MOEN OG STUGUDAL

Moen er et naturlig navnevalg for det slette landskapet rundt Mosjøen, som ligger 587 m over havet. Navnet Stugudal og Stugusjøen er trolig ei avledning av ordet Stufra (senere Stuva), som betyr den «stutte» åa eller elva, dvs. elvestrekninga mellom Stugusjøen og Mosjøen. Stugusjøen ligger 610 m.o.h.

ELDSTE BOSETTING

Også i de øvre deler av Tydal er det gjort funn som vitner om at det har ferdes folk her allerede i steinalderen. Klimaet var også varmere i tida frem til de siste par hundreåra før Kristi fødsel. Det er gjort funn av fossile fururøtter i ca. 1000 meters høyde oppe ved Sylene, og vi må anta at furua en gang har vokst minst 300 m høyere over havet enn i våre dager.

Ved Gjetnesset ble det i 1921 funnet en del av en pilespiss i skifer. Denne kan ha vært skutt bort under jakt, men et par år senere ble det i samme område funnet kullrester, noe som kan tyde på at det har vært en boplass der.

Inne ved Hånktjønna i Nedalen (nå neddemt) er det funnet rester av hvit kvartsitt, noe som tyder på steinalderbosetting. Ellers kan nevnes funn av ei delvis slipt skiferøks ved Rotvollen.

Også fra perioden vi kaller vikingetida (800 – ca. 1050 e. Kr.) er det gjort funn fra øvre deler av bygda. En pilespiss fra denne tida er funnet ovenfor sjøen Langen, og en annen i 1350 meters høyde oppe i Skarsfjella. Da Gerhard Schøning var på reise i Tydal i 1773, så han flere hauger han tolket som gravhauger, bl.a. en som lå ved Stuedalgardene og en annen ved Mosjøen.

Det er funnet slagghauger som stammer fra middelalderen ovenfor Stuedalgardene, noe som vitner om myrmalmsmelting. Ved Patrusvollen er det funnet en oksesko og ei sauesaks som kan skrive seg fra denne tida (etter ca. 1050).

Kirkebygninga på Kirkvold ble tatt i bruk omkring år 1200. Et sagn i Tydal forteller at presten kunné begynne gudstjenesta når Jo Rote ved Stugusjøen og Håkkå i Skørbergåsen var på plass, for det var disse to som bodde lengst unna, i hver sin ende av bygda.

En kan neppe si at Stugudal var en avsides utkant i middelalderen. Jämtland og Herjedalen hørte til Norge, og det gikk en ferdselsveg her mellom disse områda og Trondheim. Særlig økte trafikken gjennom Skardøra etter at pilegrimene begynte å valfarte til Hellig-Olavs grav.

GARDER OG PLASSER

Det har sannsynligvis eksistert fast bosetting i Stugudal i middelalderen, men denne ble oppgitt i ødetida etter Svartedauen. Kongen tiltok seg eiendomsretten til de forlatte områdene, og på 1600-tallet betalte brukerne i Ås såkalt gressleie for Movoll (ved Mosjøen) og Stugusjøvoll (ved Patruslia). Gresli-bøndene brukte områder ved østre del av Stugusjøen. Vollene var skyldsatt, og dette tyder på at det tidligere hadde vært garder der. Området ble nok helst brukt til slått og setring.

Etter det svenske overfallet på Tydal i 1678 (general Sparre) ble garden Stuedal ved sørenden av sjøen skyldsatt og utlagt til militærgard. Dette skjedde senest i 1683, da den dette året er nevnt i skattelister.

Garden Stuedal var altså den første i grenda som fikk fast bosetting igjen etter ødetida. På slutten av 1700-tallet oppsto det behov for mer jord og flere garder, slik at den økende befolkninga kunne brøføs. Dette førte til utviklinga av husmannsvesenet. Imidlertid var de første «husmennene» på Stugudal noe annerledes stilt enn de lenger nede i bygda: Siden størstedelen av Moen og Stugudal lå i Kongens allmenning, fikk de bygselbrev av ham, mens husmennene lenger nede i bygda måtte forholde seg til private jordeiere, på plasser utskilt av allerede eksisterende bruk.

EIENDOMSFORHOLD

Som nevnt ovenfor hadde Kongen tiltatt seg eiendomsretten til utmarka etter Svartedauen. Et område ved Patruslia var lenge klostergods, men slik eiendom ble også beslaglagt av Kongen etter reformasjonen i 1537.

Fra siste halvdel av 1600-tallet ble deler av Kongens jord etter hvert solgt. I 1727 ble de to Stuedal-gardene og et større utmarksområde sør og øst for Stugusjøen solgt til trondheimsborgeren Christian Angell. Eiendommen ble senere en del av Thomas Angells stiftelser, og dette varte ved helt til omkring 1920, da Stiftelsene solgte sine leilendingsbruk i Tydal.

I 1798 ble den resterende del av Kongens allmenning i Tydal inndelt i 3 deler:

1. del omfattet et område sør for Stugusjøen, Tya og Mosjøen. Østre grense gikk fra Mebekken og opp til Fresvoldlia, deretter vestover til og med Grønsjøen, derfra langs Grøna og ned til Mosjøen.
2. del gikk fra Møåa, opp til Gråsida og inn til riksgrensa. I nord gikk grensa fra Sylene ned til utløpet av Esna fra Essandsjøen, deretter langs Esna ned til Nea, derfra etter Nea ned til Vessingfossen. Derfra gikk grensa opp til Storvoldvola, deretter langs Rødmyrbekken ned til Tya, og videre langs denne og Stugusjøen opp til utgangspunktet.
3. del gikk i nord fra toppen av Fongen til Gilsåfjellet, deretter om nordre Falkhyttvola og Bustvola til riksgrensa. I sør gikk grensa fra Fongen til Ramsjøen, etter Ramna elv til Lødølja elv og etter sistnevnte til Sanka elv. Derfra oppetter denne til midt for Sankåkleppen, derfra sørover til Råvåtjønnene og etter bekken ned til Nea ved Vessingfossen. Derfra gikk grensa langs Nea og Esna opp til Essandsjøen.

I 1800 ble de 3 delene utlagt for salg. En mann ved navn Ole Nastad hadde høyeste bud med 250 riksdaler for de 2 førstnevnte delene. Salget krevde imidlertid Rikskammerets godkjennelse, og dette godtok et forhøyet bud på 300 riksdaler fra 23 gardbrukere, som var alle brukerne i Gresli, Ås, Kirkvoll, Fossan og Stugudal. Den 3. delen ble kjøpt av brukerne på Aune og i Østby. Østby-bøndene solgte like etter sin del til Thomas Angells stiftelser.

Området på sørsida av Tya, fra Fresvoldlia og ned til Knallen, ble brukt til slått og setring av bl.a. Østeraunet, Ustgarden, Berget og Åsgård-gardene.

Navnet Storvollen ble brukt om området på nordsida av Tya og Mosjøen. Dette området, samt trakta videre oppover til Gjeta, ble ved utskiftinga i 1830 først delt i 3: en del til Brendåsen og Halvorsgarden, en annen til Bønsgarden og Jenshaugen, og en tredje til Kirkvold og Fossan. Senere er eiendomsforholda endret ved salg og ytterligere utskiftinger.

I 1846 vedtok bøndene å foreta utskifting av utmarka ved Moen. De ble enige om at hver gard skulle ha like mye markaslått som før, mens havnegang og skog skulle deles i forhold til landskylda. Det er usikkert om denne utskiftinga ble iverksatt. Det ble en del uenighet om fellesskapet, og det endte med at en voldgiftsdom fordelte rettighetene sist på 1850-tallet. Etter denne fikk brukerne hver sin teig av slåttemarker og skog. Senere har det skjedd ytterligere utskifting, slik at hver eier fikk en mest mulig samlet eiendom.

Også i Stugudal har det skjedd utskiftinger. Likevel var det til dels uklare eiendomsforhold helt frem til 1930-tallet, da f.eks. Rotvolden og Møsjødal ble sjøleierbruk gjennom auksjonsskjøte. Ennå finnes det utmark i felleseie på Stugudal.

FOLKETALL OG FLYTTING

Fra omkring 1680 til slutten av 1700-tallet var det bare to garder i Stugudal med fast bosetting: Stuedal Øvre og Nedre. Trolig bodde det folk også ved Moen på 1700-tallet, men det er sparsomt med kilder som kan bekrefte dette.

Peder Hansens manntall fra 1762 nevner i alt 13 personer bosatt på de to Stuedal-gardene. Trolig var det noen flere, for barn under 12 år er ikke tatt med i denne tellinga.

Folketall ved Moen og på Stugudal etter 1800:

år	1801	1825	1855	1865	1875	1900	1930	1960	1970	1980	1990
pers.	46	46	70	95	98	122	131	145	128	95	89
hush.	8	7	–	14	18	17	–	41	–	–	40

 

Som en ser, ble folketallet mer enn fordoblet i løpet av 1800-tallet. Senere fortsatte det å øke frem til ca. 1960, deretter har det skjedd en sterk reduksjon frem til i dag.

Grenda fra Moen opp til Stugudal har utgjort et eget «bearlag» ved større gjestebud. Den har også vært egen skolekrets. I 1876 ble det bygd egen skolestue på Klokkervoldens eiendom, og den var i bruk til 1961, da grendeskolen ble nedlagt. Barna ble fra nå kjørt med buss til sentralskolen i Ås. Stugudal kapell ble tatt i bruk fra 1957, men det eksisterte fra tidligere en gravplass på stedet, der folk fra grenda ble stedt til hvile.

I eldre tid gjorde den dårlige vegforbindelsen nedover dalføret at stugudalingene like gjerne dro over fjellet til Brekken og Røros. Det var også en god del trafikk motsatt veg. Både på 1700-og 1800-tallet kom det folk over fjellet til Stugudal og slo seg ned som gardbrukere her, og det var også en del giftermål mellom folk fra Stugudal og naboene i sør. Denne kontakten har medført at dialekta til stugudalingene har likhetstrekk med språket i Brekken/Røros, mens folk lenger nede i bygda snakker mer likt Selbu-målet.

Det var også gode forbindelser mellom Stugudal og grensebygdene på svensk side, særlig Ljungdalen. Mange stugudalinger tok seg i perioder arbeid i Sverige.

NÆRINGSGRUNNLAGET

Som i resten av bygda har jordbruket i Stugudal vært basert på fehold. Dette var faktisk den eneste muligheten her, etter som den høye beliggenheten vanskeliggjør dyrking av både korn og poteter. Slike varer måtte de kjøpe eller bytte til seg. I tillegg ga den nære beliggenheten til fjellet rike muligheter til jakt, fiske og snarefangst, og dette var ei viktig attåtnæring for mange.

Husdyr og avling i området Moen-Stugudal 1835 – 1875:

	folket.	folket.	folket.	matr.	folket.
	1835	1845	1855	1864	1875
hester	3	6	12	8	12
storfe	42	78	119	103	135
småfe	98	159	181	148	226
høylass:
innmark	—	—	—	385	—
utmark	—	—	—	471	—

De oppgitte talla for 1864 var i realiteten noe høyere, etter som buskap og avling ved Moen er medregnet under Ås (Ustgarden).

Stugudal var lenge uten skikkelig vegforbindelse nedover dalen. Frem til 1840-tallet var det bare kløv- og rideveg mellom Løvøya og Stugudal. Etter privat initiativ ble det nå satt i gang med vegbygging, og omkring 1860 var det bygd vognveg frem til Stugusjøen. Et tiår senere begynte stugudalingene på vegen frem til Stuedal-gardene, og i 1877 var den såpass farbar at den ble rodedelt mellom oppsitterne ved Stugusjøen.

Mobrua over Tya voldte mye besvær. I 1848 ble det muret et brukar der, men flommen tok dette et par år senere, og man måtte begynne fra grunnen igjen. Brua ble gjort farbar, men i 1862 rev flommen med seg både bru og brukar. Først i 1873 var brua gjenoppbygd, men atter en gang gikk det galt: 1. pinsedag i 1876 ødela flommen brukaret på sørsida. Etter reparasjonen fra den gangen har imidlertud brua stått for alle påkjenninger.

Fra 1950-tallet har det imidlertid skjedd mye på samferdselssektoren. Først nå fikk stugudalingene brøytet vegen vinters tid. Frem til da hadde Stugudalsvegen vært vinterstengt, og NSB Selburuta kjørte snøbil mellom Ås og Stugudal. Videre ble det i forbindelse med Neautbygginga bygd en anleggsveg fra Moen over til jernbanen ved Reitan i Ålen, og denne har siden vært åpen for sommertrafikk.

På 1950-tallet ble også Ridalsvegen over til Brekken åpnet for biltrafikk. Kommunen har de senere åra satset sterkt på å utbedre denne, og den blir nå brøytet om vinteren.

Til slutt må nevnes at det omkring 1950 ble bygd veg innover til svensk side av grensa i forbindelse med bygginga av Sylsjødammen, og det ble bygd veg fra Moen til Vessingfoss da Nesjødammen ble bygd omkring 1970.

Lettere adkomst og kortere reisetid fra større befolkningssentra har resultert i ei sterk økning i turisttrafikken til Tydal. Særlig har området Moen – Stugudal blitt påvirket av denne. På 1800-tallet begynte det å komme fjellturister som tok inn på gardene i grenda, og Trondhjems Turistforening fikk like etter 1900 sin egen hytte inne i Nedalen, etter at de en periode hadde leid innkvartering på garden der.

I 1929 sto turiststasjonen Væktarstua ferdig, og hotellet har siden blitt modernisert og utvidet flere ganger. De nåværende eierne har også stått bak bygginga av skitrekk og alpinbakke ved Moen. Væktarstua har gjennom åra gitt arbeid til mange av kvinnene i grenda.

Andre har også satset på turismen som binæring. Det er anlagt flere campingplasser, bl.a. med hytter til utleie. I dag er det dessuten solgt eller bortbygslet nesten 1.000 hyttetomter i området. Dette gir mange fastboende tilleggsinntekter fra salg av ved, transport til hyttene, snøbrøyting o.l. Utleie av terreng til småviltjakt gir også ei god ekstrainntekt til mange gardsbruk.

SØNDRE MOLIEN

g.nr. 181, b.nr. 8

Eiendommen har et areal på ca. 1.600 dekar og ligger på sørsida av Tya, opp for Hølan. Den ble fradelt Fossan i 1951 til Olaf Gjesmo (1901-1977), se Fossan og Fossberget. Han fikk eiendommen i 50-årsgave av sitt søskenbarn Jon Næsvold, som takk for at Olaf hadde vært dreng og senere gårdsbestyrer på Fossan i ei årrekke.

I 1962 fikk nåværende eiere gavebrev på eiendommen. Disse er Thorstein Øren f. 1921, g.m. Grethe Solberg f. 1929, fra Trondheim. Thorsteins farmor var Hanna Elisabeth (Næsvold) (1853-1899) fra Fossan, farfaren var lærer Thorstein Pedersen Øren (1857-1938) fra Sogn. (Se også avsn. om lærere på s. 296 i bind 1 av bygdeboka). Deres sønn Erik Øren (1886-1977) satte opp husa på Fossberget, se dette.

Thorstein og Grethe bodde lenge i Trondheim, der Thorstein arbeidet som arkitekt. Siden 1963 er det oppført i alt 9 bygninger på tunet oppe i lia, og 4 av disse kan brukes til boformål. Fra 1977 har de bodd her fast. I perioden 1978-80 ble det innlagt strøm og vann i husa, og det ble også bygd veg fra Mobrua. Til eiendommen hører fiskerett i den tidligere allmenningen ved Moen.

Thorstein og Grethe har barna:

1. Berit f. 1951, g.m. Erik Thiblin Holo f. 1948, fra Bærum. De bor i Hovdenakken ved Molde. Berit er ingeniør ansatt i det fylkeskommunale renholdsverket, Erik er skipsingeniør ansatt i Det norske Veritas.
2. Stephanie 1953, g.m. Odd Gulbrandsen f. 1953, fra Skatval. Bosatt i Trondheim. Stephanie arbeider som leder for PC-skolen, Odd er viseadm. direktør i Siemens Trondheim.

SELLANRÅ

g.nr. 181, b.nr. 35

Eiendommen på ca. 6 mål ble fradelt Kirkvold 181/1 i 1957 til Elisabeth Lyng f. 1906, se Patrusvolden. Hun satte opp bolighus og uthus i slutten av 1950-åra og drev med geitehold. Hun var forøvrig svært interessert i naturen omkring seg, levde nøysomt og prøvde i stor grad å livberge seg med naturalhushold. Elisabeth har også syslet en del med skriving av dikt, prologer o.l. Hun flyttet til Hitterdalen i midten av 1960-årene og bor nå i trygdebolig i Brekken.

Elisabeth var tidligere g.m. Martin Th. Østby, se Østtun.

FOSSVOLDEN

g.nr. 172, b.nr. 5

Stedet der garden ligger, tilhørte opprinnelig Halvorsgarden, og har muligens i gammel tid vært brukt som seter og slåttetrakt. Senere kom eiendommen under Jehangarden. I 1862 kjøpte Erik Næsvold på Fossan stedet. Vi kjenner ikke til at Fossan setret her, men vollen ble trolig brukt til slått.

Ole og Ingeborg

Ole Andersen Valset (1860-1942) var født i Brekkebygd, og mora het Kirsti Bekken, fra Bekkarommet på Borgosjordet. Far til Ole var Anders Olsen Kojan (1837-1896) fra Kojan Øvre 132/163 i Valset-grenda ved Brekken. Det kan også nevnes at søster til Anders, Marit (1844-1929), ble gift til Sjursgarden Vestre.

Ole kom til Tydal som gjetergutt og ble altså værende her. Ole ble g.m. Ingeborg Anna Stuevold (1858-1922) fra Stuevold Vestre. Før de kom hit, var de i mange år forpaktere av garden på Nedalen, frem til 1917. Deretter bodde de ei tid i seterhusa på Åsvollen ved Mosjøen, før de fikk opp egne hus. Stuebygninga ble oppsatt i 1921, fjøs i 1927 og ei vognbu i 1947.

21. januar 1888 hadde Ole fått auksjonsskjøte på Haugen Øvre 176/3 (Patrusli), men vi kjenner ikke til at han bodde der eller drev denne garden. I 1914 solgte han Patrusli til Petronelle Estensdtr., enka etter den tidligere brukeren Lars Andersen fra Jehangarden.

Da Ole sluttet som forpakter på Nedalen, ble følgende annonse satt inn i lokalavisa Selbyggen:

Auktion

Frivillig auktion avholdes paa gaarden Rotvold i Stuedalen fredag den 14. september fk. kl. 10 formd. Auktionen tilhører Ole A. Valset fra Nedalen. Det bortsælges forskjellig indbo og gaardsredskaper og kreaturer, 7 voksne kjør, 2 skal kalve i høst, 2 okser, en er 2 1/2 aar, en er 1 1/2 aar gl., 2 yngre kokalve, en del gjeter, 6 forskjellige vogner, 1 ny slaamaskine, 1 ny plog, 3 harver, en del slæder og skjæker, senger, borde og stoler, hakker og spader, en 8 aars hingst og forskjellige verktøi m.m.

Kondisjonerne erfares paa stedet. Lysthavende indbydes.

Ole og Ingeborg Anna fikk barna:

1. Bersvend (1888-1967), g.m. Ane Sivertsdtr. Kjøsnes (1905-1989) fra Kjøsnesnesset (Nordinesset) 151/9 i Selbu. Neste brukere, se nedenfor.
2. Kari (1892-1949), g.m. Ernst Johannessen Rotvold (1877-1963), se Rotvolden.
3. Anders (1900-1966), ugift. Han ble boende heime.

Bersvend og Ane

De kjøpte Fossvolden i 1921 og tok fra da over som drivere. Omkring 1950 besto husdyrholdet av hest, 3 kyr, et par kalver og 3-4 sauer.

Bersvend og Ane fikk barna:

1. Ingeborg Helga f. 1928, g.m. Kelly Mjåland f. 1924, se Mjåtun.
2. Solveig f. 1933, g.m. John Margido Sesseng (1924-1983) fra Dalberg (Nylandet) 137/15 i Selbu. Se nedenfor.
3. Asbjørg f. 1935, g.m. Øystein Teodor Sesseng f. 1930 (bror av ovennevnte John), se Soltun 166/19.

Solveig og John

De overtok garden i 1961 og drev den til 1970, da krøtterholdet tok slutt. Utenom bruket arbeidet John i perioder ved kommunens tekniske etat. Solveig arbeider som assistent ved Tydal helsehus. Deres barn:

1. Paul Ingmar f. 1955, s.b.m. Eva Karin Schjetne f. 1958, fra Trondheim. Bosatt i Trondheim. De har barna:
   1. Stian f. 1988.
   2. Anders f. 1992.
2. Ann Bente f. 1960, s.b.m. Per Gunnar Wullum fra Surnadal. De bor i Surnadal. Fra et tidligere samboerskap med Ola B. Hilmo (se Hilmo Øvre 164/8) har Ann Bente barna:
   1. Anne Marit f. 1979.
   2. Siv Jannicke f. 1982.

Innmarka til Fossvolden er på ca. 26 dekar, og til garden hører ca. 700 dekar utmark ovenfor gardstunet. Garden har fiskerett i den gamle Moen allmenning.

Bruket har ikke hatt egen seter, men den første tida hadde de kyrne på Grønsjøvollen i lag med Nyhagen, mens geitene var plassert på vestre Grønsjøvollen i lag med Ustpågjardet. Senere hadde de dyra med på Åsvollen, der Åsen i flere år leide budeie fra Fossvolden.

Fra Fossvolden er det fradelt 7 hyttetomter, og 4 tomter er bortbygslet.

MOEN

g.nr. 184, b.nr. 1

Området fra Moen og oppover til Fresvoldlia har fra gammelt av vært brukt til engslått, markaslått og setring. På sørsida av Mosjøen og Tya fikk bl.a. Ustgarden, Østeraunet, Berget og Asgård-gardene setertrakt etter kjøpet av allmenningen i 1800 og senere utskiftinger. Bl.a. ble det foretatt en del makeskifter i området i tida 1850-1855. Ustgarden setret på Movollen, som lå i området der tunet på den nåværende Moen er.

Ved utskifting ble området der garden Moen ligger, tillagt Ustgarden. Denne trakta hadde i lang tid vært brukt til setring og slåttemark av Ås-gardene, og husa på Movollen var i så god forfatning at de kunne brukes også om vinteren.

I perioder hadde det nok også vært bosetting her. I et dokument fra 1754 heter det nemlig at «Moen mellom Grøna og Knallen» var bebodd av Ole Olsen Aas og Johannes Aas. Vi vet ikke sikkert hvor disse kom fra. Den nevnte Johannes kan imidlertid ha vært far til den Sigrid Johannesdtr. (1753-1821) som ble g.m. Jon Saksesen (1750-1803) fra Kirkvold 181/1, se Ustgarden. Jorda på Moen var nok ikke pløyd og dyrket i vanlig forstand, men ryddet og gjødslet slik at vollen kunne gi brukbar grasvekst.

Peder og Ingeborg

Odelssønnen i Ustgarden, Peder Henningsen Aas (1825-1870), ble g.m. Ingeborg Larsdtr. (1827-1898) fra Løvøen. De slo seg ned på Moen, trolig på 1850-tallet, og de er nevnt bosatt her ved folketellinga i 1865. De solgte imidlertid Moen i 1869 og reiste til Amerika. Se forøvrig Ustgarden, der barna er nevnt.

Abraham og Ingrid

Moen ble altså fradelt Ustgarden i 1869. De som kjøpte garden var Abraham Olsen Langen (1825-1906) fra Langen Søndre 132/167 i Hitterdalen, g.m. Ingrid Nilsdtr. Røste (1823-1907) fra Os i Østerdalen. Med på kjøpet fulgte en del utmark sør for garden samt en skogteig ved Hennesset. Moen ble skyldsatt som eget bruk i 1870.

Abraham og Ingrid var driftige brukere, og innmarka ble forbedret og utvidet. Nye hus ble også oppsatt da de tok over.

Deres barn:

1. Anne Marie (1860-1946), g.m. Klaus Larsen Hitterdal (Grubben) (1858-1947). De ble senere brukere på Langen Søndre.
2. Ingeborg Sofie f. 1862, g.m. Ole Kaspersen Moen f. 1862, fra Telneset ved Vingelen. Se nedenfor.

Ingeborg Sofie og Ole

Dattera Ingeborg Sofie og mannen Ole bodde på Moen noen år, før de utvandret til Amerika i 1888. De kom imidlertid snart tilbake og overtok Moen, mens Sofies foreldre tok kår. I 1899 solgte Ole garden, og sammen med familien og svigerforeldrene flyttet han fra bygda. Ole kjøpte først en gard ved Røros, senere bodde han hos ei gift datter på Tynset.

Ole og Ingeborg Sofie hadde disse barna vi vet om:

1. Abraham f. 1883.
2. Kasper f. 1886.
3. Ingrid Lusie f. 1890.
4. Lisabet Sofie f. 1892.
5. Olia f. 1897.

Andreas Lyng

Den som kjøpte Moen i 1899, var trondheimsmannen Andreas Lyng (1876-1966). Vi vet ikke i hvilken utstrekning han sjøl tok del i gardsdrifta, men i 1900 er Henning Anderssen Sakrismo (1883-1923) og Greta Larsdtr. Stuedal (1852-1945) nevnt som tjenestefolk på garden. Gretas senere mann Lars Olsen Stuedal (1850-1911) er nevnt som losjerende. Disse to flyttet senere til Gjetnesset, mens Henning utvandret til Amerika.

Andreas Lyng solgte garden i 1905 og kjøpte senere Patrusvolden, se mer om ham og familien der.

Jørgen og Beret Marie

Nye eiere på Moen ble Jørgen Bernhoft Lysholm (1875-1965) fra Trondheim, g.m. Beret Marie Saksesdtr. Aasen (1881-1956), fra Aasen 175/6. Jørgen var også eier av Ustgarden fra 1898 til 1906, og av garden på Nedalen fra 1899 til 1913. Det kan nevnes at både Jørgen og ovennevnte Andreas Lyng først var kommet til Tydal som fjellturister, og begge ble altså gift her.

Jørgen fortsatte forbedringa av jorda på garden. Ei stuebygning på Nedalen ble flyttet hit og oppsatt i forlengelse av den stua som Abraham Langen hadde bygd. Nytt fjøs ble bygd i 1912.

Jørgen var kjemiker av utdanning. I 1908 bygde han et lite kraftverk i Grøna, slik at garden fikk strøm til lys og varme. Dette skal ha vært det første private kraftverket i Norge og var i bruk til 1951, da det kommunale kraftverket fikk bygd linje oppover til Stugudal.

Beret Marie og Jørgen fikk barna:

1. Solveig (1904-1989), g.m. Håkon Larsen (1900-1991) fra Horten. De var forpaktere på Moen fra 1943 til 1945, senere bosatt i Trondheim. Deres barn:
   1. Kari (1935-1992), g.m. Christian Faber fra Trondheim. Bosatt i Trondheim.
   2. Lisbeth f. 1937, ugift. Bosatt i Bodø.
   3. Gerd f. 1941, s.b.m. Peik Bendixen f. 1935, fra Oslo. Bosatt i Trondheim.
   4. Finn Birger f. 1948, g.m. Rigmor Wang f. 1956, fra Trondheim. Bosatt i Trondheim.
2. Marie f. 1906, g.m. Svend Bugge (1901-1965) fra Rena. Bosatt på Rena. Deres barn:
   1. Berit Marie f. 1930, g.m. Håkon Arnestad f. 1924, fra Rena. Bosatt på Gjøvik.
   2. Elin Kathinka f. 1932, skilt. Bosatt på Rena.
   3. Maja f. 1940, g.m. Ola Teigen f. 1938, fra Otta. Bosatt på Lillehammer.
   4. Else Barbara f. 1941, g.m. Harald Stuevold Solberg f. 1934, fra Fetsund. Bosatt i Drammen.
   5. Solveig Antonie 1943, g.m. Svend Kræmer f. 1941, fra Danmark. Bosatt i Oslo.
   6. Hans Jørgen f. 1945, g.m. Liv Myhre f. 1945, fra Oslo. Bosatt i Wisconsin, USA.
3. Jørgen (1908-1985), g.m. Ingeborg Lyng (1908-1990) fra Patrusvolden. Neste brukere, se nedenfor.
4. Gunnar Sakse f. 1912, g.m. Birgit Johansen f. 1915, fra Ås i Akershus. De bor nå i Spania om vinteren, sommeren tilbringes i Norge. Deres barn:
   1. Anne Berit f. 1942, tidligere g.m. Christian Andreas Lysholm f. 1944 (se nedenfor). Hun bor nå i Ski.
   2. Saxe f. 1945. G. 2 gang m. Anne Lise (etternavn ukjent) fra Danmark. De bor i Stavanger og Saxe er siv.ing. ansatt i oljeselskapet BP.
5. Clara Antonie (1918-1989), ugift. Hun bodde i Trondheim, der hun arbeidet som sjukepleier.
6. Kåre (1923-1929).

Fra slutten av 1930-tallet ble garden forpaktet bort en del år, og Jørgen og familien flyttet til Trondheim. Først var Martin Th. Østby her ei tid, før han kjøpte Østtun i 1938. Deretter ble Moen drevet en periode av Oliver Larsen Østby f. 1892, fra Sjursgarden Vestre, før ovennevnte Håkon Larsen overtok for et kortere tidsrom. Sist kom Tomas Welve fra Selbu, som drev garden til midten av 1950-tallet. Se mer om denne familien under Helgetun.

Husdyrholdet besto først på 1950-tallet av hest, 7 kyr, 5-6 kalver, gris og 12-15 sauer.

Jørgen og Ingeborg

Sønnen Jørgen og kona Ingeborg forpaktet garden fra 1945 til 1948, da de tok over som eiere. Fra 1951 til 1953 forpaktet de bort Moen til nord-trønderen Einar Lund. Deretter ble garden forpaktet av selbyggen Tomas Welve (se Helgetun) frem til 1956, da Jørgen og Ingeborg igjen fortsatte drifta.

Jørgen d.y. var utdannet siv.ing. og arbeidet i mange år for Statens vegvesen i Sør-Trøndelag. Dessuten var han medeier i entreprenørfirmaet Bugge, Mæhlen og Lysholm på Rena. Ingeborg tok imot påsketurister på garden fra 1947, og i 1960 ble det oppsatt et motellbygg ved tunet. Dette huset hadde tidligere vært brukt som brakke under anleggstida ved Vessingdammen. Husdyrholdet på Moen ble avviklet i 1960.

Ingeborg og Jørgen fikk barna:

1. Kåre f. 1930, g.m. Olga Havsten f. 1934, se Merkor.
2. Ingunn f. 1931, g.m. Anders Furehaug f. 1927, bosatt i Kaupanger i Sogn. Deres barn:
   1. Ingeborg f. 1952, g.m. Jarle Hellebust f. 1950, fra Sunnfjord. Bosatt i Viksdalen, Gaular i Sunnfjord.
   2. Bernt Henrik f. 1953, g.m. Grethe Bakkemo f. 1954, fra Trondheim. Bosatt i Fauske.
   3. Gunnar Jørgen f. 1954, g.m. Marit Lindberg 1961, fra Moss. Bosatt i Oslo.
   4. Kristin f. 1959, g.m. Kjell Dahle Furehaug f. 1950, fra Bergen. Bosatt i Kaupanger.
   5. Alison Margrete f. 1973, s.b.m. Arild Ove Moland f. 1970.
3. Jørgen (kalt Lille-Jørgen) f. 1938, tidligere g.m. Brit Mari Johansen fra Trondheim. Bosatt i Trondheim. De fikk barna:
   1. Jørgen Andreas f. 1964, g.m. Bente Clausen fra Trondheim. Bosatt i Trondheim.
   2. Per Ivar f. 1967. Han har overtatt Patrusvolden, se denne.
   3. Morten f. 1972.
4. Christian Andreas f. 1944, neste bruker og gift 2 ganger, se nedenfor.

Christian og Kaja

Moen ble overtatt i 1985 av Christian Andreas Lysholm f. 1944. Han var g. 1. gang m. Anne Berit Lysholm f. 1942 (se ovenfor). De fikk dattera:

Magli Birgitte f. 1972. Hun bor nå på Stugudal og arbeider ved hotellet på Væktarstua.

Christian ble g. 2. gang m. Kaia Kristoffersen f. 1966, fra Trondheim. Fra tidligere hadde Kaia sønnen:

Tom Christian (Lysholm) f. 1983.

Felles barn:

Tore Daniel f. 1987.

Kaia bor nå på eiendommen Strømmeli i Græsli. Christian er geolog og har bl.a. arbeidet som konsulent i offshore oljeindustri. Stuebygninga på garden ble påbygd og modernisert i 1988. Fjøset fra 1912 ble revet i 1986 og er delvis gjenoppført som uthus. Ei eldre sommerstue på tunet står fortsatt.

Innmarka til Moen er på ca. 100 dekar, utmarka i Molia og på Stormoen ca. 6.000 dekar og barskogen ved Hennesset omkring 1.000 dekar. Garden har dessuten andel i felleseie ved Grønvola og fiskerett i den gamle Moen-allmenningen.

Bruket har tidligere hatt setrer på Saksevollen og «gamle» Abrahamsvollen. Senere ble Stormovollen ved utløpet av Grøna brukt som vår- og høstseter, men vollen lå ikke lenger unna enn at mjølka ble fraktet til gards og videreforedlet der. Abrahamsvollen i Finnøyan var sommerseter.

Fra eiendommen er det fradelt 20 hyttetomter. I tillegg er det utlagt 2 hyttefelt med til sammen 20 tomter, og av disse er 2 hittil solgt. Moen fellesseter ble anlagt like øst for gardstunet i 1979, på en naboteig tilhørende Østeraunet. Her er ca. 250 dekar overflatedyrket, og i tillegg leier fellessetra innmark fra Moen.

MOSTUGGU (MOEN)

g.nr. 170, b.nr. 4

Eiendommen ble opprinnelig fradelt Brendåsen (Østre) under navnet Moen i 1896 og har senere tilhørt Ustpågjardet og Skogum. Arealet er på ca. 250 mål løvskog samt noe fjellterreng opp mot Storvollvola. Området på sletta nedenfor lia ble i gammel tid brukt til slått og delvis til setring.

Eiere siden 1965 er Torbjørn Rønning f. 1929, se Skogum, g.m. Ingeborg Haave f. 1924, fra Bratli Øvre 67/38 i Selbu. De satte opp laftet bolighus i 1965 av tømmer fra andreetasjen i den gamle Klokkergarden i Ås. Uthus ble bygd samme år, garasje i 1970 og stabbur i 1971. Sistnevnte hadde tidligere stått i Trøen og ble der oppsatt omkring 1850.

En periode drev Ingeborg kafé her sommers tid. Til eiendommen hører fiskerett i den tidligere Moen-allmenningen.

Torbjørn arbeidet i mange år som sjåfør ved NSB Selburuta. Han og Ingeborg har også eiendommen Elvegløtt nær Skogum, men de bor store deler av året i Mostuggu.

BLOMLIA

g.nr. 170, b.nr. 37

Tomta ble i 1958 fradelt Brendåsen Vestre til Maren Ottem (1896-1971), pikenavn Lien, se Solbakken 189/6. Hun hadde tidligere bodd på Kirkvold Vestre i over 40 år, se denne. Hun satte opp stuebygning på Blomlia i 1958 og bodde her til hun døde.

Maren var tidligere g.m. Daniel Ottem f. 1891, fra Øvre Rendalen. Se mer om familien under Kirkvold Vestre, der barna er nevnt.

Marens sønn Paul Ottem f. 1923 er g.m. Elsa Johanne Steen f. 1947, fra Inderøy. De overtok Blomlia i 1979. Paul hadde i 1962 oppført et nytt bolighus på tomta, og dette ble påbygd i 1993. En garasje ble oppsatt i 1979. Paul var i mange år ansatt i TEV som damvokter ved Esna. Han og Elsa har også drevet kiosk ved Reitan-brua.

Deres barn:

1. Maren f. 1977.
2. Brita f. 1980.

Pauls mor kjøpte eiendommen Kirkvold Vestre før hun flyttet derfra. Innmarka og husa gikk senere tilbake til Kirkvold, men en skogteig på 500 mål sør for Nea ble beholdt, med b.nr. 16. I 1983 ble denne overtatt av Paul (2/3) og Hjalmars datter Vigdis (1/3).

KIRKVOLDSMOEN

g.nr. 181, b.nr. 12

Eiendommen ble fradelt Kirkvold 181/1 i 1921 til Henning Lien (1893-1979), se Solbakken 189/6, g.m. Ragna Holten (1890-1979), fra Grubben Nordre i Ålen. Utmarka er på ca. 650 mål, innmarka ca. 11 mål. Kirkvold 181/1 hadde i gammel tid seter her, og et seterfjøs fra den tida ble revet i 1989.

Henning og Ragna tømret opp bolighus i 1921, og dette ble påbygd en etasje i 1940. Fjøset ble bygd i 1936, og besetninga besto av to mjølkekyr, gris samt noen geiter og sauer. Bruket hadde ikke hest. Husdyrholdet tok slutt først på 1960-tallet. Til bruket hører fiskerett i den tidligere Moen-allmenningen.

Henning arbeidet bl .a. ved ulike gruveanlegg, og han var også ei tid ved Dovrebanen. Fra 1940 til 1959 var han damvokter ved Stugusjødammen, deretter ansatt ved Trondheim E-verks kraftstasjon i Nea.

Henning og Ragna fikk barna:

1. Ragnhild f. 1915, g.m. Johan Aas f. 1923, se Bergsås.
2. Ole f. 1917, død samme år.
3. Ole 1920-1930.
4. Borghild f. 1931, g.m. Bjarne O. Horndalen f. 1927, se Haugtun.

Ragnhild overtok eiendommen i 1974, og den er senere brukt som fritidsbolig.

HULVOLDEN

(Andre navn: Stuesjø) g.nr. 185, b.nr. 1

Eiendommen ligger ved vestenden av Stugusjøen, på sørsida av dalen. Området tilhørte på 1800-tallet den tidligere allmenningen, som ble kjøpt i fellesskap av bøndene fra Ås, Kirkvold og Fossan, og som ble delt fra 1850-tallet. Fossan hadde slåttevoller og seter på andre sida av Tya, og det er trolig at denne garden i gammel tid også har hatt slåtteland i det området der Hulvolden ligger.

Stuesjø er første gang nevnt i en matrikkel fra 1819. Da ser det ut til at Ole Olsen (Fossum) (1791-1837) og kona Kari Olsdtr. (1802-1852) bodde her. De hadde tidligere vært brukere av Fossan ei tid, før de i 1807 flyttet til Håvoldsenget.

Det er imidlertid lite trolig at de bodde lenge på Stuesjø. Kari ble som enke gift på nytt med Hans Nilsen (1807-1880), og de fikk bygselbrev på Håvoldsenget i 1837. Se dette, der barna fra Karis 2. ekteskap er nevnt.

Sigrid og Andreas

Ole og Karis datter Sigrid (1823-1905) ble g.m. Andreas Olsen (1819-1902) fra Volden i Gresli. De flyttet trolig hit først på 1850-tallet, og de tok da etternavnet Stuesjø. Ei stuebygning ble oppsatt i 1853.

Ved folketellinga i 1865 hadde bruket eget matrikkelnummer (244), og eiendommen var sjøleierbruk. Dette året hadde bruket hest, 5 kyr, 8 sauer og 6 geiter. Innmarksarealet var på dette tidspunkt ca. 2 dekar, mens garden hadde 25 mål natureng. På innmarka kunne de høste 15 høylass og fra utmarka 20 lass, ifølge matrikkelutkastet fra 1864. Trolig måtte de hente enda mer for i utmarka, kanskje også lauv og mose, for å kunne fø en såpass stor buskap. I 1891 nevnes det også at Andreas drev med rypefangst, og at han laget skinnfeller og finnsko.

Sigrid og Andreas fikk barna:

1. Kari (1875-1921), g.m. Peder Pedersen Nestad (1848-1940), bosatt på Nesta 67/15 i Selbu. Deres barn:
   1. Marie Serina (1875-1955), ugift. Bosatt i Selbu.
   2. Peder (1878-1963), ugift. Han hadde 2 barn med forskjellige mødre.
   3. Anna (1880-1945), g.m. Anneus Waterholm f. 1883, fra Verdal. Bosatt på Løkken.
   4. Ingeborg (1881-1972), g.m. Ingebrigt Halvardsen Dyrdal (1884-1955), fra Dyrdalsgjardet i Selbu. De kjøpte huset på Sandfærhus etter Ingeborgs tante Anne Dordi, se nedenfor.
   5. Ingebrigt (1883-1918). Han utvandret til Amerika i 1903. Der mistet han livet i ei ulykke under skogsarbeid.
   6. Karoline f. 1885, g.m. Anders Madsen Råen f. 1889, fra Hegra. Bosatt i Trondheim.
   7. Petrine (1887-1971). Hun reiste til Amerika i 1907 og ble der g.m. John Johnsen Flakne f. 1881, fra Klevan 109/5 i Flora, Selbu. Bosatt i Minneapolis, Minnesota.
   8. Andreas (1890-1975), ugift. Han overtok som bruker på Nestad.
2. Ingeborg (1849-1852).
3. Ole (1851-1924), g.m. Ragnhild Ingebrigtsdtr. Berggård (1845-1913) fra Berggård Nedre. Neste brukere, se nedenfor.
4. Ingebrigt (1855-1905), g.m. Marit Pedersdtr. Brendås (1868-1937) fra Brendåstrøa. Familien losjerte på Jensvold i 1900. Ingebrigt omkom under ei ulykke ved Kjøli gruve, og som enke flyttet Marit til Nordhalla i Åsdalen. Se denne, der barna er nevnt.
5. Ole (1858-1914). Han flyttet til Trondheim og livnærte seg der som skomaker.
6. Anne Dordi (1861-1938), ugift. Hun var i mange år kjøkkenbestyrer ved skoleheimen på Ree, Stjørdal. Hun bygde seg også hus på Sandfærhus ved Hell, men i 1925 flyttet hun tilbake hit til Stuesjø.
7. Hans (1864-1924), ugift.

Ole og Ragnhild

De overtok bruket i 1903 for en kjøpesum på 800 kroner, og enka Sigrid fikk en kåravtale verdsatt til 200 kroner årlig. Omkring denne tida ble stuebygninga påbygd.

Ragnhild og Ole hadde barna:

1. Andreas (1877-1942), ugift. Se nedenfor.
2. Ingebrigt (1880-1917), ugift. Han druknet i en bekk i Fresvollia.
3. Svend (1882-1944), ugift. Han utvandret til Amerika.
4. Maren (1885-1912).
5. Ingeborg (1888-1972), g.m. Albert Larsen Aas (1895-1994) fra Patrusli 176/3. De ble brukere på hans heimrom. Se også nedenfor.

Andreas

Eldstesønnen Andreas overtok garden etter at faren Ole døde i 1924, for en kjøpesum på 600 kroner samt kår til faren Ole. Andreas fikk hjelp av sin tante Anne Dordi til gardsdrifta. Anne Ingebrigtsdtr. Aune (1879-1975) fra Bakktrø (Litjbakktrøa) var dessuten i mange år taus på Stuesjø.

Andreas bygde nytt fjøs på tunet i 1935. Året etter ga han sin tante Anne Dordi kår på bruket.

Etter at Andreas døde i 1942, overtok søstera Ingeborg og mannen Albert eiendommen. Den ble nå drevet som tilleggsjord til Patrusli. I 1975 ble Stuesjø overtatt av deres sønn Lars (1926-1990).

Lars og faren Albert flyttet til Stuesjø i 1975 og bodde der til 1989, da de flyttet til helsehuset. De hadde til å begynne med noen sauer. I tillegg hadde Albert en hest som han beholdt helt til 1986. Albert var da 91 år gammel. Tilbygget til stua fra ca. 1900 ble revet i 1975 og gjenoppsatt på ny tomt litt nedenfor gamlestua, som da ble restaurert.

Etter at Lars døde i 1990, ble eiendommen overtatt i fellesskap av broren Arvid og faren Albert.

Innmarka til Stuesjø er på ca. 30 dekar, og de forholdsvis kuperte jordene ovenfor og vest for tunet ble planert ut på 1980-tallet av Atle Aas, som også leide jorda.

Utmarka til garden er på ca. 1.000 dekar, og det er også tilplantet et felt på 16 mål med gran. Bruket har fiskerett i Stugusjøen.

Garden har ikke hatt egen seter, men leide i eldre tid Riastvollen fra Stuedal Nedre.

Fra eiendommen er det fradelt 2 tomter med b.nr. 3 og 5, og det er også avgitt grunn til et lukehus som Trondheim E-verk har satt opp over en omløpstunnel for regulering av Stugusjøen.

PATRUSLIA

Strekninga på nordsida av Stugusjøen fra Rødmyrbekken nedenfor Reitanbrua og opp til Møåa var klostergods før reformasjonen. Deretter ble området lagt til Kongens allmenning. Navnet Patrusli skriver seg trolig fra Pater-hus, dvs. Paterens eller den katolske prestens hus.

Under pløying øst for gardstunet på Patrusvolden traff Johan Daniel Lyng på ei branntomt etter et hus på 12 x 15 meter. Dette kan ha vært Pater-huset. I 1943 fant han også under pløying i Bakslåtten en pilespiss, ei sauesaks og en oksesko. De to sistnevnte gjenstandene er antakelig fra middelalderen, mens pilespissen kan skrive seg fra 700-tallet. Det er også funnet spor etter ei jernbrenne i Halbergsmyra ovenfor Patrusvolden.

Patruslia har også blitt omtalt som Stugusjøvoll, og har vært benevnelsen på området fra Rødmyrbekken opp til Gjeta. I nord strakte området seg helt inn til Falkhyttvola, Nea og Vessingfossen.

Vollene i området har i gammel tid vært brukt til slått og kanskje setring av Gresli-gardene. Etter som Kongen hadde tiltatt seg eiendomsretten, krevde han engsletteskatt eller bygselavgift av bøndene som utnyttet beitene.

Ved en dom i 1660 ble vollene overtatt av Ås-gardene, mot at «Græslimendene for Retten blev tilbakebetalt deres udgivne Bygsel-Pænger, 6 Riksdaler». Åtte brukere i Ås sikret seg bygselseddel i 1776, sammen med de to Kirkvoldsbruka og Fossan. Omkring 1800 ble så Kongens allmenninger solgt til bøndene, og jorda ble senere utskiftet, slik at gardene fikk hver sine teiger.

Offisielt har eiendommen Patrusli fått g.nr. 187, b.nr. 1, (skyld-satt i 1838), og er navnet på en utmarksteig tilhørende Kirkvold 181/2, fra Rødmyrbekken og østover. Her lå setra Hammervollen. Det skal også ha eksistert 2 setre kalt Kirkvoldsvollene eller Kirkvollene noen hundre meter øst for Patrusvolden. Disse kan ha vært brukt av Kirkvoldsgardene i gammel tid, men navnet kan også ha sammenheng med at området var klostergods.

Videre østover fra Patrusli 187/1 fikk bl.a. Kirkvold 181/1 et område (Arnelia ved Brauten og Storvollen), deretter kom utmarksteiger tilhørende Jehangarden, Bønsgarden, Jenshaugen og Brendåsen. Senere er det igjen solgt og fradelt eiendommer fra disse gardene.

Noen egentlige garder i området kjenner vi ikke til før i siste halvdel av 1800-tallet. Likevel var det bosetting her også tidligere i dette århundret, men folk bodde da i jordkoier. Bl.a. bodde Lisbet Olsdtr. Aas f. 1815, fra Bønsgarden, og mannen Ole Petersen fra Haltdalen her ei tid, før de flyttet til Strinda i 1858. Se mer om familien under Bønsgarden.

Videre bodde Ole Henningsen (1833-1881) fra Gjerdesenget med familien i ei koie, før han kjøpte Patrusvolden, se denne.

En rørosing som het Hans Pedersen Dreyer (1812-1880) holdt til i ei koie i Patruslia. Hans søster Ingeborg og mannen Kristen Jørgensen kom til Haugen Øvre 176/3 (Patrusli), se denne.

Kari Larsdtr. f. 1824, fra Løvøen, og mannen Jon Jonsen Holden skal ha hatt tilhold i ei seterbu ved Patruslia omkring 1900, men forlot stedet etter at denne brant ned med buskapen. Se mer om familien under Løvøen.

HAUGEN ØVRE

Andre navn: Patrusli g.nr. 176, b.nr. 3

Som tidligere nevnt lå denne eiendommen i Kongens allmenning, som ble solgt til en del bønder i området Ås – Fossan først på 1800-tallet. Disse skiftet senere allmenningen, og denne eiendommen kom under Bønsgarden, som hadde slåttevoll og kanskje seter her. I 1866 ble eiendommen utskilt fra Bønsgarden og solgt til Kristen Jørgensen. Det tinglyste navnet Haugen Øvre er det samme som det offisielle navnet på Bønsgarden.

Alt i 1862 hadde Mattis Evensen fått festeseddel fra Haugen Øvre (Bønsgarden) på en liten plass like ved Patrusvolden, se denne. Plassen ble kalt Mattisrommet og fulgte b.nr. 3 ved fradelinga i 1866.

Kristen og Ingeborg

De som kom hit var Kristen Jørgensen Tørresvold, fra Tørresvollen 132/178 i Hitterdalen, g.m. Ingeborg Pedersdtr. Dreyer f. 1823, fra Røros (hus nr. 230). De var kommet til Tydal allerede i 1862, sammen med Kristens bror Jon. De startet med nydyrking i Nedalen, men etter et par år kjøpte Jon Kristens  part i garden der, og Kristen og Ingeborg flyttet ned til Stugudal. Der skal de først ha hatt tilhold i ei jordkoie oppe i Patruslia, men ved folketellinga i 1865 er de nevnt som losjerende under Stuevold Vestre. De hadde da en buskap på 7 storfe, 8 sauer og 5 geiter.

I 1867 kjøpte de ei seterstue ved Moen av Johannes Aas i Ustgarden og satte opp denne på Haugen Øvre. De måtte også gi kår til Ingeborgs bror Hans Pedersen Dreyer (1802-1880), som også hadde bodd i ei koie i Patruslia. Det kan forøvrig nevnes at en brorsønn av Kristen, Ole Kaspersen, ble g.m. Ingeborg Sofie Abrahamsdtr. på Moen 184/1. Kristens bror Jon kom til Nedalen, se denne.

Kristen og Ingeborg bodde fortsatt her ved folketellinga i 1875, men ei tid etterpå solgte de stedet og flyttet tilbake til hans heimrom Tørresvollen.

Etter det vi kjenner til, hadde Kristen og Ingeborg bare ett barn:

Ingeborg (1857-1873).

Ole Andersen Valset

I 1888 fikk Ole Andersen Valset auksjonsskjøte på Patrusli. Vi kjenner ikke til at han bodde her eller drev garden. Ole var lenge forpakter på Nedalen, senere kom han til Fossvolden, se denne. I 1914 solgte han Patrusli til enka Petronelle Estensdtr., se nedenfor.

Lars og Petronelle

I 1892 kom det nye brukere til Patrusli. Dette var Lars Andersen Aas (1866-1913) fra Jehangarden, g.m. Petronelle (Petternilla) Estensdtr. (Feragen) (1864-1945) fra Moen 140/11 i Feragen. Nytt fjøs ble oppsatt i 1923 og stabbur i 1926.

Lars og Petronelle fikk barna:

1. Beret Marie (1893-1971), ugift. Hun bodde i Trondheim.
2. Albert (1895-1994), g.m. Ingeborg Olsdtr. Stuesjø (1888-1972) fra Stuesjø (Hulvolden). Neste brukere, se nedenfor.
3. Edvard (1900-1943), g.m. Berit Jonsdtr. Østby (1899-1941) fra Marken, se Løvli.
4. Ingeborg (1903-1978), g.m. Ivar Lykken (1902-1970), fra Hitra. Bosatt på Hitra. Ingeborg hadde lærerutdanning og arbeidet som lærer i Tydal fra 1928 til 1937, senere på Hitra. Ingeborg og Ivar fikk barna:
   1. Ingrid (1939-1993), ugift. Bosatt på Frøya.
   2. Ivar Petter f. 1945, g.m. Elzbieta Linkiewicz f. 1950, fra Polen.
      Bosatt på Hitra.
5. Petter (1905-1989). Han utvandret til Amerika og ble der g.m. Grace Mildred Boe. De var farmere i Nord-Dakota og fikk barna:
   1. Lola Mae Larson, bosatt i Orange, California.
   2. Pauline, gift Benke. Bosatt i Minnesota.
   3. Marilyn Kay Larson, bosatt i Minnesota.
   4. Jeffrey Larson, bosatt i Nord-Dakota.

Som nevnt kjøpte Petronelle Estensdtr. garden i 1914. Kjøpesummen var på 900 kroner og ble oppgjort ved at Petronelle overtok en panteobligasjon til Tydal kirke på 400 kroner samt en gjeldspost på 500 kroner til Erik Henningsen Rotvold.

Albert og Ingeborg

Eldstesønnen Albert og kona Ingeborg overtok garden i 1933 for en kjøpesum satt til 1.200 kroner. Storparten av dette beløpet var gjeld som Albert måtte overta ansvaret for. Videre skulle enka Petronelle ha kår, og verdien av dette ble satt til 1.000 kroner over en femårsperiode.

I 1936 ble det bygd nytt våningshus på tunet. Den tidligere nevnte seterstua fra Moen ble flyttet til ny tomt på tunet i 1948 og gjenoppsatt som sommerstue. Først på 1950-tallet hadde garden ei besetning bestående av hest, 6 kyr, 3-4 kalver, gris, rundt 9 sauer og 8 geiter.

Albert og Ingeborg overtok også Hulvolden (Stuesjø) i 1942 og brukte innmarka der som tilleggsjord.

Ingeborg og Albert fikk barna:

1. Ragnhild (1920-1956), ugift.
2. Lars (1926-1990), ugift.
3. Arvid f. 1931, g.m. Eline Marie Heggvold f. 1929, fra Soknedal. Nåværende eiere, se nedenfor.

Lars overtok Hulvolden i 1975, og han og faren Albert flyttet nå dit. Der bodde de til 1989, da begge flyttet til aldersheimen. Arvid og Eline er nå eiere av Hulvolden.

Arvid og Eline

De overtok garden i 1959. I 1968 la de om fra mjølkeproduksjon til sauedrift, og husdyrholdet tok slutt i 1987. Våningshuset er blitt påbygd og modernist etter at de tok over. En garasje ble oppført i 1972.

Utenom bruket har Arvid i mange år arbeidet ved ulike kraftanlegg, og han er nå ansatt ved TEV Neaverkene. Eline har bl.a. arbeidet som kokke ved Væktarstua, og hun har de senere åra vært bestyrerinne på Nedalshytta, som hun driver for egen regning. Arvid hjelper til som dreng på hytta i fritida.

Eline og Arvid har barna:

1. Atle Oddbjørn f. 1954, g.m. Siri Tronvold f. 1958, fra Trondheim. De har restaurert sommerstua og bor nå der. De har bygd på fjøset, og der driver de snekkerbedriften Dala-Tre AS. Deres barn:
   1. Elin f. 1985.
   2. Marte f. 1989.
2. Mary Ingebjørg f. 1955, g.m. Stein Arne Kristiansen fra Narvik. De bor i Ankenesstrand ved Narvik, og Mary arbeider som sjukepleier. Stein er ingeniør, ansatt i konsulentfirmaet Anleggsteknikk.
3. Ann Elin f. 1961, s.b.m. Magnar Aftret f. 1957, se Neabyen, bolig 1.
4. Bjørge f. 1962, s.b.m. Bjørg Elin Høvik f. 1962, se Neabyen bolig 5.
5. Siv Mariann f. 1964, s.b.m. Geir Bjørgum f. 1952, se Solgløtt. Innmarka til garden er i dag på ca. 30 dekar. En utmarksparsell nordøst for garden er på omkring 500 dekar. Bruket har fiskerett i Stugusjøen.

Patrusli har ikke hatt egen seter. Utmarka ovenfor garden ble brukt til sommerbeite, og mjølkinga ble gjort i sommerfjøs.

Det er planlagt at sønnen Atle og kona Siri skal overta Patrusli i løpet av 1994.

JENSVOLD

g.nr. 186, b.nr. 1

Eiendommen tilhørte opprinnelig Jenshaugen i Ås, som trolig hadde seter her. Jens Olsen delte garden mellom sine 3 sønner, og det ble Peder Jensen Aas som fikk Stugudals-delen. Jensvold ble tinglyst som eget bruk i 1876.

Hovedbygning og stabbur ble oppført i 1885, bolighuset er senere modernisert. Fjøset ble satt opp i 1905, og ei sommerstue i 1907.

Peder og Ingeborg

Det var altså Peder Jensen Aas (1833-1900) som slo seg ned her først. Han var gift med Ingeborg Larsdtr. Østby (1842-1911) fra Nordgarden. De er nevnt bosatt her allerede ved folketellinga i 1875, og dette året hadde de 4 kyr, 2 kalver og 7 sauer.

Peder og Ingeborg fikk barna:

1. Berte f. 1863, døde like etter fødselen.
2. Berte (1864-1865).
3. Jens f. 1872, trolig død før 1875.
4. Jens (1880-1963), gift to ganger, se nedenfor.

Jens og Barbro

Jens Jensvold tok over bruket etter faren. Han ble g. 1. gang m. Barbro Arntsdtr. Græsli (1880-1909), fra Jo-Nilsgarden. Deres barn:

1. Peder (1904-1981), g.m. Julie Jonsdtr. Aas (1896-1975), se Skogtun 186/2-3.
2. Mathilde (1905-1989). Hun vokste opp på Gjerdet i Gresli og utvandret til Amerika i 1924. Der ble hun g. 1. gang m. Tollie Jacobson (1889-1953) og var da bosatt i Northwood, Nord-Dakota. Deres barn:
   1. Arnold (1927-1990), g.m. Mildred Olson fra Northwood og bosatt i New Orleans. 4 barn.
   2. Dorothy 1928, g.m. Allen Østlie f. 1918, bosatt i Northwood. 2 barn.
   3. Theola f. 1930, g.m. Don Vondersmith, bosatt i Alaska. 4 barn.
   4. Olive 1932, g. 1. gang m. Darrel Boad. 2 barn i første ekteskap. G. 2. gang m. John Venetti og bosatt i Everett, Washington.
   5. Sonia 1933, g. 1. gang m. Ardell Thingelstad, 4 barn. G. 2. gang m. Robert Lee og bosatt i Hatten, North Dakota.
   6. Linda f. 1941, g. 1. gang m. Tom Capeland, 3 barn. G. 2. gang m. Marshall Pratt og bosatt i Alaska.
3. Arnt (1908-1990), ugift. Han reiste til USA i ung alder og var bosatt i Blaisdell, North Dakota.
4. Jon Birger (1909-1960), g.m. Ellen Gjertine (Ella) Nyland (1915-1982), fra Nyland. Birger vokste opp på Sakrismoen. Han arbeidet bl.a. som damvokter på Esna en periode. Ella arbeidet bl.a. som bestyrerinne på Helsehuset. De var leieboere på Smedgjardet da Birger døde.

Jens og Serri Anna

Jens ble g. 2. gang m. Serri Anna Jonsdtr. Aas (1893-1928) fra Langen. Deres barn:

1. John f. 1917, s.b.m. Ragnhild Ottem 1916, se nedenfor.
2. Ingvar (1919-1884). g.m. Irene Alexandra Olsen f. 1921, se Heimro.
3. Alice f. 1923, g.m. Lars Pederesen Sakrismo (1910-1988) fra USA, se også Sakrismo. De giftet seg i Tydal i 1947. Alice flyttet med Lars til USA i 1948, og bosatte seg i Ulen, Minesota. Deres barn:
   1. Sigrid Marie f. 1948 (i Tydal), g.m. James Beckstrom og bosatt i Moorehead, Minnesota. 2 barn.
   2. Linn Audry f. 1952, g.m. Jery Busby og bosatt i Twin Valley, Minnesota. 3 barn.
   3. Sonja Beret f. 1960. g.m. Steven Bartholomay, bosatt i Fargo, N. Dakota. Ingen barn.
   4. Spephen John (tvilling) f. 1960. g.m. Tammy Ritter og bosatt i Moorehead, Minnesota. 2 barn.
4. Steinar f. 1925 se Bakketun 188/97.
5. Solveig f. 1925 (tvilling), døde etter knapt 2 måneder.

John og Ragnhild

John f. 1917 tok over garden i 1951. Han er s.b.m. Ragnhild Ottem f. 1916, se Kirkvold Vestre. Utenom gardsdrifta har John bl.a. drevet med anleggsarbeid, og han var ansatt som snekker ved TEV da han ble pensjonert. Husdyrholdet tok slutt i begynnelsen av 1970-åra.

Før hun kom til Jensvolden fikk Ragnhild en sønn med Hildor Jønson fra Storelvdal:

1. Magne f. 1941, g.m. Kari Stampen f. 1945, fra Hernes. De bor i Hernes. Magne er sveiser ved et mek. verksted på Elverum. De har sønnen:
   Rune f. 1964, g.m. Marit Synnøve Plassen f. 1964, fra Sørskogbygda. Bosatt i Hernes.
   Felles barn av Ragnhild og John:
2. Joar f. 1948, g.m. Mona Ertvaag f. 1956, fra Trondheim. Familien bor i Oslo, og Joar arbeider som vaktmester i et borettslag. Deres barn:
   1. Arne f. 1973.
   2. Knut f. 1977.

Jensvolden har ca. 35 dekar dyrket mark, og jorda er nå bortleid. Utmarksarealet er på ca. 2.000 mål, herav er ca. 700 mål bjørkskog. Garden har fiskerett i Stugusjøen.

Jensvold brukte tidligere to setervoller i utmarka, Øvervollen og Nervollen (også kalt Jensvoldvollen eller Livollen). Sistnevnte var trolig vår- og høstvoll. Ingen av seterhusa står i dag. Fra Jensvold er fradelt Skogtun b.nr. 2 i 1936, med tillegg av b.nr. 3 i 1947.

SKOGTUN

g.nr. 186, b.nr. 2 og 3

Denne eiendommen ble utskilt fra Jensvold i 1949 til Peder Jensen Jensvold (1904-1981), g.m. Julie Jonsdtr. (Aas) (1896-1975), fra Langen. Hun var søster til hans fars andre kone, Serri Anna. Peder og Julie hadde bygd bolighus her allerede i 1938. Stabbur ble bygd i 1946 og garasje i 1953. Et nyere uthus på tomta ble oppført i 1990. Hele eiendommen er på ca. 11 mål, og av dette er ca. 3 mål oppdyrket.

Under andre verdenskrig var det knapt med mat, og Peder og Julie ble nødt til å skaffe seg noen husdyr for å bli mest mulig sjølhjulpne. De satte opp et provisorisk fjøs, der de kunne ha opptil 3 mjølkekyr, gris og noen småfe. Det meste av foret måtte naturlig nok hentes i utmarka. Den første kua de hadde ble innkjøpt av Oslo-mannen Hans Grimer, som hadde hytte på andre sida av Stugusjøen. Til gjengjeld skulle han få mjølk og smør mens han var på hytta. Husdyrholdet tok slutt noen år etter 2. verdenskrig.

Peder var bl.a. anleggsarbeider ved Sylsjøen og Nea. Han var også damvokter ved Stugusjødammen en periode. I tillegg tok han på seg en del rørleggerarbeid rundt om i bygda.

Peder og Julie fikk sønnen:

Bjørn f. 1929, g.m. Ruth Arna Rokkones f. 1932, se Ustpågjardet.

Deres datter Gunvor f. 1962 overtok Skogtun i 1982. Hun er s.b.m. Hans Kåre Fuglstad f. 1961, fra Bindal. De er bosatt i Nærøy, og Skogtun brukes nå som fritidsbolig. Gunvor og Hans K. har barna:

1. Lillian f. 1984.
2. Aleksander f. 1988.
3. Bjørn Magne f. 1990.

PATRUSVOLDEN

g.nr. 176, b.nr. 5

Når det gjelder gardsnavnet og tidligere bosetting i området, er dette omtalt i kapitlet om Patruslia. Også Patrusvolden har vært brukt til slått eller setring, og eiendommen ble skyldsatt på 1830-tallet. I 1862 ble den fradelt Bønsgarden og gitt bruksnr. 5. Det var trolig Ingebrigt Larsen Løvøen (se Nyhagen) som kjøpte eiendommen ved fradelinga, og han er oppført som eier ved folketellinga i 1865.

Trolig sto det fra tidligere slåttebuer eller seterhus på stedet, i tillegg til at det ved midten av 1800-tallet bodde folk i koier i området.

Beret og Kristian

De første vi vet bodde på sjølve Patrusvolden, var Beret Toresdtr. (1796-1857) fra Stuevold Vestre, gift med en mann fra Skogn som het Kristian (etternavn ukjent). Vi kjenner ikke til at de hadde felles barn. Før ekteskapet hadde Beret en sønn med Henning Larsen (1801-1881) fra Stuevold Østre:

1. Henning (1822-1842).

Med Ole Evensen fra Røros hadde Beret tvillingene:

2. Olava f. 1825.
3. Kari f. 1825 (tvilling). Hun flyttet til Stjørdal i 1842.

Vi kjenner ikke til hvordan det gikk med Kristian og de 3 barna. Beret er nevnt i kirkeboka som husmannsenke med etternavn Aas da hun døde.

Mattis og Beret

De neste som bosatte seg ved Patrusvolden, var Mattis Evensen Østeng (1823-1912) fra Eidebakken 121/2 i Ålen, g.m. Beret Olsdtr. (Fossum) (1827-1903) fra Håvoldsenget. De bodde ikke på sjølve Patrusvolden, men fra 1862 bygslet de en liten plass like ved som ble kalt Mattisrommet. Dette var plassrom under Haugen Øvre 176/3 (Patrusli). Ekteskapet var barnløst.

Mattis var en nokså original person, både av utseende og oppførsel, og han skal ha vært uvanlig barnekjær og godhjertet. Han trakterte også et enraders trekkspill med stor innlevelse, men hadde det vært gitar, ville en nok ha sagt at han spilte på «løse strenger».

Ole og Gjertrud

I 1872 ble Patrusvolden kjøpt av Ole Hemmingsen (1833-1881) fra Gjerdesenget, g.m. Gjertrud Henningsdtr. Rotvold (1838-1936). De hadde vært brukere på hennes heimrom Rotvolden før de kom hit. De kan imidlertid ikke ha hatt Patrusvolden mer enn i 2-3 år, for ved folketellinga i 1875 er de nevnt som losjerende på Kirkvold 181/1.

Ole og Gjertrud satt i trange kår, og de hadde lånt penger av Ole Abrahamsen Brynhildsvold ved Aursunden for å kjøpe Patrusvolden. Ole Hemmingsen tok på seg skogsarbeid i Sverige vinteren 1880-81, og under oppholdet der fikk han lungebetennelse og døde. Sønnen Henning var også med, og han måtte ordne med transport heim og gravlegging av faren.

Ole og Gjertrud hadde barna (etternavn Rotvold):

1. Henning (1865 – ca. 1960), utvandret til Amerika, se nedenfor.
2. Elen Gjertine f. 1868. Hun utvandret til Amerika i 1888 og ble der g.m. Ole Danielson f. 1851. Hans far Daniel kom fra Bjørgtrøen 24/1 i Haltdalen. Elen og Ole ble farmere i Minnesota.
3. Henning (1873-1875).

Etter at Gjertrud ble enke i 1881, måtte Henning ta mye av ansvaret for forsørgelsen av henne og Elen Gjertine. Han reiste ut på gruvearbeid, bl.a. ved Menna og Lillefjell. Familien losjerte flere steder, bl.a. var de hos Gjertruds søster på Nedalen et par år, senere på Stuevold Østre.

I 1889 reiste Henning og mora Gjertrud til Elen Gjertine i Amerika. Der ble Henning g.m. enke Guri (Danielson) (1858-1940), søster til Elens mann Ole, se ovenfor. Henning og Guri ble farmere i Mabel, Minnesota. Deres barn:

1. Olga Gjertine.
2. Ole Gerhard.
3. Hannah Isabel.
4. Ester Henryeta.

I Amerika ble Henning etter hvert en velstående mann, og det var bl.a. store bidrag fra ham som gjorde det mulig å bygge Stugudal kapell og den første aldersheimen i Tydal.

Peder og Anne Lisbet

De som kjøpte garden av Ole Henningsen, var Peder Evensen Røragen (1844-1920), fra Røragen 132/150 i Feragen-grenda, g.m. Anne Lisbet Jonsdtr. Kojan (1845-1935), fra Kojan 132/161 i Valsetgrenda ved Brekken. Før de kom hit, hadde de bodd på Moen 184/1 ei tid. De hadde trolig Patrusvolden til omkring 1880, da de solgte garden og flyttet fra bygda. Fra 1895 ble de brukere på Langen Nordre 132/168 i Hitterdalen.

Peder og Anne Lisbet hadde barna:

1. Even (1870-1947). Han utvandret til Amerika og bodde der i Fertile, Minnesota.
2. Jon (1878-1946). Han døde på Langen Nordre.
3. Kari f. 1880, g.m. Kasper Evensen Billehaug f. 1874, fra Billehaugen g.n 132 i Hitterdalen.
4. Beret f. 1885, g.m. Ole Olsen Feragen.

Vi vet ikke sikkert hvem Peder Evensen solgte garden til, men det skal ha vært folk fra Åslien som hadde den en periode.

Jon og Anne Lisbet

Ved folketellinga i 1891 har Jon Pedersen Aas (1846-1931) fra Marken overtatt Patrusvolden. Han satte opp ny stuebygning i 1890. Jon var gift 2 ganger, og bodde her med sin andre kone, Anne Lisbet Andersdtr. Holm f. 1856. Jon solgte Patrusvolden i 1905 og begynte som nybrottsmann ved Langen. Se denne, der barna fra begge ekteskap er nevnt.

Hagbart Lyng

Den som kjøpte Patrusvolden i 1905 var trondheimsmannen Hagbart Lyng, som hadde den et par år før han igjen solgte til sin bror Andreas. Hagbart kjøpte deretter Ol-Andersgarden i Gresli. Denne solgte han i 1911 og flyttet til Flå. På 1930-tallet flyttet Hagbart til Tyskland.

Hagbart bygde ny stuebygning på tunet i 1905. Før kjøpet av Patrusvolden hadde han overtatt Mattisrommet. Ovennevnte Mattis Evensen hadde i 1903 overført husa der til Tydal fattigvesen. Hagbart fikk overta plassen mot å forsørge Mattis og kona, samt ei årlig leie på 20 kroner. Mattis skulle likevel få beholde sitt vanlige husrom samt nødvendig brensel.

Andreas og Ingeborg

Andreas Lyng (1876-1966) var i likhet med broren Hagbart først kommet til Tydal som fjellturist. Andreas hadde tidligere kjøpt Moen 184/1 i 1899, men solgte denne til Jørgen Lysholm i 1905.

I Tydal ble Andreas g.m. Ingeborg Andersdtr. Sakrismo (1879-1960) fra Sakrismoen. De slo seg ned som gardbrukere på Patrusvolden, og de bygde nytt fjøs her i 1918.

Deres barn:

1. Alison Martine (1905-1988), g.m. Alfred Unsgård (1906-1957), se Væktarstua og Løveng.
2. Elisabeth f. 1906, g.m. Martin Th. Østby (1902-1982), se Østtun, senere skilt. Elisabeth bygde senere på Sellanrå, se denne.
3. Ingeborg (1908-1990), g.m. Jørgen Lysholm (1908-1985), se Moen 184/1.
4. Johan Daniel f. 1910, ugift. Se nedenfor.
5. Anders (1913-1971), g.m. Arry Johansen f. 1919, fra Narvik. De startet butikkdrift på Patrusvolden i 1949, men flyttet til nytt lokale på Lyngstad i 1951. Se denne, der barna er nevnt.

Johan Daniel

Han overtok Patrusvolden i 1937 og fortsatte gardsdrifta. Året før hadde Johan Daniel bygd på både fjøset og den nyeste hovedbygninga. Den eldste stua ble flyttet ca. 100 m til sin nåværende tomt omkring 1950.

Rundt 1960 hadde garden ei besetning på 5 kyr, et par kalver, gris og ca. 20 sauer. Utenom gardsdrifta hadde Johan Daniel en del anleggsarbeid på 1950-tallet. Senere ble husdyrholdet avviklet, og Johan Daniel bor nå på aldersheimen.

Per Ivar Lysholm

I 1992 ble Patrusvolden kjøpt av Per Ivar Lysholm f. 1967 i Lærdal, oppvokst i Trondheim. Han er sønnesønn av Johan Daniels søster Ingeborg, se Moen. Per Ivar er ansatt i Forsvaret og arbeider for tida ved Lista flystasjon.

Det kan nevnes at et stabbur på tunet har innskåret årstallet 1769, og ble kjøpt av Andreas og flyttet hit. Etter et bumerke å dømme, har det tidligere hørt til på Vestre Greslimo.

Garden kunne på det meste fø hest, 7 storfe, 3-4 kalver og 10-15 småfe. Garden har hatt opptil 65 dekar innmarksareal i bruk, men i dag regnes ca. 45 dekar som innmark. Utmarka nord for garden omfatter ca. 800 mål bjørkeskog og ca. 2.000 mål myr og fjell. Garden har fiskerett i Stugusjøen og i tjønnene nordover Kjølen, samt beiterett i den tidligere allmenningen nord for Tya og Stugusjøen.

Patrusvolden har ikke hatt seter i bruk etter at Lyng-familien overtok. Utmarka ble brukt til sommerbeite, og kyrne ble mjølket i sommerfjøs.

Fra eiendommen er det fradelt ei hyttetomt med b.nr. 24 i 1952, utvidet med tilleggstomt b.nr. 25 i 1953.

GJETNESSET

g.nr. 170, b.nr. 6

Tomta ble utskilt i 1907 og ligger ved elva Gjeta, og er fradelt Brendåsen Østre 170/3, en del av Brendåsen som ble tillagt Berget Nedre i 1867. Setra Gjetvollen, tilhørende Berget Nedre, ligger like ovenfor Gjetnesset.

Lars og Greta

De som slo seg ned her var Lars Olsen Stuedal (1850-1911) fra Stuedal Øvre, g.m. Greta Larsdtr. (1852-1945) fra Ljungdalen i Sverige. Hennes slekt kom også fra Stuedal Øvre, se denne. Ved folketellinga i 1900 bodde de på Moen, der Greta var taus. Bolighuset på Gjetnesset ble bygd i 1915, sammen med ei mindre uthusbygning.

Lars var bl.a. engasjert av Trondhjems turistforening, som fører for folk som ville besøke Syltoppen. I 1901 skal han ha gått hele 19 turer til topps. Lars og Greta bestyrte også Sylstasjonen på svensk side i flere år. De bodde der om sommeren og hadde også med krøtter, men vi vet ikke sikkert om det var egne dyr fra Gjetnesset. De forpaktet også garden på Nedalen en periode.

Greta og Lars hadde ingen egne barn. Fra tidligere hadde Greta ei datter med Svend Vold (1843-1932) fra Fossan:

Anna f. 1878, g.m. Peder Andersen Sakrismo (1881-1958), fra Sakrismo. De utvandret til Amerika i 1904. Se mer om familien under Sakrismo.

Tomas og Lovise

Greta solgte Gjetnesset til Tomas Andersen Sakrismo (1889-1968) fra Sakrismoen, g.m. Lovise Jønsdtr. Ljungberg (1882-1969) fra Ljungdalen. Hennes mor het Anna og var tvillingsøster til ovennevnte Greta. Anna døde imidlertid da Lovise var bare 3 måneder gammel, og Greta ble som ei mor for Lovise.

Tomas var bl.a. anleggsarbeider og vegarbeider. Han og Lovise fikk dattera: Anlaug f. 1918, g.m. Hans Kirkvold f. 1914, se Aasvang 181/27.

I 1961 ble Gjetnesset overtatt av Torleif Kirkvold f. 1943, sønn av Anlaug og Hans. Se også Neabyen, bolig 4. De gamle husa ble revet først på 1970-tallet, og Torleif har satt opp hytte på eiendommen. Gamlestua er gjenoppsatt som hytte på andre sida av Stugusjøen, mens uthuset er gjenoppsatt på Kirkvoldsvollen ved Moen. Uthuset hadde opprinnelig stått på Hammarvollen øst for Rødmyrbekken, ei tidligere seter under Kirkvold 181/2.

Fra Gjetnesset er utskilt del av Strandstua b.nr. 31 i 1951.

STRANDSTUA

g.nr. 170, b.nr. 31, 32 og 66

Tomta ble utskilt med b.nr. 31 fra Gjetnesset i 1945 og b.nr. 32 fra Brendåsen Østre i 1950 (b.nr. 2, tilhørende Berget Nedre). Fra b.nr. 2 ble tomta utvidet med en parsell mot Stugusjøen ved skylddelingsforretning av 1978, gitt b.nr. 66.

Hovedbygning og uthus ble bygd i 1944 av Olaf Stuedal f. 1910, g.m. Kristina Setsås (1903-1983) fra Selbu. Før de flyttet hit, hadde de bodd en tid i sommerstua på Stuevold Vestre. Olaf var ansatt som arbeidsformann ved TEV, og han og Kristina bodde her til 1977, da de flyttet til Skarstuggu i Selbu.

Det kan nevnes at Olafs far het Henning Larsen Stuedal (1884-1936), g.m. Anne Olsdtr. Kjøsnes (1883-1973), bosatt på Tangen 67/60 i Selbu. Henning var sønn av Anne Ingebrigtsdtr. (1865-1946) fra Nyland 191/4. Se også Stuedal Nedre.

Olaf og Kristina fikk sønnen:

Helge f. 1938, g.m. Elfrid Rye f. 1941, fra Trondheim. De bor i Trondheim. Helge er utdannet byggingeniør og driver eget firma. De overtok Strandstua i 1977 og bruker stedet som fritidsbolig.

Deres barn:

1. Anne f. 1965.
2. Odd Inge f. 1968.
3. Christina f. 1970.

STUEVOLD VESTRE

g.nr. 188, b.nr. 2

Som nevnt i innledninga om Stugudal, har det trolig vært fast bosetting på nordsida av Stugusjøen allerede i middelalderen, men gardene ble lagt øde etter Svartedauen. Området rundt Patruslia kom under kirka og ble klostergods frem til reformasjonen. Ellers var det vanlig at Kongen tiltok seg retten til utmarka og krevde engsletteskatt av høyet som ble høstet i Kongens allmenning.

Nord for Stugusjøen var det mange fine grasvoller, og disse ble brukt til slått og setring av bøndene lenger nede i dalen. Området mellom Gjeta og Rotåa, dvs. Stuguvollen, ble brukt av Ol-Andersgarden og Sersjantgarden i Gresli.

Det var også bosetting her i perioder. Tradisjonen forteller at to svensker, Jo Rote og Per Fassa (Fastesen?) fra Ljungdalen bodde her ei tid på slutten av 1600-tallet. Jo skal ha holdt til ved utløpet av Rotåa, mens Per bodde i Stuguvolllia. Navnet Fassvollen ovenfor Stuevold Vestre skal ha fått navnet sitt etter Per.

Begge reiste tilbake til Sverige, men Ole Stuevold Hansen hevder i sine «Bygdefortellinger» at Per for mye rundt i grensetraktene som speider.

Lars Eriksen fra Stuedal Nedre var blitt godt kjent med Tore Olsen fra Dovre, som hadde vært onnekar der på garden sommeren 1792. De så at det måtte gå an å rydde seg en gard på de fine grasengene ved Stuguvollen. Siden disse lå i Kongens allmenning, visste de også at hvem som helst kunne slå seg ned og dyrke jorda. Det ble avtalt at Tore skulle komme tilbake året etter, og i 1793 søkte de bevillingsseddel på Stuguvollen.

I søknaden krevde de «at opdyrke, bebygge og bebo et støkke Jord, kaldet Stuevolden i Tydals kongelige Alminding, da de ej paa noget andet Stæd i Bøgden kan erholde fast Bopæl…». Lars og Tore visste at Gresli-bøndene drev setring og slått i området, men hevdet likevel at det ikke ville gå ut over interessene til andre gardbrukere om de slo seg ned der og opprettet et eget «Skattebol».

Resultatet ble at de fikk bevillingsbrev, for myndighetene så positivt på å få en ny skatteenhet. En kan undre seg hvordan dette gikk til, for Gresli-bøndene hadde allerede bygsel på slått og setring nord for Stugusjøen. De sendte også et protestskriv til Kongen, der de ba om å få kjøpe allmenningen nord for Stugusjøen. I dette skrivet het det bl.a. at de hadde brukt området i over 100 år, og de fryktet nå at deres gjenværende slåtter og voller også kunne bli bortbygslet til fastboende, slik at de ble helt fortrengt fra området. Skrivet hjalp imidlertid ikke.

Tradisjonen forteller at det nå ble en langvarig krangel mellom Greslibøndene og de nye rydningsmennene, men brukerne i Gresli måtte til slutt gi tapt. Det fortelles at Lars siden måtte ha verge med seg, hver gang han reiste gjennom Gresli.

Lars og Tore delte foreløpig bostedet på Stuguvollen mellom seg, men etter hvert ble det to forskjellige driftsenheter. Formell deling skjedde først i 1874, se nedenfor.

Tore og Kari

De som slo seg ned på Stuevold Vestre, var Tore Olsen (ca. 1760-1804) fra Dovre, g.m. Kari Jonsdtr. Lykjen (1767-1830), trolig fra Jønndal på Dovre. Tore er oppført med etternavnet Linsethaug ved giftermålet i 1795, men tok etternavnet Stuedal etter at han flyttet hit.

Før ekteskapet hadde Kari sønnen:

Hans (Pedersen) (1787-1871). Han flyttet hit med mora og ble g.m. Ingeborg Olsdtr. Græsli (1801-1884) fra Østre Greslimo. Neste brukere, se nedenfor.

Tore og Ingeborg hadde barna:

1. Beret (1796-1857), g.m. Kristian (etternavn ukjent) fra Skogn. De bodde ei tid ved Patrusvolden, se denne.
2. Jon f. 1797.
3. Ole (1798-1889), g.m. Beret Saksesdtr. Sollie (1792-1882), se Sølivold.
4. Jakob f. 1800, g.m. Berte Pedersdtr. Aas (Brendaas) f. ca. 1785. De ble husmannsfolk i Jakobstrøa i Gresli, se denne.
5. Tore f. 1802, g.m. Elen Larsdtr. Fossum 1805, fra Fossan. De bodde ei tid på Kvålsåsen i Lånke, men utvandret senere til Amerika. Se Fossan, der barna er nevnt.

Hans og Ingeborg

Karis sønn før ekteskapet, Hans Pedersen (1787-1871), og kona Ingeborg fortsatte som brukere. I 1831 hadde Ole Larsen på Stuvold Østre kjøpt begge Stuevold-gardene til sjøleierbruk. Vi vet ikke hvilken avtale om drifta de to bruka hadde, men de ble drevet hver for seg.

Ved folketellinga i 1865 er det opplyst at Hans og kona Ingeborg hadde hest, 13 storfe, 15 sauer og 15 geiter. I likhet med brukerne på Stuevold Østre hadde de altså stort husdyrhold, og mye av foret måtte hentes i utmarka. Se forøvrig Stuevold Østre, der samlet avling i 1864 er oppgitt for de to gardene.

Hans og Ingeborg fikk barna:

1. Kari (1825-1903), g.m. Lars Jonsen (Aas) (1815-1896) fra Nygård Øvre. Neste brukere, se nedenfor.
2. Ole f. 1826.
3. Peder (1829-1857). Han skal ha vært en kraftkar, som døde i en tyfusepidemi.
4. Guri f. 1831, g.m. Jon Jonsen Morset (1835-1906) fra Morset Nordre 70/1 i Selbu. Jon drev som dampskipsfører på Selbusjøen, og familien bodde først på Dyrdalsplassen, senere på Kvellohaugen i Selbu. Deres barn:
   1. Ingeborg f. 1862.
   2. Jon f. 1865.
   3. Kirsti (1869-1902), ugift.
5. Ole (1834-1919), g.m. Ivara Ermegaard Aas (1835-1926) fra Trondheim. Ole tok først lærereksamen i Klæbu, senere teologisk embetseksamen. Ole arbeidet først som lærer i Tromsø, senere var han prest i Lyngen, deretter i Daviken ved Bergen og til slutt i Nes på Hedmark. Ole Stuevold Hansen skrev boka «Bygdefortellinger», med innhold fra Tydal. Ivara og Ole hadde i alt 10 barn. Av disse nådde følgende voksen alder:
   1. Birger f. 1870, g.m. Marie Aamot fra Halden. Birger arbeidet som advokat i Oslo, og han var dessuten bl.a. amtmann i Romsdal, stortingsmann og statsråd.
   2. Ingeborg f. 1872, gift Brink. De bodde på Dovre, der mannen var stasjonsmester.
   3. Aasta f. 1874, gift Aklestad. De bodde i Ålesund, der mannen var toller.
   4. Hans Henrik Emil Thybring (1876-1901).
6. Anne f. 1836.
7. Tore f. 1839, døde etter 2 dager.
8. Tore f. 1840, trolig død som barn.
9. Magli f. 1841.
10. Ingeborg f. 1844, trolig død før 1846.
11. Ingeborg (1846-1905), g.m. Esten Andreassen Græsli (1844-1922), se Tømmerås.

Kari og Lars

Eldste dattera Kari og mannen Lars tok over garden etter enka Ingeborg, som er nevnt som eier ved folketellinga i 1875. Året før var garden blitt sjøleierbruk, fradelt Stuevold Østre.

Lars og Kari hadde barna:

1. Hans (1852-1917), g.m. Johanna Henningsdtr. Stuedal (1869-1911), se Stuedal Nedre og Klokkervolden. De hadde garden ei tid, se nedenfor.
2. Jon f. 1856, g.m. Ane Lisabet Dahl f. 1863, fra Feragen. Bosatt på Lillevollen 14/1 i Glåmos. Før ekteskapet hadde Ane Lisabet sønnen: Kristoffer Tamnes (1881-1944), g.m. Ragnhild Torsetbakk fra Rennebu. Bosatt i Mo i Rana. 
   Felles barn av Jon og Ane Lisabet:
   Lars Jonsen Stuevoll f. 1889, g.m. Petra Jonsdtr. Nyplass f. 1892 fra Nyplasshage 139/2 i Glåmos. De tok over Lillevollen.
3. Ingeborg Anna (1858-1922), g.m. Ole Andersen Valset (1860-1942), se Fossvolden.
4. Peder (1862-1939), g.m. Kari Larsdtr. Stuevold (1868-1958) fra Stuevold Østre. De bosatte Stuevoldmoen, se denne.
5. Lars (1866-1930). Han er nevnt som gruvearbeider på Esna i 1891, men flyttet trolig fra bygda før 1900. Han arbeidet lenge ved jernbanen og var bosatt i Åsen i Nord-Trøndelag. Lars var g. 1. gang m. Kristine Lagerud (1873-1914) fra Øyer. Deres barn (etternavn Stuevold):
   1. Karl (1898-1892), g.m. Jessie Rolfsen f. 1901. Bosatt i Trondheim.
   2. Leif (1900-1929), g.m. Gudrun Skogseth (1898-1969).
   3. Konrad f. 1902, g.m. Margit Nøstvold (1902-1970). Bosatt i Trondheim.
   4. Ivar (1904-1988), g.m. Karen Østråt (1910-1978). Bosatt i Trondheim.
   5. Kåre (1907-1992), g.m. Julie Wold f. 1911. Bosatt i Hommelvik.
   6. Ingeborg Kristine (1912-1919).
      Lars ble g. 2. gang m. Lorine Bye (1892-1950) fra Skatval. De fikk sønnen:
   7. Martin f. 1916, g.m. Grethe Anderesen (1920-1981).
6. Bersvend (1867-1885).

Hans og Johanna

Eldstesønnen Hans og kona Johanna tok over garden etter at Lars døde i 1896, og de er nevnt som brukere ved folketellinga i 1900. Like etter århundreskiftet solgte de garden og flyttet til Klokkervolden.

Hans og Johanna fikk barna:

1. Kari (1899-1989), ugift. Bosatt i Hommelvik.
2. Lars f. 1908, døde etter vel 2 måneder.
3. Johan Laurits f. 1911, g.m. Lilly Hammerstad f. 1921, fra Jevnaker. Bosatt i Gjøvik. De har dattera:

Mary, g.m. Arne Åslund. Bosatt i Gjøvik.

Christian Due Lysholm, Tydal kommune, Chr. A. Bachke, Trondhjems Turistforening

Den som kjøpte garden, var Christian Due Lysholm (1877-1934) fra Trondheim. Han var bror av Jørgen Lysholm, se Moen.

Christian flyttet ei eldre stuebygning (fra 1700-tallet) til ny tomt lenger vest. I 1905 fikk han satt opp ny hovedbygning, og i 1907 nytt fjøs. Han deltok ikke i gardsdrifta sjøl, men leide først ovennevnte Peder Larsen (1862-1939) på Stuevoldmoen som forpakter. Senere forpaktet Lars Olsen Stugudal bruket, se nedenfor.

Christian var ugift, og som husholder hadde han Ingeborg Pedersdtr. Græsli, se Ol-Andersgarden og Myrvoll.

Ved sin død tesamenterte Chr. Due Lysholm sin formue på ca. 250.000 kroner til Nord- og Sør-Trøndelag sykepleierforbund. Garden testamenterte han til Tydal kommune. Det ble satt som vilkår at dersom kommunen solgte bruket, skulle midlene gå til et legat, der avkastninga skulle fordeles til ungdom fra bygda som utdannet seg i praktiske fag. Dette ble også resultatet, for kommunen solgte i 1939 garden til Christian Anker Bachke (1873-1946) i Trondheim. Bachke bodde ikke på garden, men arbeidet bl.a. som norsk konsul i Paris. Han var også eier av Ringve i Trondheim.

Bachke omkom ved ei ulykke i Sverige i 1946, og han hadde testamentert Stuevold Vestre til Trondhjems Turistforening. TT solgte garden igjen i 1948, men beholdt en utmarksteig på ca. 100 dekar ovenfor tunet, med tanke på å bygge ei turisthytte der.

Lars og Maren

De som kjøpte garden, var Lars Olsen Stugudal (1897-1991) fra Stuedal Øvre, g.m. Maren Pedersdtr. (1900-1956) fra Nyland 191/4. De hadde flyttet hit som forpaktere for Lysholm i 1920, og de drev garden under de forskjellige eierne, helt frem til de ble sjøleiere i 1948. Familien bodde først i den gamle stua vest for tunet, men flyttet til hovedbygninga i 1937.

Først på 1950-tallet besto husdyrholdet av hest, 5 kyr, 3-4 kalver, gris og rundt 15 sauer.

Lars og Maren fikk barna:

1. Odd (1919-1920).
2. Rebekka (1921-1985), g.m. Ola Almåhaug Lien f. 1919, fra Selbu. Bosatt på Almåhaugen 50/5 i Selbu. Deres barn:
   1. Anne Mari f. 1945, g.m. Leif Arne Aashaug f. 1944, se Jenshauggjardet.
   2. Reidun f. 1948, g.m. Roald Huseth fra Kristiansand. Bosatt på Inderøya.
3. Marit f. 1923, g.m. Nils Aas f. 1922, se Ustgarden.
4. Olga f. 1925, g.m. Henry Kleppan (død 1993) fra Sandefjord. Bosatt i Oslo. Ingen barn.
5. Per f. 1931, g.m. Ingfrid Olaug Moslet f. 1933, fra Selbu. Neste brukere, se nedenfor.

Per og Ingfrid

De overtok garden i 1955, og drifta ble etter hvert omlagt til mjølkeproduksjon. Den teigen ovenfor innmarka som Trondhjems turistforening hadde holdt igjen ved gardsalget i 1948, ble tillagt garden igjen i 1976. Dette skjedde ved et makeskifte, der TT i stedet fikk utmarksteigen Skardørslia (b.nr. 105).

Per og Ingfrid har barna:

1. Inger Mari f. 1954, g.m. Olav Nykkelmo f. 1948, fra Selbu. De bor på Nerum 65/28 i Selbu. Inger Mari arbeider som butikkekspeditør, Olav driver firmaet Selbu Anleggsservice AS. Deres barn:
   1. Arnt Petter f. 1974.
   2. Siv Iren f. 1978.
2. Lidulf Jostein f. 1959, s.b.m. Bjørg Tyholt f. 1959, fra Lånke. Se nedenfor.

Lidulf og Bjørg

Lidulf overtok garden i 1993, og han og Bjørg driver nå mjølkeproduksjon med 6 årskyr samt påsett med ungdyr. De flyttet inn i ny stuebygning i 1981, mens Per og Ingfrid fortsatt bor i gamlestua. Et garasjebygg ble oppført i 1984.

Utenom bruket har Lidulf i perioder vært anleggsarbeider, mens Bjørg har arbeidet ved Væktarstua.

Bruket har i dag ca. 60 dekar dyrket areal, samt utmark nord for garden og oppe ved Skarsfjellet. Av denne er ca. 5.500 mål bjørkeskog, samt et felt med granskog på ca. 250 mål. Garden har fiskerett i Stugusjøen og i fjellvatna i utmarka.

I eldre tid ble det setret på Nyvollen ved Rotåa, men setervollen har ikke vært i bruk etter at Lars Olsen kom til garden i 1920.

Fra Stuevold Østre er bl.a. fradelt: Myrvoll b.nr. 4 i 1933, Bratteggen b.nr. 13 til Myrvoll i 1960 og Skardørslia b.nr. 105 i 1976 (se ovenfor). Videre er det fradelt 14 hyttetomter, og 33 tomter er bortbygslet.

STUEVOLD ØSTRE

g.nr. 188, b.nr. 1 og 20

Som nevnt under Stuevold Vestre, fikk Tore Olsen og Lars Eriksen bevillingsbrev av Kongen og tok til å rydde jord ved Stuguvollen i 1793. Begge familier bodde i jordkoier den første tida, og det er trolig at de drev jorda i lag. Etter hvert ble det imidlertid bygd opp to garder.

Lars og Maren

Lars Eriksen Stuevold (1757-1831) kom fra Stuedal Nedre og var g.m. Maren Olsdtr. (1768-1843) fra Stuedal Øvre. Som eldste sønn på heimrommet skulle Lars normalt ha overtatt bygselen der. Det ble imidlertid hans svoger Henning Saksesen som tok over på Stuedal Nedre. Lars var mye borte på gruvearbeid, bl.a. var han borsmed ved gruva i Grønskaret.

Lars og Maren fikk barna:

1. Ragnhild (1786-1870), g.m. Lars Bersvendsen Næsvold (1774-1853), se Fossan.
2. Ole (1788-1872), g.m. Magli Tomasdtr. Østby (1795-1881) fra Gammelgarden. Neste brukere, se nedenfor.
3. Erik (1790-1813). Han tjente på Fossan og druknet i Fiskåhølen ved Spødnesset.
4. Ingebrigt (1792-1832). Han brukte etternavnet Fossum og ble g.m. Ingeborg Pedersdtr. Kirkvold (1797-1885) fra Kirkvold 181/2. Som enke ble Ingeborg gift på nytt i 1835 med Lars Einarsen Løvøen (1797-1875) fra Ustpågjardet. Barna fra 1. ekteskap flyttet med mora til Ustpåjardet. Se dette, der barna fra begge ekteskap er nevnt.
5. Marit (1795-1797).
6. Lars f. 1797, døde etter 14 uker.
7. Marit (1799-1848), g.m. Ole Olsen Østeraunet (1790-1863), se Hyttmo.
8. Henning (1801-1881), g.m. Elen Gjertine Sakariasdtr. Barmann (1802-1898) fra Hitra. De ble brukere på Rotvolden, se denne.
9. Lars (1803-1892), g.m. Goro Jensdtr. Østby (1806-1873) fra Sjursgarden. De ble brukere i Sjursgarden Vestre, se denne.
10. Anne (1806-1822).
11. Beret (1810-1895), g.m. Lars Pedersen Brendås (1805-1876), se Brendåsen Vestre.

Ole og Magli

Eldstesønnen Ole og kona Magli kjøpte begge Stuevold-gardene i 1831 for 140 riksdaler. Vi vet ikke hvilken avtale driverne på Stuevold Vestre hadde med eierne, men de to bruka ble drevet hver for seg. I 1874 ble Stuevold Vestre fradelt som sjøleierbruk. I skiftet etter Lars Eriksen i 1832 er det nevnt følgende bygninger på garden:

• Stue med loft over og vinduer, samt ei lita masstu og forstue med dør til (takst: 8 spd.).
• 2 fehus med lem over (8 spd.)
• En gammel hestestall med ei lita høybu til (3 spd.)
• Et gammelt geithus (2 spd.)
• Et gammelt stabbur (2 spd.)
• Ei gammel høyløe og et gammelt fehus (1 spd.)

Ole Larsen ble til daglig kalt «Kongen» eller «Stuguvoll-kongen». Ved folketellinga i 1865 hadde garden ei besetning på 2 hester, 18 storfe, 22 sauer og 9 geiter. Det er også nevnt at de satte ei tønne poteter dette året. Som man ser av husdyrholdet, drev Ole og Magli ganske stort, og det var kanskje ikke så rart at Ole fikk tilnavnet «Kongen». Fra 1847 til 1854 sto han også som eier av Møsjødal (Rote).

Matrikkelutkastet fra 1864 behandler de to Stuevold-gardene som ett bruk, og samlet var det dyrkede arealet 15 mål, samt ca. 106 mål natureng. Høyavling på innmarka er oppgitt til 100 lass, mens 122 lass ble hentet i markaslåttene.

Ole og Magli hadde barna:

1. Maren (1819-1905), g.m. Halvor Olsen Aas (1812-1886), se Halvorsgarden.
2. Lars (1821-1901), g.m. Ragnhild Svendsdtr. Aas (1834-1912) fra Jenshauggjardet. Neste brukere, se nedenfor.
3. Ole (1822-1824).
4. Ingeborg (1823-1859), g.m. Henning Henningsen Stuedal (1816-1893), se Stuedal Nedre og Klokkervolden.
5. Anne (1825-1898), g.m. Arne Nilsen Graae (1826-1900), se Lunden.
6. Tomas (1828-1897), g.m. Kirsti Hans-Mortensdtr. Ryttervold (1839-1928), se Nygård Nedre.
7. Ingebrigt (1832-1859).
8. Josef f. 1838. Han flyttet til Ljungdalen i Sverige i 1864 og ble der g.m. Marit Monsdtr.

Lars og Ragnhild

Sønnen Lars og kona Ragnhild overtok garden da Ole døde i 1872. Lars var borte en del på gruvearbeid, bl.a. er det nevnt at han var på Esna ved folketellinga i 1875. Etter som han var sønn av «Kongen», ble Lars gjerne omtalt som «Prinsen».

Ragnhild og Lars hadde barna:

1. Magli (1861-1919), g.m. Lars Eriksen Aas (1861-1940) fra Berget Nedre. De reiste til Amerika i 1890 og ble farmere i Gatzke, Minnesota. Se Berget Nedre, der barna er nevnt.
2. Ole (1863-1934), ugift. Neste bruker.
3. Svend (1866-1947), g.m. Beret Lusie Jonsdtr. Ryttervold (1871-1954), se Nygård Nedre.
4. Kari (1868-1958), g.m. Peder Larsen Stuevold (1862-1939) fra Stuevold Vestre. De ryddet Stuevoldmoen, se denne.
5. Ingebrigt f. 1871, trolig død ung.
6. Maren (1873-1912), ugift. Ved folketellinga i 1900 er det nevnt at hun oppholdt seg på Røros og arbeidet som skredder. Maren hadde sønnen:
   Ingebrigt (1909-1963). Senere bruker, se nedenfor.
7. Ingeborg Karina (1876-1950), ugift.
8. Josef f. 1878, utvandret til Amerika.

Ole

Sønnen Ole overtok garden etter at faren Lars døde i 1901. Hjelp til drifta og husholdet fikk han av søstrene Maren og Ingeborg Karina. I 1915 ble det oppført ny stuebygning på tunet.

Med Marit Ingebrigsdtr. f. 1871 (døpt i Ålen) fikk Ole dattera:

Inga Marie f. 1899.

Foreldrene til Marit Ingebrigtsdtr. var Kari Olsdtr. Mobru f. 1837 (i Melhus) og Ingebrigt Andersen Dybvad fra Nedre Stjørdal. Marit og Inga Marie er nevnt bosatt i Kåsen ved folketellinga i 1900, der Marit var tjenestejente. Hun ble til daglig kalt Stor-Marit.

Ingebrigt og Synnøve

Maren Larsdatters sønn Ingebrigt Stuevoll (1909-1963) overtok bruket da onkelen Ole døde i 1934. Nytt fjøs ble bygd i 1943. I 1954 kjøpte Ingebrigt tilbake en teig kalt Sletta (b.nr. 20) øst for tunet. Denne hadde vært en del av eiendommen Moheim, som ble fradelt garden i 1938.

I 1951 ble Ingebrigt g.m. Synnøve Otilie Berthinsdtr. Støen (pikenavn: Bortnes) f. 1912, fra Beitstad. Hun var enke og flyttet hit med disse barna fra sitt 1. ekteskap:

1. Margot Tordis (1938-1988), g.m. Arne Egil Sjøvold fra Brekken. Bosatt i Brekkebygd. Deres barn:
   1. Stig Ingebrigt f. 1960, ugift. Bosatt på Røros.
   2. Magne Edvin f. 1964, g.m. Bjørg Tamnes, bosatt på Røros.
   3. Reidar Magnus f. 1965, g.m. Siv Hegge, bosatt på Kongsvinger.
2. Solvor Ragnhild f. 1942, g.m. Ottar Holden f. 1936, se Fjellheim 173/29.
3. Ole Terje f. 1945, g.m. Anne Lise Lauten f. 1951, fra Kolvereid. Bosatt i Kolvereid. Deres barn:
   1. Trine Lise f. 1971.
   2. Truls f. 1973.

Først på 1950-tallet hadde garden ei besetning på 2-3 kyr, et par kalver, 11 sauer og hest. Videre drev de eggproduksjon med opptil 90 høner.

Ingebrigt og Synnøve fikk barna:

1. Ingebrigt f. 1952, døde like etter fødselen.
2. Snorre f. 1952 (tvilling), døde like etter fødselen.
3. Ingebrigt Sturla (1958-1992), g.m. Johanne Jensvold f. 1958, se Ustpågjardet.

Etter at hun ble enke, flyttet Synnøve til Kolvereid og ble gift på nytt der.

Paul

I 1965 ble garden kjøpt av Paul Græsli f. 1930, fra Myrvoll. Han er dattersønn av ovennevnte Kari Larsdtr. (1868-1958). Paul flyttet ikke hit før i 1975, da ny stuebygning ble oppsatt. Den gamle stua var i mellomtida blitt bortleid, og den ble revet i 1989.

Det har ikke vært husdyrdrift på bruket siden 1963. Paul arbeidet som damvokter ved Sylsjøen til 1974, senere ved TEV Neaverkene, inntil han ble pensjonert sist på 1970-tallet.

Innmarka på ca. 40 dekar drives i dag som tilleggsjord til Myrvollen. Utmarka er på mellom 5.000 og 6.000 mål. Av dette strekker det seg en sammenhengende parsell fra garden og innover til Nesjøen, videre har garden noe utmark i Væktarhauglia. Til garden hører fiskerett i Nesjøen og Stugusjøen.

Garden har tidligere hatt 3 setervoller: Spaklarslivollen, Væktarhaugvollen og Rotåtjønnvollen. Av disse var trolig Rotåtjønnvollen vårseter. Væktarhaugvollen gikk tidligst ut av bruk, mens Spaklarslivollen var den siste som ble brukt.

Fra Stuevold Østre er bl.a. fradelt: Stuevold Vestre b.nr. 2 i 1874, Stuevoldmoen b.nr. 3 i 1902, Væktarhaug b.nr. 5 i 1936 (seter under Dalheim), Moheim b.nr. 6 i 1938, med tillegg av b.nr. 119 i 1982 (fra b.nr. 20), Heimro b.nr. 8 i 1947, Nymoen b.nr. 10 i 1947, med tillegg av b.nr. 31 i 1961, Sjøgløtt b.nr. 11 i 1948, Lyngstad b.nr. 14 i 1951, Fredmo b.nr. 16 i 1951, Bakketun b.nr. 97 i 1974, Stuguvoldmoen tomt nr. 3 med b.nr. 117 i 1982, Stuguvoldmoen b.nr. 124 i 1986, Stuguvoldmoen friluftsarena med b.nr. 125 til Tydal kommune i 1987, garasjetomt ved Sylsjøvegen med b.nr. 127 i 1990, Rotåøyene b.nr. 128 i 1990 (beiteområde til Oddmund Dyrhaug), samt Fjasbakken b.nr. 129 i 1991.

I tillegg er det fradelt ca. 70 hyttetomter, og ei tomt er bortbygslet.

FJASBAKKEN

g.nr. 188, b.nr. 129

Tomta ble utskilt fra Stuevold Østre i 1991 til tvillingsøstrene Anne og Kari Haarstad f. 1959, se Sersjantgarden. Huset ble bygd og tilflyttet i 1992. Anne arbeider som kontorfullmektig ved kommunekassen, Kari eier og driver frisørsalongen «Salong Karisma».

Kari har sønnen:

Krister f. 1984.

En leilighet i sokkeletasjen har i perioder vært bortleid, men står i øyeblikket ubebodd.

MOHEIM

g.nr. 188, b.nr. 6, 119 og 121

Eiendommen ble fradelt Stuevold Østre i 1938 til Johan Martin Rotvold (1892-1941), fra Rotvolden. Han var g.m. Hanna Pauline Søliås (1893-1979), fra Søliås. De rakk imidlertid ikke å bygge her, og etter at Johan Martin døde, flyttet Hanna tilbake til Søliås.

De fikk sønnen:

Alf (1926-1966), g.m. Kari Stensen f. 1930, fra Trondheim.

Alf og Kari overtok eiendommen og satte opp bolighus i 1953. Et uthus ble bygd noe senere. Alf var anleggsarbeider. Deres barn:

1. Jomar f. 1952, g.m. Marit Berg f. 1954, se Bjørkheim og Lyngstad.
2. Ada Karin f. 1956, g.m. Kjell Græsli f. 1952, se Bjørktun I.
3. Alfhild f. 1966, se nedenfor.

Før hun kom til Tydal, var Kari g. 1.gang m. Ole Loe fra Løkken. I første ekteskap fikk hun sønnen: Svein Erik f. 1947, g.m. Anne Marie Hansen f. 1951, fra Trondheim. Familien er bosatt i Trondheim.

Kari ble g. 3.gang m. Bersvend Græsli f. 1943, fra Bernheim. Han arbeider som avdelingsleder ved Tydal kommunale kraftverk.

I 1966 ble det startet campingplass på eiendommen. På det meste var det 13 utleiehytter på området. 10 av disse ble senere solgt og revet. Et sanitærbygg oppført i 1972 ble senere ominnredet til bolig og tilflyttet av Bersvend og Kari. Alfhild flyttet inn i hovedbygninga.

Alfhild overtok Moheim i 1993. Hun er utdannet fotterapeut og driver privat praksis med fotpleie. I perioder har hun også arbeidet som assistent og vikar ved Tydal helsehus.

Alfhild har i tillegg overtatt ansvaret for drifta av campingplassen. Denne drifta er i de senere år omlagt, med hovedvekt på utleie av helårsplass til campingvogner. I denne forbindelse ble det i 1984 oppført et nytt sanitærbygg øst for hovedbygningen.

I 1954 ble en del av eiendommen utskilt med b.nr. 20 under navnet Sletta og solgt tilbake til Stuevold Østre. I 1982 ble en ny parsell utskilt fra Sletta og tillagt Moheim med b.nr. 119. Enda en parsell ble kjøpt fra Stuevoldmoen 188/3 i 1984 og gitt b.nr. 121. Moheim har i dag et areal på ca. 17 mål.

FREDMO

g.nr. 188, b.nr. 16

Tomta ble fradelt Stuevold Østre i 1951 til Ola Berggård (1893-1979), fra Berggård Nedre, g.m. Beret Lien (1898-1989), se Solbakken 189/6. De satte opp hovedbygning og uthus i 1953. Før de flyttet hit, hadde de vært forpaktere av Langen i 25 år.

Deres barn:

1. Oddmund (1924-1988), g.m. Ester Edit Svalde f. 1926, se Enbakken. Ester Edit og barna bodde på Fredmo om vinteren i perioden 1960-1971. Oddmund var damvokter ved Sylsjøen, og det var uråd å sende barna på skolen derfra.
2. Reidun f. 1934, g.m. Oskar Øverås f. 1924, fra Velfjord.

Reidun og Oskar flyttet til Fredmo i 1976, etter at de hadde overtatt eiendommen året før. De hadde tidligere bygd hus på Solhaug i 1960. I 1964 bygde de på Nystad og flyttet dit, men solgte denne eiendommen i 1977.

Reidun og Oskar har drevet utleie av rom til feriegjester i andreetasjen i hovedbygninga. I 1986 satte de opp ei hytte på eiendommen, og denne har også vært utleid til turister. Oskar var anleggsarbeider før han ble pensjonert. Reidun har bl.a. arbeidet som anleggskokke, og i de senere åra har hun hatt deltidsarbeid ved Væktarstua.

Deres barn:

1. Roar f. 1957, g.m. Heidi Sandaune f. 1968, fra Hommelvik (søster til Inger, se Soltun 171/41). De bor i Malvik, og Roar arbeider som laboratorieassistent ved Ila og Lilleby Smelteverk. De har barna:
   1. Line f. 1986.
   2. Janne f. 1993.
2. Kjell Ove f. 1958, g.m. Gerd Gjengstø f. 1956, fra Bardu. De bor i Øverbygd i Målselv. Kjell har bl.a. drevet reisebyrå, og Gerd er ansatt ved Bardufoss lufthavn. Deres barn:
   1. Terje f. 1980.
   2. Vivian f. 1985.
3. Kirsten f. 1959, g.m. Per Inge Skott f. 1961, fra Brekken. De er bosatt i Brekken. Kirsten arbeider ved ei forretning for barneklær på Røros, Per I. ved Skott maskin. De har barna:
   1. Anette f. 1984.
   2. Aina f. 1989.
4. Toralf f. 1963, g.m. Rita Hilmo f. 1964, se Neabyen, bolig 8.

Fra Fredmo er fradelt boligtomta Enbakken b.nr. 62 i 1969.

ENBAKKEN

g.nr. 188, b.nr. 62

Eiendommen ble utskilt fra Fredmo i 1969 til Oddmund Berggård (1924-1988), se Fredmo, g.m. Ester Edit Svalde f. 1926. Hennes mor var Henrikke Unsgård (1893-1943), se Nyland. Bolighus ble oppført i 1971 og garasje i 1985. Oddmund var damvokter ved Sylsjøen fra 1952 til 1974, da damanlegget fikk fjernstyring. Hele familien bodde på Sylsjøen til 1960, men på grunn av skolegang flyttet Edit og ungene til Fredmo. Sommerferiene ble fortsatt tilbragt ved Sylsjøen. Etter 1974 arbeidet Oddmund en periode ved Nea Kraftverk før han ble pensjonert. Edit har i mange år arbeidet som anleggskokke for TEV.

Deres barn:

1. Olav f. 1946, tidligere g.m. Gerd Heim fra Trondheim. Familien var lenge bosatt i Sverige. Olav har arbeidet som langtransportsjåfør. Barn i ekteskapet:
   1. Michael f. 1966.
   2. Lena f. 1970, s.b.m. Rune Kirkvold f. 1970, se Lyngstad. Fra et senere samboerforhold har Olav sønnen:
      Ruben f. 1990, bosatt i Bodø.
2. Brynjulf f. 1952, g.m. Gunn Mjelde f. 1954, se Neabyen, bolig 3.
3. Odd Einar f. 1957, g.m. Signy Karin Sørflakne f. 1957, fra Flora. De overtok garden Sørflakne i 1988. Odd Einar arbeider dessuten som salgssjåfør i et Trondheimsfirma. Deres barn:
   1. Lisbeth f. 1977.
   2. Ove Einar f. 1980.

STUEVOLDMOEN

g.nr. 188, b.nr. 3

Eiendommen er på ca. 22 mål dyrket mark og 300 mål bjørkeskog. Den ble fradelt Stuevold Østre i 1902 til Peder Larsen Stuevold (1862-1939), fra Stuevold Vestre, g.m. Kari Larsdtr. Stuevold (1868-1958), fra Stuevold Østre. De dyrket opp jorda og bygde fjøs i 1904, bolighus i 1914. Besetninga i fjøset besto av 3-4 melkekyr, noen kalver og gris.

Deres barn:

1. Ingrid (1893-1960), g.m. Hans Græsli (1891-1985), se Myrvoll.
2. Kari f. 1897, flyttet til Selbu 16 år gammel og har der livnært seg som skredder. Hun losjerer hos tidligere helsesøster i dalføret, Marit Rye, på Tryggheim 63/67.
3. Leif (1902-1980), ugift. Han overtok garden i 1936.

Da Leif døde, arvet hans søsterdatter Ester Græsli, se Myrvoll, eiendommen. I 1982 solgte hun jorda til broren Odd på Myrvoll, mens husa med tomt ble utskilt med b.nr. 115 og solgt til Margret Ellertsdottir og Magnus Magnusson, se Aasgrinda I (Veterinærboligen). De solgte i 1989 hus og tomt til Ingjald Åm fra Trondheim, som bruker stedet som fritidsbolig.

Fra b.nr. 3 er det foruten hus med tomt fradelt tilleggstomt Moheim III med b.nr. 121 i 1984. Videre er det frasolgt 8 hyttetomter, og 7 tomter er bortbygslet.

MYRVOLL

g.nr. 188, b.nr. 4

Dette er et nybrottsbruk som ble fradelt Stuevold Vestre i 1933.

Hans og Ingrid

De som slo seg ned her, var Hans Olsen Græsli (1891-1985) fra Ol-Andersgarden, g.m. Ingrid Pedersdtr. Stuevold (1893-1960) fra Stuevoldmoen.

Etter at hun var blitt enke, kom mor til Hans, Ingeborg Pedersdtr. (1866-1943), til Stuevold Vestre som husholder for Christian Due Lysholm. Før Christian døde, satte han av penger til en liten pensjon for Ingeborg, og Hans og Ingrid fikk fradelt området ved Myrvollen. Ingeborg flyttet dit sammen med dem. Stuebygninga ble oppsatt i 1932 og fjøset i 1934. Omkring 1950 hadde garden ei besetning på rundt 4 kyr, noen kalver og et par griser.

Hans og Ingrid fikk barna:

1. Ester f. 1925, ugift. Hun er bosatt i Trondheim, der hun har arbeidet som sjukepleier.
2. Odd f. 1929, ugift. Nåværende eier, se nedenfor.
3. Paul f. 1930, ugift. Se Stuevold Østre.

Odd

Sønnen Odd overtok garden i 1960. Han driver nå mjølkeproduksjon med 5 årskyr samt påsett med ungdyr. Tidligere drev Odd i mange år som anleggsarbeider.

Innmarka til garden er i dag på ca. 27 dekar, utmarka på ca. 125 dekar. I 1982  kjøpte Odd Stuevoldmoen 188/3 av sin søster Ester. Husa der er fradelt og solgt, mens jorda brukes som tilleggsjord til Myrvoll.

NEDALEN

(Tinglyst navn: Neøyene Østre) g.nr. 190, b.nr. 6

I den tidligere allmenningen nord for Stugudal lå Neøyene, og området ble i gammel tid trolig brukt til slått. I 1863 ble området kjøpt av de to brødrene Jon og Kristen Jørgensen, fra Tørresvollen 132/178 i Hitterdalen. De tok til med nydyrking i lag, men etter et par år overlot Kristen sin part til Jon. Kristen og familien flyttet nå ned til Stugudal, og de var ei tid brukere av Patrusli (Haugen Øvre). Se mer om denne familien der.

Jon og Gjertrud

Jon Jørgensen Nedal (1838-1914) var g. 1. gang m. Gjertrud Trondsdtr. (1839-1870) fra Tolga. Selv om garden lå inne ved foten av Sylene, må den ha gitt brukbart utkomme. Allerede ved folketellinga i 1865 er det nevnt at de hadde hest, 8 storfe og 11 småfe. 10 år senere hadde de foruten hesten 9 kyr, 2 kalver, 9 sauer og 6 geiter. I tillegg var det rike muligheter for fiske, jakt og fangst i området. Matrikkelutkastet fra 1864 opplyser at garden hadde 48 mål naturlig england. Avlinga fra dette er ikke oppgitt, men fra «fjeldslaattene» høstet de 24 høylass.

Jon og Gjertrud fikk barna:

1. Jørgen f. 1865. Vi vet ikke hvordan det gikk med ham.
2. Ingeborg (1868-1957). Hun utvandret til Amerika i 1888.

Jon og Marit

Jon ble g. 2. gang m. Marit Henningsdtr. Rotvold (1840-1903) fra Rotvolden. Før ekteskapet hadde Marit en sønn med Ingebrigt Larsen Løvøen (1836-1906) fra Ustpågjardet:

Hans (1861-1936). Han vokste opp i Ustpågjardet og ble g.m. Beret Ingebrigtsdtr. Østby (1862-1926) fra Rønningen 177/3. Familien reiste til Amerika i 1890. Se Ustpågjardet, der barna er nevnt.

Jon og Marit fikk barna:

1. Henning (1872-1962), g.m. Anne Lisbet Aashaug (1876-1934), se Bjørklund 174/38.
2. Elen Gjertine f. 1873, gift Solberg og bosatt i Trondheim, der mannen arbeidet som redaktør. Deres barn (rekkefølgen er usikker):
   1. Leif, utvandret til Amerika.
   2. Marie (kalt Maj), gift Birch.
   3. Borghild, døde ung.
   4. Hjørdis, utvandret til Amerika.
   5. Elin, døde trolig ung.
   6. Trygve f. 1907, g.m. Bergljot Stuedal f. 1915. Hennes far var Erik Pedersen Stuedal (1870-1946). Se Stuedal Øvre, der barna er nevnt.
3. Kristen f. 1877, ugift. Han utvandret til Amerika. Med Ane Lusie Johannesdtr. Rotvold (1879-1963) hadde han dattera:
   Elen Gjertine (1898-1916).

Rørosboka (bind 3) nevner at Jon Jørgensen blant tydalingene hadde ord på seg for å være nokså envis. Når han hadde vært ute og kjørt med hest og slede på snøføre, var det ikke tvil om hvem som hadde laget spora: sleden gikk noe skjevt, så det ble ett spor etter hesten, et annet etter sleden, og et tredje etter Jon, som helst skulle gå «breddamed» alt annet.

Jon Jørgensen solgte i 1899 garden til Jørgen Lysholm (1875-1965), se Moen. I 1913 solgte Lysholm garden videre til Trondhjems Turistforening.

Turistforeninga (TT) hadde allerede i 1888 fått en avtale med Jon Jørgensen om leie av rom for turister på garden. Fra 1903 fikk foreninga fast leieavtale med Lysholm, inntil de kjøpte garden 10 år senere. I 1913 kjøpte TT et tilliggende område kalt Neøyen (189/3).

TT bygde etter hvert ei separat turisthytte ved garden, mens gardsdrifta ble forpaktet bort, både av Lysholm og TT. 

Forpaktere

De første som forpaktet garden, var Greta og Lars Stugudal. Se mer om dem under Gjetnesset.

Deretter ble Nedalen forpaktet av Ole Andersen Valset frem til 1917. Se mer om ham og familien under Fossvolden.

Neste driver ble Ole Matiassen Lien. Han døde allerede i 1918, og enka Ragnhild fortsatte drifta frem til 1927. Se mer om familien under Solbakken 189/6.

Fra 1927 ble garden drevet av Lars Jonsen Østby fra Jensgarden 177/1. Etter hans død i 1935 fortsatte enka Maren Johansdtr. (1891-1964) drifta til 1939. Hun kom fra Ol-Olsgarden. Se denne, der barna er nevnt.

Fra 1941 overtok Oliver og Ingeborg Rotvold som forpaktere, og de drev garden frem til 1952. Under 2. verdenskrig lå Nedalen gunstig til som husly for flyktninger på tur over til Sverige. Oliver og Ingeborg måtte derfor hjelpe mange med husrom i denne tida. Se mer om dette på s. 326-332 i bind 2 av bygdeboka. Se mer om familien under Viklund.

Etter at Oliver sluttet som forpakter, ble gardsdrifta nedlagt. Turiststasjonen var i drift frem til slutten av 1960-åra. Før Nesjøen ble oppdemt i 1970, ble både gardshusa og turisthytta revet. Tydal idrettslag overtok deler av den gamle hytta, som ble gjenoppsatt ved Rødalstjønna på Østbymarka.

Fra 1970 ble 3.757 dekar av turistforeningas eiendom i Nedalen satt under vann, inkludert tuftene der husa sto. Erstatningsbeløpet ble brukt til å bygge den nye Nedalshytta lenger oppe i lia, og denne ble tatt i bruk i 1972.

TT eier fortsatt et større fjellområde nord for Nea og Ekornåa, innover mot Sylene. Turistforeninga har også fiskerett i Nesjøen.

LYNGSTAD

g.nr. 188, b.nr. 14

Tomta ble fradelt Stuevold Østre i 1951, hovedbygning og uthus oppsatt samme år. Hovedbygninga inneholder butikklokale i første etasje, mens andreetasjen er innredet som leilighet. Huset ble påbygd i 1970, og utvidet med kiosk og gatekjøkken i 1988. Uthuset ble revet i 1991.

Første eiere var Anders Lyng (1913-1971), fra Patrusvolden, g.m. Arry Johansen f. 1919, fra Narvik. De drev landhandel her til 1958, da de flyttet til Sverige. Deres barn:

1. Ceep f. 1942. Han bor i Västerås i Sverige.
2. Cerry f. 1943, gift to ganger, bosatt i Göteborg. Fra sitt første ekteskap har hun barna:
   1. Elisabeth f. 1963.
   2. Yvette f. 1970.

I 1958 kjøpte Tydal samvirkelag eiendommen og drev filial her til 1987. Leiligheten ble brukt som bestyrerbolig og hadde flere leietakere. Siste filialbestyrer var Jomar Rotvold, som bodde her med familien før de flyttet til Bjørkheim i 1979. Deretter bodde Anne Haarstad her noen år, før hun flyttet til Fjasbakken.

Filialordninga under samvirkelaget opphørte i 1987, da Jomar Rotvold og kona Marit leide butikklokalene for privat drift med kolonialforretning og gatekjøkken. I 1991 kjøpte de eiendommen og drev forretning til 1994, da de solgte og flyttet til Malvik. Se mer om familien under Bjørkheim.

Nye eiere og drivere av forretninga ble Rune Kirkvold f. 1970, fra Løvtun, s.b.m. Lena Berggård f. 1970, se Enbakken. De flyttet nå inn i leiligheten i 2. etasje, etter å ha bodd på Bergtun 172/57 ei tid. Rune er tømrer av utdanning, og utenom butikkdrifta arbeider han ved Tydal Plastgjenvinning AS.

STUGUVOLDMOEN

g.nr. 188, b.nr. 124

Tomt fradelt Stuevold Østre i 1986 til Bodil Gullaug Haarstad f. 1953, fra Sersjantgarden, s.b.m. Torbjørn Ottesen f. 1951, fra Levanger. Bolighus ble oppsatt i 1986 og garasje året etter.

Deres barn:

1. Lisa f. 1986.
2. Linn f. 1988.

BJØRKHEIM

g.nr. 188, b.nr. 113

Eiendommen ble fradelt Stuevold Østre i 1979 til Jomar Rotvold f. 1952, se Moheim 188/6, g.m. Marit Berg f. 1954, fra Hell. Bolighus ble bygd i 1979 og uthus i 1980. Jomar var filialbestyrer på Lyngstad for Tydal samvirkelag til 1987, deretter leide han og Marit butikken til 1991, da de kjøpte den. Butikkdrifta fortsatte til 1994, da Lyngstad ble solgt.

Jomar og Marit bodde på Lyngstad før de bygde på Bjørkheim. I 1993 flyttet de tilbake til Lyngstad og bodde der til 1994, da de bosatte seg på Vikhamaråsen i Malvik.

Marit og Jomar har barna:

1. Alf Ronny f. 1972, s.b.m. Kari Ingeborg Hoem 1972, fra Stor-Evjen 83/1 (Oppigarden) i Selbu. De bor i Stjørdal, og Alf Ronny arbeider ved G H Elektromarked i Trondheim. Deres barn:
   Christer f. 1994.
2. Connie Marie f. 1974. Hun bor i Malvik og er ansatt ved G H Elektromarked.

Bjørkheim er for tida bortleid til Terje Waaden f. 1947, fra Trondheim. Han driver lakkeringsverkstedet «Cargolakk» på Berggårdsmyra.

SJØGLØTT

g.nr. 188, b.nr. 11

Tomta ble utskilt fra Stuevold Østre i 1948 til Jorunn Uglem f. 1926. Bolighus ble oppført i 1951. På tomta står det også et stabbur fra slutten av 1600-tallet. Det kom opprinnelig fra Stuedal Nedre, og sto også en periode på Solhaugen.

Bolighuset ble tilflyttet av lærer Mikal Larsen Uglem (1885-1968) og familien. Mikal var selbygg og kom til Tydal som lærer. Han var også ordfører i bygda fra 1938 til 1940. Familien bodde i kommunens lærerbolig på Solhaugen før de flyttet til Sjøgløtt.

Mikal var g. 1.gang m. Anna Bergitte Østby (1881-1921), fra Bersvendsgarden. Som lærer arbeidet Mikal først noen år i Balsfjord, der begge barna i første ekteskap ble født. Deretter var han en periode i Klæbu, før han fikk lærerpost på Stugudal.

Barn i 1. ekteskap:

1. Leiv f. 1914, g.m. Vera Stevens 1922, fra England. De bor i Dorset i Sør-England og har dattera:
   Reidun Doreen f. 1949, g.m. Ron Planner f. 1944,bosatt i London.
2. Audhild f. 1915, g.m. Johan Lunden (1918-1993), se Lunden.

Mikal ble g. 2. gang m. Berit Kristine Unsgård (1899-1989), fra Stuedal Nedre.

De fikk barna:

1. Jostein f. og d. 1922.
2. Asbjørg f. 1923, ugift og bosatt på Hadeland.
3. Jorunn f. 1926, g.m. Ola Aune Hilmo f. 1928, fra Hilmo Nordre (Nergarden). Jorunn arbeidet som jordmor, Ola som elektroingeniør ved Siemens. Begge er nå pensjonert. Deres barn:
   1. Per Mikal f. 1954, g.m. Jorunn Henny Larsen f. 1957, fra Svolvær. De bor i Svolvær.
   2. Berit Kristine f. 1958, s.b.m. Arne Stabursvik f. 1957, fra Trondheim. Bosatt i Trondheim.

Jorunn og Ola bruker nå Sjøgløtt som fritidsbolig.

NYMOEN

g.nr. 188, b.nr. 10

Eiendommen ble fradelt Stuevold Østre i 1947. Bolighus ble oppsatt i 1949 og uthus i 1955. Eiere er Magne Unsgård f. 1910, se Stuedal Nedre, g.m. Margit Lunden f. 1916, se Lunden. Magne har bl.a. vært anleggsarbeider, og han var ansatt som materialforvalter ved TEV på Husvollbakken da han ble pensjonert. Margit har arbeidet som kokke, bl.a. ved Væktarstua og på Neatun.

Barn:

Aslaug Marie f. 1935, g.m. Arne Aftret f. 1927, se Åseng.

BJØRKOM

g.nr. 188, b.nr. 130

Tomta ble fradelt Stuedal Østre i 1993 og bolighus oppført samme år. Eier er Signe Fredrikke Ødegaard (pikenavn Paulsen), f. 1919 på Lillestrøm. Hun var g.m. Iver Ødegaard (1919-1986) fra Røros. Han arbeidet som stasjonsmester ved NSB, og familien var bosatt forskjellige steder, sist på Rinnan ved Levanger. Deres barn:

1. Per Magnus f. 1943, g.m. Gunni Hansen f. 1937, fra Hamarøy. Bosatt på Grubhei ved Mo i Rana.
2. Inger Johanne f. 1946, g.m. Eirik Olav Skjørholm f. 1942, fra Verdal. Bosatt i Verdal.
3. Anne Sofie f. 1947, g.m. Odd Ragnar Schult Jessen f. 1946, fra Steinkjer. Bosatt i Steinkjer.
4. Ellen Fredrikke f. 1955, g.m. Erling Arve Brandtzæg f. 1954, se Heimro.
5. Pål Iver f. 1961, g.m. Astrid Pauline Strøm f. 1964, fra Hitra. Bosatt på Rinnan.

HEIMRO

g.nr 188, b.nr. 8

Eiendommen ble fradelt Stuevold Østre i 1947 til Ingvar Jensvold (1919-1984), se Jensvold, g.m. Irene Alexandra Olsen (1921-1993) fra Selbu. Bolighus ble oppsatt i 1946 og uthus i 1948. De drev kafé og campingplass her en periode. Det er også oppført et motellbygg på tomta, og dette ble solgt til Røde Kors i 1982. Ingvar arbeidet på ulike kraftanlegg. Irene flyttet til Elverum i 1985. Deres barn:

1. Solveig f. 1943, tidligere g.m. Svein Olsen fra Oslo. Bosatt i Oslo. De fikk sønnen:
   Vegard f. 1967.
2. Anita f. 1950, g.m. Tage Pettersen fra Danmark, senere skilt. Hun bor på Elverum og har barna:
   1. Arild (1970-1975).
   2. Johnny f. 1971.
   3. Flemming f. 1975.
   4. Marianne f. 1979.

I 1987 ble eiendommen kjøpt av Erling Arve Brandtzæg f. 1954, fra Stjørdal (bror til Tove, se Stuedal Øvre). Han ble g. i 1992 med Ellen Ødegaard f. 1955, fra Rinnan ved Levanger. Se også Bjørkom. Erling har bl.a. vært skogsarbeider, og han har i flere sesonger vært ansatt ved Nesjøen Båtutleie AS. Ellen har bl.a. arbeidet som konsulent innen EDB.

Fra tidligere har Ellen sønnen:

Clas Fredrik f. 1979.

Felles barn:

Iver Bjarne f. 1993.

BAKKETUN

g.nr. 188, b.nr. 97

Denne tomta ble utskilt fra Stuevold Østre i 1974 til Steinar Jensvold f. 1925, se Jensvold. Han satte opp bolighus her i 1974 og uthusbygning i 1976. Steinar har vært anleggsarbeider, og han var ansatt ved TEV da han ble pensjonert.

STUGUVOLDMOEN, TOMT 3

g.nr. 188, b.nr. 117

En parsell på 3 mål ble i 1982 utskilt fra Stuevold Østre til John Inge Sørensen f. 1951, fra Selbu. I 1990 kjøpte han til ca. 2 mål under samme b.nr. Ei laftet stuebygning som hadde stått i Ustigarden (Stor-Evjen Nedre 84/2) i Selbu ble flyttet hit og oppsatt i 1984. En garasje på tomta ble bygd i 1986.

John I. arbeider som mastmontør i Statnett. I 1993 mottok han kongepokalen under NM i snøscootercross, og i 1994 vant han på nytt NM.

VÆKTARSTUA

g.nr. 190, opprinnelig b.nr. 14

Den opprinnelige eiendommen ble fradelt Møsjødal i 1934, og senere utvidet med to parseller i 1962 og 1978. Ved eierskifter og oppsplitting i ulike eierselskap er eiendommen oppdelt i flere b.nr.

Det var Alison Martine Unsgård (1905-1988) (pikenavn Lyng), se Patrusvolden, som bygde og satte i gang hotelldrift her i 1929. Martine var g.m. lærer Alfred Unsgård (1906-1957) fra Stuedal Nedre. De hadde barna:

1. Dagny f. 1927, g.m. Olaus Østby f. 1920, se Løveng og Bakken 177/17.
2. Finn f. 1933, se Kikut 190/21.

Martine solgte Væktarstua til Tydal kommune i 1974. Samme år kjøpte hun Løveng og flyttet dit. Etter en konkurs ble det i 1979 gitt konsesjon til I/S Tydal hyttesameie for kjøp av Væktarstua med tilleggsarealer for kr. 2.051.000 pluss løsøre for kr. 449.000. Bak dette selskapet står 9 personer og firmaer fra Osloområdet. De samme eierinteressene sto også for bygging av en alpinbakke med skiheis ved Moen.

Det har blitt oppført en rekke utleiehytter og et sanitærbygg på eiendommen, og en bestyrerbolig ble bygd i 1988.

Nåværende vertskap ved Væktarstua er Odd Gunnar Thormodsen f. 1952, g.m. Ingrid Lundkvist f. 1951, fra Nøtterøy. Odd Gunnar er født i Namsos og oppvokst i Tønsberg, der familien bodde før de kom til Tydal. Ingrid og Odd Gunnar har barna:

1. Ronny f. 1973. Han arbeider ved Væktarstua.
2. Odd Magnar f. 1976, for tida under utdanning på Røros.

Ved Væktarstua bor også Heidi Svendsen f. 1967, fra Trondheim. Hun er ansatt som kokk ved hotellet.

Se mer om Væktarstua i bind 2 av bygdeboka.

LØVENG

g.nr. 190, b.nr. 16

Tomta ble fradelt Møsjødal i 1953 til Dagny og Olaus Østby, se Væktarstua og Bakken 177/17. De satte opp bolighus i 1955 og stabbur i 1976. De bodde her til 1968 og flyttet da til Bakken, som de hadde overtatt i 1962. Sønnen Anders og familien bodde her fra 1968 til 1973. Se mer om Dagny, Olaus og barna under Bakken 177/17.

Martine Unsgård (se Væktarstua) kjøpte Løveng i 1974 og flyttet hit i 1976. Hun bodde her til 1986, da hun solgte til Tydal Hyttesameie I/S, et av selskapene bak Væktarstua. Huset leies nå ut til feriegjester.

KIKUT

g.nr. 190, b.nr. 21

Tomta ble fradelt Møsjødal i 1957 til Finn Unsgård f. 1933, se Væktarstua, g. 1.gang m. Olise Marie Oppsal f. 1934, fra Hemne. De satte opp bolighus her i 1957. Finn arbeidet bl.a. som kokk på Væktarstua.

Deres barn:

1. Anne Mari f. 1957, g.m. Ole Emil Aftret f. 1956, fra Nygård Aftret 150/13 i Selbu. De bor i Oslo, der Anne er ansatt i Kommunaldepartementet og Ole E. er politimann. De har barna:
   1. An-Magritt f. 1984.
   2. Oda f. 1987.
2. Alfred f. 1958, bosatt på Røros, der han arbeider ved Røros Bruk.
3. Sissel f. 1961, skilt, bosatt i Drammen. Hun er ansatt i SAS på Fornebu. Barn:
   1. Anne Lise f. 1983.
   2. Andreas f. 1985.
4. Ingvill f. 1967, g.m. Svein Ame Kjellsberg f. 1955, fra Hitterdal. De driver gard i Hitterdal, og Ingvill arbeider i tillegg som barnehageassistent. Deres barn:
   1. Kim André f. 1987.
   2. Vegar f. 1990.
5. Øyvind f. 1969, bor og arbeider som politimann i Halden.

Finn flyttet til Røros i 1976 og er nå industriarbeider. Han er g. 2. gang m. Lill Tove Langen f. 1948, fra Røros. De har forøvrig kjøpt en hytteeiendom ved Spødneset.

Kikut ble i 1979 solgt til Tydal Hyttesameie I/S og utleies nå til feriegjester ved Væktarstua.

MØSJØDAL (ROTE)

(Tidligere navn: Rotvold. Tinglyst navn: Mjøsjødalen) g.nr. 190, b.nr. 5.

Hele området mellom Vestre Rotåa og Møåa ble tidligere kalt Rotvollen og tilhørte Kongens allmenning frem til 1800, da denne ble solgt til flere garder i fellesskap. På dette tidspunkt hadde vollene her lenge vært brukt til slått og setring av Gresli-gardene, og området fra Rotåa og østover til Møåa ble bl .a. brukt av Per-Hansagarden og Jensgarden.

Utover 1800-tallet ble allmenningen delvis brukt i fellesskap, men etter hvert oppdelt og utskiftet. Eiendomsnavnet Mjøsdalen med g.nr. 190 og b.nr. 1 er nå brukt om et utmarksområde lenger øst, som er tilknyttet Langen-eiendommen og nå eid av Wille-familien. Det samme gjelder b.nr. 2 og 3, mens b.nr. 4 (alle disse kalt Mjøsdalen) har vært tilknyttet Rotvolden siden 1931.

Navnet Møsjødal ble opprinnelig brukt om en eller flere voller lenger oppe ved Møåa, men navnet er senere blitt knyttet til denne garden, som til daglig kalles Rote.

I matrikkelen fra 1723 heter det om «Møssedal» oppe ved Møåa: «Er en lidhen Finne Sæter som ligger oppe i det vilde Field paa Grændtzerne 12 1/2 Miile her fra Selboe. Denne Pladtz har icke været lagt i forrige Matricul, kand icke heller lægges i dhenne i henseende, undertiden sidder der folck paa Pladtzen, og undertiden icke i nogle Aar, tilmed saaes der icke, ej heller høstes».

Dette tyder på at stedet til da ikke hadde hatt fast bosetting, men at bl.a. samer i perioder hadde tilhold der.

Den første vi vet bodde oppe i Møsjødalen, var Henning Jakobsen (ca. 1671-1757) fra Østbyhaug Østre. Han hadde tidligere vært bruker på Kirkvold, men måtte trolig gå fra garden etter ødeleggelsene under Armfeldt-retretten i 1718-19. Henning, til daglig kalt Lang-Henning, frøs i hjel like ved bostedet i 1757. Senere har det ikke vært fast bosetting på dette stedet. Se mer om Henning og familien under Kirkvold.

Sakse og Magli

Garden Møsjødal (Rote) ble bosatt omkring 1810 av Sakse Henningsen (1772-1842) fra Stuedal Nedre. Han fikk skjøtet over eiendommen av faren Henning Saksesen. Samtidig fikk Sakse overdratt ei slåttetrakt ved Esnaøyene i den gamle allmenningens 2. del, samt halvparten av farens slåtteenger i Møsjødalen.

Sakse var g.m. Magli Olsdtr. Østby (1775- 1829) fra Østbyhaug Østre. Deres barn:

1. Henning (1800-1801).
2. Anne (tvilling) (1800-1864), g.m. enkemann Ole Jensen Kirkvold (1791-1850), se Husvold Nedre.
3. Henning (1805-1872), g.m. Beret Guttormsdtr. Østby (1799-1887), fra Gammelgarden (se også Tomasgjardet). Neste brukere, se nedenfor.

Henning og Beret

I 1830 ble garden delt. Sønnen Henning Saksesen (1805-1872) kjøpte den halvparten som ble hetende Møsjødal (Rote), mens Henning Larsen (1801-1888) fra Stuevold Østre kjøpte den andre parten, se Rotvolden.

Imidlertid kom «Madam» Dahl i Trondheim inn som eier av Møsjødal fra 1832 til 1847. Deretter hadde Ole Larsen (1788-1872) fra Stuevold Østre garden til 1854, før Dahl-familien på nytt kom inn som eiere til 1859. Dette året fikk Jon Olsen og Mali Henningsdtr. (se nedenfor) skjøte på Møsjødal. Frem til da hadde Henning Saksesen vært bruker, selv om andre sto som eiere.

I utmarka i Møsjødalen og Esnaøyene hadde garden sammen med Rotvolden til å begynne med felles engslått, men utmarka ble delt i 1836, 1848 og senere.

På 1850-tallet oppsto det strid om eiendommen ved Esnaøyene. Ole Larsen hadde hogd en del skog der, og for dette ble han avkrevd avgift av Thomas Angells stiftelser, som hevdet å være grunneier i området. Tvisten ble bragt inn for retten, og i 1858 ble det inngått et forlik. Der het det at Stiftelsene eide grunnen sørover fra Essandsjøen til ei grenselinje som gikk fra Storsola til stedet der Esna rant ut i Nea. Møsjødal og Rotvolden fikk imidlertid beholde rett til beite og slått ved Esnaøyene.

Henning Saksesen og Beret Guttormsdtr. fikk barna:

1. Mali (1829-1913), g.m. Jon Olsen (Østby) (1822-1895) fra Gammelgarden. De tok over bruket, se nedenfor.
2. Ingeborg (1832-1909), g.m. enkemann Jonas Olsen Østby (1825-1903), se Evenhaugen.
3. Anne f. 1837, utvandret til Amerika.
4. Sakse f. 1841, trolig død før 1844.
5. Sakse f. 1844, trolig død som barn.

Mali og Jon

Neste brukere ble eldste dattera Mali og mannen Jon. De kjøpte som nevnt garden i 1859, og Henning og Beret tok kår. Ifølge folketellinga i 1865 hadde garden hest, 13 storfe, 15 sauer og 15 geiter. Matrikkelen fra året før oppgir lavere husdyrtall, men det er bemerket at garden har «god Havning 1 Maaned for 20 Kjør.» Det opplyses at bruket har 28 mål natureng, og her kunne det årlig høstes 12 høylass. I tillegg er det oppgitt at 29 høylass ble tatt i utmarka. Sistnevnte tall synes nokså lavt, og trolig spedde de på med lauv og mose. Utenom gardsdrifta var Jon i perioder borte på gruvearbeid, bl.a. på Esna. I 1890 ble det oppsatt nytt fjøs på tunet.

Jon og Mali fikk barna:

1. Beret f. 1857, utvandret til Amerika i 1882.
2. Henning (1860-1940), g.m. Serri Olsdtr. (Stuedal) (1857-1927) fra Flaten. Neste brukere, se nedenfor.
3. Oline (1864-1866).
4. Ragnhild (tvilling) f. 1864. Hun reiste til Amerika i 1888.
5. Oline (1867-1909). Hun fikk dattera: 
   Johanna Marie (1898-1980), g.m. Bardo Lien (1890-1979) fra Selbu. Bosatt på Soltun 84/11 i Selbu. Deres barn:
   1. Harald Sverre (1922-1934).
   2. Olav (1924-1987), g.m. Kari Hafsten fra Bærum. Bosatt i Oslo.
   3. John Bjarne f. 1926, g.m. Målfrid Eidem 1936, fra Selbu. Bosatt der.
   4. Gunnar Jarle f. 1929, g.m. Liv Hårstad f. 1931, fra Selbu. Bosatt i Trondheim. Se nedenfor.
6. Anne (1870-1877).

Henning og Serri

De overtok som brukere etter at Jon Olsen døde i 1895, men hadde ikke skjøte på garden. I likhet med faren hadde også Henning arbeid ved gruva på Esna. Henning satte opp ny stallbygning i 1917.

Før ekteskapet hadde Serri med Ole Olsen f. ca. 1854, se Hyttmo, barna:

1. Ane Margrete (1879-1882).
2. Ole (tvilling) (1879-1963). Han vokste opp på Flaten og ble g. 1. gang m. Anne Sofie Antonsen (1884-1913), oppvokst på Gjevik i Sparbu. De var bosatt i Folldal da Anne Sofie døde. Deres barn:
   1. Margrete f. 1910. Hun vokste opp her på Rote og ble g.m. Ole Jonsen Opphaug (1901-1958), se Fastesgjardet (Opphaug).
   2. Jenny f. 1911, ugift. Hun var tidligere bosatt i Trondheim, men bor nå på aldersheimen i Tydal.
   3. Alfhild f. 1913, g.m. Ola Morken (1899-1978) fra Ålen. Bosatt i Ålen.
      Ole ble g. 2. gang m. Anne Marta Jonsdtr. Østby(haug) (1887-1957)
      fra Østbyhaug Østre. De ble brukere av Smedgjardet, se dette. Serri hadde også en sønn med Hans Ingebrigtsen Løvøen (1840-1903) fra Ustpågjardet:
3. Alfred (1883-1967). Han utvandret til Amerika og ble der g.m. Henny (etternavn ukjent), av svensk slekt. De bodde i Jud i Nord-Dakota og skal ha fatt 13 barn.

Henning og Serri fikk sønnen:

Jon (1902-1971), ugift. Neste bruker.

«Henning Rote» var kjent for å ha livlig fantasi og stor fortellerglede, og språkbruken kunne være nokså saftig. Historiene til Henning var som regel sjølopplevde. Vi kan ta med noen eksempler, gjenfortalt av Odd Svelmoe til det lokalhistoriske årsskriftet «Jul i Neadalen» (1993):

En vinter var det en «hårrå» som var så slem til å ete høy, og han åt opp hele 3 høystakker for Henning. Ut på våren fikk de endelig tatt livet av den, og da viste det seg at haren hadde gjort seg godt av foret. Det ble nemlig hele 17 kg kjøtthakk av denne ene haren!

En annen gang Henning kjørte høy fra Nedalen, begynte det å snø og blåse noe aldeles forferdelig. Snøen gikk lenger og lenger opp på hesten, og snart var snøen så djup at Henning så bare øra som stakk opp over snømassene. Til slutt kjørte de i tunnel gjennom snøfonnene. Henning visste ikke hvor han var, men hesten var både sterk og klok, så den fortsatte ufortrødent. Omsider stoppet ferden, og da Henning skulle prøve å se etter hvor de var, sto de inne i stallporten på Rote!

De mange historiene til Henning, samt Serris gjestfrihet, gjorde at mange stakk innom Rote på besøk. En gang var kopperslager Moe og naboen Mikal Uglem innom, og Serri ba karfolka på kaffe med orda: «Værsågod, no e det kaffe å fo, Henning og Jo, Mikal og Moe!»

Et par ordtak lever også etter Henning. «Frøssin og mørkredd ha e faan søkke me ailler vørri!« sa han når noen spurte om han aldri hadde vært redd i alle de tøffe situasjonene han hadde vært borti. Og når noen spurte ham om å få låne noe, svarte Henning bestandig: «Kerr som itt fins på Rote!«

Jon (Jo Rote)

Han overtok garden ved auksjonsskjøte i 1934 og fortsatte drifta. I 1943 satte Jon opp ny stuebygning. Han la om til sauedrift etter at han ble alene på bruket, og omkring 1950 hadde han hest og ca. 30 sauer.

Gunnar Jarle og Liv

Ovennevnte Gunnar Jarle Lien overtok Møsjødal på odel etter at Jon døde. Gunnar Jarle og Liv er bosatt i Trondheim, der han er ansatt ved Biltilsynet. Garden ble nå stående ubebodd ei tid.

Heidi

I 1985 overtok Gunnar Jarles datter Heidi Synnøve Lien (f. 1954) garden. Hun var tidligere g.m. Jan Olav Dahlø f. 1951, fra Tømmerstrand 59/5 i Selbu. De satte opp ny stuebygning vest for tunet i 1987. De begynte med sauedrift, men husdyrholdet opphørte i 1990. Jan Olav drev også lastebilkjøring med egen bil. Heidi har frisørutdanning og driver egen salong i sokkeletasjen.

Deres barn (etternavn Dahlø):

1. Liv Johanne f. 1975.
2. Torunn f. 1980.
3. Jo Henning f. 1984.

Møsjødal har i dag ca. 50 dekar dyrket mark, og jorda er bortleid. Utmarka øst for garden er på omlag 6.500 dekar, herav er ca. 1.800 mål bjørkeskog. En utmarksteig ved Nesjøen er på 307 dekar, i tillegg har garden bruksrett på en parsell (ca. 19.500 mål) ved Nesjøen øst for Esna, sammen med Thomas Angells stiftelser. Videre har garden et større utmarksområde ved Møsjøen og innover mot Riksgrensa i sameie med Rotvolden. Til bruket hører fiskerett i Stugusjøen og Nesjøen, samt i fiskevann i utmarka.

Garden har hatt to setervoller: en ved Møsjøen og en annen i Rotvoldlia.

Fra Møsjødals b.nr. er bl.a. fradelt: Væktarstua b.nr. 14 i 1934, med tillegg av b.nr. 24 i 1962 og b.nr. 25, 28 og 30 i 1978, Rotøya b.nr. 26 til Tydal kommune i 1978, Rotåtangen b.nr. 27 til kommunen i 1978 (friluftsområde), tomt til kirkegård b.nr. 15 i 1953, med tillegg av b.nr. 23 i 1959, Løveng b.nr. 16 i 1953, med tillegg av b.nr. 29 i 1978, Bjørklund b.nr. 20 i 1957, med tillegg av b.nr. 32 i 1980, Kikut b.nr. 21 i 1957, samt garasjetomt til Solbakken b.nr. 22 i 1959.

Dessuten er det fradelt 4 hyttetomter, og 40 tomter er utlagt for bygsling.

BJØRKLUND

g.nr. 190, b.nr. 20

Tomta ble fradelt Møsjødal i 1957 til Martin Nordfjell f. 1925, se Dalheim, g.m. Brynhild Fossen f. 1922, fra Mostadmark i Hommelvik. De bygde bolighus i 1961 og garasje i 1964. Sistnevnte ble påbygd i 1987 og innredet med soverom.

Martin hadde lenge egen reindriftsenhet, og han har i mange år drevet som drosjesjåfør. Brynhild har bl.a. arbeidet som kjøkkenassistent ved Væktarstua, og hun har også vært kirketjener ved kapellet på Stugudal.

Deres barn:

1. Mari f. 1955, g.m. Stein Arne Hoven f. 1950 fra Meldal. De bor i Hommelvik. Mari er ansatt ved planavd. i Statens Vegvesen i Trondheim, Stein A. arbeider som bygningssnekker. De har barna:
   1. Marianne f. 1980.
   2. Anders f. 1987.
2. Astrid f. 1959. Hun bor på Røros og arbeider der som heimehjelp.

Martin og Brynhild overtok i 1972 eiendommen Væktarhaugen 188/5 etter Anders Nordfjell. Den ble utskilt fra Stuevold Østre i 1936 og brukt som seter under Dalheim. Totalt areal er på ca. 20.000 mål. Seterstua brukes som fritidsbolig og utleies i perioder til feriegjester. Fjøset er ombygd og innredet som hytte. Det leies ut til Trondheim Turistforening, som bruker det til sjølbetjeningskvarter i sitt rutenett ved Sylene.

Fra Væktarhaugens b.nr. er det fradelt ei hyttetomt og 5 tomter er bortbygslet.

SOLBAKKEN II

g.nr. 190, b.nr. 31

Tomta er fradelt Stuedal skole i 1980 og ble overtatt av Hildur Lien f. 1939, fra Solbakken 189/6. Hun har bygd hytte her, og denne brukes nå som helårsbolig. Hildur har også overtatt heimrommet Solbakken, og dette leies nå ut som fritidsbolig.

Hildur arbeider som konsulent ved Tydal trygdekontor. Fra et tidligere ekteskap med Joar Gullikstad f. 1938, har hun sønnen:

Roger f. 1960, g.m. Karen Margrethe Opphaug f. 1966, se Græslifossen.

SOLBAKKEN

g.nr. 189, b.nr. 6

Eiendommen er på ca. 2 mål og ble fradelt Rotvolden i 1930.

Ragnhild og Ole

Solbakken ble kjøpt av Ragnhild Ingebrigtsdtr. Lien (1869-1942), fra Nyland. Hun var da enke etter Ole Matiassen Lien (1862-1918) fra Nordbrekken i Brekken. De bodde først i Brekken, men kom til Moen som forpaktere i 1910. Fra 1917 forpaktet de garden på Nedalen. Ole døde året etter at de kom dit, men Ragnhild fortsatte som forpakter til 1927, da hun flyttet til Klokkervolden og losjerte der en vinter. I 1928 flyttet hun til Solbakken, der hun hadde fått oppført ei stuebygning kjøpt fra Johannes Rotvold. Stua hadde opprinnelig stått i Selbu, og Johannes hadde kjøpt den for å sette den opp på Fjellheim til dattera Ane Lusie og hennes mann Anders Holm. Anders døde imidlertid før bygginga kom i gang, og dermed fikk Ragnhild kjøpe stua.

Før ekteskapet med Ragnhild hadde Ole Matiassen sønnen:

Ole f. 1882. Mora var Magnhild Jørgensdtr. Lien (1862-1895) (Ole Matiassens søskenbarn).

Ole f. 1882 fikk med Berit Klausdtr. Valset (f. 1884) fra Brekken sønnen:

Kornelius (1904-1978). Ole Olsen og Berit var på den tid begge tjenstefolk på Jamtvollen i Brekken. Berit døde ung, og Kornelius vokste opp hos hennes slektninger på Nygård Nedre. Han ble g.m. Marit Andersdtr. Bjerken (1901-1971), se Skogly.

Ragnhild og Ole Matiassen fikk barna:

1. Mathias (1888-1918), g.m. Elisabeth Holten (1888-1976), fra Grubben Nordre i Ålen. De bodde i Folldal til Mathias døde, deretter var Elisabeth bosatt på Mære, Levanger, Malm og Notodden. Deres barn:
   1. Ragnhild (1912-1985), g.m. Magne Råum 1909, fra Foldereid. Bosatt der.
   2. Marit f. 1913, g.m. Rudolf Sjølstad (d. 1978) fra Namsos. Bosatt på Lillehammer.
   3. Udøpt sønn, f. og d. 1915.
   4. Olga f. 1916, g.m. Reidar Gottfred Angell Aasem, bosatt i Oslo.
   5. Mathilde (1919-1980), g.m. Arne Sommervold f. 1911, fra Fannrem. Bosatt på Heimdal.
2. Olava (1889-1901).
3. Ingebrigt (1891-1925), g.m. Ragnhild Olsdtr. Aune (1887-1971), se Nordpågjardet.
4. Henning (1893-1979), g.m. Ragna Holten (1890-1979) fra Grubben Nordre i Ålen (søster til ovennevnte Elisabeth), se Kirkvoldsmoen.
5. Maren (1896-1971), g.m. Daniel Ottem 1891, se Blomlia og Kirkvold Vestre.
6. Beret (1898-1989), g.m. Ola Berggård (1893-1979), se Fredmo.
7. Henrikke (1900-1901).
8. Olava (1902-1978), g.m. Olaf Aasgård (1903-1975), se Ol-Olsgarden.
9. Henrikke (1904-1983), g.m. Aksel Grønli fra Ålen og bosatt der. Før ekteskapet hadde hun med Herlov Olsen Stuedal (1903-1960) fra Stuedal Øvre dattera:
   Inger f. 1927, g.m. Kåre Hofstad f. 1922, fra Ålen. Bosatt i Ålen.
   Henrikke og Aksel fikk barna:
   1. Hallstein f. 1934, ugift. Bosatt i Ålen.
   2. Ole (1939-1985), ugift. Bosatt i Ålen.
10. Ragna f. 1906, g.m. Lars Hov (1903-1986) fra Ålen og bosatt der. Deres barn:
    1. Gudrun f. 1930, g.m. Ole Eidet (1926-1977) fra Ålen. Bosatt i Ålen.
    2. John f 1946, g.m. Marit Skjefte f. 1953, fra Ålen. Bosatt i Ålen.
11. Ole f. 1908, død samme år.
12. Ole (1909-1978), g.m. Ingeborg Olsdtr. Østby (1908-1988) fra Jensgarden 177/1, se nedenfor.
13. Aslaug f.1913, g.m. Ingvald Overvik (1903-1977) fra Selbu. Bosatt i Selbu. Deres Barn:
    1. Karen f. 1935, g.m. Odd Stageberg f. 1931. bosatt i selbu.
    2. Alf f. 1938, g.m. Solfrid Ersøybakk f. 1943, fra Rissa. Bosatt i Trondheim.

Ole og Ingeborg

Yngste sønnen Ole og kona Ingeborg overtok Solbakken da Ragnhild døde i 1942. De fikk satt opp et lite fjøs omkring midten av 1940-tallet og skaffet seg ei ku. Ole fikk lastebilbevilling og deltok under det meste av kraftverksutbygginga i Tydal.

Deres barn:

1. Ingolf (1938-1981), ugift.
2. Hildur f. 1939, tidligere g.m. Joar Gullikstad f. 1938, se Græslifossen.

Hildur overtok Solbakken i 1981. Husa er nå bortleid som fritidsbolig. Hun har satt opp hytte på nabotomta og bruker nå denne som helårsbolig, se Solbakken II.

KLOKKERVOLDEN

g.nr. 189, b.nr. 1

Området her lå tidligere i Kongens allmenning, og dette stedet ble på 1600- og 1700-tallet brukt som seter og slåtteland av Per-Hansagarden i Gresli. Brukerne av denne garden innehadde i mange generasjoner klokkerstillinga i Tydal, og den ble i eldre tid gjerne omtalt som Klokkergarden. Derav har også navnet Klokkervold oppstått.

Omkring 1800 mistet Gresli-bøndene setertrakta si på nordsida av Stugusjøen, og Klokkervolden ble tillagt Stuedal Nedre.

Brukeren av Stuedal Nedre, Henning Saksesen, overlot Klokkervolden til sønnen Erik (1774-1821), som bodde i Trondheim. Denne overdro igjen eiendommen til sønnen Erich Christian Dahl. Ved sin død i 1882 testamenterte E. C. Dahl eiendommen til Stuedal skolekrets.

Lisbet og Peder

De første vi kjenner til som bodde fast på Klokkervolden, var Lisbet Henningsdtr. (1827-1870) fra Stuedal nedre, g.m. Peder Hansen Hilmo f. 1824, fra Hilmo 164/6. Husa sto øst for Rotvolden, ovenfor Solbakken 189/6. Ved folketellinga i 1865 er det nevnt at de hadde hest, 3 kyr, 4 sauer og 10 geiter.

Lisbet og Peder hadde barna:

1. Guri f. ca. 1852.
2. Hans f. 1854.
3. Henning f. 1856.
4. Mette f. 1858.
5. Ingebrigt f. 1862.
6. Lars f. 1869.

Peder ble enkemann i 1870, og i 1875 er det bare han og sønnen Ingebrigt som bor på plassen. Peder og barna reiste senere til Amerika.

Henning og Kari

Etter at Peder Hansen reiste til Amerika, flyttet Henning Henningsen Stuedal (1816-1893) og hans 2. kone Kari Johansdtr. (1830-1920) til Klokkervolden. Henning hadde tidligere vært bruker på Stuedal Nedre, men måtte gi seg med gardsdrifta der i 1870. Der bodde han og familien noen år i ei egen stuebygning, før de flyttet hit til Klokkervolden. Ved folketellinga i 1891 er det nevnt at Henning levde av gardsdrift og av kapital fra E. C. Dahls bo. Dattera Berit Lusie er nevnt bosatt her sammen med foreldrene.

Da Henning døde i 1893, ble det strid om hva som videre skulle skje med Klokkervolden. Skolestyret ville si opp enka Kari fra plassen og legge jorda til lærerstillinga ved skolen på Stugudal. Kari gikk imidlertid ikke med på dette. Et forlik ble inngått i 1899, der det het at Kari fikk bruksrett i sin levetid, mot å svare ei årlig avgift til skolekretsen. Kari ble derfor boende her til hun døde i 1920, og til hjelp med gardsdrifta hadde hun dattera Johanna og mannen Hans, som bodde ei tid på Klokkervolden. De hadde tidligere vært brukere på Stuevold Vestre. Se denne, der deres barn er nevnt.

Se forøvrig Stuedal Nedre, der barna fra Hennings to ekteskap er omtalt.

Etter at Kari Johansdtr. døde, ble det fortsatt strid om eiendommen. Medlemmene i skolekretsen på Stugudal ønsket å omstøte E. C. Dahls testamente, slik at Karis barnebarn Kari Hansdtr. Stuevold og broren Johan (se Stuedal Nedre) fikk overta Klokkervolden med dens tilhørende rettigheter ved Langen, Møsjødalen og Neøyene. Dette nektet imidlertid skolestyret. Resultatet ble at utmarka tilhørende E. C. Dahls legat ble solgt, og innmarka til Klokkervolden ble for ei tid bortleid til læreren på naboeiendommen Solhaug 189/5.

Innmarka til Klokkervolden har i den senere tid vært bortleid til Rotvolden som beite. Skolestua på Stugudal ble oppført på Klokkervoldens eiendom i 1876 og tatt i bruk i 1879. Etter at barna på Stugudal flyttet til sentralskolen i Ås i 1962, ble skolestua i perioder bortleid til losjerende.

Fra b.nr. 1 er fradelt: Rotvold b.nr. 2 i 1931 (formelt opprettet ved auskjonsskjøte) og Solhaug b.nr. 5 i 1920.

ROTVOLDEN

g.nr. 189, b.nr. 2 og g.nr. 190 b.nr. 4

Som nevnt under Stuevold Vestre og Møsjødal, hadde Gresli-bøndene brukt vollene fra Gjeta og østover til Møåa til slått og setring, iallfall fra slutten av 1600-tallet. Området lå dengang i Kongens allmenning, og bøndene svarte bygselavgift til Kongen. Imidlertid begynte vollene å få fast bosetting omkring 1800, og brukerne i Gresli ble etter hvert fortrengt fra området. Ved Rotvolden var det Jensgarden som hadde hatt seter.

Henning og Elen Gjertine

Denne Rotvold-garden ser ikke ut til å ha vært bosatt ved folketellinga i 1825. De første fastboende vi kjenner til her, var Henning Larsen (1801-1881) fra Stuevold Østre, g.m. Elen Gjertine Sakariasdtr. Barmann (1802-1898) fra Hitra (kirkeboka oppgir hennes pikenavn til Hibberen). De kom hit i 1830, da de kjøpte en gardpart av Sakse Henningsen på Møsjødal (Rote). Til å begynne med hadde de en del utmark og slåtter felles med Møsjødal, men disse ble etter hvert delt. Se forøvrig mer om dette under Møsjødal.

Før ekteskapet hadde Henning en sønn med Beret Toresdtr. (1796-1857) fra Stuevold Vestre:

Henning f. 1822. Se Patrusvolden.

Henning og Elen Gjertine fikk barna:

1. Lars f. 1828. Han er notert utflyttet til Trondheim i 1852.
2. Sakarias 1831, ugift. Han flyttet til Sveg i Sverige omkring 1860.
3. Erik (1833-1924), g. 1. gang m. Marit Larsdtr. Brendås (1840-1874). G. 2. gang m. Margrete Olsdtr. Bakken (Hyttmo) (1857-1930). Erik ble bruker i Berget Nedre, se dette. Margrete og Erik reiste til Amerika i 1911.
4. Maren (1836-1904), g.m. Ingebrigt Henningsen (Strickert) (1831-1916) fra Brekkebygd, se Nyland.
5. Gjertrud (1838-1936), g.m. Ole Hemmingsen Græsli (1833-1881) fra Gjerdesenget. Neste brukere, se nedenfor.
6. Marit (1840-1903), g.m. Jon Jørgensen Nedal (1838-1914), se Nedalen.
7. Lornts (1843-1857).

Gjertrud og Ole

Dattera Gjertrud og mannen Ole står som eiere av Rotvolden i 1865, og Henning og Elen Gjertine hadde nå tatt kår. Husdyrholdet besto dette året av hest, 9 storfe og 10 småfe. I matrikkelen i 1864 oppgis det at bruket har 48 mål natureng. Høyavlinga på innmarka er oppgitt til 18 lass, mens bare 6 lass ble tatt i utmarka. Trolig må sistnevnte tall i realiteten ha vært høyere, og i tillegg kom kanskje mose og lauv.

Gjertrud var sterkt redusert pga. sykdom omkring 1870, og i 1872 valgte de å selge garden og flytte til Patrusvolden. Der ble de heller ikke lenge, for i 1875 er familien nevnt som losjerende på Kirkvold 181/1. Ole døde i 1881, og senere reiste resten av familien til Amerika. Se mer om familien under Patrusvolden.

Ved folketellinga i 1875 bodde kårfolka Henning Larsen og Elen Gjertine alene på garden. De tok senere til seg Johannes og Ane Margrete som sytninger, se nedenfor.

Johannes og Ane Margrete

I 1877 kom det nye brukere til Rotvolden. Dette var Johannes Ernstsen Harsjøen (1854-1936), g.m. Ane Margrete Pedersdt. Sødal (1856-1941). Slektsnavnet Harsjøen stammer fra Hitterdalen, men faren til Johannes kjøpte hus på Røros (hus nr. 273). Ane Margrete var fra Sødal Søndre 132/259 (Råa) ved Aursunden. Hennes søster Hanna ble også gift til Tydal, se Langen. (Familien er også omtalt under hus nr. 287 i bind 4 av Rørosboka.)

Ny stuebygning ble oppført i 1883, nytt fjøs i 1895 og ei smie i 1900. Ei annen stue ble oppsatt i 1912, og denne hadde tidligere stått på Stuesjø (Hulvolden).

Johannes og Ane Margrete fikk barna:

1. Marit (1876-1964), ugift. Hun bodde mange år ved Galåen, før hun flyttet til Korgen på sine eldre dager. Med Peder Løkås fra Nordland fikk Marit sønnen:
   Johannes Løkås (1908-1990). Han vokste opp hos besteforeldrene på Rotvolden. Johannes arbeidet ei tid ved jernbanen, senere ble han ansatt ved Vassdragsvesenet. Han ble g.m. Hjørdis Røreng f. 1923, fra Drevvatn. Bosatt i Korgen. Deres barn:
   1. Paul Magnus (1945-1971), g.m. Ragnhild Ramseng f. 1944, fra Utskarpen. Bosatt der.
   2. Jorun Helen f. 1949, g.m. Per Fjelldal f. 1944, fra Korgen. Bosatt i Korgen.
   3. Gunhild f. 1953, g.m. Einar Solhaug f. 1949, fra Korgen. Bosatt i Korgen.
2. Ernst (1877-1963), g.m. Kari Olsdtr. Valset (1892-1949), se Fossvolden. Neste brukere, se nedenfor.
3. Ane Lusie (1879-1963), g.m. Anders Nilsen Holm f. 1876 (same fra Røros sogn). Bosatt i Rugeldal. Før ekteskapet fikk hun med Kristen Jonsen Nedal f. 1877, fra Nedalen, dattera: Elen Gjertine (1898-1916).
   Ane Lusie og Anders fikk også ei datter:
   Marie (1908-1926). Hun døde av tuberkolose.
4. Petra (1880-1965), s.b.m. Claus Olsen Prytz (1883-1943). Bosatt på Furutun 151/15 i Galåen. Før hun kom dit hadde Petra en sønn med Nils Olsen Rye f. 1880, fra Os i Østerdalen:
   Jon Magnus Rye (1907-1932). Død av blindtarmbetennelse.
   Petra og Claus fikk dattera:
   Olga f. 1923, g.m. Rolf Andreas Tønset f. 1939, fra Røros. Bosatt på Røros. Ingen barn.
5. Peder (1883-1967), g.m. Kari Almås (1885-1955). Hun skal ha vært født på Avlsgård i Selbu. Utvandret til Amerika i 1905 og bosatt i Lake Preston, Sør-Dakota. Deres barn:
   1. Anlaug Margrethe f. 1905 (i Selbu), g.m. Ludwig Heinrich Morateka.
   2. Bernice Anora f. 1907. g.m. Clifford Aaron Anderson (1907-1965).
   3. Agnes Josephine 1908, g.m. Leonard R. Ronneberg (1917-1966).
   4. Perginar Casander f. 1910.
   5. Theodore (Teddy) f. ca. 1912, døde etter 6 måneder.
   6. Philip Carl 1914, g.m. Emmy Hovrud.
   7. Ruth Russella f. 1915, g.m. Merwin C. Bridges.
   8. Orpha Elsie 1916, g.m. Floyd Clifford Unger (1910-1976).
   9. Donald Franklin f. 1917, g.m. Kathryn Hartnett.
   10. Florence Lorraine 1919, g.m. Arthur Swenson.
   11. Roland Duane 1921, g.m. Edie (etternavn ukjent).
   12. Beryl Theodora 1923, g.m. Arnie Thomassen.
   13. Robert Reuben 1926, g.m. Maxine Helfenstine.
6. Ragnvald (1885-1956). Han utvandret til Amerika og ble der g. m. Bertha Viola (død 1935). Trolig bosatt i Montana. Deres barn:
   1. Margaret (1924-1988), g. 1. gang m. Fred Carette (død 1983), deretter g. på nytt i 1985 med Alfred Paynter.
   2. Marilyn, trolig gift McCann.
7. Hanna (1888-1980), utvandret til Amerika og der g.m. Ben Hereim (1890-1983) fra Sauda. Bosatt i Montana. Deres barn:
   1. Olive Margret f. 1915, g.m. Gorman Gallentine f. 1908.
   2. Janette Josephine 1916, g.m. Donald G. Magnus.
   3. Halgert Elenora f. 1918, g.m. Everett Holliday f. 1915.
   4. Claris Hanna f. 1920, g. 1. gang m. Gus Loberg f. 1913. G. 2. gang m. Leroy Strand.
8. Ole (1890-1963), utvandret til Amerika og der g.m. Margurete (etternavn ukjent). Deres barn:
   1. Walter.
   2. Helen.
9. Johan Martin (1892-1941), g.m. Hanna Andersdtr. Søliås (1893-1979), se Moheim 188/6.
10. Oliver (1895-1984), g.m. Ingeborg Pedersdtr. Nyland (1896-1971). Se Viklund, samt Storekra og Nedalen.

Ernst og Kari

Eldstesønnen Ernst og kona Kari overtok garden i 1926, da Ernst fikk kjøpekontrakt av faren på Rotvolden 189/2 og Møsjødal 190/4. Eiendomsforholdet ble tinglyst i 1931, da Ernst fikk auksjonsskjøte på garden.

Ernst hadde i likhet med flere av sine søsken reist til Amerika, der han arbeidet som snekker både i USA og Canada. Etter 7 års opphold kom han tilbake i 1914.

Kari og Ernst fikk barna:

1. Anna Margrete f. 1919, g.m. John Kåsen f. 1916, se Solvang 189/9.
2. Johannes f. 1920, ugift. Neste bruker, se nedenfor.
3. Ole Ingalf (1922-1985), g.m. Martine Unsgård f. 1921, se Nordlund.

Johannes

Sønnen Johannes overtok Rotvolden i 1953. Da hadde han allerede drevet garden noen år, etter at helsa til Ernst sviktet. Besetninga besto på denne tida av 6-7 kyr, noen kalver, gris og rundt 20 sauer. Antall kyr ble redusert, og Johannes satset på sauedrift noen år. Nytt fjøs ble bygd i 1958 og er senere modernisert. Johannes dyrket også opp mer jord. Bl.a. pga. tap etter rovdyrskader, ble drifta lagt om til mjølkeproduksjon, og besetninga utvidet til 19 kyr på det meste.

Fra begynnelsen av 1970-tallet og frem til 1992 drev Johannes garden i lag med søstersønnen Reidar Kåsen, som flyttet hit med familien. Reidar fikk skjøte på Rotvolden i 1982. Johannes flyttet til Skipperstu i 1988, se denne.

Reidar og Aud

Reidar Kåsen f. 1941, fra Solvang 189/9, er g.m. Aud Andersson f. 1947, fra Trondheim. De flyttet til Rotvolden i 1968 og bodde i den gamle hovedbygninga til 1985, da de flyttet inn i nytt våningshus på tunet. Reidar drev med anleggsarbeid den første tida de bodde her. De driver nå mjølkeproduksjon med 16 årskyr, samt noe kjøttproduksjon.

Aud og Reidar har barna:

1. Kristin f. 1967, g.m. Jomar Grytbakk f. 1960, se Hilmo 164/6.
2. Kjell f. 1971. Han arbeider heime på garden.

Det dyrkede arealet på Rotvolden er i dag på ca. 115 dekar, og i tillegg leier de en del jord fra andre bruk på Stugudal. Til garden hører ca. 6.000 mål bjørkeskog samt fjellterreng oppover mot Gråsida og Møsjøen inn til riksgrensa, i tillegg til en utmarksparsell ved Nesjøen. Bruket har fiskerett i Stugusjøen, Nesjøen og i fjellvann i utmarka. Et grustak ved østenden av Stugusjøen ligger på grunn tilhørende Rotvolden.

I gammel tid hadde garden seter på Hånktjønnvollen i Nedalen samt på Møsjødalsvollen sør for Møsjøen, men ingen av disse har vært i bruk etter at Johannes Ernstsen overtok garden.

Fra Rotvolden er bl.a. fradelt: Solhaug b.nr. 5 i 1920, Solbakken b.nr. 6 i 1930, garasjetomt til NSB b.nr. 8 i 1949 (ubebygd), Solvang b.nr. 9 i 1952, Viklund b.nr. 10 i 1952, Bekksletta (fotballbane) b.nr. 11 i I960, Skipperstu b.nr. 14 i 1973 og Persbo b.nr. 16 i 1980.

I tillegg er det fradelt 3 hyttetomter, og 31 tomter er utlagt til bygsling.

SOLHAUG

g.nr. 189, b.nr. 5

Tomta ble fradelt Rotvolden i 1920, og Tydal kommune fikk satt opp lærerbolig her i 1923. Mikal Uglem (se Sjøgløtt) var blitt ansatt som lærer i Stugudal skolekrets ei tid i forveien, og han kom til å bo her med familien til 1951, da de flyttet til Sjøgløtt. Et fjøs ble oppført i 1927, og her holdt familien noen få mjølkekyr. Fjøset ble revet sist på 1980-tallet og ny garasje oppført.

Etter at Mikal flyttet, fikk huset nye leieboere. Det var Sverre Rotvold f. 1929, se Viklund, g.m. Oddlaug Ingfrid Uglem (1928-1986), fra Elvermo 48/16 i Selbu. Hennes farmor var Berte Jonsdtr. Østby (1862-1947), se Smedgjardet. Sverre arbeidet som anleggsarbeider. Han og Oddlaug ble senere skilt. Sverre bor nå i Lommedalen ved Oslo, og var der s.b.m. Else Kvitberg (1925-1992).

Sverre og Oddlaug fikk barna:

1. Brit Irene f. 1949, g.m. Leif Söderberg f. 1945, fra Sverige. De bor i Brunflo i Sverige. Før ekteskapet fikk Brit sønnen:
   Bjørn f. 1965, s.b.m. Grete Årstad f. 1962.
   Felles barn av Brit og Leif:
   1. Leif Ronnie f. 1970.
   2. Ulf Stefan f. 1972.
2. Ruth f. 1951, nå s.b.m. Wayler Häggblom 1937, fra Sverige. Fra et tidligere ekteskap har Ruth barna:
   1. Siv-Inger Jonsson f. 1976.
   2. Karl Markus Jonsson f. 1978.
      Familien er bosatt i Brunflo.
3. Ingar Olav f. 1952, g.m. Barbro Margareta Bitén f. 1954, fra Sverige. De bor i Östersund og har barna:
   1. Inger Cesilia f. 1974.
   2. Rolf Michael f. 1977.
4. Terje f. 1954, bosatt i Trondheim.
5. Steinar f. 1955, døde samme år.
6. Odd Steinar f. 1960.

Det er nå Odd Steinar som bor på Solhaug, og han kjøpte eiendommen i 1994. Odd Steinar arbeider ved kommunens tekniske etat.

PERSBO

g.nr 189, b.nr. 16

Eiendommen ble utskilt fra Rotvolden i 1980 til Peder O. Rotvold f. 1923, se Viklund. Bolighus ble oppført i 1980 og uthus i 1982. Peder flyttet til Sverige i 1943 og var der bosatt på ulike steder, senest i Hallstadhammer i Västerås fra 1950 til 1978, der han var fabrikkarbeider. Han ble g.m. Mitsy Elisabeth Andersson (1927-1978), fra Nordby ved Sundsvall. Deres barn:

1. Kerstin Elisabeth f. 1947, bosatt i Hallstadhammar. 2 barn.
2. Bengt Oliver 1949, g.m. Anita Karlsson f. 1951, bosatt i Halmstad i Sverige. 1 barn.
3. Svend Oskar f. 1951, bosatt i Hallstadhammar.

VIKLUND

g.nr. 189, b.nr. 10

Tomt fradelt Rotvolden i 1952 til Oliver Rotvold (1895-1984), se Rotvolden, g.m. Ingeborg Nyland (1896-1971), se Nyland. De satte opp bolighus i 1953 og uthus året etter. En garasje på tomta ble bygd i 1984. Før de flyttet hit, var de forpaktere på Nedalen. Under andre verdenskrig fikk de sterk føling med flyktningetrafikken over til Sverige. Se mer om dette i bind 2 av bygdeboka. Før de kom til Nedalen eide de og drev gardsbruk i Storekra, men denne eiendommen ble solgt til Ingebrigt Størseth i 1941.

Oliver og Ingeborg fikk barna:

1. Johannes (1917-1918).
2. Ane Margrethe (1919-1973), g.m. Karl Aspen f. 1922, se Stenbakken.
3. Johannes (1921-1994), g.m. Ada Sesseng f. 1923, fra Dalberg (Nylandet) 137/15 i Selbu, se nedenfor.
4. Peder f. 1923, g.m. Mitsy Elisabeth Andersson (1927-1978), se Persbo.
5. Mary f. 1925, nå s.b.m. Rolf Söderkvist 1936, fra Sverige. De bor i Östersund. Mary har barna:
   1. Inger Margaretha 1944, bosatt i Åsarna i Sverige.
   2. Ruth Marie f. 1945, nå s.b.m. Wolfgang Duschinger fra Tyskland. Bosatt i Berlin.
6. Ingeborg f. 1927, g.m. Ame Olav Eidem 1921, fra Selbu. De bor i Selbu og har barna:
   1. Odd Jarle f. 1946, g.m. Tove Eggen f. 1950. De bor på Stjørdal.
   2. Benny Ingunn f. 1952, tidligere g.m. Alf Steinar Kulset fra Selbu. Bosatt i Verdal.
   3. Anne Sigrid f. 1960, s.b.m. Erling Engan f. 1961, bosatt på Hell.
7. Sverre f. 1929, tidligere g.m. Oddlaug Ingfrid Uglem (1928-1986) fra Selbu, se Solhaug 189/5. Sverre bor nå i Lommedalen ved Oslo.
8. Inger Olive f. 1930, g.m. Johan Kulset f. 1933, bosatt på Snippen 64/123 i Selbu. Før ekteskapet hadde Inger dattera:
   1. Grethe Rotvold f. 1952, s.b.m. Per Terje Tronstad f. 1953, bosatt i Hommelvik.
      Felles barn:
   2. Laila f. 1958, s.b.m. Gunnar Arnold Garberg f. 1957, bosatt i Selbu.
   3. Roar Oskar f. 1959, bosatt på Stjørdal.
   4. Mona f. 1964, bosatt i Oslo.
9. John Magnus f. 1932, g.m. Ingrid Unsgård f. 1935, se Stuedal Nedre.

Johannes og Ada bodde i Trondheim fra 1948 til 1965, senere i Bratsberg og Melhus, før de flyttet til Trondheim igjen i 1971. I 1970 overtok de Viklund og flyttet hit i 1984, da de var blitt pensjonister. Johannes arbeidet som snekker og vaktmester, Ada har arbeidet som avdelingshjelp ved ulike sjukehus og sjukehjem.

SKIPPERSTU

g.nr. 189, b.nr. 14

Tomta ble fradelt Rotvolden i 1973 til Kjell Lykke Kristensen (1920-1987), som satte opp bolighus i 1974. Han var tidligere bosatt i Trondheim og seilte som sjøkaptein i utenriks sjøfart. Kjell var gift med Gerd Eva Fallan (1925-1987), fra Trondheim. Eiendommen ble i 1988 overtatt av barna Marianne og Ketil Fallan Kristensen f. 1959 (tvillinger).

Leieboer siden 1989 er Johannes E. Rotvold f. 1920. Han eide og drev Rotvolden til 1982, da søstersønnen Reidar Kåsen og kona Aud overtok garden. Johannes har flyttet ei mindre hytte som tidligere tilhørte Johannes Løkås (se Rotvolden) til Skipperstu.

SOLVANG

g.nr. 189, b.nr. 9

Eiendommen er på ca. 100 mål og ble fradelt Rotvolden i 1952. Bolighus ble oppført samme år. I tidsrommet 1967-1973 ble det bygd 11 utleiehytter, og et sanitærbygg ble oppført i 1973. Eiere er John Kåsen f. 1916, se Kåsen, g.m. Anna Margrete Rotvold f. 1919, fra Rotvolden. De driver campingplassen Svarthølvika Camping. John har dessuten vært anleggsarbeider og var ansatt ved TEV da han ble pensjonert. Margrete har bl.a. arbeidet som anleggskokke.

Deres barn:

1. Reidar f. 1941, g.m. Aud Andersson f. 1947, se Rotvolden.
2. Einar Henry f. 1945, g.m. Marit Hage f. 1948, fra Støren. De bor på Støren, og Einar er der ansatt ved Domus butikksenter. De har barna:
   1. Heidi f. 1968.
   2. Lillian f. 1969.
   3. Kari Margrete f. 1973.
   4. May Elin f. 1983.
3. Anne Kari f. 1949, tidligere g.m. Leif Odd Feragen fra Malm. Anne bor i Moss og arbeider ved et bo- og service-senter for eldre.
   Barn:
   1. Gro Anita f. 1971.
   2. Ole Morten f. 1973.
   3. John Tomas f. 1980.
   4. Kirsten Margrete f. 1983.
4. Åge f. 1954, g.m. Ann Kristin Karlsen f. 1956, fra Oslo. De bor i Skiptveit, og Åge arbeider ved et skipsverft i Fredrikstad. Før ekteskapet har Ann K. dattera:
   1. Jeanette f. 1977.
      Felles barn:
   2. Glenn Åge f. 1988.
   3. Hans Christian f. 1988 (tvilling).

BEKKØYA

g.nr. 192, b.nr. 8

Tomta ble utskilt fra Stuedal Øvre i 1965 til Olga Reitan f. 1914 (pikenavn: Stugudal), se Stuedal Øvre. Hun fikk satt opp hus og flyttet hit i 1971. Olga ble g.m. Harald Reitan (1907-1946) fra Ålen. Harald arbeidet som snekker. Familien bodde i Ålen, men Olga og barna flyttet tilbake til Tydal etter at Harald omkom ved ei arbeidsulykke. Olga har bl.a. arbeidet som bestyrerinne ved TEVs representasjonsbolig Neatun.

Deres barn:

1. Klaus Arvid f. 1941, g.m. Elin Haug f. 1945, fra Trondheim. De er bosatt i Trondheim, der Klaus er ansatt ved Rishaug Maskin og Elin arbeider ved røntgenavdelingen ved Regionsykehuset. Deres barn:
   Harald f. 1966.
2. Ola f. 1943, g.m. Ingeborg Berggård f. 1943, se Neabyen, bolig nr. 6.

DALHEIM

g.nr. 192, b.nr. 6

Denne eiendommen ble bosatt omkring 1920 av Anders Mortensen Nordfjell (1884-1972). Se mer om hans opphav under kapitlet om samisk bosetting. Våningshuset ble oppført i 1920 og senere påbygd 2 ganger. Fjøset ble bygd i 1943.

Som barn hadde Anders gått på skole både i Kvikne, Alvdal og Tydal. 16 år gammel reiste han til Ljungdalen i Sverige og arbeidet der som reingjeter for farbroren Jon Jakobsen. I 1906 kom han som gjeter til Paul Jonsen på Fjellheim 121/1 i Brekken, og lønna fikk han utbetalt i form av rein. Ett år arbeidet Anders også som gjeter på Filefjell.

I 1910 kjøpte Anders 20 simler og satte i gang med reindrift for egen regning. Flokken økte etter hvert, og han ble den største reineieren i distriktet. Fra 1911 var Anders i mange år formann i Riast-Hyllingen reinbeitedistrikt.

Anders og Maria

Før han kom til Dalheim, var Anders g. 1. gang m. Paul Jonsens datter Maria Paulsdtr. Fjellheim (1883-1916). De fikk barna:

1. Sigrid (1910-1917).
2. Sofia f. 1912, g.m. Paul Axmann (1913-1992), fra Midtådal i Sverige.
   Bosatt der. Ingen barn.
3. Margit f. 1914, g. m. Egil Danielsen og bosatt på Røros. Barn:
   1. Anders f. 1936, g.m. Elsa Håkonstad f. 1941, fra Lesja. Bosatt på Stange.
   2. Edvin f. 1938, g.m. Jorid Bredli f. 1941, fra Isfjorden. Bosatt ved Isfjorden.
   3. Dagrunn f. 1942, ugift. Bosatt i Oslo.
   4. Marie f. 1943, g.m. Leif Hoel fra Trondheim. Bosatt i Trondheim. Begge mistet livet i ei trafikkulykke i 1993.
   5. Sylvia 1946, g.m. Ole Endregard f. 1942, fra Sogn. Bosatt i Trondheim.
   6. Evelyn f. 1949, ugift. Bosatt i Trondheim.
   7. Stig (1953-1989), ugift.
   8. Asgeir f. 1956. Bosatt på Røros.
4. Paul (1916-1917), døde i spanskesjuka.
5. Marie f. 1917, døde samme år i spanskesjuka.

Anders og Maren

Som enkemann ble Anders gift 2. gang m. Maren Olsdtr. Sødal (1890-1962) fra Råvollen 132/249 ved Aursunden. Det var disse som kom til Dalheim omkring 1920. I 1937 ble eiendommen kjøpt til sjøleie. Opprinnelig ble det fradelt bare 6 mål, men senere fikk de kjøpt til mer jord slik at det totale arealet i dag er ca. 30 mål. Itillegg kjøpte de en fjelleiendom på ca. 20.000 dekar ved Væktarhaugene (188/5), der det også ble anlagt en setervoll.

Anders fortsatte med reindrift, men drev også garden. Han fikk etter hvert dyrket opp rundt 20 mål, og omkring 1950 besto husdyrholdet her av 3 kyr, et par kalver, hest, rundt 6 sauer og 3 geiter. For å fø disse måtte det leies en del slått av andre, og noe av foret ble også tatt på voller i utmarka.

Maren og Anders fikk barna:

1. Ola (1920-1983), ugift. Se nedenfor.
2. Martin f. 1925, g.m. Brynhild Fossen f. 1922, se Bjørklund 190/20.
3. Bengt f. 1927, g.m. Klara Stuberg f. 1934, fra Skatval. Bosatt i Brekken. De har sønnen:
   1. Arnfinn f. 1956, s.b.m. Ann Elin Sesseng f. 1964, fra Hommelvik. Se nedenfor.
4. Anna f. 1930, g.m. Leif Sjåvik fra Hemnesberget. Bosatt på Hemnesberget. Ingen barn. Se også nedenfor.

Ola, Anna

Dalheim ble overtatt i fellesskap av Ola og Anna, mens Martin i 1972 overtok eiendommen Væktarhaugen 188/5. Ola ble boende på garden.

Arnfinn og Ann Elin

I 1990 ble eiendommen overtatt av Bengts sønn Arnfinn Nordfjell og samboeren Ann Elin Sesseng. Før han kom hit drev Arnfinn som lastebilsjåfør i Brekken. Han har nå egen reindriftsenhet i Riast-Hyllingen reinbeitedistrikt.

Deres barn:

1. Arne Inge f. 1987.
2. Andreas f. 1991.

FLATEN

g.nr. 192, b.nr. 3

Navnet Flaten skal ha oppstått fra ordet «kudriverflata», ei slette nedenfor tunet, der en tidligere brukte å samle krøttera.

Hans og Sedsild

Flaten ble utlagt som husmannsplass under Stuedal Øvre omkring 1808 til en av sønnene der, Hans Olsen (Stuedal) (1775-1846). Han var g.m. Sedsild Jensdtr. Aas (1785-1870) fra Kløften Østre. Etter hvert fikk de satt opp hus og ryddet nok jord til å gi familien et levebrød.

Hans og Sedsild fikk barna:

1. Marit (1808-1890), g.m. Ole Hansen Svelmo (1809-1884), se Svelmo Nedre.
2. Guri (1813-1814).
3. Guri f. 1816, g.m. Peder Pedersen Kirkvold f. 1792, fra Kirkvold 181/2. De var brukere på Kirkvold 181/1 en periode rundt 1850, men flyttet til Namdalen i 1852. Se 181/2, der barna er nevnt.
4. Ole f. 1821, døde etter 6 uker.
5. Ole (1822-1904), g.m. Ane Andersdtr. Aas (1827-1909) fra Fastebakken. Neste brukere, se nedenfor.
6. Anne (1831-1916), g.m. Jon Johannessen Aas (1828-1895), se Stentrø.

Enka Sedsild satt fortsatt med bygselen ved folketellinga i 1865, og sønnen Ole «hjelper Moderen.» Det er nevnt at de hadde 4 kyr, 2 sauer og 6 geiter dette året.

Ole og Ane

De overtok bygselen da Sedsild døde og hadde barna:

1. Hans (1851-1894). Han fartet rundt som anleggsarbeider. Hans omkom i ei ulykke ved jernbanen i Sel i Gudbrandsdalen.
2. Anne Sofie (1853-1921), g.m. Iver Jonsen Løkken (slekta hans er omtalt «Oppå Bakka» i Hitterdalen, bind 3 av Rørosboka). De reiste til Amerika i 1884 og hadde da 2 barn.
3. Serri (1857-1927), g.m. Henning Jonsen Rotvold (1860-1940), se Møsjødal.
4. Peder (1864-1954), g.m. Johanna Larsdtr. Storrønning (1864-1924) fra Ålen. Hennes mor var Ingeborg Pedersdtr. Storrønning (1835-1921), som ble g.m. Esten Jonsen Unsgård, se Stuedal Nedre. Se nedenfor.

Peder og Johanna

Yngste sønnen Peder og kona Johanna overtok bygselen ut på 1890-tallet. I deres tid ble innmarka betydelig utvidet, og det ble også oppført nye hus: Stuebygning ca. 1900 (senere påbygd 2 ganger), stabbur i 1928 og fjøs i 1934.

I forbindelse med at Thomas Angells stiftelser solgte sine leilendingsbruk i Tydal omkring 1920, fikk Peder og Johanna kjøpe Flaten til sjøleie. Med på kjøpet fulgte bl.a. et utmarksområde ved Langen.

Johanna og Peder fikk barna:

1. Ingeborg (1895-1979), ugift.
2. Hans (1897-1939), ugift.
3. Anna (1900-1988), g.m. Ole Svendsen Brendås (1904-1939), se Brendåsen Vestre og Heimly 173/25.
4. Olaf (1903-1986), g.m. Ragna Støvneng f. 1904, fra Ålen. Neste brukere, se nedenfor.
5. Esten (1907-1993), ugift. Han drev som snekker. Esten satte opp ei stuebygning ovenfor tunet i 1967.
6. Beret Lusie (1910-1988). Bosatt i Ålen, der hun var husholder for Marius Støvneng (bror til Ragna).

Olaf og Ragna

Olaf og Ragna overtok garden i 1943. Omkring 1950 hadde de ei besetning på 9 kyr, 4-5 kalver, hest, gris, ca. 14 sauer og 8 geiter. De sluttet med mjølkeproduksjon i 1975. Ragna bor nå på aldersheimen.

Ragna og Olaf tok til seg fostersønnen:

Steinar Schjølberg f. 1953. Han har overtatt huset som Esten satte opp i 1967.

Asbjørn og Bergliot

I 1982 ble Flaten overtatt av Asbjørn Rotvold f. 1948, se Nordlund, g.m. Bergliot Lille-Evjen f. 1950, se Nystad. De flyttet inn i nybygd våningshus på tunet i 1984. De har restaurert fjøset og har nå 30 vinterforede sauer. Planen er å utvide drifta til omkring 50 dyr.

Utenom bruket arbeider Asbjørn som avdelingsingeniør ved Tydal kommune. Bergliot arbeidet i mange år ved TEVs representasjonsbolig Neatun. Deres barn:

1. Oddveig Martine f. 1980.
2. Brynhild Jorid f. 1983.
3. Ragni Olaug f. 1985.
4. Ole Johan f. 1989.

Flaten har i dag ca. 45 dekar dyrket mark og ca. 6.000 dekar utmark, fordelt på parseller øst for garden og vest for Langen-sjøen. Av utmarka er ca. 2.000 mål bjørkeskog. Garden deltar i fellesbeite i utmarka sør for Stugusjøen og har fiskerett i fjellvatna i utmarka.

Det ble ikke bygd seter på eiendommen ved Langen. Krøttera beitet i utmarka nærmere garden, og mjølkinga skjedde i sommerfjøs.

Fra garden er det frasolgt 4 hyttetomter, mens 17 tomter er utlagt for bygsling.

STUEDAL NEDRE

Andre navn: Negarden g.nr. 191, b.nr. 1

Den opprinnelige Stugudals-garden lå i dette området, og den ble trolig lagt øde etter Svartedauen. Etter alt å dømme ble den senere gjort til såkalt «åsetesgard» og dermed lagt under Kongen.

Den første navngitte person vi kjenner som betalte landskyld for bygsel av området, var Tomas Gresli i Per-Hansagarden (på 1650-tallet).

Omrking 1680 ble garden skyldsatt (6 marklag) og utlagt til militærgard. Allerede før denne tida var det blitt anlagt 3 skanser nær garden, til vern mot svenske anfall mot dalføret. Disse kan ha blitt bygd allerede under 7-årskrigen (1563-1570).

Militært lå området under Røros, der det på 1670-tallet var blitt opprettet to bergkompanier til vern av bergverket mot angrep fra svenskene.

Johan Johansen

I 1680 eller 1681 ble «bergknekt» Johan (eller Jon) Johansen fra Røros sendt hit som «opplysningsmann», dvs. at han skulle drive etterretning og rapportere om svenskenes aktiviteter i området. Det ble også bygd ei innkvarteringsstue for soldater ved garden.

Johan fikk fri bygsel på garden, og han betalte heller ikke landskyld. Johan flyttet tilbake til Røros omkring 1700, og ved folketellinga i 1701 er han nevnt bosatt der med kona Ingeborg og ei datter.

Mens han bodde her, hadde Johan under seg en såkalt«grensegjenger» som het Morten Pedersen, født i Jämtland. Han drev også som falkefanger, og retten til dette var trolig en del av betalinga for grensevakta han utførte. Kanskje var falkoneringa også et skalkeskjul for den spionvirksomheten som var hans egentlige oppgave. Morten fortsatte sin virksomhet også etter 1700.

Ole Knutsen

Johan Johansen ble i 1700 eller 1701 avløst av en annen innflytter fra Røros som het Ole Knutsen. Denne Ole er ført som bruker av garden ved folketellinga i 1701. Han drev trolig alene noen få år, før det kom en medbruker til gards som het Peder Ellefsen. Disse to delte senere garden, og Ole Knutsen bygde nytt tun litt lenger oppe i lia. Se mer om Ole og familien under Stuedal Øvre (Oppgarden).

Peder Ellefsen

Den nye medbrukeren på garden het Peder Ellefsen. Han skal ha vært født på Hølonda i 1653 og er nevnt bosatt i Gammelgarden i 1701. Da er hans alder oppgitt til 48 år. Også Peder skal tidligere ha arbeidet ved bergverket på Røros.

Til Stugudal kom Peder omkring 1704 eller 1705, og han fikk også militære oppsynsoppgaver for bergkompaniene på Røros. Faktisk ser det ut til at han overtok Ole Knutsens oppgaver, både i forhold til forsvaret og ellers. I de militære jordebøker står han som regel alene som bygsler av Stuedal, og i sivile jordebøker, hvor både Peder og Ole er oppført, står Peder alltid nevnt først. Peder er også oppført som legdsmann (formann i legden), og det er Peder – aldri Ole – som er med som takstmann ved skifter o.l.

Omkring 1710 ble garden delt mellom Ole og Peder, med 3 marklag på hver. Peder beholdt det opprinnelige tunet og det gamle matrikkelnr. 837, mens Oles part fikk nytt matrikkelnr. 838. (Omkring 1740 ble i ei ny jordebok Oles gardpart gitt matrikkelnr. 849, mens Peders part, som en periode var delt i to, fikk nr. 850 og 851.)

Sjøl om garden var blitt delt, er bare Peder nevnt som bruker på «Stuedalen» ved matrikkelen i 1723 (nå med nr. 774 og 6 marklag). Husdyrholdet er oppgitt å bestå av 1 hest, 6 kyr og 3 ungnaut, 3 sauer og 3 geiter. Høyavlinga er på 40 lass.

Slektsgranskeren Johannes Stuedahl antyder i sin bok «Tydalsslekten Stuedal med inngiftede slekter» at Peder oppga seg sjøl som bygsler av alle 6 marklag pä Stuedal, da han møtte som takstmann i matrikkelkommisjonen i Selbu i 1723. Årsaken skal ha vært at han ønsket å sikre Ole Knutsens gardpart til sin svigersønn Lars Oppdaling. Dette lyktes imidlertid ikke. Det oppgitte husdyrholdet ser imidlertid ut til å ha vært Peders eget.

I 1727 ble en god del av Kongens gods utlagt for salg, og Stuedalgardene ble nå kjøpt av Christian Angell i Trondheim. Senere kom de over i Thomas Angells eie, og etter hans død i 1767 ble de en del av Th. Angells stiftelser.

Peder Ellefsen var gift 2 ganger. Den første kona skal ha hett Beret, men hun var trolig død før Peder kom til Stugudal. Etter det vi kjenner til hadde de barna:

1. Ragnhild (ca. 1696-1774), g.m. Lars Olsen fra Oppdal (trolig død før 1757). Se nedenfor.
2. Ellef f. 1698, trolig død ung.

Ragnhild og Lars

Svigersønnen til Peder ble kalt Lars Oppdaling. Tradisjonen forteller at han kom som onnekar til garden omkring 1720, og han skal ha vært en uvanlig dyktig arbeidskar. Under oppholdet her fikk han et godt øye til dattera Ragnhild. Da slåttonna var slutt og Lars sto på reisefot, kom han med et tilbud til Peder Ellefsen om å bygge et stabbur før han dro. Dette gikk Peder med på.

Lars tok til med tømmerhogging borte ved Møåa mandag morgen, og lørdagskvelden sto buret ferdig. I løpet av uka hadde han også fridd til Ragnhild, og Peder hadde ikke noe i mot å få Lars til «måg». Det kan nevnes at stabburet fortsatt står på tunet.

I 1724 fikk Lars bygsel på garden, mot å gi Peder kårytelser. Imidlertid ble Peder gift igjen like etter, og i 1725 ble garden delt i to parter, med 1 1/2 marklag hver til Lars og Peder. Vi kjenner ikke navnet på den andre kona til Peder.

Det sto bare ei stue på garden, og Lars bygde nå på denne i sørøstlig retning. Omkring 1730 tømret Lars en ny førsteetasje, og gamlestua ble påbygd denne som loft. Den gamle hovedbygninga står fortsatt, og det kan her nevnes at veggen under det ene vinduet i eldste delen består av bare én furustokk, noe som vitner om storvokst furuskog på Stugudal i gamle dager.

Etter at Peder døde (trolig før 1746) gikk hans gardpart igjen over til Lars og Ragnhild. Vi kjenner ikke til at Peder hadde barn i sitt andre ekteskap.

Lars Oppdaling og Ragnhild hadde etter det vi kjenner til barna:

1. Ragnhild (1721-1793), g.m. Erik Olsen (Østby) (1705-1773) fra Østbyhaug Østre. Neste brukere, se nedenfor.
2. Beret (1722-1811), g.m. Ole Pedersen Aune (1722-1790), se Storaunstuggu.

Ved manntallet i 1762 satt enka Ragnhild Pedersdtr. ennå med bygselen.

Ragnhild og Erik

Svigersønnen Erik Olsen fortsatte som bygselhaver etter Ragnhild Pedersdtr., og han brukte nå etternavnet Stuedal. Ragnhild og Erik hadde barna:

1. Anne (1744-1821), g.m. Henning Saksesen (Kirkvold) (ca. 1738-1821) fra Kirkvold 181/1. De tok over bygselen, se nedenfor.
2. Ragnhild f. 1745, g. 1. gang m. Lars Henningsen Sødal (eller Råen) 1740, fra Sødal Søndre 132/259 (Råa) ved Aursunden. De bodde på hans heimrom og fikk sønnen:
   Jørgen (1774-1845), g.m. Petternille (Petronelle) Christensdtr. Kurås (1775-1869) fra Kuråsen 19/1 i Glåmos. De ble brukere på Sødal Nordre 132/258 ved Aursunden. Jørgen var kjent som en flink urmaker. Som enke ble Ragnhild g. 2. gang m. enkemann Erik Larsen Nordviken. Far til Erik skal ha vært fra Søndre Moen i Tufsingdalen.
3. Lars (1757-1831), g.m. Maren Olsdtr. Stuedal (1768-1843) fra Stuedal Øvre. De ble brukere på Stuevold Østre.
4. Beret (ca. 1760-1824), g.m. Ole Evensen Østby (1758-1835), se Sjursgarden.
5. Elen f. 1762. Vi kjenner ikke til hvordan det gikk med henne.

Anne og Henning

Etter normale regler skulle sønnen Lars ha overtatt bygselen etter faren Erik.

Svogeren Henning Saksesen var imidlertid en egenmektig kar, som ordnet det slik at han sjøl fikk bygsel på bruket. Lars Eriksen hadde liten lyst til å «ete nådens brød» hos Henning, og valgte derfor å slå seg til på den andre sida av Stugusjøen. Se mer om dette under Stuevold Vestre og Østre.

Henning Saksesen skal ha vært uvanlig evnerik, og han var også en av de få i bygda på den tid som kunne lese og skrive. Dette medførte bl.a. at han sammen med broren Bernt Saksesen (se Ustgarden) ble valgt som utsending til Kongen i København, med bønneskrift om at drifta av den nedlagte gruvedrifta i bygda skulle gjenopptas. (Se mer om dette på side 180 i bind 1 av bygdeboka.)

I 1803 betalte Henning tiende med 2 ort 4 skilling, samt 8 skilling i fellesskap med Ole Ingebrigtsen på Stuedal Øvre, for 1 marklag de eide i Møsjødalen. Der hadde de trolig slåttevoller.

Anne og Henning Saksesen (etter hvert kalt Gammel-Henning) hadde barna:

1. Sakse f. 1765, døde like etter fødselen.
2. Sakse (1767-1770).
3. Ragnhild (1769-1854), g.m. Einar Larsen Løvøen (1767-1832), se Ustpågjardet.
4. Sakse (1772-1842), g.m. Magli Olsdtr. Østby (1775-1829), se Møsjødal (Rote).
5. Erik (1774-1821). Han flyttet til Trondheim i ung alder og ble der g.m. Christine Lyche (1776-1816). De hadde sønnen:
   Erich Christian Dahl (1814-1882), ugift. Han startet bl.a. E. C. Dahls bryggeri og testamenterte midler til opprettelse av fødestua E. C. Dahls stiftelse. Han arvet også Klokkervolden etter sin far, se denne.
6. Anne f. 1778, døde etter 10 måneder.
7. Henning (1788-1856), neste bruker og gift 2 ganger, se nedenfor.

Henning og Lisbet

Yngste sønnen Henning overtok bygselen etter faren, trolig i 1810. Samtidig fikk han av faren skjøtet over ei slåttetrakt ved Neøyene i Nedalen, samt halvparten av farens slåtteenger i Møsjødalen.

Henning Henningsen var g. 1. gang m. Lisbet Andersdtr. Myrmo (1790-1821) fra Aursunden. De fikk barna:

1. Anne (1812-1813).
2. Anne f. 1814, g.m. Jon Ingebrigtsen Løvøen f. 1804, fra Løvøen. De var ei tid brukere av Nyhagen, før familien reiste til Amerika. Se Nyhagen, der barna er nevnt.
3. Henning (1816-1893), neste bruker og gift 2 ganger, se nedenfor.
4. Serri (1819-1861), g.m. Jon Johansen (Aas) (1826-1913). De fikk utlagt Kåsen som husmannsplass under Stuedal Nedre, se denne.
5. Lisbet f. 1821, døde etter 3 uker. Gravlagt 6 uker etter mora.

Ved skiftet etter Lisbet i 1821 var boets innhold løsøre taksert til 180 speciedaler, samt part i Møsjødal verdsatt til 50 spd. Det er også nevnt at de hadde ei gjeld på 164 spd. til kjøpmann Erich Dahl i Trondheim.

Henning og Guri

Henning Henningsen (1788-1856) ble g. 2. gang i 1826 med Guri Ingebrigtsdtr. Løvøen (1794-1843) fra Løvøen. Barn i dette ekteskapet:

1. Lisbet (1827-1870), g.m. Peder Hansen Hilmo f. 1824, fra Hilmo 164/6. De bosatte seg på Klokkervolden. Se denne, der barna er nevnt. Som enkemann reiste Peder og barna til Amerika.
2. Kari (1830-1901), g.m. enkemann Ole Jonsen Østby f. 1826, fra Jensgarden 177/1. De reiste til Amerika i 1858. Se mer om familien under Jensgarden.
3. Erik f. 1834. Han var ei tid i Trondheim hos sitt søskenbarn E. C. Dahl, før han senere utvandret til Amerika.
4. Ingebrigt (1836-1857).

Henning d.y. og Ingeborg

Sønnen Henning Henningsen d.y. (1816-1893) fra 1. ekteskap overtok bygselen omkring 1850. Denne Henning var g. 1. gang m. Ingeborg Olsdtr. Stuedal (1823-1859) fra Stuevold Østre.

Det var trolig denne Henning som fikk ei datter med Sigrid (Serri) Hanstr. Østby (1817-1893) fra Hansgjardet:

Ingeborg (1843-1864).

Henning og Ingeborg fikk barna:

1. Henning f. 1846, ugift. Han reiste til Amerika i 1882 og ble farmer i Twin Valley, Minnesota. Farmen ble senere overtatt av søstersønnen Peder Andersen Sakrismo, se Sakrismo.
2. Magli f. 1849. Hun utvandret til Amerika i 1879 og ble der g. m. Einar Larsen Løvøen f. 1838, fra Ustpågjardet.
3. Anders f. 1851, utvandret til Amerika sammen med Henning.
4. Lisbet (1853-1925), g.m. Anders Pedersen Sakrismo (1855-1936), se Sakrismo.
5. Guri f. 1857. Hun reiste til Amerika sammen med brødrene i 1882 og skal ha blitt gift der.

Henning og Kari

Som enkemann ble Henning (1816-1893) gift 2. gang i 1859 m. Kari Johansdtr. Aas (1830-1920) fra Jehangarden. De var brukere ved folketellinga i 1865, og besetninga besto da av 2 hester, 13 storfe, 13 sauer og 6 geiter. Matrikkelutkastet fra 1864 nevner at garden hadde 8 mål dyrket jord og 62 mål natureng. Utenom Kåsen var også Nyland på dette tidspunkt blitt utlagt som plassrom under Stuedal Nedre. De to plassromma hadde 33 mål natureng (utenom hovedbruket). Til sammen for de 3 bruka kunne det høstes 115 høylass på innmarka, og de tok 83 lass i markaslåttene.

I 1870 måtte Henning og Kari gi fra seg bygselen. De bodde fortsatt på garden ved folketellinga i 1875, i sin egen stuebygning (kalt «Bekken»). Etter at svigersønnen Peder Hansen (Hilmo) reiste til Amerika, flyttet Henning og Kari til Klokkervolden.

I sitt 2. ekteskap med Kari fikk Henning barna (de 2 yngste født på Klokkervolden):

1. Ingeborg (1861-1918), g.m. Jokum Iversen Tamnes (1863-1949) fra Tamnes 103/4 ved Aursunden. De ble brukere på hans heimrom og fikk barna:
   1. Iver f. 1889, g.m. Ane Sofie Olsdtr. Bekkos (1892-1957) fra Bekkos 69/10 i Hitterdalen. De tok over farsgarden til Iver.
   2. Sofie (1891-1893).
   3. Sofie (1894-1927), ugift.
   4. Petronelle (1895-1952), g.m. Anders Olsen Tamnes f. 1890. Bosatt på Tamnes 103/1 ved Aursunden.
   5. Henrikka (1897-1929), ugift.
   6. Ingeborg f. 1900, g. 1. gang m. Peder Steffensen Tamnes f. 1898, fra Tamnes 103/2. Ingeborg ble g. 2. gang m. enkemann Henning Henriksen Torsvoll f. 1894. De ble brukere på Torsvoll 82/1 i Brekken.
   7. Kristen f. 1903, g.m. Karen Lusie Kokkvoll.
   8. Johannes f. 1904.
   9. Anna f. 1906. Bosatt på Tolga.
2. Serri (1863-1891), g.m. Ole Klausen Sommer (1857-1907) fra Engesvollen 72/1 i Glåmos. De ble gardbrukere på Engesvollen. Deres barn:
   1. Klaus (1886-1968), g. 1. gang m. Lisabet Sofie Kristensdtr. Kjeldsberg f. 1886. G. 2. gang m. Marit Kristensdtr. Kjeldsberg (1886-1961).
   2. Katrine f. 1888, g.m. Jon Adamsen Tamnes f. 1888, fra Tamnes 3/5 ved Aursunden. Bosatt i Folldal.
   3. Kirsti Sofie (1890-1933), g.m. Ole Åsen fra Stjørdal.
      Som enkemann ble Ole Klausen g. 2. gang m. Beret Kjerstine Olsdtr. Galåen (1864-1944).
3. Anne f. 1866, g.m. Anders August Blom fra Sverige. De reiste til Amerika.
4. Johanna (1869-1911), g.m. Hans Larsen Stuevold (1852-1917) fra Stuevold Vestre. De var eiere og brukere av hans heimrom noen år, før de flyttet til Klokkervolden. Se Stuevold Vestre, der barna er nevnt.
5. Berit Lusie (1873-1960), g.m. Henning Steffensen (1850-1921) i Henningsgarden 91/2 i Brekken. Deres barn:
   1. Sofie (1897-1914).
   2. Kirsti (død 1908).
   3. Nille f. 1901, ugift.
   4. Henrikka (1907-1956), g.m. Einar O. Sjøvoll (1904-1961).
   5. Steffen (1909-1985), ugift.
   6. Henrik f. 1913, ugift.

Esten og Ingeborg

Nye bygselhavere i Negarden fra 1870 ble Esten Jonsen Unsgård (1831-1917) og hans 3. kone Ingeborg Pedersdtr. Storrønning (1835-1921). Begge kom fra Ålen, og Esten hadde tidligere drevet heimrommet Unsgård ved Graftås.

I sitt 1. ekteskap var Esten g.m. Beret Olsdtr. Hegset fra Ålen. Hun døde i barselseng.

Esten ble g. 2. gang m. Ingrid Davidsdtr. Evavoll fra Aursunden. I dette ekteskapet fikk han barna:

1. Jon (1856-1932), g.m. Anne Ingebrigtsdtr. Stuedal (1865-1946) fra Nyland 191/2. Neste brukere, se nedenfor.
2. David (1862-1953), g.m. Beret Pedersdtr. Stuedal (1861-1921) fra Stuedal Øvre. De ble brukere på Kirkhus, se denne.

I sitt 3. ekteskap med Ingeborg fikk Esten barna:

3. Peder (1866-1949), g.m. Marit Ingebrigtsdtr. Stuedal (1874-1943), se Nyland.
4. Ingebrigt (1874-1935), ugift. Han var en del borte på gruvearbeid, og han drev også som skomaker.

Før ekteskapet med Esten hadde Ingeborg dattera:

Johanna Larsdtr. (Storrønning) (1864-1924), g.m. Peder Olsen Stuedal (1864-1954), se Flaten.

De 3 eldste sønnene til Esten og Ingeborgs datter Johanna flyttet altså med til Tydal, mens yngstesønnen Ingebrigt ble født her.

Jon og Anne

Det ble eldste sønnen Jon og kona Anne som fikk kjøpe garden til sjøleierbruk, da Stiftelsene solgte sine leilendingsbruk i Tydal omkring 1920. Med på kjøpet fulgte utmark ovenfor garden og inne ved Langen, samt en barskogparsell ved Løvøya.

Før ekteskapet hadde Anne en sønn med Lars Gundersen Åsvold f. 1864, fra Ålen:

Henning Stuedal (1884-1936), g.m. Anne Olsdtr. Kjøsnes (1883-1973) fra Kjøsnesnesset (Bårdgardsjardet) i Selbu. Før ekteskapet hadde Henning en sønn med Ragnhild Evensdtr. Østby (1872-1963) fra Skultrøa:

Martin (1905-1992), ugift og bosatt i Skultrøa.

Henning og Anne bodde på Tangen 67/60 i Selbu og fikk barna:

1. Anna f. 1907, g.m. Ørnulf Endresen f. 1908, fra Trondheim. Bosatt på Flatheim 63/16 (Bellsmyra) i Selbu.
2. Olaf f. 1910, g.m. Kristine Nilsdtr. Setsås f. 1903, bosatt i Skarstuggu 63/82 i Selbu. Olaf arbeidet i mange år som oppsynsmann for Trondheim E-verk, og familien bodde lenge i Tydal, se Strandstua.
3. Ivar (1912-1913).
4. Kari (1913-1916).
5. Karl Ivar f. 1917, g.m. Jenny Fandin f. 1921, fra Melhus. Bosatt på Bakketun 64/114 i Selbu.
6. Martin Edvard f. 1919, ugift. Tok over Tangen.
7. Alfhild f. 1922, g.m. Aksel Kristian Presthus f. 1917, fra Strinda. Bosatt i Trondheim.
8. Haldis f. 1922 (tvilling), g.m. Arnljot Kjøsen f. 1920, fra Flå. Bosatt i Trondheim.
9. Ola (1925-1942).
   Jon Estensen og Anne fikk barna:
   1. Ingrid (1886-1971), g.m. Lars Jensen Hegseth (1884-1949) fra Ålen. Bosatt i Ålen. Deres barn:
      1. Aslaug (1910-1936).
      2. Gjertrud f. 1916, døde etter 9 måneder.
      3. Georg (1919-1956), g.m. Lembi Kerllo f. 1921, fra Kirkenes. Bosatt i Ålen.
   2. Esten (1890-1917), g.m. Else Ingebrigtsdtr. Olderøi (1894-1966) fra Numedal. De bodde i Folldal. Esten døde mens barna var små, og de 3 eldste barna ble deretter oppfostret hos slektninger. Barna var:
      1. John (1913-1981), oppvokst på Løvøen (Fremmigarden). Han ble g.m. Sigrid Sjømo f. 1917, fra Hølonda. Bosatt på Hølonda. Deres barn:
         1. Edmund 1940, g.m. Ingrid Thue f. 1943, fra Trondheim. Bosatt i Trondheim.
         2. Edny f. 1943, g.m. Odd Slungård f. 1942, fra Meråker. Bosatt i Melhus.
         3. Lars f. 1945, ugift. Bosatt på Hølonda.
      2. Tordis (1915-1990), oppvokst på Stuedal Nedre. Hun ble g.m. Olle Danielsson (1911-1991) fra Krokom ved Östersund i Sverige. Bosatt i Krokom. Deres barn:
         1. Lars Göran 1941, s.b.m. Kerstin Svedlund f. 1939. Bosatt i Klövsjö.
         2. John Esten 1943, g.m. Birgitta Sundgren f. 1942. Bosatt i Krokom.
         3. Inger f. 1944, g.m. Eino Johnsson 1932. Bosatt i Östersund.
         4. Karin f. 1947, s.b.m. Anders Jahrl 1944. Bosatt i Stockholm.
         5. Kerstin f. 1950, s.b.m. Tommy Cederoth f. 1951. Bosatt i Krokom.
         6. Ivar f. 1954, s.b.m. Margaretha Holmgren 1959. Bosatt i Krokom.
      3. Marie f. 1917 (kalt «Baje»), oppvokst på Kirkhus. Hun ble g.m. Olle Svensson f. 1910, fra Neiden i Sverige. Tidligere bosatt i Neiden, fra 1994 i Krokom. Barn:
         1. Sven Olof Svensson 1939, s.b.m. Carina Eriksson fra Rödön, bosatt i Neiden.
         2. John Oddvar Unsgård f. 1944, g.m. Harriet Johansson fra Stockholm. Bosatt i Gislaved.
         3. Lars Ivar Svensson 1946, s.b.m. Barbro, bosatt ved Göteborg.
         4. Per Arne Unsgård f. 1948, g.m. Eva Westberg fra Gotland. Bosatt på Gotland.
         5. Esten Gunnar Svensson 1953, s.b.m. Bodil Sigvardsson fra Offerdal. Bosatt i Neiden.
      4. Ester Martine f. 1918, oppvokst hos mora Else, som flyttet til Nore i Numedal. Ester ble g.m. Herbert Borøchstein (1920-1982) fra Kristiansund. Bosatt i Kristiansund N. Deres barn: Kjell f. 1945, g.m. Marit Gaarde Aasprogn f. 1949, fra Kristiansund. Bosatt i Surnadal.
   3. Ingebrigt (1893-1918).
   4. Martin (1895-1918).
   5. Iver (1897-1977), g.m. Beret Tomasdtr. Østby (1898-1958) fra Sjursgarden Østre. Neste brukere, se nedenfor.
   6. Berit Kristine (1899-1989), g.m. enkemann Mikal Uglem (1885-1968), se Sjøgløtt.
   7. Svend (1902-1944), g.m. Kari Olsdtr. Stugudal (1895-1978) fra Stuedal Øvre. De bodde noen år i Amerika, før de bosatte seg i Meldal i 1933. Deres barn:
      1. John f. 1925, g.m. Gudrun Målfrid Kirkvold f. 1931, se Løvøen.
      2. Ola (1927-1993), g.m. Gunvor Sundset f. 1928, fra Hølonda. Bosatt på Hølonda.
      3. Leona Kristine f. 1931, g.m. Magnar Estenstad f. 1924, fra Hølonda. Bosatt på Hølonda.
   8. Alfred (1903-1904).
   9. Johan (1903-1990) (tvilling), g.m. Gjertrud Olsdtr. Haugen (1904-1986) fra Aursunden, se Nyheim.
   10. Alfred (1906-1957), g.m. Alison Martine Lyng (1905-1988), se Væktarstua.
   11. Magne f. 1910, g.m. Margit Lunden f. 1916, se Nymoen.

Iver og Beret

De overtok garden i 1925. På 1930-tallet ble det satt opp ny fjøsbygning. Med unntak av krigsåra 1940 – 1945 satt Iver i kommunestyret fra 1923 til 1968, og han var også ordfører i Tydal fra 1935 til 1938. Den 25 km lange vegen ned til Ås ble ikke brøytet om vinteren før etter 2. verdenskrig, og Iver gikk ofte på ski ned til Ås for å delta i møter. Om sommeren syklet han. Iver hadde også mange andre tillitsverv, og for sitt lange virke i det offentliges tjeneste ble han tildelt kongens fortjenestemedalje i 1962.

Beret og Iver fikk barna:

1. Martine f. 1921, g.m. Ole Ingolf Rotvold (1922-1985), se Nordlund.
2. Janne (1930-1989), g.m. Oddmund Prytz f. 1922, bosatt i Haltdalen. Deres barn:
   1. Anne Birgitte f. 1950, g.m. Alf Kyrre Folde f. 1949, fra Liberg 15/18 i Ålen. Bosatt på Grua i Hadeland.
   2. Tor Ivar f. 1954, g.m. Eva Marit Refseth f. 1953, fra Kotsøy. Bosatt på Støren.
   3. Torunn f. 1961, g.m. Fredrik Hesselberg Meyer f. 1956, fra Ringerike. Bosatt i Bærum.
   4. Øystein f. 1963, s.b.m. Hilde Nyrønning f. 1965, fra Trondheim. Bosatt i Oslo.
   5. Laila f. 1966, skilt. Bosatt i Trondheim.
3. Ingrid f. 1935, g.m. Jon Magnus Rotvoll f. 1932, se Viklund. Nåværende brukere, se nedenfor.

Ingrid og Magnus

I 1963 ble garden overtatt av yngste dattera Ingrid og mannen (Jon) Magnus Rotvoll. I deres tid har det blitt oppsatt flere nye bygninger på tunet: bolighus i 1972, fjøs i 1980 og redskapshus i 1989. Det er også blitt nydyrket ca. 50 dekar jord. De driver nå mjølkeproduksjon med 12 årskyr, samt påsett med ungdyr.

Ingrid og Magnus har barna:

1. Aud f. 1954, g.m. Johan Utness f. 1954, fra Spongdal på Byneset. De er bosatt der og har barna:
   1. Åse Iren f. 1977.
   2. Signe Anette f. 1979.
2. Inge Morten f. 1963. Han har i de senere år arbeidet ved Stensaas reinsdyrslakteri i Brekken.

Stuedal Nedre har i dag ca. 110 dekar dyrket mark. Utmarka er på omkring 13.500 mål, fordelt på parseller ovenfor garden, ved Langen og på Løvøya. Av dette er ca. 8.000 mål bjørkeskog og 240 mål produktiv barskog. Garden har fiskerett i Stugusjøen og i fjellvatna i utmarka.

Garden har hatt 2 setervoller: Langsvollen ved vestenden av Langen gikk trolig ut av bruk først, allerede på 1800-tallet. Videre hadde de seter på nordsida av Riasten, som ble brukt noe lenger. Riastvollen ble i mange år utleid til Stuesjø (Hulvolden), senere til Megarden i Ålen. Husa der er restaurert og utleies nå som fritidsbolig. Området ved Riasten ble en del av Gauldal statsallmenning i mellomkrigstida, men Stuedal Nedre har fortsatt full bruksrett og fiskerett i området.

Negarden har andel i Moen fellesseter, og krøttera sendes nå dit om sommeren.

Fra Stuedal Nedres b.nr. er fradelt husmannsplassene Nyland b.nr. 4 og Kåsen 1933. b.nr. 5 (begge tinglyst 1919), samt nybrottsbruket Nyheim b.nr. 8 i 1933. Senere er det frasolgt 7 hyttetomter, og 40 tomter er utlagt for bygsling.

STUEDAL ØVRE

Andre navn: Oppgarden g.nr. 192, b.nr. 1

Som nevnt under innledninga om Stuedal Nedre, lå den opprinnelige Stugudals-garden i dette området. Trolig hadde det vært bosetting her allerede i middelalderen, men garden ble liggende øde i lang tid etter Svartedauen.

Gresli-bøndene var de første som tok opp igjen bruken av vollene på Stugudal til slått og setring. De ubebodde områda ble etter hvert betraktet som kongelig allmenning, og det måtte betales bygsel til Kongen for slått og seterbruk.

Omkring 1680 ble det opprettet en militærgard på Stugudal, underlagt to nyopprettede bergkompanier på Røros. Disse sendte såkalte opplysningsmenn eller kunnskapsmenn hit. De skulle følge med i svenskenes aktiviteter i grensestrøka, og samtidig drev de gardsbruk for å skaffe seg mat.

En av disse var Ole Knutsen, som kom hit i 1700 eller 1701. Etter noen få år ble han imidlertid avløst av Peder Ellefsen, se Stuedal Nedre. I 1710 ble så garden delt i 2 parter med 3 marklag på hver, og Ole bygde nytt tun på en bakke litt ovenfor det gamle gardstunet. Fra 1713 fikk så Ole Knutsen egen bygselkontrakt på Stuedal Øvre.

Ole og Ingrid

Ole Knutsen (ca. 1666- ca. 1720) kom hit fra Røros. Hans far Knut Olsen skal ha vært fra Meldal. Knut var utlært smelter ved Meldalsgruvene, og ble hentet til Røros for å arbeide ved bergverket der.

På Røros skal Ole Knutsen ha blitt far til et barn født utenfor ekteskap, døpt juleaften 1693. I 1697 måtte Ole skrifte for presten pga. usedelig livsførsel. Når det hadde gått 4 år før skriftet, tyder dette på at Ole først hadde lovet å gifte seg med barnets mor, men at han hadde gått fra dette løftet.

Årsaken til Oles betenkeligheter kan ha vært Ingrid Olsdtr. Hun skal ha vært sønnedatter til Hans Olsen Aasen, som fant malmforekomstene ved Storwartz. Ingrid hadde trolig først vært gift med en mann som het Matis Olsen, som døde på 1690-tallet. I dette ekteskapet skal hun ha fått en sønn Jon Matisen. Ved folketellinga i 1701 er Jon oppført som Ole Knutsens stesønn, altså må Ole ha giftet seg med Ingrid før den tid. Ole må ha hatt god kontakt med Ingrid også før ekteskapet, for han sto fadder til hennes andre sønn Hans Matisen, f. 1693 eller 1694. Vi kjenner ikke til hvordan det gikk med Ingrids sønner Jon og Hans.

Vi vet ikke sikkert om Ole og Ingrid hadde noen felles barn, men de kan ha vært foreldre til Guri Olsdtr. (1708-1769), se nedenfor.

Etter Oles død omkring 1720 beholdt enka Ingrid bygselen på 1 marklag i garden, mens 2 marklag ble bygslet av enka etter Erik Olsen i Ustgarden. Hun het trolig Kjersti (Kirsten), men kan også ha hett Lidsken.

Guri og Ingebrigt

I 1725 kom Ingebrigt Halvorsen (1698-1777) fra Halvorsgarden til Stuedal Øvre, som bygsler av de 2 marklag enka etter hans onkel Erik Olsen i Ustgarden tidligere hadde hatt bygsel på. Ingebrigt ble g.m. Guri Olsdtr. (1708-1769), som muligens var datter av ovennevnte Ole Knutsen og Ingrid Olsdtr.

Fra 1727 fikk de ny jordherre å betale bygselen til, da Kongen solgte Stugudalgardene til Christian Angell i Trondheim. Eiendommene ble senere overtatt av Thomas Angell, og etter hans død i 1767 ble de en del av Th. Angells stiftelser.

Ingebrigt og Guri hadde etter det vi kjenner til disse barna (nr. 3 er usikker):

1. Halvor f. ca. 1727, trolig død før 1733.
2. Ole (1730-1810), g.m. Marit Pedersdtr. Græsli (1736-1814) fra Per-Hansagarden. Neste brukere, se nedenfor.
3. Ingeborg (ca. 1732-1798), g.m. Ole Pedersen Græsli (ca. 1726-1795), bror av ovennevnte Marit. Se Per-Hansagarden.
4. Halvor (1733-1797), g.m. Seri Løvøen (1733-1826). Se Løvøen, der barna er nevnt. De var brukere på Kirkvold en periode på 1790-tallet.
5. Maren (1737-1826), g.m. Lars Einarsen Løvøen (1734-1805), bror til ovennevnte Seri. De ble brukere på Løvøen, se denne.
6. Ingrid (1752-1828), g.m. Jørgen Andersen Skott (1738-1817). De ble brukere på Skottgarden 92/1 i Brekken og hadde barna:
   1. Anders (1785-1833), g.m. Ingeborg Jonsdtr. Kojan 1789. De ble brukere på hennes heimrom Kojan 132/161 i Valset-grenda ved Brekken.
   2. Ingebrigt, g.m. Anne Akselsdtr. Grubben f. 1797, fra Ernstgrubba Øvre 132/169 i Hitterdalen. De ble brukere i Skottgarden.
   3. Halvor f. 1788, g.m. enke Berit Nilsdtr. Borgos, bosatt på Borgos 101/3 (Flata) i Brekken.
   4. Guri f. 1796, g.m. Nils Halvorsen Borgos f. 1796. Bosatt på Borgos 99/1 i Brekken.
   5. Lisbet, g.m. Hans Evensen Brynhildsvoll. Bosatt på Brynhildsvoll 77/1 ved Aursunden.

I klokker Peder Hansens manntall fra 1762 er det foruten Marit fra Per-Hansagarden nevnt ei annen Marit Pedersdtr. bosatt på garden, alder og opprinnelse ukjent. Det kan ha vært den sistnevnte Marit som ble gift med en Ole Pedersen Stuedal (ukjent opprinnelse). Disse fikk en sønn Ingebrigt f. 1770. Vi vet ikke mer om denne familien.

Ole og Marit

Eldste sønnen Ole Ingebrigtsen og kona Marit Pedersdtr. overtok bygselen etter at Ingebrigt døde i 1777. Deres barn:

1. Guri f. 1761, døde etter 5 måneder.
2. Ingebrigt f. 1763, døde etter 2 uker.
3. Guri (1764-1834), g.m. Peder Torkildsen f. 1750, fra Flora i Selbu (foreldre Anne Kristensdtr., fra Nesset g.nr. 116, og Torkild Pedersen Heggset). Guri og Peder er nevnt bosatt her i Oppgarden ved folketellinga i 1801. Det kan nevnes at i 1810 fikk Guri, som da var blitt enke, 8 daler i premie fra det Kgl. Norske Vitenskapsselskap for strikking av ulluer. Året før hadde hun strikket 4 dusin og i 1810 5 dusin stoffede mannsluer. Guri og Peder hadde barna:
   1. Anne (1786-1811). Hun fikk en sønn med Ole Olsen Evenmo fra Haltdalen:
      Ole (1809-1876), g.m. Kierstina Tronsdtr. Bjørgan (1815-1897) fra Bjørgan 23/2 (Trongarden) i Haltdalen. De bodde på Selbyggrommet i Aunegrenda i Haltdalen. (Bak navna til Anne Pedersdtr. og Ole Evenmo er det notert i
      kirkeboka: «hans 3die, hendes Iste». Det kan ha vært denne Ole Evenmo som ei tid var driver på Nesset g.nr. 116 i Flora, Selbu.
   2. Ole (1788-1836), g.m. Gidsken Hansdtr. Brendås f. 1801, fra Brendåstrøa. Se denne, der barna er nevnt. Som enke ble Gidsken g. på nytt med Ingebrigt Olsen Aas f. 1810, fra Bønsgarden. Se denne, der deres barn er nevnt. Familien utvandret til Amerika i 1866.
   3. Peder (1790-1842), ugift. Han ble kalt Skjelv-Per.
   4. Tomas (1793-1863), g.m. Beret Jensdtr. Østby (1804-1888) fra Sjursgarden. De ble brukere i Sjursgarden Østre.
   5. Ingebrigt f. 1795, døde etter 4 måneder.
   6. Marit f. 1796, trolig død i sitt første leveår.
   7. Marit (1797-1846), ugift. Hun ble kalt Skjelv-Marit. Sammen med broren Peder bodde hun på Bakken 177/7 i Østby ei tid. Senere kom begge som tjenestefolk til Fossan.
   8. Guri (1799-1853), g.m. Jon Jonsen Bratlien (1796-1885). Bosatt på Bratli Øvre 67/38 i Selbu. Deres barn:
      1. Jon f. 1825, g.m. Kari Estensdtr. Gullset d.y. (1823-1901) fra Orsgarden i Selbu. De tok over i Bratli Øvre.
      2. Anne (1829-1831).
      3. Anne f. 1838, g. 1. gang m. Renald Jonsen Stor-Evjen fra Fargargarden i Selbu. G. 2. gang m. Ole Arnesen Lille-Evjen fra Selbu.
   9. Ingebrigt (1801-1851), g.m. Anne Olsdtr. Tømmermo (1803-1849) fra Tømmermo Søndre 21/26 i Meråker. Bosatt på Langsåbakken 45/3 i Meråker (etternavn Færsdal). Deres barn:
      1. Peder f. 1835. Utvandret til Amerika.
      2. Beret (1838-1910), g.m. Hemming Gudmundsen Aunet (1829-1918). Bosatt på Aunet 14/1 i Meråker.
      3. Ole f. 1841. Utvandret til Amerika.
4. Beret (1766-1859), g.m. Ole Gudmundsen Hilmo (1756-1804), se Hilmo 164/6 og Hilmogjardet. Beret ble ei kjent åkleveverske.
5. Ingebrigt (1767-1861), g. 1. gang m. Anne Olsdtr. (ca. 1769-1795), trolig fra Brekken ved Aursunden. Ingebrigt ble g. 2. gang m. Beret Gudmundsdtr. Hilmo (1772-1846). Hun var søster til ovennevnte Ole. Se avsnittet om Folket på Hilmo før 1800, der barna er nevnt. Familien bosatte seg på Tømmerås Nordre i Meråker.
6. Maren (1768-1843), g.m. Lars Eriksen Stuedal (1757-1831) fra Stuedal Nedre. De kom til Stuevold Østre, se denne.
7. Anne (1769-1795), ugift.
8. Gidsken (1771-1825), g.m. Peder Jonsen Brenden (1774-1858), bosatt på Brenna 5/1 i Haltdalen. Peders søster Karen ble g.m. Ingebrigt Larsen Løvøen (1763-1821), se Løvøen. Gidsken og Peder hadde barna:
   1. Ingeborg (1801-1857), g.m. Peder Eriksen Heksem fra Haltdalen.
   2. Guri (1803-1824), g.m. Johan Jonsen Bjørgan (1813-1897), bosatt på Bjørgan 23/3 i Haltdalen.
   3. Marit (1806-1857), g.m. lensmann Svend Olsen Ramlo (1807-1885), fra Ramlo 37/1 i Haltdalen. Hun var hans 1. kone. Svend ble senere gift 3 ganger til. Det kan nevnes at Svends brødre Peder og Jonas kom til Tydal, se bl.a. Evenhaugen.
   4. Jon (1808-1825).
   5. Ole (1811-1871), g.m. Beret Halstensdtr. Grønset (1812-1880), fra Grønset 9/2 (Uststuggu) i Haltdalen. De tok over garden på Brenna. Av deres barn ble Kari (1841-1876) gift med Einar Nilsen Graae, se Østeraunet, mens Guri (1851-1921) ble g.m. Anders Andersen Aune, se Bortstuggu.
   6. Peder f. 1816, trolig død før 1825.
      Etter at Gidsken døde i 1825, ble Peder Jonsen gift på nytt med Gjertrud Olsdtr. Holden fra Ålen. Deres sønn Jon (1830-1869) ble g.m. Gullaug Olsdtr. Græsli, se Sersjantgarden.
9. Peder (1773-1822), g.m. Anne Halvorsdtr. (Aas) (1775-1821), se Halvorsgarden. Neste brukere, se nedenfor.
10. Hans (1775-1846), g.m. Sedsild Jensdtr. Aas (1785-1870) fra Kløften Østre. De fikk utlagt Flaten som husmannsplass under Stuedal Øvre, se denne.

Peder og Anne

Den nest eldste sønnen Peder Olsen (1773-1822) og kona Anne Halvorsdtr. (1775-1821) overtok bygselen, trolig noen år før Ole Ingebrigtsen døde i 1810. Annes foreldre var Halvor Eriksen Aas(ca. 1737-1818) fra Halvorsgarden, g.m. Ingeborg Olsdtr. (ca. 1748-1837), opprinnelse ukjent. Halvor hadde flyttet med sine foreldre til Metlingen i Herjedalen, Sverige, men kom tilbake til Tydal.

Ved folketellinga i 1801 er Halvor og kona Ingeborg bosatt hos dattera Anne her i Oppgarden. Halvor Eriksen var brorsønn til Ingebrigt Halvorsen, tidligere bruker og gift med Guri Olsdtr., se ovenfor. Se mer om familien til Halvor og Ingeborg under Halvorsgarden.

Peder Olsen og Anne Halvorsdtr. hadde barna:

1. Marit f. 1797, g.m. enkemann Peder Hansen fra Ljungdalen i Sverige. Bosatt der.
2. Ingeborg (1801-1877), g.m. Henning Einarsen Løvøen (1799-1887) fra Ustpågjardet. De ble brukere i Ustgarden, se denne.
3. Ole (1806-1885), g.m. Beret Larsdtr. Næsvold (1811-1859) fra Fossan. Neste brukere, se nedenfor.
4. Anne (1811-1899), g.m. Lars Pedersen (1805-1889) i Ljungdalen og bosatt der. Lars var sønn av ovennevnte Peder Hansen fra hans 1. ekteskap. Anne og Lars hadde barna:
   1. Anna (1836-1914), g.m. Karl Jonsson Skärkdalen (1833-1913) fra Sverige.
   2. Marit (1839-1898), g.m. Lars Larsen Løvøen (1840-1925), se Løvøen.
   3. Ingeborg (1844-1923), g.m. Ole Ingebrigtsen (1839-1924) fra Henmo Vestre. Se denne, der barna er nevnt. Familien bodde i Sverige.
   4. Sigrid (1841-1916), g.m. Olaf Månsson (1847-1885).
   5. Per (1848-1918), ugift.
   6. Anna (1852-1883). Hun hadde dattera:
      Lovise Jønsdtr. Ljungberg (1882-1969), g.m. Tomas Andersen Sakrismo (1889-1968), se Gjetnesset.
   7. Greta (1852-1945) (tvilling), g.m. sitt søskenbarn Lars Olsen (1850-1911) her fra Stuedal Øvre, se nedenfor. De kom til Gjetnesset, se dette.
5. Halvor (1815-1897), g.m. Maren Ingebrigtsdtr. (1823-1913). Hun var datter av Ingebrigt Larsen (Fossum) (1792-1832) fra Stuevold Østre og Ingeborg Pedersdtr. Kirkvold (1797-1885) fra Kirkvold 181/2. Se også Ustpågjardet. Halvor og Maren flyttet til Löfdalen i Sverige i 1847. De hadde barna:
   1. Ingebrigt (1846-1925).
   2. Anna (1848-1918).
   3. Per (1855-1936).
   4. Lars (1860-1937).

Ole og Beret

Etter at foreldrene døde i 1821 og 1822, måtte sønnen Ole ta over ansvaret for gardsdrifta. Dette kunne i seg sjøl være stridt nok for den unge Ole, og det gjorde ikke situasjonen lettere at garden ble rammet av brann ei vårnatt i 1823. Bare ei stue ble stående igjen, mens 10 andre hus brant ned. Ilden hadde startet i et eldhus, hvor det dagen i forveien var blitt tørket korn. Arbeidet der hadde blitt avsluttet uten at ilden var blitt forsvarlig slokt, og så blusset den opp igjen. Heldigvis var dyra blitt flyttet til sommerfjøset, slik at de berget unna, men hesten strøk med.

Ifølge en artikkel i lokalavisa «Selbyggen» (9/6 1933) ble brannen oppdaget av Ole Olsen Hyttmo, «som i den silde aftentime gikk på frierferd til Marit Larsdtr. Stuevold». Det var altså ikke bare i Oppgarden det brant en ild denne natta.

Etter brannen ble det oppført nye hus noe lenger vest, der det nåværende tunet ligger. Tømmeret ble hentet helt nede ved Håvoldsengan, ca. 18 km lenger nede i dalen. Om dette slitet fortalte Ole senere: «E to ti – e gret – og to ti på nytt.»

Ole fikk feste på Stuedal Øvre etter en forpaktningsauksjon, som ble holdt av Stiftelsene i 1824. Han skulle betale 4 speciedaler 2 skilling i årlig bygselavgift.

Etter som Ole ennå var umyndig, stilte Ole Halvorsen Aas i Halvorsgarden som kausjonist for ham.

Ole Pedersen og Beret Larsdtr. giftet seg i 1831. De hadde barna:

1. Ingeborg (1830-1913), g.m. Peder Hansen Græsli (1833-1914), se Per-Hansagarden.
2. Anne (1832-1915), g.m. Iver Halvorsen (1843-1899), født på Kleven i Kvikne. De bodde i Trondheim, der Iver arbeidet som handverkssersjant (skomaker). Deres barn:
   1. Inga Anna (1866-1938), g.m. Johannes Olsen Stuedahl (1867-1945) her fra Stuedal Øvre, se nedenfor.
   2. Halvor Emil (1868-1869).
   3. Halvor Emil (1869-1927). Han utvandret til Amerika og ble gift der med ei norskættet kvinne som het Fredrikke.
   4. Olga Bergithe f. 1872, ugift. Bosatt i Oslo, der hun var bokholder hos firmaet Hoxmark og Burmeister.
   5. Alfred Emil (1875-1903), g.m. Gjertine Hoem fra Trondheim. Alfred var urmaker.
   6. Peder Abildgaard Birch (1878-1882).
3. Ragnhild (1834-1931), g.m. Lars Olsen Aune (1831-1897), se Storaunstuggu og Nordpågjardet.
4. Peder (1836-1909), g.m. Kari Nilsdtr. Graae (1835-1920) fra Østeraunet. Neste brukere, se nedenfor.
5. Maren f. 1839, døde som barn.
6. Regina (1840-1890), g.m. Hans Peter Andersen Qvalø. Bosatt i Nordland (Regina er gravlagt i Brønnøy). De skal ha fått 5 barn. To skal ha druknet, mens tre vokste opp:
   1. Edvard f. 1871.
   2. Ole f. 1876.
   3. Rikard f. 1879.
7. Lars f. 1843, døde før 1849.
8. Ingrid (1845-1897), g.m. Ingebrigt Olsen Aunetrø (1842-1931), se Trøen.
9. Lea (1847-1935), g.m. Peder Haldorsen Eidem (1848-1939) fra Baknesset 60/10 i Selbu. De bodde på hans heimrom og fikk barna:
   1. Haldor (1871-1943), g.m. Eli Bakken f. 1885, fra Ringsaker. Haldor var først handelsfullmektig hos kjøpmann Birch i Selbu, deretter arbeidet han bl.a. på Levanger og i Ringsaker. Senere kom han til Oslo, der han ble forretningsfører for Østbanernes forbruksforening.
   2. Ole (1873-1946), g.m. Karen Haldorsdtr. Fuglem fra Selbu. Ole utvandret til Amerika i 1893 og familien bodde i Rollis, Minnesota.
   3. Karen (1876-1981), g.m. Ingebrigt Danielsen Geving f. 1878, fra Lånke.
   4. Bernhard (1879-1942), ugift. Han bodde i Oslo og arbeidet som skredder.
   5. Ingebrigt (1882-1964), g.m. Johanna Jonsdtr. Flønes (1882-1963) fra Selbu. De ble boende i Baknesset.
   6. Maren Elisabet (1885-1964), g.m. Jakob Gifstad og bosatt i Snåsa.
   7. Lea Petrine (1887-1978). Hun reiste til Amerika i 1911 og ble der g.m. Jens Andersen fra Danmark.
   8. Peder Martin (1890-1973), g.m. Anna Jørstad f. 1894, fra Hegra. De bodde i Hegra, der Peder M. var lærer.
   9. Olga Regine (1893-1916).
10. Lars (1850-1911), g.m. sitt søskenbarn Greta Larsdtr. (1852-1945) fra Ljungdalen, se ovenfor. De kom til Gjetnesset, se dette.
11. Erik (1854-1865).

Ole Pedersen satt som enkemann fortsatt med bygselen ved folketellinga i 1865. Denne oppgir at garden hadde 3 hester, 20 storfe, 18 sauer og 7 geiter. Dette viser at Ole og Beret hadde fått skikk på gardsdrifta igjen, etter en vanskelig start.

Matrikkelutkastet fra 1864 opplyser at garden hadde 8 mål dyrket jord og 62 mål naturlig england. Avlinga fra innmarka var 110 høylass, mens de hentet 71 lass i utmarka. (I oppgaven for høyavling er også inkludert avlinga på husmannsplassen Flaten, som i tillegg hadde 11 mål natureng.)

Peder og Kari

I 1865 eller 1866 overlot enkemannen Ole Pedersen gardsdrifta til sønnen Peder Olsen (1836-1909) og kona Kari Nilsdtr. (1835-1920). Peder ble til daglig kalt «Per Dala», og han drev garden på farens bygselbrev til 1885, da han sjøl fikk feste. I 1866 ble det oppsatt ei ny stuebygning på tunet.

Peder og Kari fikk barna:

1. Ole (1859-1945), g.m Rebekka Larsdtr. Løvøen (1869-1939) fra Løvøen. Neste brukere, se nedenfor.
2. Beret (1861-1921), g_;m. David Estensen Unsgård (1862-1953) fra Stuedal Nedre (født i Ålen). Se Kirkhus.
3. Nils (1864-1918), ugift.
4. Johannes (Stuedahl) (1867-1945), g.m. sitt søskenbarn Inga Anna Halvorsdtr. (1866-1938), datter av ovennevnte Anne Olsdtr. (1832-1915). Familien bodde i Oslo, der Johannes var protokollfører ved Oslo byrett. Han var også med på å stifte Statstjenestemannskartellet, der han ei tid var formann. Johannes ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i 1926. Barn:
   1. Leif f. 1898, gift i Chicago med Julie Fredriksen f. 1898, fra Oslo. Leif var ingeniør og bl.a. ansatt ved NTH i Trondheim.
   2. Gunstein (1898-1924).
   3. Aslaug (1900-1992), ugift. Bosatt i Oslo, der hun arbeidet som assistent i Justisdepartementet.
   4. Haldis f. 1901, ugift. Bosatt i Oslo, der hun har arbeidet som privatlærer. Haldis bor nå på aldersheimen i Tydal.
5. Erik (1870-1946), g.m. Anna Bernhardsdtr. Thorsen (1887-1969) fra Bergen. Erik var ingeniør ansatt i flere entreprenørselskaper, sist hos Høyer-Ellefsen i Oslo. Erik fikk bygd ei stuebygning på tunet i Oppgarden, og denne ble kalt Erik-stua. Anna og Erik hadde barna:
   1. Håkon Wilhelm (1912- ca. 1982), gift og senere skilt. Han arbeidet som bergingeniør og var bosatt ulike steder rundt i landet, samt på Svalbard.
   2. Bergljot f. 1915, 1. gang m. Trygve Solberg f. 1907, se Nedalen. Bergljot arbeidet som lærer i Tydal et par år under 2. verdenskrig, og familien bodde bl.a. i Klokkergarden og i Jenshaugen Østre. Deres barn:
      1. Hebe f. 1940, g.m. Svein Ambli fra Oslo. Bosatt i Asker.
      2. Ellen f. 1942, ugift. Bosatt i Oslo.
         Bergljot ble g. 2. gang m. Johan Wennberg (1908-1967). Bosatt på Høvik.
6. Martin (1874-1948), g.m. Marit Larsdtr. Østby (1889-1962), se Bønsgarden. Martin var tekniker, bl.a. ansatt ved Trondheim E-verk. Sist bosatt på Røros (Åsheim, hus nr. 47, b.nr. 7). Deres barn:
   Asta f. 1925, g.m. Johan Christian Bendz f. 1917. Bosatt på Engan 57/2 i Ålen.
7. Maren (1877-1949), g.m. Lars Larsen Løvøen (1866-1951), se Løvøen.

Ole og Rebekka

Eldste sønnen Ole og kona Rebekka overtok gardsdrifta på hans foreldres bygsel i 1904. Da Stiftelsene solgte sine leilendingsbruk omkring 1920, fikk de kjøpe garden. Den ble også tillagt utmark sør og øst for garden, samt ved Løvøya. I 1921 ble det bygd nytt fjøs på tunet.

Ole og Rebekka fikk barna (etternavn Stugudal):

1. Peder (1891-1924), g.m. Ingeborg Pedersdtr. Østby (1891-1976) fra Bønsgarden. Det var meningen at de skulle overta garden, men Peder døde ung. Som enke flyttet Ingeborg tilbake til Bønsgarden. Se denne, der barna er nevnt. Det kan ellers nevnes at Peder skrev dikt, og en del av disse er samlet og ugitt i diktsamlinga «Lerka».
2. Marit (1893-1947), g.m. Peder Olsen Morset (1887-1943) fra Selbu. I 1930 kjøpte de garden Kleset Nordre (Nordigarden) i Selbu. Deres barn:
   1. Ola f. 1915, g.m. Aslaug Slåtte f. 1924, fra Gran. Bosatt på Brandbu, Hadeland. Av deres barn er sønnen Odd Håvard (f. 1953) nåværende bruker i Oppgarden, se nedenfor.
   2. Oddmund (1916-1943).
   3. Reidar f. 1918, g.m. Margit Jørstad f. 1925, fra Levangernesset.
      Bosatt på Fagerlia 63/115 i Selbu.
   4. Tormod f. 1920, g.m. Eva Hansen f. 1929, fra Steinkjer. De tok over Kleset Nordre.
   5. Einar Olav f. 1924, g.m. Margrete Strand f. 1924, fra Heimdal. Bosatt på Stjørdal.
   6. Helge f. 1926, g. 1. gang m. Maria Wettesen fra Telemark. G. 2. gang m. Astrid Johnsen f. 1943, fra Geilo. Nå bosatt på Tinaplassen 131/21 i Selbu.
   7. Trond f. 1929, ugift. Bosatt i Oslo.
      Morset-familien var involvert i illegalt arbeid under 2. verdenskrig. Peder ble henrettet av tyskerne på Kristiansten festning, mens sønnen Oddmund ble drept i trefninger ved Østerungen. Om disse hendelsene har forfatteren Per Hansson skrevet boka «Og tok de enn vårt liv» (Gyldendal, 1963).
3. Kari (1895-1978), g.m. Svend Jonsen Unsgård (1902-1944) fra Stuedal Nedre. Se denne, der barna er nevnt.
4. Lars (1897-1991), g.m. Maren Pedersdtr. Stugudal (1900-1956) fra Nyland, se Stuevold Vestre.
5. Einar (1899-1923).
6. Gjertrud Sofie (1901-1970), g.m. Jon Ingebrigtsen Aasen (1901-1980), se Aasen.
7. Herlov (1903-1960), g.m. Birgit Andersdtr. Reitan (1902-1975) fra Ålen. Neste brukere, se nedenfor.
8. Ingebrigt (1906-1911).
9. Ingrid f. 1908, g.m. Hans Andersen Kokkvold (1907-1983) fra Kokkvold 75/4 ved Aursunden. De ble bureisere på Bjørkli 75/9 ved Aursunden. Deres barn:
   1. Ruth Kari f. 1935, g.m. Arvid Berggård f. 1935, se Bjørkvin 181/60.
   2. Olga f. 1938, g.m. Hans Kjelskau f. 1937, fra Oslo. Bosatt på Kløfta.
   3. Anders f. 1940, ugift. Nåværende bruker på Bjørkli.
   4. Inge f. 1945, ugift. Bosatt i Aurland.
   5. Helge f. 1945 (tvilling), ugift. Bosatt ved Aursunden.
   6. Ingebrikt Saxe f. 1947, se Aasen.
   7. Aud (1952-1956).
10. Ingebrigt (1912-1978), ugift. Senere bruker, se nedenfor.
11. Olga f. 1914, g.m. Harald Reitan (1907-1946) fra Ålen. Se Bekkøya.

Herlov og Birgit

De overtok garden i 1932. I deres tid ble det oppsatt et nytt bolighus på tunet, kalt Erik-stua. Ifølge «Norges bebyggelse» hadde garden i 1952 ei besetning på 9 kyr, 14 kalver, 2 hester, gris og 39 sauer. De drev også pelsdyravl, og hadde dette året 13 rever.

Herlov og Birgit hadde ingen felles barn. Før ekteskapet hadde Herlov med Henrikke Olsdtr. Lien (1904-1983), se Solbakken 189/6, ei datter:

Inger f. 1927, g.m. Kåre Hofstad f. 1922, fra Ålen. Bosatt i Ålen.

Ingebrigt

Da Herlov døde i 1960, ble garden overtatt av broren Ingebrigt (1912-1978). Enka Birgit overtok Erik-stua og flyttet dit i 1962.

Ingebrigt la om til sauedrift, og omkring 1970 hadde han ca. 100 sauer.

Odd Håvard og Tove

I 1974 ble garden overtatt av Odd Håvard Morset f. 1953, g.m. Tove Christin Brandtzæg f. 1953, fra Stjørdal. Odd Håvard er sønnesønn av Marit Olsdtr. (1893-1947) her fra Oppgarden, se ovenfor. De restaurerte Erik-stua i 1980 og flyttet inn der. Den gamle hovedbygninga ble revet, og nytt fjøs ble bygd i 1976. Et redskapshus på tunet ble oppført i 1986.

Garden drives nå med ca. 100 vinterforede sauer. I tillegg driver Tove «Stall Stugudal» med rundt 10 islandshester. Her gis det tilbud om rideturer i fjellet. Odd Håvard driver sammen med John Helge Kåsen firmaet «Tydal vedprodukter».

Tove og Odd Håvard har barna:

1. An-Magritt f. 1975.
2. Rebekka f. 1988.

Stuedal Øvre har i dag ca. 110 mål dyrket jord. Garden har ca. 16.600 mål utmark, beliggende sør og øst for innmarka, samt ved Løvøya. Av dette er ca. 10.000 mål bjørkeskog og 412 mål barskog. Barskogen ved Løvøya er på 212 dekar, mens et plantefelt i Stugudal er på 200 dekar. Videre har bruket fiskerett i Stugusjøen og i fjellvatna i utmarka.

I gammel tid hadde garden to setervoller inne i Østre Dalslia: Brattfonnvollen og Håvollen. Senere brukte de Riastvollen (også kalt Dalsvollen) på nordsida av Riasten. Denne lå like ved setra til Stuedal Nedre. Området der ligger i Holtålen kommune og er nå en del av Gauldal statsallmenning. Riastvollen var i bruk til ca. 1917. Herlov og Birgit setret der også et år eller to på 1950-tallet, for å holde bruksretten i hevd.

Oppgarden har fortsatt seterrett og full bruksrett, inkludert fiskerett, ved Riasten. Seterstua står fortsatt. Den er restaurert og brukes til overnatting på enkelte av rideturene som Tove arrangerer.

Fra Stuedal Øvre er bl.a. fradelt Flaten b.nr. 3 (ved Stiftelsenes salg av garder i 1921), Dalheim b.nr. 6 (tinglyst 1937) og Bekkøya b.nr. 8 i 1965. Videre er 28 hyttetomter utskilt med eget b.nr., og 48 tomter er utlagt for bygsling.

NYLAND

g.nr. 191, b.nr. 4

Denne eiendommen ble utlagt som husmannsplass under Stuedal Nedre omkring 1860. Hovedbygninga, som fortsatt står, ble oppført dette året.

Ingebrigt og Maren

De som ryddet denne garden, var Ingebrigt Henningsen (Strickert) (1831-1916) fra Elvplass 98/1 i Brekken, g.m. Maren Henningsdtr. Rotvold (1836-1904) fra Rotvolden. I 1865 er det opplyst at de hadde 5 kyr og 7 sauer.

Maren og Ingebrigt fikk barna:

1. Henning (Stuedal) (1858-1932), g.m. Henriette Karoline Eilert (1863-1925) fra Sortland. Henning reiste landet rundt på anleggsarbeid, og han var en ihuga fagforeningsmann og sosialist. Det kan nevnes at han klipte håret bare én gang i året. Denne begivenhet fant alltid sted den siste dagen i april, for 1. mai skulle han være fin! Henning bodde de siste åra av sitt liv i Stod, der han er gravlagt. Henriette og Henning hadde barna:
   1. Ingebrigt f. 1884, ugift. Han reiste til Amerika.
   2. Alette (1886-1965), g.m. Jon Törn fra Sverige. Fra 1932 bosatt i Brekkvasselv.
   3. Maren (1887- ca. 1960), g.m. Hans Dahl fra Harestua. Bosatt i Oslo.
   4. Eilert (1892-1962), g.m. Ragnhild Stigerhaug (1894-1959). Bosatt i Folldal.
   5. Lars (1894-1930), ugift. Han fikk en sønn (ukjent navn) med Tora Bakken fra Folldal. Lars omkom i ei taubaneulykke i Sauda.
   6. Alfred (1897-1933), g.m. Ellen Larsen f. 1906, fra Kiruna. Alfred var bosatt i Sauda da han døde.
   7. Henry (død ca. 1970), ugift. Bosatt i Oslo.
2. Lars (1860-1936), g.m. Serri Anna Ingebrigtsdtr. Østby (1875-1955) fra Rønningen 177/3. Bosatt i Steinkjer-distriktet. Se Rønningen i Østby, der barna er nevnt.
3. Elen Gjertine (1863-1934), g.m. Johan Ingebrigtsen Aasgård (1856-1912), se Ol-Olsgarden.
4. Anne (1865-1946), g.m. Jon Estensen Unsgård (1856-1932), se Stuedal Nedre.
5. Ragnhild (1869-1942), g.m. Ole Matiassen Lien (1863-1918), se Solbakken 189/6.
6. Henrikke (1871-1892), g.m. enkemann Jon Johansen Kåsen (1826-1913), se Kåsen.
7. Marit (1874-1943), g.m. Peder Estensen Unsgård (1866-1949) fra Stuedal Nedre (født i Ålen). Neste brukere, se nedenfor.
8. Maren (1877-1962), g.m. Ole Garberg f. 1877, fra Selbu. De bodde i Sparbu og fikk barna:
   1. Margit f. 1901, g.m. Nils Sandsæter fra Egge. Bosatt ved Egge.
   2. Aksel f. 1902, g.m. Signe Holmsve fra Røra. Bosatt i Sparbu.
   3. Ingmar f. 1904, g.m. Lovise Sorken fra Steinkjer. Bosatt i Steinkjer.
   4. Magda f. 1906, g.m. Karl Iversen fra Sparbu. Bosatt i Åsen.
   5. Odd (1914-1983), g.m. Peggy Våset f. 1920, fra Sparbu. Bosatt i Sparbu.

Marit og Peder

Dattera Marit og mannen Peder Estensen overtok bygselen etter Ingebrigt Henningsen. De ble også sjøleiere da Stiftelsene solgte Stugudals-gardene omkring 1920 (Nyland ble tinglyst som eget bruk i 1919). I folketellinga i 1900 er det nevnt at Peder drev som handverker og skomaker. Marit var ei flink åkleveverske, og hennes Nylandåklær er spredt over hele landet. Hun vevde ikke dobbeltvev slik som Berit Hilmo, men åklærne til Marit hadde roser og mønster og ble kalt «krusaåkle».

Peder og Marit hadde barna:

1. Henrikke (1893-1943). Med Helmer Persson fra Sverige fikk hun sønnen:
   1. Henry f. 1916, døde etter 15 dager. Henrikke fikk senere dattera:
   2. Ester Edit Svalde f. 1926, g.m. Oddmund Berggård (1924-1988), se Enbakken.
2. Ingeborg (1896-1971), g.m. Oliver Johannessen Rotvold (1895-1984), se Viklund.
3. Maren (1900-1956), g.m. Lars Olsen Stugudal (1897-1991), se Stuevold Vestre.
4. Ingebrigt (1902-1973), g.m. Kristine Kokkvold (1909-1960) fra Kokkvold 75/2 ved Aursunden. De ble gardbrukere på hennes heimrom og fikk barna:
   1. Marit f. 1930, g.m. Asbjørn Sandnes f. 1924, fra Glåmos. Bosatt ved Aursunden.
   2. Liv f. 1936, tidligere g.m. Svend Lund fra Titran. Bosatt i Alvdal, senere på Ringsaker.
5. Esten (1903-1980), g.m. Paula Margrete Andersdtr. Paulsen f. 1910, fra Fjellheim (Øvre) 121/3, en gard på fjellet mellom Stugudal og Brekken (nå beliggende i Røros kommune). Deres barn:
   1. Anders f. 1930, g.m. Jorun Aasen f. 1938, fra Djupsjølia. Bosatt på Røros.
   2. Paul f. 1931, g.m. Line Honne f. 1939, fra Oslo. De bor på Røros.
   3. Martin f. 1933, g.m. Erna Aasen f. 1942, fra Djupsjølia. Bosatt i Feragen.
   4. Sverre f. 1937, g.m. Katharina Bircher f. 1944, fra Zürich i Sveits. Bosatt i Snåsa.
   5. Ester Marie f. 1939, g.m. Odd Paulsen f. 1933, fra Tromsø. Bosatt i Tromsø.
      Esten og Paula ble senere skilt, og Paula g. 2. gang m. Ole August Nilsen f. 1905.
6. Ingeborg Anna (1907-1990), g.m. Hilmar Estensen Viken (1907-1986) fra Nervik Østre 133/1 (Framigarden) i Selbu. Neste brukere, se nedenfor.
7. Johanna Kristine (1913-1987), g.m. Lars A. Rønning (1907-1973) fra Ålen. De bodde i Ålen og fikk barna:
   1. Hanna Mari f. 1942, g.m. Bjarne Stolpnessæter f. 1946, fra Åstfjorden. Bosatt i Trondheim.
   2. Anders f. 1951, g.m. Wenche Ellingsen f. 1953, fra Saltdal. Bosatt på Røros.
8. Elen Gjertine (Ella) (1915-1982), g.m. Jon Birger Jensvold (1909-1960) fra Jensvold. Ingen barn. Se også Smedgjardet.

Ingeborg Anna og Hilmar

I 1933 flyttet dattera Ingeborg Anna og mannen Hilmar til Nylandet, og de overtok formelt garden i 1937. De bodde her til begynnelsen av 1950-tallet, da de flyttet til Selbu for å drive hans heimrom Nervik Østre.

Nytt fjøs ble oppsatt i 1936, og stua ble påbygd i 1940. Et stabbur ble også oppført på tunet. Først på 1950-tallet hadde garden ei besetning på rundt 2 kyr, et par kalver og 3-4 sauer.

Hilmar og Ingeborg Anna fikk barna:

1. Peder f. 1930, g.m. Oddlaug Nervik f. 1931, fra Asplund 132/10 i Selbu. Nåværende brukere, se nedenfor.
2. Eystein f. 1944, bosatt på heimrommet i Selbu.

Etter at Hilmar og Ingeborg Anna flyttet til Selbu, losjerte hennes bror Esten på Nylandet, og han holdt noen få sauer.

Peder og Oddlaug

De flyttet til Nylandet i 1957 og ble eiere av garden fra 1971. De sluttet med mjølkeproduksjon i 1990 og har siden da drevet kjøttproduksjon med 10-12 ungdyr. I perioden 1968-1974 ble det bygd 6 campinghytter for utleie. I stuebygninga er det også innredet en kiosk, i forbindelse med at bomstasjonen for Ridalsvegen ligger her.

Peder og Oddlaug har dattera:

Ingfrid f. 1955. Hun bor i Selbu og arbeider som skoleassistent ved Mebonden skole. Fra et tidligere ekteskap har hun barna:

1. Gunn Anita Viken f. 1974, s.b.m. Torbjørn Lilleevjen f. 1972, fra Selbu. Bosatt i Selbu.
2. Per Håvard Viken f. 1975.

Innmarka til garden er på rundt 40 dekar. Utmarka strekker seg fra sørsida av Stugusjøen og opp til grensa mot Holtålen ved Øvlingen. Totalt utmarksareal er på ca. 6.000 mål, herav er rundt 3.000 mål bjørkeskog. Bruket har fiskerett i Stugusjøen og i fjellvatna i utmarka.

Nylandet brukte på 1800-tallet setra Møbekkvollen, som ligger i lia ca. 2 km vest for garden.

Esten Pedersen Unsgård (1903-1980) fikk fradelt parsellen Langen søndre med b.nr. 9 i 1939. Under b.nr. 4 er det utlagt 58 hyttetomter for bygsling.

Svend Vold på Fossan har skrevet ned ei beretning om en episode som fant sted ved setra Møbekkvollen omkring 1780. På denne tida for det omkring en del røvere i Trøndelag som ble kalt «blanker». Den mest beryktede av disse var Stor-Blanken, og på kirkebakkene rundt om var det blitt utlovet ei belønning på 10 daler til den som kunne fange ham.

En sommerdag var Lars Eriksen (1757-1831) fra Stuedal Nedre på Møbekkvollen. I lag med ham var Beret Olsdtr. Aas f. 1759, fra Brendåsen, til daglig kalt Stor-Beret. Mens de sto ved slipestenen, ble de oppmerksom på en fremmed som oppførte seg noe underlig. Fremmedkaren våget seg omsider bort til dem og ba om å få noe å drikke.

Nå var Lars og Beret blitt klar over at dette måtte være sjølve Stor-Blanken, og de ville gjøre et forsøk på å fange ham. Beret hentet ei stor skål med tjukkmjølk og rakte røveren. I det samme han satte skåla til munnen, slo Lars skåla i ansiktet på ham, slik at han ikke kunne se noen ting. Deretter slo Lars røveren i bakken, og med Stor-Berets hjelp ble Stor-Blanken bakbundet. Røveren ble nå ført til gards, og Henning Saksesen i Negarden overtok transporten ned til lensmannen, som også måtte ut med belønninga.

NYHEIM

g.nr. 191, b.nr. 8

Dette er et nybrottsbruk fradelt Stuedal Nedre i 1933 til en av sønnene der, Johan Estensen Unsgård (1903-1990), g.m. Gjertrud Olsdtr. Haugen (1904-1986) fra Haugen 76/8 ved Aursunden.

Johan hadde oppholdt seg i Amerika fra 1927 til 1932, men valgte å reise tilbake til Tydal. På Nyheim ble hovedbygninga oppført i 1933, fjøset i 1934 og et stabbur i 1950.

Omkring 1950 hadde de fått dyrket opp ca. 30 mål, og besetninga på dette tidspunktet besto av 5 kyr, et par kalver, hest, gris, omkring 3 sauer og 7 geiter. Johan og Gjertrud fikk barna:

1. Jon Ingmar (1932-1936). Han omkom ved drukning i en bekk.
2. Astrid f. 1934, g.m. Per Storrønning f. 1929, se Solbakken 181/99.
3. Jorid f. 1937, g.m. Ola Gunnes f. 1938, fra Berkåk. De bor i Bærum og har barna:
   1. Stein f. 1961.
   2. Gjermund f. 1962.
   3. Turid f. 1965.
   4. Elisabeth f. 1969.
4. Gunnvor Johanne (1938-1942).
5. Ingeborg Olaug f. 1940, g.m. Bjørn Berggård f. 1939, se Bjørndal. Husdyrholdet på Nyheim opphørte i 1973. Eiendommen ble i 1976 overtatt av dattera Ingeborg. Hun og Bjørn bruker nå stedet som fritidsbolig.

Garden har seterrett i lag med Stuedal Nedre, men denne retten ble aldri benyttet.

Innmarka til Nyheim er i dag på ca. 44 dekar, utmarka på ca. 70 dekar. Jorda er nå bortleid. Til garden hører beiterett i lag med Stuedal Nedre, samt seterrett i lag med denne garden ved Riasten. Nyheim har fiskerett i Stugusjøen.

Fra eiendommen er det utskilt 2 hyttetomter.

KÅSEN

g.nr. 191, b.nr. 5

Kåsen er i dag den høyestliggende garden i Tydal, ca. 730 m over havet. Den ble utlagt som husmannsplass under Stuedal Nedre på 1850-tallet. Ordet «kås» betyr slått, og det har gitt opphav til gardsnavn flere steder i Norge.

Jon og Serri

De som slo seg ned her, var Jon Johansen (Aas) (1826-1913) fra Jehangarden (født i Haltdalen), g. 1. gang m. Serri Henningsdtr. Stuedal (1819-1861) fra Stuedal Nedre. Mens Jon var bruker i Kåsen, var jorda udyrket. Alt foret ble hentet i utmarka, og i 1865 hadde plassen 3 kyr, 3 sauer og 5 geiter. Bolighuset var ei lita «lågstuggu» med ett rom og et lite kott ved siden av. Fjøset var også lavt, og det fortelles at en gang de kom inn der, hadde ei ku stanget hodet gjennom taket og satt seg fast. Utenom bruket var Jon ofte borte på gruvearbeid.

Før ekteskapet hadde Serri en sønn med Ole Hansen Hilmo f. 1821, fra Hilmo 164/6 (se også Haugen 164/11):

Henning f. 1847. Han flyttet til Røros i 1863, men bodde igjen i Kåsen ved folketellinga i 1865. Videre skjebne er ukjent.

Jon og Serri fikk sønnen:

Johan (1850-1874). Han fikk en sønn med Agnes Klausdtr. Bergehaug (1851-1935) fra Bergehaug:

Klaus (1873-1953), g.m. Maren Trondsdtr. Sollien (1874-1960), se Sollien.

Jon og Beret

Etter at Jon ble enkemann i 1861, giftet han seg på nytt året etter med Beret Hansdtr. Aas (1839-1889) fra Ålen. Hennes far var Hans Nilsen Fossum (1807-1880), se Håvoldsenget.

Jon og Beret hadde ingen felles barn. Før ekteskapet fikk Beret med Tarald Pedersen Aas (1839-1896) fra Berget (Vestre) sønnen:

Henning (1859-1907). Han vokste opp i Kåsen og reiste senere rundt på anleggsarbeid. Henning ble g.m. Ingeborg Anna Adamsdtr. Krogh f.1869, fra Røros. Etter at hun ble enke, bosatte Ingeborg Anna seg på Røros (hus nr. 300), der hun arbeidet som typograf. Henning og Ingeborg Anna fikk barna:

1. Bergitte f. 1897 , g.m. Kristian Dahl (død 1977) fra Røros. De bodde på Røros, og Kristian arbeidet ved NSB.
2. Inga (1900-1942), ugift. Bosatt på Røros.
3. Hilmar (1902-1977), g.m. Margit Alfrida (kalt Frida) Løberg (1902-1944). De bodde på Røros (Solbrå 135/14), der Hilmar var hyttearbeider ved kopperverket.
4. Aksel (1906-1971), g.m. Anna Katrine Ødegaard f. 1910, fra Røros. Familien bodde i Afrika fra 1936 til 1949, der Aksel arbeidet som elektriker ved gruveanlegg bl.a. i Tanzania og Rhodesia. Senere fikk Aksel arbeid ved Killingdal gruve, og de var bosatt på Bjørgåsen i Ålen. Etter at hun ble enke, flyttet Anna tilbake til Røros.

Jon og Henrikke

Etter at han var blitt enkemann for andre gang, giftet Jon seg på nytt i 1891 med Henrikke Pedersdtr. Stuedal (1871-1892) fra Nyland 191/4. Han var da 65 år og brura bare 20. Henrikke døde bare 1 måned etter at de fikk sønnen:

Johan Henrik (1892-1981), g.m. Ane Olsdtr. Slind (1890-1986) fra Slindtrøa 143/2 (Jetvadet) i Selbu. Se nedenfor.

Henrik og Ane

Sønnen (Johan) Henrik fra Jons tredje ekteskap og kona Ane tok over garden i 1921. I forbindelse med overtakelsen fikk de kjøpe Kåsen til sjøleierbruk, da Stiftelsene solgte sine leilendingsbruk omkring 1920 (Kåsen ble tinglyst som eget bruk i 1919).

Henrik satte i gang med oppdyrking av jorda og rakk å dyrke opp rundt 60 mål før han ga seg. Nye hus ble det også: stuebygning i 1920 og fjøs i 1933, senere et stabbur i 1946. I tillegg var Henrik mye borte på gruvearbeid ved Kjøli, og vinters tid var det Ane som måtte stå for gardsdrifta. Omkring 1950 besto hysdyrholdet av rundt 4 kyr, 2-3 kalver, hest, gris, 7 sauer og 7 geiter.

Henrik og Ane fikk barna:

1. Henrikke (1914-1969), ugift. Hun ble boende på garden.
2. Jon f. 1916, g.m. Anna Margrete Rotvold f. 1919, se Solvang 189/9.
3. Anlaug f. 1919, g.m. Ole Henningsen Nordbrekken (1919-1959) fra Nordbrekken 83/10 i Brekken. Bosatt i Brekken. Deres barn:
   1. Helge f. 1947, s.b.m. Ingunn Vold fra Orvos. Bosatt på Orvos.
   2. Lillian f. 1948, g.m. Jostein Overå fra Ålesund. Bosatt på Strømmen.
   3. Arne f. 1950. Bosatt i Brekken.
   4. Jorun f. 1954. Bosatt i Trondheim.
   5. Odd f. 1956. Bosatt i Brekken.
   6. Anne f. 1959, s.b.m. Ola Stenvold fra Brekken. Bosatt i Brekken.
4. Olga (1921-1925).
5. Hilmar f. 1924, g.m. Lilly Gunnbjørg Rolseth f. 1936, fra Rolsetøya 107/2 (Skansen) i Selbu. Neste brukere, se nedenfor.
6. Alette 1926, g. 1. gang m. Leif Johansen (død 1953) fra Storelvdal. Bosatt i Storelvdal. Deres barn:
   1. Arne f. 1947, g.m. Oddrun Mary Aasberg f. 1947, se Livang. De bor i Trondheim.
   2. Leif Tore f. 1953, skilt, bosatt i Arendal.
      Alette ble g. 2. gang m. Bjarne Feragen (1914-1992) fra Feragen. De fikk sønnen:
      Kjell f. 1961. Bosatt i Trondheim.
7. Kjellrun f. 1932, g.m. Einar Nordsveen (1927-1992) fra Løten. Bosatt på Koppang. Deres barn:
   1. Stein f. 1952, s.b.m. Kari Dybdal fra Romedal. Bosatt i Romedal.
   2. Else f. 1953. Bosatt på Koppang.
   3. Vigdis f. 1957, skilt. Bosatt i Oslo.
   4. Tom 1959. Bosatt i Oslo.
   5. Erik f. 1959 (tvilling). Bosatt i Oslo.
8. Magda f. 1936, s.b.m. Jens Urke f. 1926, fra Ørsta. Bosatt på Heimdal.

I 1979 kunne Henrik og Ane feire jernbryllup etter 65 års ekteskap.

Hilmar og Lilly

Sønnen Hilmar og kona Lilly overtok Kåsen i 1961. Fjøset var blitt påbygd og modernisert i 1963, og en garasje ble oppsatt i 1982.

Utenom gardsdrifta arbeidet Hilmar i mange år som landpostbud. Lilly arbeider deltid som leder for Tydal frivillighetssentral med Tydal sanitetsforening som arbeidsgiver, og hun er dessuten kirketjener ved Stugudal kapell. De foretar også nedbørsmåling for Meteorologisk institutt.

Hilmar og Lilly har barna:

1. John Helge f. 1961. Nåværende bruker, se nedenfor.
2. Anne Grethe f. 1963. Hun er ansatt ved Væktarstua.
3. Hanne Lise f. 1972. Hun arbeider som kokk ved Væktarstua.

John Helge

Han overtok garden i 1982 og driver nå mjølkeproduksjon. John Helge har nydyrket et felt på 13 dekar ovenfor tunet, og nytt fjøs ble oppført i 1993. Ifølge driftsplanen kan bruket ha 12 årskyr samt 50 % påsett med ungdyr.

Utenom garden har John Helge drevet en del med skogsarbeid, og han er også meddriver i firmaet Tydal vedprodukter.

Kåsen har nå et dyrket areal på ca. 67 dekar innmark, og garden leier i tillegg 41 dekar jord. Utmarksarealet er på ca. 2.000 mål. Garden har fiskerett i fjellvatna i utmarka.

LANGEN

g.nr 190, b.nr. 2

Dette er en fjellgard som ligger ved sjøen Langen (773 m over havet), nær grensa til nåværende Røros kommune. De to Stuedal-gardene hadde tidligere hatt bygsel på området ved Langen, men de overdro sine bruksrettigheter til de to trondheimsmennene Vang og Bauck. Eiendommen ble tinglyst med b.nr. 2 i 1880.

Jon og Hanna

Etter århundreskiftet ble eiendommen solgt til Jon Pedersen Aas (1846-1931) fra Marken. Ved folketellinga i 1900 var han bruker på Patrusvolden. Før den tid hadde Jon vært g. 1. gang m. Hanna Pedersdtr. (Sødal) f. 1848, fra Sødal Søndre 132/259 (Råa) ved Aursunden. Hennes familie hadde tidligere bodd i hus nr. 287 på Røros. Det kan også nevnes at Hannas søster Ane Magrete kom til Tydal, se Rotvolden.

Jon og Hanna hadde barna:

1. Marit f. 1872, g.m. Ole Tomassen Østby (1879-1955) fra Tomasgjardet. Se Nordhalla, der barna er nevnt.
2. Anne Margrete f. 1876. Hun flyttet til Trondheim. Med Einar Andersen Hågensli f. 1870, fra Bratsberg, hadde hun sønnen:

Henry f. 1898.

Jon og Anne Lisbet

Jon ble g. 2. gang m. Anne Lisbet Andersdtr. Holm f. 1856. Hun var same og døpt i Røros prestegjeld. Det var disse som tok til med nyrydding ved Langen, etter at Patrusvolden var blitt solgt i 1905.

Jon og Anne Lisbet hadde barna:

1. Peder (1887-1927), ugift.
2. Kjersti Sofie (1891-1970), g. 1. gang m. Anders Larsen Kirkhus (1881-1916) fra Ålen. Bosatt i Nordstu (Reitan 55/5) i Ålen. Deres barn:
   1. Kari (1912-1981), g.m. Elmer Larsen (1913-1972) fra Oslo. Bosatt i Oslo.
   2. Per f. 1914, g.m. Lilly Pedersdtr. Stene f. 1917, fra Ålen. De tok over Nordstu.
   3. Elisabet 1915, g.m. Arne Dahlstrøm f. 1911, fra Mysen. Bosatt på Hadeland.
   4. Agnes Sofie f. 1917, g.m. Gottfried Vogel 1921, fra Tyskland. Bosatt i Ålen.
      Kjersti Sofie ble g. 2. gang m. Anders Larsen Åsvoll f. 1897, fra Ålen. Deres barn:
      1. Jon Edvin f. 1926, g.m. Reidun Hansen (1926-1987) fra Oslo. Bosatt i Oslo.
      2. Reidun Synnøve f. 1926 (tvilling), g.m. Peder Bjarne Grønli (1926-1993) fra Ålen. Bosatt i Ålen.
      3. Solveig f. 1930, g.m. Morten Nebylien (1926-1984) fra Tynset. Bosatt i Oslo.
3. Serri Anna (1893-1928), g.m. enkemann Jens Pedersen Jensvold (1880-1963), se Jensvold.
4. Julie (1896-1975), g.m. Peder Jensen Jensvold (1904-1981), se Skogtun 186/2 og 3.

Jon Pedersen solgte Langen til A. Gullowsen fra Oslo, som søkte konsesjon på b.nr. 2 samt b.nr. 1 (tilliggende fjellområde, tinglyst under navnet Mjøsdalen) i 1917. Jon fikk forpaktningskontrakt med Gullowsen på 5 år.

Pengene fra gardsalget ble satt i Handelsbanken og skulle sikre alderdommen til Jon og Anne Lisbet. Banken gikk imidlertid konkurs, og de mistet alt. Det ble til at de flyttet til dattera Kjersti Sofie i Ålen, og der bodde de til de døde.

A. Gullowsen solgte i 1925 Langen og Mjøsdalen 190/1 til Hans Wille i Oslo. Wille kjøpte også eiendommen Mjøsdalen 190/3 i 1929. Denne hadde tilhørt Stugudal skolekrets sammen med Klokkervolden, etter testamentarisk gave fra E. C. Dahl. Kjøpesummen for sistnevnte eiendom var på 2.000 kroner og skulle avsettes til et urørlig fond eller legat til Stugudal skole.

Etter Jon Pedersen kom Ola Olsen Berggård (1893-1979) og kona Beret Olsdtr. (Lien) (1898-1989) som forpaktere til Langen. De drev garden i 25 år frem til 1951, da de bygde på Fredmo. Se denne, der barna er nevnt.

B.nr. 1, 2 og 3 tilhører i dag Willes arvinger, og utgjør et større fjellområde fra Langen og inn til Svenskegrensa. Til bruket hører fiskerett i fjellvatna i utmarka. Husa på garden er ikke lenger i bruk, men Wille-familien har satt opp ei hytte nord for tunet.