble fradelt Per-Hansagarden litt før 1800. I matrikkelen for 1790 er det anført at Tydal kirke «av odelsgard har kjøpt 1 daler 1 ort og 6 skilling«. Odelsgarden som kirken hadde kjøpt en del av, var trolig Per-Hansagarden. Det var vanlig på den tiden at kirken plasserte sine midler i jord eller buskap. I slutten av året 1800 er det utstedt bygselbrev på garden til Ingebrigt Olsen Græsli (1754-1837). Han var sønnesønn av klokker Peder Hansen. Vi vet ikke når og til hvem kirken igjen solgte garden. Uststuggu var det første gardsnavnet som ble brukt. Plassrommet Vestre Greslimo ble også lagt under Uststuggu.

Ingebrigt og Guri

Ingebrigt Olsen var g.m. Guri Halvorsdtr. Aas (1757-1822) fra Halvorsgarden. Ingebrigt og Guri fikk barna:

1. Ole (1786-1849), g.m. Berte Pedersdtr. Henmo (1798-1858), fra Henmo Vestre. Se nedenfor.
2. Lisbet (1798-1863).
3. Guri (1792-1794).
4. Ingeborg (1791-1866), g.m. Ingebrigt Erlendsen Aas (1778-1870) se Bergehaug.
5.  Halvor f. 1794, g.m. Karen Henriksdtr. Aas f. 1796. Se Kløften Vestre, der barna er nevnt. Familien flyttet trolig fra bygda.
6. Peder (1796-1852). Han flyttet til Meråker i 1834 og ble der g.m. Ingeborg Rollaugsdtr. Reinåbølet (1812-1876). De kom senere til husmannsplassen Skarsjøen (Hovbranden) i Hegra. Deres barn:
   1. Ingebrigt f. 1835.
   2. Rollaug (ukjent f.år). c. Petrine f. 1843.
   3. Ane f. 1845.Guri (1800-1862), g.m. Ole Olsen Hilmo (1799-1876), se Hilmogjardet.

Ole og Berte

Eldste sønnen Ole og kona Berte ble de neste brukerne i Uststuggu. Før ekteskapet hadde Ole med Sigrid Andersdtr. (1780-1859) fra Ol-Andersgarden sønnen:
Ingebrigt (1816-1877). Sigrid ble senere g.m. Peder Larsen Brendås, og Ingebrigt vokste opp i Brendåsen. Han ble g.m. Beret Jonsdtr. Østby (1813-1901) fra Jensgarden 177/1. Ingebrigt kom til å arbeide som skoleholder og ble senere omtalt som «Imbrekt-skulin». Se mer om familien under Kirkvold 181/2.

Ole og Benes felles barn:

1. Ingebrigt (1818-1819).
2. Guri (1820-1867), g.m. Ole Olsen Rønning (1817-1896) fra Rønningen 177/3 i Østby. Se Rønningsrommet.
3. Ingeborg f. 1821. (Kirkboka oppgir dette navnet, mens folketellinga i 1825 oppgir navnet til åvære Ingebrigt).
4. Petter (1823-1900). Petter bodde i mange år i Stjørdalstraktene. I 1897 kom han tilbake til Tydal og fikk bygsel på Myrmo, se denne.
5. Ole (1825-1858).
6. Eli (1827-1906), g.m. Lars Olsen (Græslivold) (1821-1886), se Eggen.
7. Ingeborg (1830-1852).
8. Jørgen (1833-1907), g.m. Anne Jensdtr. Sorte (1835-1911) fra Lånke. Familien bodde påSvortesli (Søre Kvistan) i Lånke. Jørn Kvistan eller Stor-Jørn som han ble kalt, arbeidet i mangeår på Sorte skiferbrudd. Barn:
   1. Beret f. 1863, g.m. Lorents P. Fornesbroen fra Hegra. Familien reiste til Amerika.
   2. Johan f. 1864, g.m. Bergitta Ingebrigtsdtr. Mælesgjerdet. Utvandret til Amerika.c. Sigrid (1867-1878).
   3. Oline (1871-1878), døde 24 dager etter Sigrid. e. John f. 1874. Reiste til Amerika i 1897.
   4. Johan Peter f. 1877, g.m. Marie Olsdtr. Dybvad f. 1877. De var brukere på Svortesli til 1915, og flyttet senere til Hommelvik.
   5. Olaf (1881-1882).
9. Peder (1835-1880), g.m. Helke Olsdtr. Kjeldstad (1832-1908) fra Selbu. Bosatt på Løfta i Stjørdal. De fikk sønnen:
   Ole (1872-1891).
10. Tomas f. 1841. Han er notert utflyttet til Stjørdal i 1858.

Mye tyder på at Ole og Berte satt trangt i det, for de måtte gi fra seg bygselen på 1820-tallet (se nedenfor). I et auksjonsskjøte fra 1836 fikk Ole og Berte festeseddel på husmannsplassen Østre Greslimo. Allerede i 1839 kom det nye husmannsfolk på Greslimoen, og vi vet ikke hvor Ole og Berte nå gjorde av seg.

Kristoffer og Marit

I matrikkelen av 1827 er det oppført nye eiere i Uststuggu. Dette var Kristoffer Arntsen (1801- 1875) fra Haltdalen, g.m. Marit Jonsdtr. Eggen f. 1812 (død 1869?) fra Ålen. Etter at de flyttet hit, ble bruket kalt Kristoffergarden. I en artikkel i «Selbyggen» av 28.11.41 er det nevnt at Marit reiste til Amerika i 1869, sammen med folket i Jensgarden. Mens hun bodde i Tydal praktiserte hun ofte som «løsmor». Dette fortsatte hun med etter at hun kom til Amerika.

Av Kristoffer og Marits barn kjenner vi:

1. Marit f. 1833, g.m. Esten Pedersen Røsløkken fra Singsås. Esten drev som gjørtler. Deres barn, født i Norge:
   1. Barbro f. 1858.
   2. Peder f. 1860.
   3. Marit f. 1866.
      Familien utvandret til Amerika. Dattera Marit døde under overfarten.
2. Anne f. 1835, g.m. Peder Pedersen Aas f. 1831, fra Berget Nedre. De reiste til Amerika sammenmed dattera:Marit f. 1856.
3. Beret f. 1838, g.m. Ole Clausen, ukjent opprinnelse. De reiste til Amerika sammen med Anne ogPeder, og bosatte seg i Allarnokee County, Iowa. Av deres barn vet vi om dattera:Clausin, g.m. Andrew Kjome.
4. Arnt f. 1845, g.m. Mette Berntsdtr. (1848-1901) fra Bernrommet, se nedenfor.
5. Barbro f. 1846, døde trolig før 1848.
6. Barbro f. 1848, døde trolig ung.Ifølge matrikkelen av 1866 var avlinga 10 tønner bygg og 48 tønner poteter. I tillegg kom høyslått fra innmark og utmark. Husdyrholdet besto av 1 hest, 18 storfe og 25 småfe. Det er også notert 23 tylfter tømmer til salgs. Garden var taksert til 1000 speciedaler.

Arnt og Mette

I 1866 tok Arnt og Mette over bruket etter Arnts foreldre. Gardstunet lå opprinnelig like øst for det daværende tunet i Per-Hansagarden (nå Minde). I 1905 flyttet Arnt husa til et nytt tun, ca. 150 m nedenfor det gamle. Arnt var nå blitt enkemann, og to år senere solgte han garden og reiste til Amerika.

Før ekteskapet hadde Arnt ei datter med Kari Jonsdtr. f. 1844, fra Jensgarden 166/4:
Marit f. 1867. Hun ble med da mora utvandret til Amerika i 1869, sammen med ektemannen Ole Didriksen Heggset.

Arnt og Mette Fikk mange barn:

1. Marit (1871-1900), g.m. Ole Johansen Hilmo (1861-1930), se Hilmo Øvre 164/8.
2. Beret f. 1872, reiste til Amerika.
3. Anne (1874-1875).
4. Anne (1876-1968), g.m. Guttorm Pedersen Haugen (1874-1962), bosatt på Haugen 64/4 i Selbu.Deres barn:
   1. Anton Bernhard (1895-1924).
   2. Arnt f. 1896, g.m. Maren Kjerstine Jensdtr. Gjære f. 1900. De overtok Haugen i Selbu.
   3. Sigrid f. 1900, g.m. Ole Olsen Haave (1893-1979), bosatt på Bratli Øvre 67/38 i Selbu. Av deresbarn kan nevnes dattera Ingeborg f. 1924, g.m. Torbjørn Rønning f. 1929, se Elvegløtt og Mostuggu.Tydal 8
   4. Magnhild f. 1905, g.m. Bernhard Arntsen Nykkelmo f. 1902, bosatt på Åsvang 64/22 i Selbu.
   5. Olav f. 1910, g.m. Ingrid Øyen, bosatt i Trondheim.
   6. Kari f. 1878, utvandret til Amerika.
5. Barbro (1880-1909), g.m. Jens Pedersen Jensvold (1880-1963), se Jensvold.
6. Kristoffer (1882-1959), g.m. Kari Andersdtr. Aune (1879-1963), se Aunefetten.
7. Bernt f. 1884, utvandret til Amerika.
8. Johan Arnt (1886-1907)
9. Hans Olai f. 1888.
10. Martin (1888-1906), tvilling.
11. Albert f. 1890, utvandret til Amerika.
12. Esten f. 1894. Han var gift og bosatt på Kongsberg, der han arbeidet på sølvverket. Hanforulykket i en tunnel på Sørlandsbanen.Det var mens Arnt og Mette hadde garden at det store myntfunnet ble gjort i 1878. Se mer om dette på side 32 i bind 1 av bygdeboka.

John og Ane

Bruket ble i 1907 kjøpt av John Nilsen (1885-1972), fra Seteråen, g.m. Ane Jonsdtr. Stokke (1880-1972), fra Midtistokkan i Selbu. Siden da har Jo- Nilsgarden vært det mest brukte gardsnavnet. John og Ane flyttet hit samme år og satte i gang med forbedring avhusa.

Ved utskiftinga mellom Gresligardene i 1909 ble det store forandringer også for Jo-Nilsgarden. Denne fikk nå tillagt den tidligere innmarka til Gjerdet, som fikk nytt tun og ny jord på Greslimoen.

Tidligere hadde Jo-Nilsgarden i lag med Per-Hansagarden kunnet bruke 5 forskjellige setrer: Nordpåvollen, Nyvollen, Hamran, Hyllingvollen og Hendalsvollen. Etter utskiftinga fikk garden tillagt vårhavn ovenfor innmarka, og ei havnestrekning på nordsida av Nea med Væla som østlig grense. I dette området fikk garden også en ny setervoll, Nyvollen. Seterstue her ble bygd i 1917, og setra var i bruk til 1963. Til gjengjeld avsto garden sine tidligere rettigheter til slått øst for Væla (20 lass). Denne slåtten ble nå tillagt Gjerdesenget.

Utenom gardsdrifta var John mye benyttet til kommunale verv.

John og Ane fikk barna:

1. Ane (1909-1985), g.m. Håkon Hansen Græsli (1907-1990), se Per- Hansagarden.
2. Johan Nikolai f. 1910, g.m. Emma Nilsdtr. Telebond f. 1916, fra Røros. De bygde hus på Tunstad i 1949 og bodde der til 1977, da de flyttet til et nybygd bolighus nedenfor tunet i Jo- Nilsgarden. Johan kjørte drosje fra 1931 til ut på 1960-tallet. Fra 1947 arbeidet han som formannskaps- og ligningssekretær i Tydal, og kontoret hadde han heime. Senere ble han ansatt som ligningssjef i kommunen.
   Johan og Emma har barna:
   1. Turid f. 1944, s.b.m. Jon Hatlelid f. 1942, fra Askvoll. Se Tunstad.
   2. Joar Magne f. 1950, s.b.m. Grethe Gulbrandsen f. 1940. De driver nå garden, se nedenfor.
   3. Anne Elisabeth f. 1955, g.m. John Waatsveen f. 1954, fra Bjørnevatn i Sør-Varanger. De bor i Trondheim, der John arbeider som salgssjef ved Fjeldseth Elektro AS. Deres barn: 1. Jo André f. 1980.
3. Jan Christian f. 1992.
4. Jon Alfred (1912-1991), g.m. Julie Jonsdtr. Hilmo (1909-1993) fra Kvernmoen. Bosatt i Trondheim. Jon Alfred arbeidet i mange år som snekker ved Selsbakk trevarefabrikk, senere overtok han fabrikken. Barn:
   1. Jorunn f. 1943, g.m. Kjell Arvid Raaness f. 1943, fra Melhus. Bosatt i Melhus.
   2. Anne Kari f. 1948, g.m. Arne Jomar Øiaas f. 1946, fra Trondheim. Bosatt i Trondheim.
5. Ole f. 1914, ugift. Han tok over garden, se nedenfor.
6. Mikal f. 1915, g.m. Karen Othelie Aas f. 1916, se Malmhaugen.
7. Anton f. 1917, g.m. Lilly Lyngstad f. 1929, fra Ekne. De er bosatt på Levanger, og Anton var i mange år ansatt ved meieriet der. Deres barn:
   1. Liv Annie f. 1949, g.m. Jan Erik Grav f. 1948, fra Skogn. De bor i Trondheim.
   2. Jan Sturla f. 1954, s.b.m. Astrid Winther f. 1956, fra Grong. De bor på Levanger.
8. Hjalmar (1920-1987), g.m. Magda Torvaldsen f. 1929, fra Leirfjord. Bosatt i Namsos, der Hjalmar var politifullmektig. Under 2. verdenskrig satt han i fangenskap i Tyskland. Hjalmar og Magda fikk barna:
   1. Anne Jorid f. 1954, g.m. Svein Berbu f. 1955, fra Oslo. Bosatt i Oppegård.
   2. Nora f. 1956, bosatt i Oslo.
   3. Hallvard f. 1961, skilt. Bosatt i Namsos.

I 1938 kjøpte John Nilsen eiendommen Seteråen av A. Huitfeldt. I åra etter andre verdenskrig var normal besetning på garden 6-7 melkekyr, 9-10 geiter, 15-20 sauer og hest. Gris hadde de hvert år. Geiteholdet tok slutt omkring 1963. På garden ble det også dyrket en del korn, vanligvis 10-11 dekar. Kornet ble brukt til fór.

Den gamle stuebygninga hadde sommerstue i den ene enden og nystue i den andre. Mellom disse var det «rettstuggu» og kjøkken. Etter krigen ble det også bygd smie, men denne var lite brukt.

Ole

I 1955 overtok Ole Johnsen garden etter foreldrene. I åra 1960-61 ble gardstunet flyttet enda en gang, ca. 200 m nedenfor det forrige tunet. Nytt bolighus ble oppført i 1961, fjøs året etter. Begge bygninger er senere restaurert. Det gamle stabburet fra det opprinnelige gardstunet ble flyttet med hit. I 1992 ble det forøvrig bygd nytt redskapshus.

I 1977 bygde Joar Magne Græsli en enebolig nedenfor gardstunet, og en garasje i tilknytning til denne ble oppsatt i 1979. Her bor nå Johan og Emma i hovedleiligheten, mens Ole har flyttet inn i sokkelleiligheten. Tomta er ikke utskilt med eget gards- og bruksnr.

Joar Magne og Grethe

Oles brorsønn Joar Magne Græsli f. 1950 overtok garden i 1981. Han er s.b.m. Grethe Gulbrandsen f. 1940, fra Hønefoss. Før han ble gardbruker, arbeidet Joar M. i flere år som anleggsarbeider hos F. Selmer. Grethe er ansatt ved Tydal samvirkelag. Hun har fra tidligere sønnen:

Roger Gulbrandsen f. 1961, bosatt i Valdres.

Joar Magne og Grethe bodde tidligere i sokkelen på eneboligen fra 1977, men flyttet til hovedbygninga på garden i 1990. Gardsdrifta er nå basert på mjølkeproduksjon, og bruket har for tida 9 årskyr samt påsett med ungdyr. Om vinteren drives det en del tømmerhogst. Dyrket areal er på 113 dekar. Skogen utgjør ca. 1000 dekar, herav er ca. 850 dekar produktiv barskog. Bruket har beiterett i utmarka til Statens skoger og Huitfeldt, og deltar dessuten i Væla fordyrkingslag.

Tidligere hadde garden utlagt som husmannsplasser Kviltrommet, Tømmerås og Myrmo. Sistnevnte plass ble tillagt Jo-Nilsgarden ved utskiftinga i 1909. Kviltrommet ble fraflyttet og gikk tilbake til hovedbruket, de to andre har blitt kjøpt til sjøleierbruk.

Fra Jo-Nilsgardens b.nr. er bl.a. fradelt: Styttådalen b.nr. 6 i 1890, Bøneggen b.nr. 7 i 1895, Aspeggen b.nr. 8 i 1897, Vælberget b.nr. 13 i 1904, Myrmo b 2 i 1940, Tømmerås b.nr.33 i 1940, Malmhaugen b.nr. 36 i 1943, Tunstad b.nr. 37 i 1949, samt Industritomt Græsli Søndre b.nr. 88 i 1985. Videre er det utskilt 3 hyttetomter og 2 er bortbygslet.

MALMHAUGEN

g.nr. 167, b.nr. 36

Eiendommen ble fradelt Jo-Nilsgarden i 1943 til Mikal Græsli f. 1915, se Jo- Nilsgarden, g.m. Karen Othelie Aas f. 1916, se Ol-Andersgarden. Navnet Malmhaugen skyldes at malmkjørerne til Seterå smeltehytte ofte hvilte her. Den tidligere plassen Kviltrommet inngår også i eiendommen.

Bruket er på 98 mål, og av dette har de dyrket ca. 18 mål. Et laftet bolighus ble oppført i 1943. I 1985 bygde de ny bolig et stykke ovenfor det gamle tunet, og det eldste huset ble revet i 1987. Fjøset ble bygd i 1946, og her holdt de både kyr, sauer, geiter og gris. Bruket har bruksrett i utmarka i lag med Jo- Nilsgarden.

1. Terje f. 1979.
2. Lise f. 1983.

1. Ingeborg f. 1903, g.m. Johan Birger Hilmo (1897-1963). De reiste til Amerika i 1949 og bosatte seg i Everett,Wash. Se mer om familien under Hilmo 164/6.
2. Ragnhild f. 1905, se nedenfor.
3. Esten (1907-1963), g.m. Ragna Eggen f. 1907, se Furuly.
4. Olga Emilie (1909-1975), g.m. Olav Alfred Aas (1913-1989), se Gunnheim.
5. Magli (1912-1932).
6. Ella Pauline f. 1915, g.m. Peder Ingvald Hilmo f. 1915, se Aunet i Hilmo.
7. Ole f. 1920, se nedenfor.
8. Odd f. 1922, g.m. Jorun Østby Kulset f. 1925, se Lykkebo.

Ole, Ragnhild

Det ble Ole som tok over bruket etter faren og drev det sammen med søstera Ragnhild. Hun drev i mange år poståpneri på Myrmoen. Nytt bolighus ble oppført i 1947 og ny driftsbygning i 1967. Gardsdrifta ble nedlagt i 1981. Utenom gardsarbeidet drev Ole med skogsarbeid og snekkering.

Per Erik

I 1984 ble eiendommen overtatt av Per Erik Myrmo f. 1958, se Lykkebo. Han satte opp nytt bolighus på tunet i 1985. Han har drevet som anleggsarbeider, bl .a. ved TEV Neaverkene.

Per Erik var tidligere g.m. Gry Horven f. 1962, fra Lillebakken.

Deres barn:

1. Lars Åge f. 1981.
2. Eline f. 1984.

LYKKEBO

g.nr. 167, b.nr. 52

Tomta ble utskilt fra Myrmo i 1961 til Odd Myrmo f. 1922, g.m. Jorun Kulset f. 1925, fra Einan i Selbu. Bolighus og uthus ble satt opp i 1963, og en garasje i 1978. Odd har drevet som anleggsarbeider (snekker) og var ansatt ved TEV da han gikk av med pensjon.
Odd og Jorunn har sønnen Per Erik f. 1958, tidligere g.m. Gry Horven f. 1962, se Myrmo.

MOHAUG

g.nr. 167, b.nr. 27

Da Håkon Græsli overtok Per-Hansagarden i 1934, ble gardens part i Græslimoen med en skogteig overdratt til broren Leif. Eiendommen er på i alt 40 mål, herav er 10 mål dyrket. I 1980 ble en del av eiendommen i Bestebrekkberget kjøpt av kommunen, som la ut området til boligfelt.

Leif Græsli f. 1915 ble g.m. Agnes Grøtlien (1913-1992) fra Moelv. Familien bodde i Oslo, der Leif arbeidet som rørlegger. I 1966 bygde de hytte på eiendommen, og flyttet hit i 1983 etter at Leif var blitt pensjonist.

Leif og Agnes fikk dattera:
Marit f. 1948, g.m. Gunnar Jarle Drivvold f. 1942, fra Flora i Selbu. Hans mor Gjertrud, f. Østbyhaug, kom fra Haugen Vestre 177/7. Marit og Gunnar Jarle bor på Selbustrand og har barna:

1. Agate f. 1973.
2. John Are f. 1977.

Fra Mohaug er fradelt Bakketun I med b.nr. 38 i 1949.

I 1980 kjøpte kommunen en parsell av eiendommen ved Bestebrekkberget og regulerte omrrådet til boligfelt. Parsellen er oppdelt i 7 boligtomter, med b.nr. 78 – 84.

ØSTRE GRESLIMO

Matrikler og folketellinger fra 1800-tallet bruker bare navnet Greslimo, uten å skille mellom Østre og Vestre. Det kan være at Galu Gudmundsdtr., som er omtalt under Vestre Greslimo, holdt til på den østre plassen. Men ved å ta utgangspunkt i de siste beboerne og følge slektene bakover i tid, virker det sannsynlig at den tidligste bosettinga har vært slik den er fremstilt her.

Husmannsplassen Østre Greslimo ble utlagt til Ole Olsen (1764-1812), sønnesønn av klokker Peder Hansen i Per-Hansagarden. Ole ryddet plassen litt før 1800, og husa lå nedenfor det nåværende tunet i Gjerdet, nærmere elva og øst for bekken. Ved folketellinga i 1801 er Ole oppført som husmann med jord og hyttearbeider. Han var g.m. Guri Hansdtr. Aas (1777-1875), se Lunden. Ole og Guri fikk dattera:

Ingeborg (1801-1884), g.m. Hans Pedersen Stuevold (1787-1871), se Stuevold Vestre.

Guri og Ingebrigt

Etter at Ole døde, ble Guri g.m. Ingebrigt Larsen Aunetrø (1793-1885). Ved skiftet etter Ole Græslimoen i 1812 er det bl.a. nevnt at plassen hadde 2 kyr, 2 geiter og 2 sauer.
Ved folketellinga i 1825 står Guri og Ingebrigt oppført som brukere på plassen. De hadde boende hos seg kårenke Anne Olsdtr. (ca. 1743-1831), trolig mor til Guri. De tok senere over Trøen og flyttet dit. Se Trøen, der deres to barn også er nevnt.

Ole og Berte

Neste brukere ble Ole Ingebrigtsen (1786-1849) fra Uststuggu (Jo-Nilsgarden), g.m. Berte Pettersdtr. Henmo (1798-1858), fra Henmo Vestre. I et tinglyst auksjonsskjøte fra 1836 fester Ole Ingebrigtsen plassen med rett til havning og 10 lass høyslått i marka til Jo-Nilsgarden. De var her trolig bare i kort tid. Se mer om familien under Jo-Nilsgarden.

Petter og Kari

Petter Pedersen (1805-1884) fra Per-Hansagarden fikk tinglyst festeseddel på Østre Greslimoen i 1839. Han var g.m. Kari Pettersdtr. Henmo (1802-1864), fra Henmo Vestre (søster til Berte, se ovenfor).

Trolig var det denne Petter som fikk ei datter med Beret Marie Tørrisdtr. (antakelig innflytter): Anne Marta f. 1831.

Petter og Kari hadde barna:

1. Petternille (1835-1904), g. 1. gang m. Peder Svendsen Midtaune (1828-1867), på Midtaune 28/2 i Haltdalen. Han var bror av den kjente lekpredikanten Faste Svendsen. Barn i 1. ekteskap:
   1. Johanna f. 1861, g.m. Peder Bakken (1861-1903), fra Støren.
   2. Peter f. 1864, ugift. Reiste til Amerika og bosatte seg i Helena, Montana.Petternille ble g. 2. gang m. Bersvend Jonsen Tronsaune (1838-1924), fra Haltdalen. Barn i 2. ekteskap
   3. Jon (1870-1906), g.m. Marit Svendsdtr. Skårdal (1872-1926) fra Ålen.
   4. Ingeborg f. 1872, ugift. Reiste til Amerika og var der bosatt i Spokane, Washington.
2. Peder (1838-1919), g. 1. gang m. Petternille Pedersdtr. (1828-1892) fra Brekkebygd, se Stenlete.
3. Eli f. 1841.
4. Ingeborg (1843-1913), g.m. enkemann Peder Pedersen Kvitlen (1824-1915), fra Mosletkvitla iSelbu. Se Kviltrommet.Plassen hadde ved folketellinga i 1865 hest, 4 kyr, 8 sauer og 1 geit. Dyrket areal var på 7 mål,Kari f. 1874, reiste til Amerika og ble der g.m. Karl Hovlan fra Solør og i tillegg kom 8 mål natureng. De sådde 1/2 tønne bygg og 1 tønne poteter.

Etter at Petter og Kari var døde, gikk plassen tilbake til Per-Hansagarden. Det kom ingen nye brukere på plassen, og husa er forlengst revet. Ved utskiftinga i 1909 ble området der plassen lå lagt under Gjerdet.

Det fortelles at «Petter Moa» var en nevenyttig kar, som behersket både tre- og jernarbeid. Bl.a. var han en dyktig skimaker. Ivrig jeger var han også, og han skal ha nedlagt i alt 19 bjørner. En av disse felte han under ganske spesielle omstendigheter: Han hadde observert en bjørn oppe ved Litjvollen, rett ovenfor Per-Hansagarden. Under jakta på denne traff det seg slik at han ble nødt til å «løse boksa». Mens han satt slik, dukket bjørnen frem et stykke unna. Peder lot seg ikke ta med buksene nede, han trev børsa og felte bamsen med et velrettet skudd. Dette hadde folk i grenda senere mye moro av.

Petter Greslimo fikk en tragisk endelikt. Den 5. desember 1884 tok han skiene fatt for å dra over Bukkhammeren på besøk til dattera Petternille. Selv om han nærmet seg 80 år, grudde han seg ikke for en slik tur, etter som han hadde gjort turen mange ganger før, i all slags vær. Denne gangen kom han imidlertid ikke frem. Store mannskapsstyrker lette etter ham i flere dager, men han var sporløst borte. Først midtsommers året etter ble han funnet av Berit Midtaune mens hun gjette krøtter inne i Hultdalen, langt unna den vanlige ferdselsleia. Restene etter Peder ble gravlagt på kirkegården i Haltdalen.

VESTRE GRESLIMO

Før han døde fikk Peder Pedersen (1734-1774) utlagt dette rommet som husmannsplass under Per-Hansagarden. Senere ble det plass under Uststuggu (Jo-Nilsgarden). Plassen lå vestenfor bekken, vest for nåværende Gjerdet. Peder Pedersen var sønn av klokker Peder Hansen og g.m. Gidsken Olsdtr. (ca. 1733-1769), opprinnelse ukjent. De fikk barna:

1. Peder (1763-1805), g.m. Galu (Gullaug) Gudmundsdtr. Hilmo (1759-1837).
2. Ole (1766-1767). Han ble bare 6 måneder gammel. 3. Barbara f. 1769, døde etter 6 måneder.

Peder og Galu

Peder og Galu overtok festet på plassen, og Peder er nevnt som hyttearbeider og husmann med jord ved folketellinga i 1801. De fikk sønnen:

Peder (1789-1859), g.m. Beret Pettersdtr. Henmo (1792-1888), fra Henmo Vestre (søster til Kari og Berte, se Østre Greslimo), se nedenfor.

Etter at Galu ble enke, giftet hun seg 2. gang med enkemann Svend Jonassen Hilmo (1744- 1820), se Hilmo 164/6. Han flyttet nå hit.

Vintervegen gikk forbi «Ytermoen» og ned på elveisen, og det var ofte folk innom. De kunne nemlig få skodd både hester og okser her. Dessuten var det brennevinsbrenneri på Greslimoen, noe som var tillatt på den tida. Et alkometer fra denne tida er oppbevart på Tydal museum, i ei fint utskåret eske påført årstallet 1824.

Peder og Beret

Galu satt trolig med plassen ei tid, både som enke og oppattgift. Ved folketellinga i 1825 er hun nevnt som bruker, og hun hadde da sønnen og hans familie boende hos seg, foruten en dreng på 18 år.
I 1831 fikk sønnen Peder og kona Beret tinglyst festeseddel på plassen. Beret ble sittende som bygselhaver etter at hun ble enke i 1859. Ved folketellinga i 1865 er det nevnt at hun hadde hest, 4 kyr, 6 sauer og 6 geiter. Utsæden var på 1/2 tønne bygg og 1/2 tønne poteter.

Peder og Beret hadde barna:

1. Peder f. 1815, g.m. Petternille Jensdtr. Østby (1814-1879), fra Sjursgarden. De ble trolig boende her, for Petternille og 1 barn er nevnt her i folketellinga av 1865. De fikk barna:
   1. Beret (1845-1925), g.m. Lars Johansen Aas (1842-1924), fra Jehangarden, se nedenfor.
   2. Peder (1849-1859).
   3. Berte (1851-1867).
2. Gullaug (1820-1910), g.m. Ole Olsen Greslivold (1816-1877), se Volden.
3. Eli f. 1830, død samme år.

Beret og Lars

Beret og Lars fortsatte som brukere på plassen. De fikk barna:

1. Berte f. 1867. Hun flyttet til Trondheim og arbeidet der ved Rotvold sykehus. Hun ble også gift. Ekteskapet var barnløst.
2. Beret Lusie (1871-1885).
3. Petternille (1874-1941), ugift. Hun ble værende på plassen.
4. Peder (1879-1956), se nedenfor.
5. Johan f. 1883. Han utvandret til Amerika og ble gift der. Før han emigrerte, arbeidet han en tid ved Kongsberg gruve. Mens han var der, fikk han med ei av kokkene ved gruveanlegget sønnen Johan.
6. Beret Lusie (1886-1887).

Ved utskiftinga i 1909 ble det meste av jorda på Østre og Vestre Greslimo lagt under Gjerdet, men nordligste del ble beholdt av Per-Hansagarden. Dette området ble senere overtatt av Leif Græsli, se Mohaug. Festet på Vestre Greslimo gikk trolig ut med Berit Pedersdtr., og barna Petternilla og Peder var en periode losjerende på Bernrommet og i Myrmo. Etter ei tid fikk de imidlertid satt opp hus igjen vest for nåværende Gjerdet, med rett til å dyrke for til ei ku. Etter deres død ble stuebygninga kjøpt av Albert Græsli og gjenoppsatt i Gjerdesenget som kår i 1958. Fjøsbygninga ble kjøpt av Ivar Huitfeldt og står i dag på Huitfeldt-eiendommen øst for Seteråa.

Peder Larsen, til daglig kalt Per Moa, arbeidet i mange år ved Kjøli gruve. Han var en oppvakt kar, som bl.a. holdt seg godt orientert om samfunnsspørsmål ved å lese aviser. Det han hadde lest eller hørt, satt som spikret. Når noen i grenda sto fast i et kryssord, en spørrekonkurranse i et ukeblad eller lignende, kunne Per gi svar på rede hand.

Dessuten blir han husket for sine slagferdige replikker i ulike situasjoner. En dag på Kjøli hadde han avsluttet arbeidet i tidligste laget, og på veg bort til middagsbrakka møtte han en av sine overordnede. Sistnevnte bemerket syrlig: «Jasså, er det middag, Peder Græsli?« »Ja, e’n færdug så te mi’n no,« svarte Per.

En gang det var anleggsarbeid på vegen, kom det en kar til Per og spurte om han kunne skaffe ham en skikkelig hammer. «E ha ingin, men te du Hyllingskaftet og sett på Bukkhåmmår’n, så fe du en rettelig håmmår,« svarte Per.

Lungene til Per tok nok skade av støvet i gruva, og arbeidskapasiteten ble redusert etter hvert. På sine eldre dager ble han under et butikkbesøk spurt: «Ker du gjer du da. Per ?» Til dette var svaret: «Nei, e ha slutta å ærbe, e. E hefte berre bort me med di.»

I 1953 kom Per som første beboer til den nye aldersheimen i Tydal.

GJERDET (GRESLIGJERDET)

Andre navn: Greslimoen

g. nr. 167, b.nr. 3

Gjerdet eller Gresligjerdet ble fradelt Per-Hansagarden omkring 1800. Hus og jorder befant seg et stykke ovenfor det nåværende tunet i Per-Hansagarden. Det var Tomas Olsen Græsli (1761-1817), sønnesønn av klokker Peder Hansen, som fikk denne parten. Tomas var g.m. Lorentsie Gudmundsdtr. Hilmo (1768-1838). Han omkom ved drukning i ei elv.

Innmarksarealet var lite, ca. 10 mål dyrket jord og 30 mål natureng i tillegg. Trolig satt brukerne trangt i det, for garden kunne ikke svare tiende i 1803 eller sølvskatt i 1816. Matrikkelen for 1838 viser ei skyld på 1 ort og 13 skilling. Av odelsgardene i bygda var Gjerdet den gangen lavest skyldsatt.

Tomas og Lorentsie fikk barna:

1. Ingeborg (1797-1855), ugift. Hun bodde som inderst på garden etter at broren tok over. Med en Ole Larsen fra Gudbrandsdal fikk Ingeborg dattera: Anne f. 1833.
2. Gudmund (1800-1826).
3. Ole (1804-1862), g.m. Johanna Johannesdtr. Iversen (1805-1889) se Østeraunet og Lunden.

Ole og Johanna

Ole og Johanna tok over garden etter Oles foreldre og drev den til 1848, da de fikk tinglyst kårbrev. Johanna er omtalt som kårkone ved folketellinga i 1865. Hun var da blitt enke.

Anders og Beret

Da Ole og Johanna var barnløse, kom det nye eiere til Gjerdet. Det var Anders Jonsen f. 1820, g.m. Beret Jonsdtr. Gåre f. 1819, begge innflyttere fra Haltdalen. Anders var bror til Hille i Jensgarden. Det er trolig at de overtok garden i 1848, da de forrige eierne ble kårfolk. Anders og Beret hadde barna:

1. Kjersti f. 1856, gift i USA med Peder Larsen Østby (1847-1901) fra Sjursgarden Vestre. De skal ha fått 4 barn.
2. Jon f. 1858.

Det er fortalt at Anders var en kraftkar av de sjeldne. En gang sent på våren gikk han til Haltdalen og hentet ei tønne såkorn. Denne bar han på ryggen tilbake over Bukkhammeren. Han hadde gjort klar åkeren før han dro, og nå sådde han til denne før han kom inn for å hvile etter turen.

Ifølge matrikkelen av 1866 kunne garden fø 1 hest, 10 storfe og 12 småfe. De kunne høste 7 tønner bygg, 32 tønner poteter og 25 høylass på innmarka. I tillegg kom 8 lass vollhøy (herav 3 lass fra Hendalen) og 38 lass myrhøy. Årlig kunne de drive ut rundt 9 tylfter tømmer for salg. Garden var på dette tidspunkt taksert til 600 speciedaler.

I 1869 solgte Anders garden og familien utvandret til Amerika. Samme år ble Bjørgen utlagt som husmannsplass under Gjerdet.

Nye eiere av garden ble Einar Nilsen Graae (1832-1898) fra Østeraunet, g.m. Kari Olsdtr. Brenden (1841-1876) fra Haltdalen. Se mer om dem under Østeraunet og Bortstuggu. De var barnløse og hadde garden bare i kort tid.

I 1885 skrev Einar en festekontrakt med Lars Tomassen Henmo (se Henmo Vestre), der Lars fikk bygsle Gjerdets «Andel av Havnestrækningen Storhendalen med paastaaende Huse». Lars måtte betale 160 kr i innfestingsavgift og ei årlig leie på kr 2,80. Husmannen Ole Berntsen på Bernrommet skulle beholde sin «hjemlede Ræt til havning i bemeldte Strækning for sine Kreature«.

Einar solgte til Ole Olsen Hofsmo (1853-1939) fra Hofsmo 65/2 (Jehanplassen) i Selbu. Han var g.m. Berit Pedersdtr. Torsvoll (1865-1945) fra Brekkebygd. Ekteskapet var barnløst. De solgte Gjerdet etter noen år og flyttet til Selbu. De skilte senere lag, og Berit brukte da etternavnet Blikstad.

Bersvend og Johanna

Ole Hofsmo solgte Gjerdet i 1897 til Bersvend Olsen Græsli (1872-1965) fra Bernrommet. Kjøpesummen var 3000 kroner. Bersvend så seg ikke råd til å løse ut hele eiendommen, så en del av gardsskogen ute ved Seteråa ble fradelt og solgt til A. Huitfeldt & Co. Ved kjøpet er det ellers nevnt følgende heftelser på garden:

1. Festeseddel til Jon Ingebrigtsen Kirkvold på en del av setervollen Storhendalsvollen og en markaslått, tinglyst 1881.
2. Festeseddel til Lars Tomassen Henmo på Gjerdets andel av havningsområde i Storhendalen med påstående hus, tinglyst 1885. Dette viser at Gjerdet tildligere hadde setret i Stor-Hendalen, der Per-Hansagarden på den tiden hadde utmarkseiendom.

Bersvend giftet seg i 1899 med Johanna Bersvendsdtr. Eidem (1874-1927). Hun kom fra Eidem Østre 56/1 i Selbu. De ble nå boende her noen år, men ved utskiftinga mellom Gresligardene i 1909 ble garden flyttet. Den opprinnelige dyrkamarka ble lagt til Jo-Nilsgarden, og Gjerdet fikk tildelt ny jord på Greslimoen. Østre Greslimo og en del av Vestre Greslimo, som begge hadde vært plassrom under Per-Hansa-garden, ble nå tillagt Gjerdet. Garden fikk også rett til vårhavning ovenfor innmarksområdet, samt ei seterstrekning sør for Nea (Gjardavollen) og i Litj-Hendalen. Omtrent på denne tiden ble også jorda på Bernrommet lagt til Gjerdet.

Nå ble det ei travel tid for Bersvend og Johanna. Allerede i 1910 fikk de flyttet husa og satt dem opp igjen på det nye tunet, og i åra som fulgte satte de i gang med nydyrking.

Utenom bruket var Bersvend i mange år formann for A. Huitfeldts skogsdrift i Tydal. Dette innebar mye arbeid med blinking, tømmermåling og fløting.

Dessuten var Bersvend i 24 år medlem av kommunestyret. Dette vervet kunne kreve sin mann, særlig i 1930- åra. Da var det mange som satt trangt i det og søkte kommunen om støtte. Med de begrensede midlene som sto til rådighet, hendte det ofte at mottakerne var misfornøyde med det de fikk. «Ja, når krybba e tom, bites hestan,» sa en representant. «Det hende døm høgg ette døm som gi døm, å,» svarte Bersvend.

Bersvend og Johanna fikk barna:

1. Olga Marie f. 1911, døde etter 12 dager.
2. Olga Marie f. 1912, g.m. Ola Pedersen Flakne f. 1912. Bosatt på Flaknan i Flora. Deres barn:
   1. Per f. 1936, g.m. Solveig Kristine Rønsberg f. 1938, fra Selbu. Bosatt i Flora. Av deres barn er sønnen Odd Ivar bosatt i Tydal, se Trøen.
   2. Karen (1937-1938).
   3. Bersvein f. 1940, g.m. Gerd Bodil Bårdstu f. 1946, fra Ålen. Bosatt i Melhus.
   4. Kolbjørn f. 1942, g.m. Johanne Slind f. 1947, fra Selbu. Bosatt i Levanger.
   5. Johanna f. 1947, g.m. Inge Johan Tuseth f. 1941, fra Flora. Bosatt i Selbu.
3. Magda f. 1914, g.m. Ola Gullbrekken (1911-1967) fra Gullbrekken, se nedenfor.
4. Borghild f. 1916, g.m. Ola I. Græsli f. 1911, se Bernheim.
5. Inga Karena f. 1918, døde etter 7 uker i spanskesjuka.

Magda og Ola

I 1938 ble Gjerdet overtatt av Magda og Ola Gullbrekken. Samme år fikk de kjøpe en skogteig på ca. 200 mål sør for Nea. Denne hadde tidligere tilhørt Huitfeldt & Co., men var blitt overtatt av Kreditbanken etter at firmaet gikk konkurs.

Først på 1950-tallet besto husdyrholdet av 6 kyr, ungdyr, hest, gris og 40-50 sauer. Utenom gardsdrifta var de begge aktivt med i organisasjonsliv og politikk. På 1950-tallet hadde Tydal samvirkelag i flere år filial i sommerstua på Gjerdet, og Magda bestyrte denne. Ola var først varaordfører i Tydal i 12 år, deretter ordfører fra 1959 til 1967, da han omkom ved ei trafikkulykke i Trondheim.

Magda og Ola fikk barna:

1. Bernt f. 1936, g.m. Skjoldvor Engdal f. 1938, fra Stadsbygd. Begge er lærere og bosatt i Inderøy. Deres barn:
   1. Ståle f. 1963.
   2. Bjørnar f. 1965.
   3. Gry f. 1968.
2. Jostein f. 1938, g.m. Johanne Ulrikke Onsøyen f. 1937, fra Melhus. De overtok garden, se nedenfor.
3. Olav f. 1941, g. m. Marit Helene Berge (1941-1991) fra Berge Mellom (Ustigarden) 75/1 i Selbu. Bosatt på Lundamo, der Olav arbeider som elektromaskinist. Barn:
   1. Kristin f. 1961.
   2. Arnfinn f. 1965.
   3. Sissel f. 1967.
4. Jarle f. 1945, g.m. Lisbet Sandnes f. 1943, fra Glåmos. De bor på Tynset, der begge arbeider som lærer. Deres barn:
   1. Ellen f. 1967.
   2. Mari f. 1973.
5. Ingar f. 1949, g.m. Brit Uni Kjøsnes f. 1951, fra Kjøsnes Nordre (Nordpå) 153/1 i Selbu. De bor på Bergtun 64/53 i Selbu og Ingar arbeider nå som daglig leder ved Selbutrykk. Brit Uni arbeidet tidligere som lærer, men driver nå eget kunstverksted på Bergtun, samt salgsutstilling ved Selbusjøen hotell.

Jostein og Johanne

De overtok garden i 1968. I deres tid har det blitt en del driftsendringer. Saueholdet opphørte allerede i 1967. Tidligere dyrket de korn på garden, men dette tok slutt i begynnelsen av 1970-åra. Det drives nå ren mjølkeproduksjon med 14 årskyr, samt påsett med ungdyr. Den opprinnelige seterdrifta tok slutt allerede i 1952-53. Garden har nå del i Tydal fellesseter ved Spødnesset, dessuten deltar de i Væla fôrdyrkingslag. De har også nydyrket ca. 50 mål ved garden.

Utenom arbeidet på garden har Jostein bl.a. hatt en del anleggsarbeid, og han er medeier i maskinfirmaet Græsli & Gullbrekken ANS.

Jostein og Johanne har barna:

1. Odd Arne f. 1958, g.m. Kari Grendstad f. 1969, fra Volden. Deres barn:
   1. Kjersti f. 1989.
   2. Guri f. 1991.
   3. Maren f. 1994.
      Familien bor nå på Bjørkly 166/20.
2. Mildrid f. 1962, s.b.m. Steinar Tamnes f. 1961, fra Brekken. Bosatt i Brekken. Mildrid arbeidersom hjelpepleier på Røros sykehjem, Steinar er lastebilsjåfør. De har sønnen: Stian f. 1987.
3. Torhild f. 1963, g.m. Jan Olav Aas f. 1956, se Litjbrekkgjerdet.
4. Håvard f. 1969. Han arbeider ved Tydal plastgjenvinning AS.

Innmarka på Gjerdet utgjør ca. 120 mål, skogen i alt ca. 500 mål. Til garden hører setervoll og utmarkseiendom i Litj-Hendalen på ca. 1500 mål. Den tidligere nevnte Gjardavollen sør for Nea ble brukt som vår- og høstvoll.

Den eldste stuebygninga på det nåværende tunet var opprinnelig bygd rundt 1800, men ble flyttet hit i 1910. Den er siden påbygd flere ganger, og Magda bor der nå. Ei sommerstue fra 1909 er senere restaurert, og Johanne og Jostein bor der. De er nå i ferd med å bygge nytt bolighus ovenfor tunet. Når de flytter dit, vil eldstesønnen Odd Arne og familien overta sommerstua.
Den gamle fjøsbygninga fra 1943 ble revet i 1974 og nytt fjøs oppsatt samme år. Det er to redskapshus på garden, oppført i 1968 og 1980.
Fra Gjerdets b.nr. er bl.a. fradelt: Utmarkseiendommen Greslibjørgen b.nr. 9 i 1897, Granli b.nr. 15 i 1923, Bemheim b.nr. 29 i 1938, med tillegg av b.nr. 34 i 1941, Myrmotrøa b.nr. 31 i 1940, samt Bjørktun I b.nr. 71 i 1975.

BAKKETUN

g.nr 167, b.nr. 38 og 39

Tomta ble fradelt Stenlete og Mohaug i 1949. Bolighus ble oppsatt i 1953 og garasje i 1960. Eiere er Martin Græsli f. 1921, se Stenlete, g.m. Irene Sesseng f. 1925, fra Dalberg (Nylandet) 137/15 i Selbu. Irene har tre søsken bosatt i Tydal, se Soltun 166/19, Fossvolden og Viklund.

Martin drev som anleggsarbeider før han ble pensjonert. Deres barn:

1. Kjell f. 1952, g.m. Ada K. Rotvold f. 1956, se Bjørktun I.
2. Odd f. 1957, s.b.m. Inger Grete Lien f. 1962, fra Selbu. De bor i Trondheim. Odd er ansatt ved Atlas Servi Hydraulikk mens Inger G. arbeider ved Gjensidige forsikring. Deres barn: Morten f. 1988. Nina f. 1991.

1. Hege f. 1974.
2. Vivian f. 1977.

1. Bersvend f. 1943, g.m. Kari (f. Stensen) f. 1930, se Moheim 188/6.
2. Ingebrikt f. 1945, g.m. Bodil Moslet f. 1948, se Berntrøa.
3. Ingjald f. 1948, s.b.m. Anita Kvitland f. 1959, fra Bjørkly 177/52. Se nedenfor.
4. Janna f. 1948 (tvilling), g.m. Kjell Haugen f. 1940, fra Nord-Odal. De bor i Nord-Odal og har barna:
   1. Inger Marie f. 1978.
   2. Brede f. 1980.
5. Solfrid f. 1956, g.m. Randulf Andersen f. 1951, fra Selbu. De er bosatt i Selbu. Deres barn:
   1. Merete f. 1975.
   2. Heidi f. 1977.

STENLETE (Sararommet)

g.nr. 167, b.nr. 26

Det var Peder Pettersen Græsli (1838-1919) fra Østre Greslimo som først bosatte denne plassen. Han fikk tinglyst festeseddel som husmann under Per-Hansagarden i 1871. Peder var g. 1. gang m. Petternille Pedersdtr. (1828-1892), fra garden Haugen 76/1 ved Aursund. Hun var «gammeltante» til Johan Falkberget på hans morside, og ei annen søster, Marit (1820-1914), ble g. m. Hans Nilsen på Håvollsenget.

Vi kjenner til at Peder og Petternille fikk sønnen:
Peder f. 1865, trolig død før 1875.
Peder ble g. 2. gang m. Sara Klausdtr. Søliås (1852-1949), fra Søliås. Dette ekteskapet var barnløst. Sara flyttet til Per-Hansa-garden etter at hun ble enke og bodde der til hun døde. Etter at Peder døde, flyttet Thomas Andersen Aune og kona Inga Olsdtr. Græsli hit og drev plassen et par år. Se Bortstuggu og Jensgarden 166/4. Thomas og Inga flyttet til Tuset 112/3 (Ustigarden) i Flora i 1921.

Peder og Ane Bergitte

Fra 1921 ble plassen festet av eldste sønn i Per-Hansagarden, Peder Hansen Græsli (1897-1961), g.m. Anne Bergitte Korsvold (1897-1985) fra Volden. De dyrket opp mer jord, og innmarka kom etter hvert opp i 20 dekar. Bruket kunne nå fø 3 kyr, gris og noen småfe. Bruket hadde ikke hest. De hadde rett til utmarksslått, beite og setring i lag med hovedbruket. I 1933 kjøpte de Stenlete til sjøleierbruk og fikk tillagt en skogteig ovenfor innmarka. Gardsdrifta alene ga ikke utkomme til å fø familien, så Peder måtte ta en del vegarbeid rundt i distriktet på sommers tid. Om vinteren var han på skogsarbeid.

I 1930 ble det satt opp nytt fjøs, og i 1958 ny stuebygning. Den gamle stua ble revet og solgt til Ole Nilsen Aas, som brukte materialene da han bygde på Granly i 1960.

Peder og Anne B. fikk barna:

1. Hans Petter (1919-1972), ugift.
2. Martin f. 1921, g.m. Irene Sesseng f. 1925, se Bakketun 167/38 og 39.
3. Ingvald (1924-1976), ugift.
4. John Inge f. 1936, g.m. Agnes Fauske og bosatt på Ranheim, der han i mange år arbeidet påpapirfabrikken. Deres barn: a. Stian f. 1977. b. Anne f. 1980.
5. Paula (1941-1994), g.m. Kai Sommerbakk fra Målselv. Kai kom til Tydal på anleggsarbeid, og han arbeider nå i Vegvesenet. De bor i Trondheim og har barna:
   1. Roger f. 1968.
   2. Vidar f. 1972.

Brødrene Hans Petter og Ingvald overtok garden etter at faren døde i 1957. Husdyrholdet tok slutt i begynnelsen på 1960-tallet. I 1977 ble Stenlete overtatt av Roger Sommerbakk, etter at onkelen Ingvald var død året før. Stedet brukes nå som fritidsbolig, og dyrkamarka bortleies til Per-Hansagarden. Fra Stenletes b.nr. er fradelt: tilleggstomt Bakketun II b r. 39 i 1949, Solvang b. nr. 42 i 1959, tilleggstomt Bjørktun II b.nr. 72 i 1975, Jotun b.nr. 73 (ubebygd boligtomt) til John Inge Græsli i 1976, Skogheim b.nr. 75 i 1979, samt tomtegrunn i 1979 til kommunens bolig i Bestebrekkberget, oppdelt i b.nr. 76 og 77. Videre er det utskilt ei hyttetomt.

SOLVANG

g.nr. 167, b.nr. 42

Tomta ble fradelt Stenlete i 1959 til Einar Dahlseng f. 1926, fra Berkåk i Rennebu, g.m. Magli Myrmo f. 1933,se Furuly. De bygde huset i 1961 og uthuset i 1964.

Einar kom til Tydal på anleggsarbeid i 1952, og han var ansatt ved TEV som snekker da han ble pensjonert. Magli har arbeidet som husmorvikar. De har barna:

1. Else Randi f. 1959, s.b.m. Arnt Jensen og bosatt i Trondheim. Else Randi er utdannet byggingeniør og driver eget konsulentfirma. De har dattera:
   Ronja f. 1990.
2. Annie f. 1962, g.m. Olav H. Østby f. 1958, se Kløverbakken.
3. Grete f. 1964, g.m. Per Horven f. 1960, se Junibakken.

SKOGHEIM

g.nr. 167, b.nr. 75

Tomta ble fradelt Stenlete i 1979 til Per Bjarne Sesseng, se Soltun 166/19. Han bygde bolighus og garasje her i 1980. I 1989 ble eiendommen kjøpt av Aud Irene Fremo f. 1959, se Vårtun.

Aud Irene arbeider som landpostbud. Hun har dattera:

1. Marte f. 1988.

JUNIBAKKEN

g.nr. 167, b.nr 83

Eiendommen ble fradelt Mohaug i 1980 til Tydal kommune, som la ut boligfelt i Bestebrekkberget. Tomta ble i 1985 solgt til Per Horven f. 1960, se Lillebakken, g.m. Grete Dahlseng f. 1964, se Solvang 167/42. De satte opp bolighus her i 1987 og garasje i 1991.

Per er montør ved TEV Neaverkene, mens Grete er kontorfullm. ved Tydal kommune. De har barna:

1. Maja f. 1987.
2. Espen f. 1989.

BESTEBREKKBERGET 5

g.nr. 167, b.nr.80

Etter at Tydal kommune kjøpte grunn fra eiendommene Mohaug og Stenlete i 1980, ble Bestebrekkberget lagt ut som boligfelt med i alt 8 tomter. På tomt nr. 5 bygde kommunen utleiebolig med hoved- og sokkelleilighet.

I 1994 ble eiendommen kjøpt av Randi Dragseth f. 1951, se Solbakken 169/25. Hun var g.m. Kåre Dragseth (1946-1989) fra Orkanger. Der bodde de også, og Randi arbeidet som hjelpepleier. Hun flyttet tilbake til Tydal i 1992, og har i perioder arbeidet ved Tydal helsehus.

Kåre og Randi fikk sønnen: Rolf Kåre f. 1990.

I sokkelen bor nå Margit Kjøsnes f. 1923, se Tømmerås. Margit var tidligere g. m. Ingvald Kjøsnes f. 1925, se Granbo 169/28. Margit arbeidet i mange sesonger ved ulike turisthytter i Tydal, senere som anleggskokke og heimehjelp. Se Granbo, der barna er nevnt.

STRØMMELI

g.nr. 167, b.nr. 79

Eiendommen tilhører boligfeltet Bestebrekkberget og ble fradelt Mohaug i 1980. Denne tomta ble kjøpt samme år av Ola Sigvart Strømmeli f. 1920. Han satte opp hus i 1986 og bodde her til 1989, da han flyttet til trygdebolig ved Tydal helsehus.

Ola er sønn av Inga Petrine Græsli, se Jensgarden 166/4, og Thomas A. Aune, se Bortstuggu. De eide garden Tuset Østre i Flora, der Ola vokste opp. Han har også to brødre som har bosatt seg i Tydal, se Berghammer og Aunefetten.

Ola ble g.m. Aslaug Beistad (1920-1974) fra Stjørdal. De bodde i Oslo, der Ola arbeidet som kjøleingeniør. De fikk dattera:
Inger Grethe f. 1950, g.m. Tom Aril Pettersen f. 1949, fra Oslo. De bor i Strømmen. Inger G. arbeider som kontorfullm. i Oslo kommune, mens Tom er drosjesjåfør. Deres barn: a. Hanne f. 1972.  b. Henning f. 1974.

Inger G. og Tom A. tok over eiendommen i 1993.

BESTEBREKKBERGET 3

g.nr. 167, b.nr. 78

Tomta ble utskilt fra Mohaug i 1980 som en del av kommunens boligfelt, og den ble kjøpt samme år av Arvid Magnar Græsli f. 1949, se Per-Hansagarden, g.m. Karen Petrine Bjerken f. 1954, fra Flora i Selbu. I 1981 bygde de bolighus og garasje.

Arvid M. er regnskapsfører i Tydal Regnskaplag og Karen er kontorfullmektig ved kommunekassen. De har barna:

1. Knut Arild f. 1986.
2. Anne Randi f. 1987.
3. Oda Helen f. 1992.

TØMMERÅS

g.nr. 167, b.nr. 33

I 1871 ble det fra Arnt Kristoffersen i Kristoffergarden (Jo-Nilsgarden) utstedt festeseddel på Tømmerås til Esten Andreassen Græsli og kone, «samt til et av deres Børn eller den, de selv maatte ønske.» For dette måtte de betale 15 speciedaler i engangsavgift. Husmannen kunne få dyrke opp inntil 8 mål av gardsområdet. Det fulgte med rettigheter til slått, havning og skog til husbygging, gjerder og ved. Husmannen skulle svare «hvert Aar til Gaardens Eier 1 Uges Arbeide om Vaaren, 1 Uges Arbeide om Høsten og 1 Mæling Skur« (dvs. skjære 1 mæling korn). Husmannen pliktet å holde husa i stand. Han skulle ellers bl.a «oppføre sig hørig og lydig mod sin Husbonde, men hvis ikke dette skjer, da har han sin Bygsel og denne Fæsteseddel forbrugt og tabt og bliver uden Lovmaal og Dom at fravige Pladsen.«

Esten og Ingeborg

Esten Andreassen (1844-1922) kom fra plassen Nedre Bakken i Ålen. Hans foreldre var skomaker Andreas Ottesen Bakken (1806-1861), opprinnelig fra Skogn, og Magi i Estensdtr. Gåre f. 1796, fra Gåre 14/1 i Haltdalen. Deres andre sønn, Ole, kom til Hyttmo, se denne.

Esten ble g.m. Ingeborg Hansdtr. Stuevold (1846-1905), fra Stuevold Vestre. De fikk opp hus og satte i gang med dyrking, og snart hadde de skaffet seg ei ku og noen geiter. Samtidig drev Esten som skomaker, men dette ga lite inntekter til å fø den voksende ungeflokken. Han begynte å ta på seg lasskjøring mellom Selbu og Tydal, og da det ble regulær postgang mellom bygdene fra 1876, fikk Esten vervet som postfører. Dette arbeidet skjøttet han omsorgsfullt i 42 år, og han var den første i bygda som fikk tildelt kongens fortjenestemedalje for trofast virke.

I mange år gikk Esten ruta til fots, først mellom Aune og Havernesset i Selbu, senere helt oppe fra Ås til Havernesset. Med seg hadde han postveska på ryggen, posthornet og en revolver ved sida. En gang måtte han ty til revolveren. På høyeste Kubjørga mellom Flora og Tydal møtte han et taterfølge som stoppet ham og ba om mat. Da han ikke hadde noe å gi dem, ble de nærgående og ville se nedi postveska. Esten så nå ingen annen råd enn å trekke revolveren for å verge seg mot overfall og ran, og omstreiferne fant det best å fjerne seg. (Se mer om «Post-Esten« på side 312 i bind I av bygdeboka.)

Esten og Ingeborg Fikk barna:

1. Magli (1868-1884).
2. Hans (1869-1944), g.m. Sigrid Sesseng (1865-1945), fra Sæterstrøa i Vikvarvet. De var leieboere på Hyttmo, se denne.
3. Ingeborg (1873-1879).
4. Andrea (1876-1969), g.m. Sivert Græsli (1876-1972), se Haugen 165/32.
5. Peder (1878-1964), g.m. Eli Olsdtr. Eggen (1882-1970), se Myrmo.
6. Ingebrigt (1881-1966), g.m. Ingeborg Olsdtr. Eggen (1889-1953), se nedenfor.
7. Ole (1881-1943) (tvilling), g.m. Berit Flakne (1888-1974) fra Flora i Selbu, se Brobakk.
8. Oliver (1884-1918), g.m. Anne Elisabeth Hilmo (1893-1980), fra Hilmo 164/6. Oliver dødeunder spanskesjuka jula 1918. Anne bosatte seg senere på Støren. De fikk sønnen:
   Emil f. 1918, g.m. Klara Folstad f. 1921, fra Støren. De er bosatt på Støren, der Emil var kommunesekretær da han gikk av med pensjon.
9. Regina (1884-1970), (tvilling), g.m. Ole Taraldsen Aas (1886-1937), se Granli.
10. Magli (1886-1910).

Ingebrigt og Ingeborg

Det ble Ingebrigt og Ingeborg som overtok festet på Tømmerås etter Esten. Ingeborg kom fra husmannsplassen Eggen og var søster til Eli, se ovenfor. I 1939 fikk de kjøpe plassen til sjøleierbruk for 3.000 kroner. Ingebrigt fortsatte å rydde jorda, og dyrket areal utgjør nå ca. 30 dekar. Ved kjøpet fikk bruket også tillagt en skogteig på ca. 200 dekar. Tidligere hadde Tømmerås setret i lag med andre bruk, men i 1939 fikk de tillagt området ved Øyvollen, som ligger mellom riksvegen og Greslidammen, like nedenfor utløpet av Væla. Vollen var ubebygd, og de måtte sjøl sette opp seterhus. Setervollen var i bruk fra 1945 til 1955.

Ingebrigt bygde nytt fjøs i 1937, og besetninga besto av hest, 4 mjølkekyr, ungdyr, gris og noen småfe. Ingebrigt overtok som postfører etter faren i 1919, delvis sammen med brødrene Peder og Oliver, og han fortsatte i Postverkets tjeneste til ut i 1950-åra.

Før ekteskapet med Ingebrigt fikk Ingeborg dattera:

Ragna f. 1907. g.m. Esten Pedersen Myrmo (1907-1963), se Furuly.

Birger O. og Jakoba har barna:

1. Eva Merete f. 1946, g.m. Harald Slåttvik, bosatt på Lillehammer. Eva arbeider som assistent ved Lillehammer sykehus og Harald er bygningssnekker. Deres barn: a. Heidi f. 1967.
   b. Jonny f. 1968.
2. Terje f. 1949. g.m. Eva Melhus f. 1950, bosatt i Trondheim. Terje arbeider ved parkvesenet i Trondheim kommune og Eva som butikkekspeditør. Deres barn:
   a. Ann-Kristin f. 1972.
   b. Monica f. 1974.
3. Rigmor Synnøve f. 1951, g.m. John Finnland f. 1948, fra Ålen. De bor i Ålen, der Rigmor arbeider som bankfunksjonær og John som buss-sjåfør. De har barna:
   a. Vidar f. 1973.
   b. Stein Ove f. 1976.

Jakobas mor Ida Erika Jansen (1886-1974) flyttet til Tydal på sine eldre dager og bodde i leiligheten ved Græsli skole.

GRANLI

g.nr. 167, b.nr. 15

Eiendommen, som er på ca. 8 mål, ble fradelt Gjerdet 167/3 i 1923 til Ole Taraldsen Aas (1886- 1937), se Berget Vestre, g.m. Regine Estensdtr. Græsli (1884-1970), fra Tømmerås. Kjøpesummen var 150 kroner. Ole og Regine dyrket opp jorda og drev med to kyr samt noen sauer. Ei hovedbygning på bruket var blitt oppsatt i 1919, og denne ble revet i 1965. Det første fjøset ble revet og nytt fjøs oppsatt i 1943. Nåværende stuebygning ble bygd i 1964. Bruket hadde beiterett i lag med Gjerdet.

Utenom bruket hadde Ole diverse skogsarbeid og vegarbeid. Han og Regine fikk barna:

1. Magne f. 1912, ugift, se nedenfor.
2. Antonie f. 1913, g.m. Anders A. Aune f. 1908, se Bortstuggu.
3. Emma f. 1915, g.m. Ola Stugudal (1919-1988), se Solstad.
4. Birger Oliver f. 1923, g.m. Jakoba Jansen f. 1919, se Neaglimt.

Før ekteskapet med Ole hadde Regine dattera:
Ingeborg Amanda (1908-1982), g.m. Lauritz Aasgård (1906-1991), se Lilletun. (Far: Bernhard Olsen Flakne f. 1890, fra Nytrøa i Flora.
Han var bror til Beret f. 1888, se Brobakk.)

Magne overtok bruket i slutten av 1960-åra. Husdyrholdet tok slutt først på 1970-tallet. Utenom bruket har Magne arbeidet på ulike kraftanlegg, og han har også drevet med skogsarbeid. Birger Olivers sønn Terje overtok eiendommen i 1989.

Fra Granli er fradelt: Neaglimt b.nr. 51 i 1960 og Bergtun b.nr. 53 i 1963, med tillegg av Bergtun II b.nr. 74 i 1979.

BERGTUN

g.nr 167, b.nr. 53 og 74

Eiendommen ble fradelt Granli i 1963, utvidet med tilleggstomt i 1979. Bolighus og garasje ble oppfort i 1964. Eiere er Jorulf Grytbakk f. 1935, se Hilmo 164/6, g.m. Reidun Aas f. 1936, se Granli. Jorulf arbeider for Statens Skoger i Tydal, mens Reidun er assistent ved Tydal Helsehus.

De har barna:

1. Margit f. 1958, tidligere g.m. Nils Morten Furan f. 1954, fra Selbu. Hun arbeider som renholder ved skolen i Mebonden. Før ekteskapet fikk Margit sønnen:
   1. Morten f. 1979 (far: Rolf Ødegård f. 1957, fra Selbu.Felles barn:
   2. Tor Arve f. 1980.
   3. Jan Roger f. 1982.
2. Jomar f. I960, g.m. Kristin Kåsen f. 1967, se Hilmo 164/6
3. Odd Roar f. 1962, g.m. Wenche Strickert f. 1967. De bor på Røros, der Odd R. arbeider i ei sportsforretning. Barn:
   1. Lars Tore f. 1988.
   2. Ann Kristin f. 1993.
4. Reiulf f. 1969, s.b.m. Kjersti Brynhildsvold f. 1974, fra Aursund. De bor på hennes heimrom, og Reiulf arbeider som landbruksavløser. De har sønnen: Ole Anders f. 1993.

SOLTUN

g.nr. 166, b.nr. 19

Tomta ble fradelt Volden i 1957, bolighus og uthus ble oppført i 1959. Eiere er Øystein Teodor Sesseng f. 1930 fra Selbu, g.m. Asbjørg Walseth f. 1935, se Fossvolden. Øystein kom til Tydal som anleggsarbeider ved Sylsjø-utbygginga og er nå ansatt ved TEV Neaverkene. Asbjørg har arbeidet som anleggskokke.

Tre av Øysteins søsken ble også gift i Tydal, se Bakketun 167/38, Fossvolden og Viklund. Asbjørg og Øystein har sønnen:
Per Bjarne f. 1955. Han har bl.a. drevet som anleggsarbeider og lastebileier, og i perioder har han arbeidet på Svalbard. Fra et tidligere samboerskap med Anne Jorun Otnes fra Løkken har han sønnen: Terje f. 1975, bosatt hos sin mor på Løkken.

BJØRKLY

g.nr. 166, b.nr. 20

Tomta ble utskilt fra Volden til Brynhild og Klaus Grendstad, se Volden, i
1958. De satte opp bolighus i 1959 og uthus i 1964. De bodde her til 1967, da de flyttet til Volden. Senere har huset hatt flere leietakere.
Nåværende leieboere er Odd Arne Gullbrekken f. 1958, se Gjerdet 167/3, g.m. Kari Grendstad f. 1969, fra Volden. Odd Arne har arbeidet som sjåfør ved maskinfirmaet Græsli & Gullbrekken AS. Odd Arne og Kari har planer om å flytte til hans heimrom Gjerdet i nær fremtid. Deres barn:

1. Kjersti f. 1989.
2. Guri f. 1991.
3. Maren f. 1994.

VOLDEN (GRESLIVOLLEN)

Andre navn: Litjvollen g.nr. 166, b.nr. 1

Volden tilhørte opprinnelig Jensgarden i Græsli. Kankskje har den først vært brukt som seter. Den første som slo seg ned her var muligens Peder Olsen, som er oppført som husmann under Jensgarden i Peder Hansens manntall fra 1762. Hans opprinnelse er usikker. I manntallet er også nevnt Peder Olsens kone Barbro Jokumsdtr. og deres sønn, gruvearbeider Jokum Pedersen. Det finnes ikke flere sikre opplysninger om denne familien, men Barbro kan ha vært datter av den Jokum Eriksen som fra 1720-åra bodde på Øråsen i Selbu.

Ole og Anne Dordi

I 1806 ble det tinglyst festeseddel på Volden til Ole Jonsen Græsli (1780-1834) fra Jensgarden. Daværende gårdeier var general G. F. von Krogh i Trondheim, og i festevilkåra het det bl.a. at Ole Jonsen kunne «fra nu af bruge og beboe bemeldte Pladsrum for sin Levetiid, eller saalænge som han til mig eller efterkommende Ejer svarer til Juuletiider i aarlig Rettighed 1 Rdr dansk Courant, og saa ofte han til mit Arbejde bliver tilsagt uopholdet indflnder sig mod sædvanlige Dagpenge. Saa  mange Creature han af Pladsens Avling om Vinteren kan føde, tillädes ham at græsse i Udmarken hvor Gaardens Opsidder om Sommeren græsser sine Creature. Intet Høe eller Halm fra Pladsen bortsælger eller bortfører lader. Fornøden Brænde og Gjerdes-Ved tillädes ham at tage i Udmarken af Topper, raadne og nedlagde Trær, men ingen ferske og vexter Trær maa han røre. » Innfestingsavgiftens størrelse er ikke nevnt i kontrakten.

Kanskje fikk Ole Jonsen feste på Volden mot at han ga fra seg arveretten i Jensgarden. Faren var blitt gift på nytt, og hadde etter hvert fatt mange barn i sine to ekteskap.

Ole Jonsen ble g. 1. gang m. Anne Dordi Andersdtr. Aas (1775-1811), se Ustgarden. De fikk barna:

1. Anne Lisbet (1801-1849), g.m. Ole Pedersen Græsli (1796-1866), se Sersjantgarden. 2. Dordi (1804-1806).
3. Jon (1809-1880), ugift. Han er nevnt som tjenestekar i Per- Hansagarden i 1865.

Ole og Ingeborg

Året etter at Anne Dordi døde, ble Ole gift på nytt med Ingeborg Berntsdtr. Aas (1784-1861). Hun var datter av Bernt «Skolemester» Saksesen, se Kirkvold og Ustgarden. Deres barn:

1. Bernt f. 1813, trolig død i sitt første leveår.
2. Bernt (1814-1857), g.m. Kari Hansdtr. Hilmo (1817-1895), fra Hilmo 164/6. De fikk utlagt husmannsplassen Bernrommet under Volden, se denne.
3. Ole (1816-1877), g.m. Galu (Gullaug) Pedersdtr. (1820-1910) fra Vestre Greslimo, se nedenfor.
4. Andreas (1819-1902), g.m. Sigrid Olsdtr. (Fossum) (1823-1905), se Hulvolden (Stuesjø).
5. Lars (1821-1886), g.m. Eli Olsdtr. Græsli (1827-1906), fra Uststuggu (Jo-Nilsgarden). De fikk utlagt husmannsplassen Eggen under Volden, se denne.
6. Marit (1824-1851), g.m. Jon Arnesen Hilmo f. 1829, se Arnebakken.

Som nevnt under Jensgarden, var Peder Olsen Ramlo blitt eier av denne i 1828, i forbindelse med auksjonen etter von Kroghs fallittbo. I 1831 fikk Ole Jonsen kjøpe Volden til sjøleie av P. O. Ramlo for 180 speciedaler. Volden var da beregnet å utgjøre 1/3 (8 marklag) av Jensgarden, som altså beholdt 2/3 (16 marklag) av den opprinnelige eiendommen.

Ved skiftet etter Ole Jonsen i 1835 hadde plassen 1 hest, 2 kyr, 6 ungdyr, 13 geiter og 4 sauer. Enka Ingeborg fortsatte trolig som bruker til 1844, da det ble tinglyst kårbrev til henne.

Ole og Galu

Det ble altså Ole (senere kalt «Gammel-Vollen») og Galu (Gullaug) som overtok garden i 1844. De fikk barna:

1. Ole (1842-1900), g.m. Goro Hansdtr. Græsli (1846-1914), fra Per-Hansagarden. De tok over garden, se nedenfor.
2. Peder f. 1844, trolig død før 1851.
3. Ingeborg f. 1847, ugift. Hun levde sine siste år på Hospitalstiftelsen i Trondheim.
4. Beret (1849-1921), g.m. Ole Jonsen Hilmo (1842-1924), fra Pettersbakken. De losjerte på Sivertplassen (Aunet) i Hilmo. De emigrerte til Amerika i 1881. Se Pettersbakken, der barna er nevnt.
5. Peder f. 1851. g.m. Barbro Reitan fra Ålen. De slo seg ned som gardbrukere på Ellingvollen i Ålen og fikk en sønn: Anders. Han døde ung.
6. Bernt f. 1854. utvandret til Amerika i 1881.
7. Marit (1857-1865).
8. Eli (1860-1926), g.m. Johannes Jonsen Stentrø (1857-1910), se Stentrø.
9. Jon f. 1864. g.m. Beret Pedersdtr. Græsli f. 1870, fra Per-Hansagarden. De bodde i Trondheim,der Jon arbeidet som skomaker. De fikk dattera:
   Gunnlaug, g.m. Ingebrigt Olaus Kjeldstad f. 1890, fra Selbu.
   De var bosatt i Trondheim. Gunnlaug døde under en fjelltur i  Tydal i 1937.

Ifølge matrikkelen av 1866 var avlingen på Volden 10 tønner korn og 24 tønner poteter, foruten høyslått fra innmark og utmark. Garden kunne nå fø 1 hest. 7 storfe og 12 småfe. Verdien ble taksert til 480 speciedaler, og skylda var satt til 4 ort og 9 skilling.

Ole døde i 1877, og enka Galu satt med garden til 1879, da hun fikk tinglyst kårbrev. Verdien av kårytelsene var satt til 150 kroner årlig. Vi kan forøvrig legge merke til at overgangen fra speciedaler til krone som myntenhet skjedde i 1876. Verdien av 1 speciedaler ble da satt til 4 kroner.

«Gammel-Vollen» og sønnene Ole og Per var holdt for å være «hendt», dvs. nevenyttige. De laget kopper og kar, møbler og ulike kjøredoninger for hest. De konstruerte også en trøskemaskin, som de reiste rundt med og trøsket for folk. I 1859 fikk de satt opp både ny hovedbygning, nytt fjøs og stabbur på garden.

Ole og Goro

Ole Olsen og kona Goro (se ovenfor) overtok garden i 1879. De fikk barna:

1. Ole f. 1864, g.m. Berit Torkildsdtr. Voldsetsveen (1869-1913), fra Volsethaugen 55/19 i Selbu. Det var Ole som gjorde det store myntfunnet i Græsli i 1878. da han var med på potetopptaking i Jo-Nilsgarden. Ole og Berit fikk barna:
   1. Ole f. 1895. Han døde ved fronten i Frankrike i 1918.
   2. Gurina f. 1898, g.m. Sigvald Lørås.
   3. Torvald (1900-1989), g.m. Helene (etternavn ukjent).
   4. Gustav (1903-1972), ugift.
   5. Helga (1905-1907).
   6. Håkon (1908-1978), g.m. Elen Sjøberg (død 1945). Vi kjenner til at de fikk dattera Janet.
2. Kari f. 1868. Hun bosatte seg i Trondheim og døde der. Kari fikk ei datter: Beret f. 1893. (Far: Hans Estensen Græsli, se Tømmerås og Hyttmo).
3. Gullaug (1882-1898).
4. Hanna f. 1887. Hun var sjukepleier og bosatt på Støren. Hanna fikk dattera:

Berit, g.m. Bjarne Værås fra Trondheim. De hadde ei datter: Borgny f. 1938, g.m. Olaf Olsen (1933-1989) fra Farsund. Bosatt i Oslo, senere Farsund.

Rundt århundreskiftet satt de nok trangt i det på Volden. I 1893 ble det avholdt tvangsauksjon over garden. Ole (1842-1900) fikk da hjelp av Nils Johnsen i Seteråa, som kjøpte garden og solgte den tilbake til Ole igjen. Sønnen Ole (1864-1944) overtok Volden i 1900. Han tok opp lån av Kirka mot pant i garden, men dette greide han ikke å betale tilbake. Kirka satte derfor frem begjæring om konkurs, og garden ble solgt på ny tvangsauksjon i 1902.

Ole og Goro fikk deretter feste på plassen Gullbrekken i Hilmo. De rakk å sette opp ny stuebygning der, men familien bodde der bare i kort tid, før de utvandret til Amerika i 1909.

Petter og Johanna

Det var Petter Torstensen Korsvold (1872-1961) som kjøpte Volden på auksjonen i 1902. Hans besteforeldre Simen Torstensen Korsvold (1822-1911) og Anne Hansdtr. (1827-1917) var begge født i Dovre. De kom til Selbu og bodde først på Selbustrand, før de fikk kjøpt garden Lille-Evjen Øvre (Litj-Evjbakken) i Øverbygda. Av deres barn ble sønnen Hans f. 1858 g.m. Serri Anna Ingebrigtsdtr. Kirkvold (1859-1932). De bodde på Lilleevjen Øvre Vestre 91/3 (Norderbakkan) i Selbu. Se Kirkvold 181/2, der barna er nevnt.

Volden i Gresli (1919). Bildet er tatt under bryllupet til Ane Bergitte Korsvold og Peder Hansen Græsli.

Deres barn:

1. Nils Toralf f. 1957, g.m. Kristin Garberg f. 1964, fra Selbu. Begge arbeidet ei tid på Svalbard, senere var Nils T. anleggsarbeider noen år. Han driver nå saging med eget, mobilt sagbruk. Kristin driver sammen med Karen M. Gullikstad kolonialbutikk i Gresli. I 1986 ble det oppført ei kårstue på Volden, og Nils T. og Kristin flyttet inn i denne. Deres barn:
   1. Lars Petter f. 1986.
   2. Ane Marte f. 1988.
   3. Sigrid f. 1992.
2. Tove f. 1960. Hun er bosatt i Malvik og arbeider som kontrollør ved Trøndelag meieri i Trondheim.
3. Kari f. 1969, g.m. Odd Arne Gullbrekken f. 1958, se Bjørkly 166/20.

Ved utskiftinga mellom Gresli-gardene i 1909 fikk Volden tillagt vårhavning ved innmarka og en setereiendom på ca. 9000 mål i Litj-Hendalen. Nåværende seterstue ble bygd i 1945. Garden beholdt sitt tidligere slåtteområde i Vælskaret, og denne eiendommen er på ca. 4000 mål. Forøvrig har bruket rett til havning i Klingan og Henvolåsen.

Garden har ca. 350 mål produktiv skog, og innmarka er på ca. 50 dekar. Dette er for lite til å fø nåværende buskap, så de leier jord av Sersjantgarden og Ol- Andersgarden. I tillegg deltar de i Væla fordyrkingslag. Om sommeren leier garden plass for buskapen på Spødnesset fellesseter.

De tidligere husmannsplassene Bernrommet og Eggen ble utlagt fra Volden. Bernrommet ble senere tillagt Gjerdet, mens Eggen og Jakobstrøa ble tillagt Volden. Jakobstrøa var opprinnelig husmannsplass under Sersjantgarden.

Fra Voldens b.nr. er bl.a. fradelt: Soltun b.nr. 19 i 1957 og Bjørkly b.nr. 20 i 1958. Videre er det utskilt ei hyttetomt med b.nr. 29.

Fra sist på 1800-tallet var det skysstasjon på Volden. Skyssholdet ble utlyst på anbud, og i 1892 Fikk garden kontrakten for ei årlig godtgjøring på 160 kroner. Stasjonen forpliktet seg til å holde to faste hester til bruk for reisende. Det kunne også bli spørsmål om overnatting, og etter hvert ble det pensjonatdrift på garden, noe som fortsatte helt opp til 1970-åra. En kan si at skysstradisjonene har blitt holdt i hevd, etter som både Torstein og Brynhild fortsatte med drosjekjøring.

Det kan nevnes at Korsvold-folket har vært et musikalsk folkeferd. Særlig har det vært mange habile trekkspillere i slekta, både i Tydal og Selbu.

JAKOBSTRØA

Denne husmannsplassen lå på øvre siden av vegen, rett opp for Volden. Den ble utlagt fra Sersjantgarden, trolig en gang i 1820-åra, til Jakob Toresen Stuevold f. 1800, fra Stuevold Vestre. Slekta kom fra Dovre i Gudbrandsdalen. Jakob var g.m. Berte Pedersdtr. f. ca. 1785 og død før 1865, datter av Stor-Beret i Brendåsen. Jakob kom til Hospitalstiftelsen i Trondheim på sine eldre dager og døde der. De fikk barna:

1. Kari (1825-1867), i 1859 g.m. enkemann Ola Svendsen (1821-1894). Ola var f. i Ljusnedal, Sverige av foreldre Svend Monsen og Gidsken Olsdtr. Gidsken skal være f. i Tydal. Ola var smed, og i 1853 var han bosatt på plassen Sætnanmarken i Lånke, senere på Julsethaug. Sammen med Kari var han bruker på garden Moe i Stjørdal. De fikk barna:
   1. Oline f. 1860, g.m. jernbanearbeider Tellef Nikolaisen fra Tolga.
   2. Karoline f. 1862, g.m. Karl Rasmussen.
   3. Sivert (1865-1912), g.m. Bergitte Johansdtr. Bondslettén f. 1866, fra Hegra. Etter at Kari døde, giftet Ola seg 4 år senere med Berit Fastesdtr. Aas(1847-1921), se Kløften Vestre.
2. Peder f. 1827. Han flyttet til Trondheim i 1850.
3. Tore f. 1831, utflyttet til Trondheim i 1869 (Bakke sogn).
4. Beret f. 1833, g.m. Otto Jonsen Kuvås (1825-1866) fra Børsa. I folketellinga i 1865 er de oppført som inderster i Jakobstrøa, og Otto livnærte seg som skredder. Deres barn:
   1. Magnhild f. 1856. Hun var taus på Ustigarden under Lille-Stokke i Selbu og fikk der dattera: Oline f. 1882. (Far: John Pedersen Hoemsbergan (1862-1918.)
   2. Jakob f. 1859. trolig død før 1864.
   3. Johanna (1862-1890), g.m. Peder Larsen Sletne (1862-1922) fra Selbu. De fikk barna:
      1. Ingeborg (1888-1903).
      2. Lars (1895-1897).
   4. Jakob (1864-1931). Han dro til Sverige og fikk der opplæring som skomaker. Han kom til Koppang og ble der g.m. Hanna Mikkelsen (1875-1960). Deres barn:
      1. Bernhard f. 1894, g.m. Dagny (etternavn ukjent), bosatt i Sandefjord. Barnløst ekteskap.
      2. Margit f. 1896. Hun var forlovet med Per Jonas Berglund fra Sverige og fikk sønnen John Wilhelm (f. 1918) med ham. John døde imidlertid, og Margit ble senere g. m. Martin Gudding.
      3. Hjalmar f. 1898, g.m. Beret Jensdtr. Østby f. 1894, fra Bersvendsgarden. Se denne, der også barna er nevnt.
      4. Jenny (1900-1993), g.m. Erling Östro (1898-1969) og bosatt i Oslo. 2 barn.
      5. Thorleif f. 1902, g.m. Anna Dorthea Klokkerhaug (1902-1981). 1 barn.
      6. Camilla f. 1905, g.m. Erling Gjellåm, bosatt i Oslo. 3 barn.
         1. Jon f. 1866. død samme år.
         2. Jon f. 1836. Han reiste til Sverige i 1869. Vi kjenner til at han hadde en sønn Jakob og en sønnesønn Bôrje, begge bosatt i Sollentuna.
         3. Ole (1839-1925), g.m. Henrikka Larsdtr. Kvål (1854-1930), fra Stjørdal. De bodde først på Øvre Skårrådalen i Hegra, senere ble de brukere på Valdneset under Øfsti på Stjørdal. Barn:
            1. Johan f. 1875.
            2. Martin (1877-1918).
            3. Mette Bergitte f. 1879, utvandret til Amerika.
            4. Håkon f. 1882, døde som spedbarn.
            5. Håkon f. 1883, døde trolig før 1894.
            6. Olaf f. 1887.g. Håkon f. 1894, døde samme år.
         4. Gidsken f. 1843, utflyttet til Trondheim sammen med broren Tore.
         5. Berte f. 1845. Hun fikk sønnen: Jakob (1869-1871). Far: Iver Pedersen Sagbakken, trolig fra Gauldal.
            Berte arbeidet som tjenestepike både i Tydal og i andre bygder. På sine eldre dager fikk hun plass som «gangkone» ved et hospital i Trondheim og døde der.

Ved folketellinga i 1865 er det nevnt at de hadde en buskap på 3 kyr, og de satte 1/2 tønne poteter.

Plassen Jakobstrøa ble senere lagt til Volden, og husa er forlengst borte.

EGGEN

Denne husmannsplassen ble utlagt fra Volden til en av sønnene der, Lars Olsen (1821-1886). Han var g.m. Eli Olsdtr. Græsli (1827-1906) fra Uststuggu (Jo-Nilsgarden). De ryddet trolig Eggen en gang i 1850-åra, og plassen er omtalt under navnet Greslivold i folketellinga i 1865. Eggen lå oppe i lia, ca. 1 km rett opp for Volden.

I 1865 er det opplyst at plassen hadde ei besetning på 3 kyr, 7 sauer og 6 geiter. Utsæden var 1/4 tønne bygg og 2 tønner poteter.

Lars og Eli fikk sønnen:Ole (1854-1900). Han ble g.m. Ragnhild Pettersdtr. (1855-1940), datter av Petter Aas (Skreddar-Petter) på Henmo Vestre og Ingeborg Tomasdtr. Aune (1829-1914) fra Bortstuggu, se også Bersvendsgarden. Ole fikk akutt blindtarmbetennelse og døde i ei skogskoje da han drev tømmerhogst ved Skørbergåsen.

Ole og Ragnhilds barn:

1. Lars (1879-1952), ugift. Han tok over plassen etter foreldrene. Etter Lars lever ordtaket: «Han va grovt så grann.» Det fortelles at Lars kom med denne filosofiske betraktninga en gang han sto og urinerte, rimeligvis med senket blikk.
2. Eli (1882-1970), g.m. Peder Estensen Myrmo (1878-1964), se Myrmo.
3. Petter f. 1886, døde etter 10 dager.
4. Ingeborg (1889-1953), g.m. Ingebrigt Estensen Græsli (1881-1966), se Tømmerås. Ingebrigt var bror til ovennevnte Peder.
5. Olaus (1895-1989), g.m. Maren Nilsdtr. Graae (1895-1962), se Brekken. Etter at Lars døde, gikk jorda tilbake til Volden som havningsområde. Husa på plassen sto til ut i 1960-åra. Senere er det meste av plassen tilplantet med skog.

KAJAVOLLEN

g.nr. 167, b.nr. 90

B.nr. 90 er utskilt som boligtomt, og eiendommen består forøvrig av skog fordelt på 3 hovedlotter: Sæteråvannfallet (165/8), Aspeggen (167/8) og Sandmælåsen (167/11). Fellesbetegnelsen for lottene er Vælakomplekset, som eies av Bente Huitfeldt Nove.

Bente f. 1950 i Levanger, er g.m. Gunnar Nove f. 1947 i Oslo. Familien flyttet fra Svolvær til Tydal i 1981 og bodde i 7 år i ei påbygd skogsbrakke ved Aspeggen. Pga. dårlig vanntilgang bygde de nytt hus på Kajavollen og flyttet dit sommeren 1988. B.nr. 90 er felleseie.

Bente er aktiv skogbruker og Gunnar driver eget salgs- og markedsføringsfirma, Gunnar Nove Agenturer A/S.

De har dattera:
Kaja Margrethe, f. 1979 i Gravdal i Lofoten.

Vi skal her ta med litt bakgrunnshistorikk om Huitfeldt-familien og deres tilknytning til Tydal:

Fra 1890-åra kjøpte familien Huitfeldt i Trondheim opp en del skogeiendommer i Tydal. bl.a. fra Krogh og private i Gresli, Aune og Ås. I 1930-åra gikk firmaet Huitfeldt & Co. konkurs, og daværende eier Ivar Huitfeldt fikk anledning til å kjøpe tilbake deler av eiendommene.

Ivar Huitfeldt (1879-1958), fra Trondheim, var g.m. Astrid Hamborgstrøm (død 1961). De hadde 3 døtre:

1. Johanne Margrethe (1930-1972).
2. Astrid f. 1932. g.m. Johan von der Fehr. Bosatt i Oslo.
3. Inger Birgitte f. 1937. g.m. Svend Rønning. Bosatt i Oslo.

Etter at Ivar og Astrid døde ble eiendommene fordelt slik:
– Vælakomplekset mellom Græsli og Aune ble overtatt av Johanne Margrethe.

– Bjørgen-skogen (ca. 2.600 dekar) nord for Græsli tilfalt Astrid von der Fehr.

Johanne Margrethe (kalt Meta) hadde 2 døtre:
1. Bente f. 1950, se ovenfor.
2. Beatrice f. 1955, g. 2. gang m. Bo Månsson. Bosatt i Lund i Sverige. Etter at Meta døde i 1972 ble arven etter henne fordelt slik:
– Vælakomplekset (ca. 4.500 dekar) ble overtatt av Bente. – Hyttfossen i Klæbu ble overtatt av Beatrice.