Noen gamle mynt-, mål- og vektenheter

image_pdfimage_print

Noen gamle mynt-, mål- og vektenheter

 
Mynt 1544 – 1813 Riksdaler, (rdl.).
Riksdaler var en sølvmynt med et fast sølvinnhold på 25-26 gram. Skillemyntene var mark og skilling. Sølvinnholdet i disse ble stadig redusert, og de sank derfor i verdi. Ved kongelige forordninger ble derfor mark- og skillingstallet i riksdaleren økt flere ganger. I 1625 ble skillemynten ort innført i stedet for mark. Fra 1625 til 1813 gjaldt dette myntsystemet:
1 riksdaler — 4 ort = 96 skilling
1813 – 1816 Riksbankdaler.
1 riksbankdaler = 6 mark = 96 riksbankskilling Det ble ikke slått riksbankmynt i Norge, og for å avhjelpe myntmangelen, trykte Rigsbanken (oppretta i København 1813) riksbanksedler. De sank hurtig i verdi, det ble inflasjon.
1816 – 1875 Speciedaler (spd.).
Stortinget vedtok i 1816 å innføre speciedaler som ny myntenhet og at denne skulle ha samme sølvinnhold som den gamle riksdaleren.
1 speciedaler = 5 ort = 120 skilling
1876 – Kroner (kr,).
Ved overgang til kronemynt fra 1876 sattes 1 speciedaler = 4 kroner
   
   
   
Lengdemål  
1 alen = 2 fot — 24 tommer — 0,63 cm
Rommål for flytende vare  

1 kanne = 2 potter — 8 peler — 1,93 liter 

Ved lov i 1824 sattes 1 pott = 0,965 liter

Rommål for korn
Før 1683                                                                I Trøndelag rekna en på 1600-tallet at                                  
1683 1 tønne = 6 skjepper = ca. 194 liter
Denne tønna skulle ta 6 våger korn, dvs. ca. 111 kg
Offisielt fra 1683 ble tønna satt til 144 potter og inndelt i 8 skjepper:
1 tønne = 8 skjepper = 144 potter — ca. 139 liter
 Vekt Korn og høy 1 våg = 3 pund = ca. 18,5 kg
Smør 1  spann = 3 bismerpund = 72 merker = ca. 18 kg
Forordning i 1688 satte 1 mark = 249,875 gram
I 1824 ble bismervekta justert slik at 1 mark = 249,056 gram 
Skålvekt  1 mark = 8 øre — 24 ertog 1 lodd = 4 qvintin
For gull og sølv fastsatte lova i 1688 at 1 mark ca. 235 gram 1 lodd = ca. 14,7 gram  

Matrikkelskyld

 

Eiendommene ble i eldre tid taksert etter hvor mye landskyld de kunne svare. Landskylda ble rekna i smørverdier:

Før 1838  

1    spann — 3 øre = 72 marklag 

1838      I 1838-matrikkelen ble skylda angitt i myntrekning:
1   skylddaler — 5 ort = 120 skilling. Skylddaleren skulle svare til en verditakst på 400 spd.

 1886  Matrikkelen i 1886 innførte skyldmark som rekneenhet: 
1   skyldmark = 100 øre