Forord

image_pdfimage_print

Med gards- og slektshistoria er den nye Bygdebok for Tydal nå fullført. Bind 1 ble utgitt i 1987 og omhandler generell historie frem til ca. år 1900. Bind 2 omhandler den generelle historia fra omkring 1900 til 1991.

Gards- og slektshistoria er fordelt på to bind. Bind 3 dekker området fra Hilmo til og med Ås, bind 4 tar for seg området fra Østby til Stugudal.

Bind 1 og 2 er skrevet av Sigvart Tøsse. I gards- og slektshistoria har han skrevet kapitlet om Hilmo. Han har også skrevet utkast til innledning for flere av grendene, samt en del av gardshistoria for tidsrommet før år 1800. Videre har Sigvart Tøsse ordnet og tilrettelagt mye av kildematerialet. Forøvrig er stoffet skrevet ut av Reinert Aas, som også har foretatt intervjuer, gått gjennom bygdebøker fra andre bygder og samlet inn stoff fra nyere tid.

Stoffet er ordnet grendvis, med eget kapitel for hver grend. Rekkefølgen på eiendommene er forsøkt ordnet slik at en i hovedtrekk følger deres geografiske plassering fra Hilmo og oppover dalen. Unntak er Gresli og Aune, der det var naturlig å omtale de eldste gardene like etter innledninga.

Først i hvert bind er det et register over omtalte eiendommer med sidehenvisning. I utgangspunktet er eiendommene omtalt under sine tinglyste navn. Det er i tillegg tatt med gardsnavn som er mye brukt i daglig tale.

Videre er det både i bind 3 og 4 tatt inn et register over personnavn, med henvisning til eiendommer. Navneregisteret er på ingen måte fullstendig, men vil forhåpentlig gjøre det lettere å finne frem for lesere som ikke er lokalkjent i Tydal. Registeret finnes bakerst i hvert bind.

Det er lagt mest vekt på slektshistoria, og boka går ikke i detalj når det gjelder eiendomsforhold og tidspunkt for eierskifter.

De fleste leserne av gards- og slektshistoria vil trolig ha utbytte av å lese den generelle historia i bind 1 og 2. Der vil en finne en fyldigere beskrivelse av eldre tiders levekår. Videre er en rekke personer nærmere omtalt, og det er også mange bilder fra eldre tid.

Adoptivbarn er i utgangspunktet omtalt på linje med egne barn. For personer bosatt i bygda er slektene omtalt frem til dagens dato. Når det gjelder utflyttede tydalinger, er hovedregelen at barn av utflyttere med ektefelle er nevnt. Barnebarn og senere slektsledd etter utflytterne er som hovedregel ikke tatt med. Å føre alle slekter helt til endes ville ha krevd for mye ressurser med hensyn til tid og kostnader.

En kildeoversikt er inntatt i bind 4. I tilknytning til denne er det tatt med ei vurdering av navnebruk. Når det gjelder eldre tiders mynt-, mål- og vektenheter, vises det til oversikt på side 335 i bind 1.

I bind 4 er det gitt en oversikt over bumerker, og det er også tatt med rettelser til bind 1 og 2.

Det er under utarbeiding kart som viser boplassenes beliggenhet. Kart over omtalte boplasser skal vedlegges bakerst i bind 4.

Medlemmer i bygdeboknemnda har vært: Ingebrigt Kirkvold (formann), Ingeborg Berggård (sekretær), Olga Reitan, Johannes E. Rotvold, Johanne Kløften, Johanna Marie Østby, Joralf Østby, Jon Gullbrekken, Ragnhild Aas, Odd Svelmoe og Magda Gullbrekken. Disse har vært med på å legge retningslinjene for boka, samt bidratt med stoff og veiledning.

Videre rettes en takk til alle som har bidratt med opplysninger. En særlig takk til personalet ved ulike etater i kommunen, Tydal folkeregister og soknepresten.

Juni 1994

Bygdeboknemnda