AUNE

image_pdfimage_print

Aune er første gang nevnt i skriftlige kilder på midten av 1500-tallet. Men bosettinga er mye eldre. Navnet betyr rett og slett ødegard, og det forteller at Aune, som mange andre garder og bosteder, ble liggende ode i tida etter Svartedauen. Hva garden het før, vet vi ikke. Navnet er blitt skapt en gang under eller etter ødetida.

I 1696 ble kirkestedet Hyttet fra Kirkvoll til Aune. Aune ble dermed på en måte et senter i bygda. Det kom fastskole her i 1880-åra, men skolekretsen ble inndratt under Ås i 1958. I mellomkrigstida fikk grenda poståpneri og butikk. Ungdommene i grenda bygde eget ungdomshus i 1914, og ungdomslaget eksisterte frem til omkring 1960. Etter den tid har huset stått ubrukt og forfalt, og Skytterhuset på Aune ble en del brukt til lag og sammenkomster. Grenda kan nå bruke det nye museumsbygget ved Brekka som grendahus.

ELDSTE BOSETTING

Hvor langt tilbake bosettinga går er usikkert. Det er gjort gravfunn på Aune som gjør det svært sannsynlig at det iallfall var fast bosetting der fra 600 – 700-tallet (se mer i bind 1, side 27).

Etter Svartedauen ble garden på Aune liggende øde. Sannsynligvis har Aune- traktene blitt brukt av bøndene i Gresli. En av gardene der hette Enargarden, og Enar-navnet finnes bevart i områder i Aunemarka.

I den eldste bevarte kilde fra 1520 (Tiendepengeskatten) er Aune ennå ikke nevnt. Garden er fortsatt øde. Men i 1550-åra er den gjenryddet og bosatt. I skipsskattelista (1557-1559) nevnes nå Jon på Aune.

I begynnelsen av 1600-tallet (1610) nevnes også en Haldor Aune, men det er navna Jon. Jens og Peder som går igjen. Brukeren fra 1620-åra heter Jens, og Aune er nå en av de største gardene i bygda. Jens har 9 kyr i 1628, og en annen bruker på Aune har åtte. Ingen annen gard i bygda har Here kyr.

Tradisjonen vil ha det til at Jens og Jon var brødre. De drev garden sammen eller hadde delt den på et eller annet vis mellom seg. Jens hadde den største delen, for Jon kalles ødegardsmann i 1628 og skattelegges mindre enn Jens.

Jon levde trolig lengst av disse to, for i 1645 er det Jon og Trond som er brukere av Aune. Trond kan ha vært sønnen til Jens, og de voksne personene i husholdninga hans er foruten han sjøl, kona hans, svigermora og en tjenstedreng. Jon bor sammen med mora, en bror og ei søster.

Fra 1640-åra forsvinner også Jons navn fra skattelister og matrikler, og fra 1647 heter brukerne Trond og Peder. Peder er etter alt å dømme sønnen til Jon. Trond og Peder er jevngamle, og begge er født i 1620-åra. Et tiår senere nevnes i ei kilde at det også bor en husmann (dvs. en mindre bruker) ved navn Jens på Aune.

Skyldverdien på garden var 1 1/2 øre, og dette var mindre enn det som ble reknet for en fullgard på denne tida. Skylda var delt likt mellom Trond og Peder, men kvegskattelista fra 1657 forteller at Peder var den største bonden. Det var bare han som hadde hest, og Peder hadde nesten tre ganger så mange kyr som Trond. I alt hadde Peder. Trond og «husmannen» Jens 25 storfe, 23 småfe pluss en gris i 1657.

Peder var den eneste av dem som betalte engsletteskatt. Opphavet til denne skatten var at på 1600-tallet begynte Kongen å gjøre krav på eiendomsretten til ubebodd utmark. Han fant da på å kreve ei avgift på 2 skilling for hvert høylass bøndene tok i allmenningen. At Peder måtte betale engsletteskatt, viser at allerede på 1600-tallet pleide bøndene på Aune å setre og hente markafor langveis fra. Det var denne Peder Jonsen som bygde Storaunstuggu. Huset er i dag Tydals eldste stuebygning. Vi skal senere omtale folket i Storaunstuggu og følge slekta videre under hver av gardene.

BRUK OG PLASSER

Alt ved midten av 1600-tallet var det i realiteten to eller tre brukerfamilier. Den ene av dem la grunnlaget for det som etter alt å dømme ble det senere bruket Trøen (Aunetrø). Ei tid omkring midten av 1700-tallet holdt familien igjen sammen i en storfamilie. I andre halvdel av 1700-tallet ble garden så oppdelt i tre bruk, og først hundre år senere blir det tiere garder.

I tillegg kom det en eller tiere husmannsplasser under hver gard. I 1801 var det hele fem plasser under Østeraunet. Noen av disse var imidlertid bosteder for arbeiderne ved gruvene eller i smeltehytta ved Kistafossen. Men de fleste plassene var småbruk som odelsarvingens søsken fikk utskilt fra garden.

I 1864 var det 10 husmannsplasser, og disse hadde gjennomsnittlig 17-18 dekar jord. Den opprinnelige Aunegarden var nå oppdelt i 4 sjølstendige bruk pluss Østeraunet, som opprinnelig var et underbruk under Ås (se Lunden).

EIENDOMSFORHOLD

De første brukerne vi møter på Aune var sjøleiere. Men etter Armfeldts herjinger ved årsskiftet 1718-1719 kom bonden på Aune i vansker. Det var ingen annen i Tydal som led så stor skade som Ole Pedersen Aune, svenskene røvet til og med 20 riksdaler i penger. Småbrukeren i Trøen led også store tap.

Ole Pedersens familie klarte seg. Men Trondheimskjøpmannen Gregorius Brix overtok den parten som utgjorde Trøen. Brukeren Jakob ble nå helt ut leilending. Hans bruksdel utgjorde 9 marklag, mens resten, 1 øre og 3 marklag, forble sjøleie. De 9 marklag ble allerede i 1723 overtatt av Schøllerfamilien i Trondheim. I 1788 gikk eiendommen over til general von Krogh. som var inngiftet i Schøllerfamilien. Han kom opp i økonomisk uføre etter Napoleonskrigene, og i 1820-åra fikk brukerne kjøpe jorda de drev.

Årsaken til at fremmede godseiere kjøpte jord i Tydal, var at de ville sikre tømmer til sagbruka sine. Skogen var også en viktig del av gardens næringsgrunnlag. Brukerne tok ved og trevirke fra egen skog, og de bygde sagbruk ved elvene som rant ut i Nea. Men noe av skogen ble imidlertid frasolgt gardene til Huitfeldt omkring 1900.

FOLKETALL OG FLYTTING

Den store husdyrflokken som kvegskattelista i 1657 forteller om, må bety at det bodde mange mennesker på garden. Det var ikke lite arbeid som skulle til for å sanke alt vinterfôret. Men det virkelige folketallet kjenner vi først til fra 1800-tallet. Før den tid ble vanligvis bare voksne menn reknet opp i skattelister og manntall.

Koppskatten i 1645 skulle legges på alle personer over 12 år. Det var bare 8 skatteytere i de to husholdningene på Aune. Et manntall som ble opptatt i 1701 skulle ta med alle menn over 1 år, men det var bare 7 personer på Aune. Skoskattelista i 1711 viser samme resultat. Denne skatten ble lagt på alle mannspersoner som var store nok til å gå med sko.

Manntallet i 1762 viser imidlertid helt andre tall. Dette ble utført av klokker Peder Hansen Græsli, og han har tatt med alle over 12 år. Tellinga viser at det bodde 5 gifte par på garden og at det var 17 voksne i alt. Medreknet småbarna var det trolig 25 personer i alt på Aune i 1762. Det var dette antallet mennesker som levde på Aune da Gerhard Schøning var på besøk der, vel 10 år senere (1773). Schøning forteller at før han kom dit, levde alle sammen i en storfamilie i Storaunstuggu. Men i 1773 hadde storfamilien gått i oppløsning pga. indre strid. Noen år senere ble også garden delt. (Se mer om storfamilien på Aune i bind 1, side 121.)

Fra 1801 far vi fullstendige folketellinger, og tabellen nedenfor viser folketallsutviklinga på Aune.

Folketallet på Aune:

                               1801   1825   1865   1875  1891   1900  1930   1980  1993

Personer: x)               69       70      96       87    105     103    129     103      57

Husholdninger:           12       12      16       14      17       17         –         –      24

  1. x) T.o.m. 1980 bygger talla på valgkretsen, som også omfattet Brekken og Svelmo-gardene. Tallet for 1993 gjelder grenda oppover til Hyttmo.

Folketallet på Aune har bl.a. variert noe med virksomheten ved gruvene. Mens Selbo Kobberverk drev smeltehytta ved Kistafossen, ble det tilstrømming av gruvearbeidere. På Østeraunets eiendom ble det et helt lite gruvesamfunn omkring 1800. Det bodde 45 mennesker der i 1801. Etter at gruvedrifta tok slutt, ble det fraflytting. Men nedgangen ble oppveid ved at det ble flere mennesker på de andre gardene og plassene. Her ble folketallet nesten tredoblet mellom 1801 og 1845.

Etter midten av 1800-tallet fant noen vegen til Amerika. Det var først og framst husmennene som emigrerte fra Aune, og én husmannsplass ble helt forlatt i 1909. Men i alt var Aune den grenda i Tydal som hadde minst utvandring. Bare 17 personer fant vegen til Amerika mellom 1865 og 1. verdenskrig.

NÆRINGSGRUNNLAGET

Som i de andre grendene har jordbruket også vært hovednæringsvegen på Aune. Vi så foran at husdyrholdet var stort i eldre tid. 25 storfe i 1657 er et imponerende antall. Det gikk trolig lenge før husdyrholdet økte. Armfeldts soldater tok 3 hester og slaktet 6 kyr og 28 småfe. Da matrikkelen ble utført 4 år senere, ble husdyrholdet oppgitt til 1 hest, 12 storfe og 13 småfe. De to brukerne høstet 80 høylass og sådde til sammen vel ei tønne bygg.

Sannsynligvis var husdyrtallet større enn matrikkelen viser, og det økte, særlig på 1800-tallet. Ved folketellinga i 1845 ble det oppgitt 69 storfe og hele 9 hester på de tre matrikkelgardene utenom Østeraunet. I 1864 hadde husdyrtallet (inkludert Østeraunet) økt til 92 storfe og 136 småfe (bare sauer). Bøndene på Aune hadde nå en større buskap enn Greslibrukerne. De hadde også forholdsvis mer oppdyrket jord, og de avlet årlig 84 tønner bygg og kunne høste 487 høylass på innmarka.

Husdyrhold, utsæd og avling på Aune:

 

matr.

matr.

folket.

matr.

folket.

 

1723

1824

1845

1864

1875

hester

1

4

9

7

8

storfe

12

29

69

92

109

småfe

13

51

160

136

161

Utsæd (td.) -kom

1

 

8

10

11

Utsæd (td.)potet

 

 

12

22

40

Avling (td.) korn

 

 

 

84

 

Avling (td.)potet

 

 

 

176

 

Høylass innmark

80

 

 

487

 

Høylass utmark

 

 

 

378

 

I 1864 fikk bøndene på Aune en større mengde vinterfór fra innmarka enn fra utmarka. Utslåttene var imidlertid nødvendige om en skulle skaffe husdyra nok fôr, og det samme gjaldt setringa. Brukerne på Aune setret til 1950-tallet. De på sørsida av Nea hadde setrene sine i Hendalen. Østeraunet hadde setrene sine ved Stugusjøen, mens de fleste andre hadde sine voller nord for Aune. Frem til 1850-tallet hadde de setre inne ved Løvvølstøten, men disse ble Hyttet til Skarpdalen pga. den store rovdyrplagen. Der ble det ei hel setergrend. Det var langt til Skarpdalen, men noen garder hadde vår- eller hostvoll som lå nærmere grenda. I 1864 hadde de fem matrikkelgardene 19 setrer i bruk.

Husmannsplassene setret sammen med garden de hørte inn under. De hadde en slags bruksrett til det og betalte ingen avgifter. Men det var med ei budeie fra plassene, slik at det var to budeier. Avdråtten holdt de hver for seg.

Til Skarpdalen kunne de enten dra østover direkte fra Aune, eller de kjørte vegen om Østby med hest og vogn. Over de blauteste my rene kunne en bruke truger på hestene. En flyttet mellom vår- eller høstvollene og Skarpdalen frem til 1947-1948. Først på 1950-tallet ble det helt slutt, og alle sluttet nesten samtidig.

Utmarka ovenfor garden, 2-3 km unna, var beite for krøttera. Utmarka på nordsida av elva var felles for alle. Hovedbruk og husmannsplass kunne gjete i lag, men gjeterne holdt oftest buskapene fra de ulike bruka adskilt i skogen.

STORAUNSTUGGU OG FOLKET PÅ AUNEGARDEN

Peder Jonsen var født i 1620-åra, og han var som nevnt foran en forholdsvis stor bonde, med mange husdyr. I 1666 oppførte han ei ny stuebygning på garden. Den ble senere påbygd, og denne Storaunstuggu står fremdeles på Aune. Stua var våningshus på garden helt til slutten av 1800-tallet. Den ble deretter leid ut til andre, og i 1924 gitt til Tydal kirke.

Storaunstuggu var i lang tid et tilholdssted for kirkebesøkende, både de som kom til vanlig gudstjeneste og andre som skulle døpe barn, gifte seg eller holde gravferd. Stua har også vært brukt som møtelokale for bygdestyret og for skole- og fattigkommisjonene. Den har dessuten fungert som rettslokale når det var nødvendig.

Den opprinnelige Storaunstuggu ble bygd i én etasje og besto av ett rom (nåværende østre stue) med forgang og kammers. I stua var det sannsynligvis en hjell under taket, og denne tjente som sovested. Alt i 1743 ble det trolig bygd kjeller under et tømret tilbygg. Dette årstallet er funnet på ei helle nede i kjelleren. Men det er fristende å tro at kjelleren må ha kommet senere i forbindelse med påbygging. For behovet for kjeller oppsto da en begynte å dyrke poteter, og det skjedde etter at «potetpresten» Frugård hadde kommet til prestegjeldet i 1767.

I 1762 bodde det fem gifte par på garden, i alt bortimot 25 mennesker. Det er rimelig å tro at det måtte være andre våningshus på garden i tillegg til Storaunstuggu, men vi vet ikke noe bestemt om dette. Behovet for mer plass var sikkert stort, og i 1782 ble stua påbygd en «trekvart» etasje. Nå kom det også skorstein i stua. Omkring 1840 ble vestre stue og midtre del med kammers bygd til.

Av barna til Peder Jonsen kjenner vi til navna på Ole, Anders og Jon. Jon døde trolig ung, mens Anders trolig levde ugift sammen med broren Ole. Peder levde til slutten av 1600-tallet, og sønnen Ole tok over garden etter ham.

Ole og Ingeborg

Ole Pedersen (1651-1731) var g.m. Ingeborg Ingebrigtsdtr. fra Per-Hansagarden. Det var i deres tid at Armfeldthæren herjet i Tydal. Som tidligere nevnt røvet de med seg 20 riksdaler fra Ole. Skadetaksten ellers ble fastsatt slik: 14 td. havre – 21 riksdaler, 40 lass høy – 20 rd., 2 hester – 20 rd., 6 kyr – 21 rd., 24 småfe – 12 rd., gards- og smieredskaper – 22 rd., seng- og gangklær og «bohave» – 60 rd. 2 ort, matvarer – 13 rd. 3 ort. Sammen med kontantbeløpet utgjorde dette til sammen 210 riksdaler 1 ort. Tapet gikk opp i dobbelt så mye som noen annen gard fikk skadene taksert til, og viser at Aune hadde vært en velstandsgard. I 1721 var Ole Pedersen den ene av de to bøndene i Tydal som ikke var leilendinger. Pga. krigstokta i siste halvdel av 1600-tallet og Armfeldt- hærens herjinger i 1718 hadde de fleste gardene blitt så utarmet at bøndene ble tvunget til å selge dem.

Ole og Ingeborg hadde disse barna som vi vet om:

  1. Peder (1689-1767), g.m. Kari Olsdtr.(1685-1786), se nedenfor.
  2. Ole (1695-1780), g.m. Ragnhild Olsdtr. (1700-1780). De hadde barna:
    1. Peder (1738-1815). Ved sin død er han nevnt som inderst på Aune. Trolig var han gift med ei kvinne ved navn Ingeborg Jonsdtr. (1719-1760), og de hadde ei datter Ingeborg f. 1757, som ble g.m. Johannes Olsen Aas (1759-1801) fra Ustgarden. Se Fongtrøa.
    2. Ingeborg. Trolig er det hun som er nevnt som «pige» ved folketellinga i 1762.
    3. Ole (1740-1820), g.m. Karen (Kari) Jensdtr. (1751-1816), se Bortstuggu.
  3. Tomas (1691-1769), g.m. Marit Olsdtr. (1694-1774). De var barnløse. Som en av flere tydalinger var Tomas «kunnskapsmann» (dvs. spion) for general Budde. Tomas skal en gang ha rent på ski fra Tydal til Handøl i Sverige og tilbake over Tydal til Trondheim igjen for å avlegge rapport. Strekninga er mer enn 30 mil, og Tomas skal ha gjort unna turen på tre døgn. Det var bl.a. opplysningene fra Tomas som bekreftet general Buddes mistanker om at general Armfeldt ville ta veien om Verdal og Stene skanse.
  4. Gjertrud f. ca. 1693, g.m. Svend Svendsen. De bygslet Ol-Andersgarden i Gresli.
  5. Anne Dordi (1695-1775), g.m. Johannes Olsen Aas (ca. 1691-1756), se Ustgarden.

Ved arveskiftet etter Ole Pedersen i 1731 fikk de to døtrene 50 riksdaler hver, samt hver sin part på 2.5 marklag i garden. De fraskrev seg retten til arv etter farbroren Anders Pedersen, mot at brødrene forsørget ham og «lader hannem med en sømmelig Jordefærd bekoste.»

De tre sønnene Peder, Ole og Tomas drev garden i lag. I deres tid bodde de sammen som i en storfamilie. Men som nevnt ovenfor hadde denne gått i oppløsning da Schøning gjestet garden i 1773. Peder døde i 1767, Ole i 1780, og barna deres ble ikke så enige som de gamle hadde vært. Ole Olsen f. 1740 og kona Kari fikk fradelt en gardpart og flyttet til egne hus i Bortstuggu på 1770-tallet, mens Peder og Kari tok over resten av garden og ble boende på det gamle tunet.

Peder og Kari

Peder Olsen (1689-1767) var g.m. Kari Olsdtr. (1685-1786). Vi vet ikke hvor hun kom fra. Deres barn:

  1. Ole (1722-1790), g.m. Beret Larsdtr. Stuedal (1722-1811) fra Stuedal Nedre. De tok over garden, se nedenfor.
  2. Ingeborg (1726-1802), g.m. Gudmund Olsen Hilmo (ca. 1715-1791). De fikk i alt 10 barn. Familien bodde på Aune ved folketellinga i 1762, men tok til som gardbrukere i Hilmo i 1785. Se mer om familien under avsnittet om Folket på Hilmo før 1800.

Ole og Beret

Etter at storfamilien hadde gått i oppløsning, ble Ole Pedersen værende igjen i Storaunstuggu med familien sin og overtok deler av garden. Kona Kari var som nevnt fra Stuedal Nedre og datter av Lars Oppdaling.

Det var visstnok Ole som begynte å lage rokker og bygde ei egen stue, Svarvstuggu, til rokkemakerverkstedet. Det var også Ole som bygde på en etasje til Storaunstuggu i 1782. Aunerokkene var kjent for sin gode kvalitet, og på etterjulsvinteren kunne det gå flere hestelass med rokker nedover dalen til Stjørdal og over fjellet til Rørosmartnan. Treverket ble laget i Svarvstuggu, og jerntråden ble trukket i smia. Svarvstolen, ulike typer verktøy og en hel rokk er oppbevart på Tydal museum.

Ole og Beret hadde barna:

  1. Kari (1746-1792), g.m. Jon Pedersen Brekken (1743-1826), se Brekken.
  2. Peder (1748-1828). Han tok over garden og var gift to ganger, se nedenfor.
  3. Ragnhild (ca. 1750-1815), g.m. Ole Jonsen Østby (1749-1828), se Østbyhaug Østre.
  4. Beret (1753-1829), g.m. Lars Jonsen Østby (1756-1839), se Jensgarden 177/1 i Østby.
  5. Anne Lisbet (1756-1780), g.m. Jon Jensen Græsli (1755-1811), se Jensgarden 166/4 i Gresli.
  6. Marit (1758-1815), g.m. Ole Olsen Aas f. 1757 fra Ol-Olsgarden. De flyttet senere til Stjørdal. Se mer om familien under Ol-Olsgarden.
  7. Lars (1760-1847), g.m. Gorro Jensdtr. (1767-1842). De ble brukere i Trøen, se denne.
  8. Ingeborg f. ca. 1764, g.m. Peder Jonsen Kirkvold (1766-1838), se Kirkvold 181/2.
  9. Ingebrigt (1767-1791). Han mistet livet under et forsøk på å lage en evighetsmaskin.
  10. Elen (1770-1846), g. 1. gang m. Petter Pedersen Aas (1763-1806) fra Østeraunet. De slo seg ned som husmannsfolk på Henmo Vestre, se denne. Som enke ble Elen g. 2.gang m. Jørgen Jensen Aas (1787-1850) fra Jenshaugen Vestre. Se mer om familien under Henmo Vestre.

Peder og Beret

Sønnen Peder Olsen (1748-1828) var g. 1. gang m. Beret Pedersdtr. Græsli (1744-1810) fra Per-Hansagarden. Deres barn:

  1. Ole (1775-1869). Han tok over garden og var gift to ganger, se nedenfor.
  2. Peder f. 1776, døde etter 15 uker.
  3. Beret f. 1777, g.m. Jens Pedersen Aas (1765-1834) fra Østeraunet. De ble brukere i Sjursgarden, se denne.
  4. Berte (1780-1811), g.m. Ole Olsen Aune (1778-1811), se Bortstuggu.
  5. Kari f. 1782, g.m. stiger Ellef Ellendsen Wold (1775-1855) fra Vintervollen 62/7 i Glåmos. De ble brukere på hans heimrom. Deres barn:
    1. Ellend f. 1803, g.m. Lisbet Jørgensdtr. Sødal 1805.
    2. Peder (1806-1850), g.m. Marit Pedersdtr. Vintervoll f. 1809.
    3. Ellef f. 1812.
    4. Ole f. 1823, g.m. Anne Sophie Kurås f. 1828. De bodde bl.a. i Meldal, der Ole arbeidet som stiger.
  6. Anne Lisbet (1785-1786).
  7. Anne Lisbet (1788-1839), g.m. Even Olsen Østby (1782-1864), se Skultrø.

Etter at garden tidligere hadde vært eid og drevet av tre brødre i lag, ble den nå delt. Dette skjedde trolig vel et tiår før Ole Pedersen døde i 1790. Eldstesønnen Peder beholdt den største parten, 21 marklag, mens farens søskenbarn, Ole Olsen, fikk 6 marklag (Bortstuggu). 9 marklag var eid av Schøller-familien, senere av von Krogh, men etter oberst von Kroghs fallitt i 1820-årene kjøpte bonden tilbake denne delen.

En skatteoppgave i 1802 (Jordavgift) viste at garden hadde 2 hester, 8 storfe og 10 småfe. Etter som oppgaven skulle danne grunnlag for beskatning, er sikkert talla i laveste laget. Malrikkeloppgaver i 1824 oppgir 2 hester, 15 kyr og 18 sauer.

Peder og Anne

I 1819 ble Peder Olsen gift på nytt med Anne Prestmo f. 1784, fra Leren i Lånke. Peder ga nå fra seg Aunegarden til eldstesønnen Ole fra første ekteskap. Peder og Anne beholdt et jordstykke ved Grubben, satte opp nye hus og flyttet dit. De fikk sønnene Peder og Tomas, se mer om dem under Grubben.

Ole og Guri

Ole Pedersen (1775-1869) var også gift to ganger. Første kona var Guri Einarsdtr. Aas (1781-1818) fra Stentrø. De fikk barna:

  1. Berte (1803-1805). Hun druknet mens hun var med på setra ved Løvvølvollen.
  2. Beret f. 1804. Trolig var det denne Beret som ble g.m. Klaus Guldberg (eller Guldbrandsen) (ca. 1800-1864), bosatt på Treet 98/1 i Ålen. De hadde ei datter født i Tydal: 
    Guri f. 1828. Hun døde trolig ung.
  3. Peder (1806-1862), ugift. Se mer om ham under Bernrommet, dit han kom etter at Bern-Kari ble enke i 1857.
  4. Berte (1810-1902), g.m. enkemann Lars Bersvendsen Østby (1791-1852), se Nordgarden.
  5. Einar (1812-1882), ugift.
  6. Kari (1816-1894), g.m. Faste Andersen Aune (1811-1894), se Auneaker. Ole og Berte.

Som enkemann ble Ole Pedersen gift på nytt med Berte Larsdtr. Østby (1795-1852) fra Jensgarden 177/1. Før ekteskapet hadde Berte ei datter:

Lisbet (1821-1913) (far: Ingebrigt Olsen Østbyhaug f. 1791, fra Østbyhaug Østre, se også Fongtrøa.) Lisbet vokste opp her og ble senere g.m. Ole Evensen Skultrø (1817-1909), se Skultrø.

Ole og Berte Fikk barna:

  1. Guri (1825-1885), g.m. Peder Evensen Østby (1825-1899) fra Skultrø. De overtok bygselen i Grubben, se denne.
  2. Ragnhild f. 1827.
  3. Lars (1831-1897), g.m. Ragnhild Olsdtr. Stuedal (1834-1931) fra Stuedal Øvre. De overtok garden, se nedenfor.
  4. Ole (1834-1927), g.m. Beret Andersdtr. Hilmo (1839-1926) fra Hilmo Nordre (Nergarden), se Olagarden.

I 1864 ble den gamle Aune-garden delt mellom brødrene Lars og Ole Olsen. Lars og Ragnhild fortsatte å bo i Storaunstuggu, mens Ole og Beret bygde nye hus litt lenger vest og flyttet dit. Sistnevnte bruk fikk navnet Olagarden etter Ole.

I matrikkelen samme året (før delinga) er det nevnt at Aunegarden fødde 1 hest, 15 kyr og 25 sauer. Garden avlet 8 tønner bygg og 16 tønner poteter. På innmarka ble det slått 80 lass høy, og i utmarka kunne de høste 90 lass markafor. Oppdyrket areal (åker og kunsteng) var på 55 dekar, naturenga utgjorde 42 dekar. Garden hadde 4 setrer i 1864.

Lars og Ragnhild

Lars og Ragnhild fikk i alt 14 barn, men 9 av disse døde små:

  1. Ole (1855-1857).
  2. Ole (1858-1859).
  3. Peder (1860-1926), ugift. Han utvandret til Amerika i 1883 og bodde ved Gatzke i Minnesota. Senere kom han tilbake til Aune, men reiste på nytt til Amerika i 1924. Peder overtok Storaunstuggu, se nedenfor.
  4. Ole (1862-1914), g.m. Magli Jonsd Østby (1867-1938) fra Bønsgarden. Se mer om dem under Nordpågjardet.
  5. Olaus (1865-1958), g.m. Johanna Hansdtr. Midtaune (1871-1941) fra Haltdalen. De overtok som brukere i Olagarden, se denne.
  6. Lars (1867-1869).
  7. Lars (1870-1871).
  8. Berte f. 1872, dode etter 3 uker.
  9. Bersvend (1873-1875).
  10. Berte (1875-1944), g.m. Ole Jonsen Østby (1876-1965) fra Bønsgarden. De reiste til Amerika og brukte der Eastby som etternavn.
    Deres barn (født i Tydal):
    1. Ragnhild f. 1896, døde like etter fødselen.
    2. Ragnar («Ray») (1899-1986), g.m. Alice Pedersdtr. Lian f. Hennes slekt kom også fra Tydal, se Lien 172/6. 
      Deres barn:
      1. Beatrice Rowena f. 1930. g.m. Jerome Evald Helstad
      2. Rodney Arnold f. 1934, g.m. Margaret Fenno f. 1946.
      3. John Birger (1902-1984).
  11. Bersvend (1877-1879).
  12. Berte f. 1879, døde like etter fødselen.
  13. Ragna (1882-1884).
  14. Erik Bernhard f. 1885. Han utvandret til Amerika og ble gift der. Han hadde en sønn Bjarne f. 1922, som ble gift med Signe Marie Pedersdtr. Sakrismo f. 1919, se Sakrismo. Bjarne og Signe bor i Fairbanks.

Lars og Ragnhild besluttet å bygge nye hus nord for Storaunstuggu, og satte i gang med dette midt på 1890-tallet. Lars døde før de rakk å flytte dit, men Ragnhild og de gjenlevende barna flyttet inn i nystua i Nordpågjardet i 1899. Se mer om familien der.

Peder Larsen tok som nevnt over Storaunstuggu. Da han reiste til Amerika i 1924, ga han bort huset til Tydal kirke. Han visste hvordan det hadde vært når det var prestehelg. Da måtte langveisfarende ta inn et sted, i forbindelse med bryllup, barnedåp eller begravelse. Bilen hadde ennå ikke gjort sitt inntog, og det var dårlige veier og store avstander. Fra Stugudal trengte de 3 dager til ei slik kirkeferd. Slik hadde Storaunstuggu vært brukt i lange tider, og behovet eksisterte fortsatt.

Vestre del av huset ble bortleid, og de første leietagerne her ble Jens og Kristine Østby (se Bønsgarden). Senere kom Esten og Betsy Østby (Bønsgarden) hit, etterfulgt av Sigrid og Hans E. Græsli (se Hyttmo), deretter Ragnhild og Anders Østby (se Bakken i Østby). Ragnhild Olsdtr. og Ingebrigt Lien (se Nordpågjardet) bodde her også en periode, men etter at Ingebrigt omkom i Klæbu i 1925, flyttet Ragnhild tilbake til Nordpågjardet, og senere kom hun til Bønsbo. Neste leieboere ble Olga Olausdtr. og Sigurd Korsvold (se Olagarden og Volden), som bodde her ei tid før de flyttet til Selbu. Etter dem kom Kristine og Rikard Svelmo (se Moheim 169/27) og til slutt Jakoba og Birger Aas (se Neaglimt).

Den såkalte Preststuggu på Storaunet var allerede i 1874 blitt solgt til Tydal forbruksforening, og den ble flyttet og gjenoppsatt som butikklokale i Ås. Svarvstuggu ble flyttet til Olagarden og der brukt til sommerstue frem til omkring 1950. Buret ble flyttet til Nordpågjardet, sammen med en del av uthusbygningene. Dermed sto Storaunstuggu alene igjen, bare med små kjellerstuer over kvelvkjellerne.

I 1930-åra tok ungdomslaga i bygda initiativ for å få i stand et bygdemuseum, og i 1935 ble Tydal bygdemuseum etablert i andreetasjen. Denne funksjonen besto helt til 1990, da det nye muséet ble tatt i bruk.

Storaunstuggu med tomt er fradelt som egen eiendom med b.nr. 47, og gitt navnet Kirkeaunet.

Som det fremgår av ovenstående, har den gamle Auneslekta vide forgreninger, både her i bygda, i Trøndelag ellers og i Amerika. Bortsett fra Østeraunet, som opprinnelig hørte sammen med Lunden i Ås, er alle bruk på Aune utlagt fra grunn som opprinnelig tilhørte den gamle Aunegarden.

AUNET ØSTRE (NORDPÅGJARDET)

G.nr. 169, b.nr. 2

Den gjenværende Aunegarden ble som nevnt foran delt i 1864 mellom brødrene Ole og Lars Olsen. Ole bygde nytt tun i det som siden er blitt kalt Olagarden, mens Lars og kona fortsatte å bo i Storaunstuggu.

Lars og Ragnhild

Lars Olsen Aune (1831-1897) var g.m. Ragnhild Olsdt. Stuedal (1834-1931), fra Stuedal Øvre. De fikk i alt 14 barn mens de bodde i Storaunstuggu, men bare 5 av disse vokste opp. Se avsnittet om Storaunstuggu, der barna er nevnt. I midten av 1890-åra begynte Lars og Ragnhild å bygge nytt tun «nordpå gjarda», men Lars døde før de rakk å flytte dit. Stuebygninga ble imidlertid fullført i 1899, og enka Ragnhild flyttet nå inn der sammen med sønnen Ole, som overtok garden.

Ole og Magli

Ole Larsen (1862-1914) var g.m. Magli Jonsdtr. Østby (1867-1938) fra Bønsgarden. I deres tid ble det frasolgt et par skogteiger til Huitfeldt-selskapet, begge sør for Nea. Henvoldbjørgen Vestre (skyld 0,20) gikk for 200 kroner i 1898, mens Børhøllotten (skyld 0,25) ble solgt for 2.700 kroner i 1907. I begge tilfelle ble beiterett beholdt, og for Børhøllottens vedkommende ble også jaktretten reservert. Trolig var pengene fra skogsalget høyst tiltrengt når utgiftene til bygging av nye hus skulle dekkes.

Ole og Magli fikk barna:

  1. Ragnhild (1887-1971), g.m. Ingebrigt Olsen Lien (1891-1925), fra Solbakken 189/6. De bodde i den gamle Storaunstuggu. Ingebrigt forulykket under anleggsarbeid i Klæbu, og som enke flyttet Ragnhild først tilbake til Nordpågjardet, senere flyttet hun med sønnen Oddmund til Bønsbo. Hun arbeidet bl.a. som bestyrerinne ved TTs turisthytte Storerikvollen. Ragnhild og Ingebrigt fikk barna:
    1. Oddmund (1920-1986), g.m. Magnhild Græsli f. 1926, se Bønsbo og Nytun.
    2. Olav (1921-1926).
    3. Marianne f. 1923, g.m. Gunnstein Kirkvold (1917-1977), se Kirkvold 181/2.
      Før ekteskapet med Ragnhild hadde Ingebrigt ei datter (mor: Gurine Bårdsdtr. Eidem (1881-1974) fra Eidemsnesset 58/3 i Selbu):
      Tora (1916-1992), g.m. Torstein I. Sesseng f. 1917, fra Selbu. Bosatt på Stange i Hedmark.
  2. Peder (1890-1921), g.m. Johanna Elisabet Aune (1893-1975), se Bakktrø.
  3. Jon (1892-1963). Han utvandret til Amerika og ble der g.m. Ragnhild Eriksdtr. Rotvold (1889-1957), fra Berget Nedre. De hadde bl.a. en farm i Battle View i Nord-Dakota. Senere flyttet de til Bowbells, der Jon arbeidet som deputy sheriff. Deres barn (etternavn Aune):
    1. Olga Marie f. 1914, g.m. John Moberg 1911. Bosatt i McGregor, Nord-Dakota.
    2. Erick (1917-1945), bosatt i Seattle, Washington.
    3. John Raymond (1920-1944), mistet livet i kamp som soldat.
    4. Marvel Loretta 1922, g.m. Frank Walls. Bosatt i Phoenix, Arizona.
    5. Beatrice Marion 1926, g.m. Bert L. Wilson f. 1921. Bosatt i Bowbells, N-Dakota.
    6. Ragnhild June Ardella f. 1931, g.m. Robert Lee Clark Jr. f. 1929. Bosatt i Bowbells, N-Dakota.
  4. Lars (1894-1964), g.m. Anna Kaspara Jonsdtr. Hilmo (1897-1991) fra Kvernmo. De overtok garden, se nedenfor.
  5. Beret (1897-1970), g.m. Antonius Hudning (1891-1929), fra Gjersvika. Antonius dro rundt på anleggsarbeid. Barnløst ekteskap. Som enke flyttet Beret sammen med søstera Ragnhild til Bønsbo.
  6. Jenny (1899-1992), g.m. Per Jonsen Hilmo (1893-1964), se Hilmo Nordre 164/5 (Nergarden).
  7. Marianne (1901-1920).
  8. Ragna (1904-1986), g.m. Jon Nordaune (1898-1965), fra Nordregjerdet 29/4 (Grøbba) i Haltdalen. Som enke flyttet også Ragna til Bønsbo, og senere til Nytun.

Ole Larsen døde allerede i 1914, og Magli satt med garden til 1939, da sønnen Lars og kona Anna Kaspara tok over. (Se forøvrig bilde av Magli og dattera Ragnhild på side 24 i bind 2 av bygdeboka).

Lars og Anna Kaspara

I deres tid ble det satt opp en del nye bygninger på garden. De bygde bl.a ny låve i 1938, fjøs i 1941 og smie/snekkerverksted i 1949. Lars dyrket også opp ca. 15 dekar jord. Besetninga omkring 1950 besto av hest, gris, 6 kyr, 4-5 kalver og 8-10 sauer. Lars og Anna fikk barna:

  1. Ola f. 1939, døde etter 3 dager.
  2. Ola f. 1941, g.m. Reidun Lokholt f. 1944, fra Trysil. Se nedenfor.

Ola og Reidun

Ola tok over garden etter foreldrene i 1960 og ble senere g. m. Reidun Lokholt, som kom til Tydal som lærer. Det har nå blitt foretatt store bygningsmessige forandringer. Ny hovedbygning ble oppsatt i 1966, og gamlestua ble revet året etter. Den gamle låven og fjøset ble revet og nytt fjøs bygd i 1973, stabbur ble oppført i 1976 og redskapshus i 1984. Det drives nå ren mjølkeproduksjon med 13 årskyr samt påsett med ungdyr. Vinters tid driver Ola en del tømmerhogst, mens Reidun har fortsatt med lærergjerninga.

Deres barn:

  1. Berit f. 1973.
  2. Inger f. 1974.
  3. Lars f. 1978.

Det dyrkede arealet tilhørende Nordpågjardet utgjør nå ca. 130 dekar. I 1980 kjøpte de eiendommen Bakktrø som tilleggsjord, og i 1988 kjøpte de en teig dyrkamark på ca. 8 mål fra Aunehaug. I tillegg har garden leid en del inmmark på Hyttmo og Henmo Midtre. Ola har dyrket et område på omkring 60 mål ved Sunna, som brukes til beite. Til garden hører ca. 4.000 mål produktiv skog, samt andel i allmenningen i Skarpdalen.

Frem til 1850-åra hadde Nordpågjardet seter på Øvre Løvvølvollen. De andre Aunegardene hadde også setre i dette området, men pga. rovdyrplagen ble setrene flyttet til Skarpdalen. Der hadde ikke Nordpågjardet fjøs de første somrene. I stedet mjølket de kyrne ute, på en plass som ble hetende Kugrøbba. I tillegg brukte Nordpågjardet Ystersetervollen som høstseter. Setringa tok slutt i 1949, og dette året leide de Gjertine Wiksås som budeie (se Hyttmo). Bruket deltar i dag i fellessetra på Spødnesset.

Nordpågjardet hadde tidligere to husmannsplasser, Aunemoen og Henmo Midtre.

Fra gardens b.nr. er bl.a. fradelt: Lilleaunet b.nr. 4 i 1884, Aunemoen b.nr. 5 i 1895, Henvolbjørgen Vestre b.nr. 7 i 1898, Henmo Midtre b.nr. 9 i 1902, Børhøllotten b.nr. 10 i 1907, Gammelaune b.nr. 14 i 1929 (Tydal kirke), samt Heggnes b.nr. 18 i 1929. Det er utskilt 5 hyttetomter, og 10 tomter er bortbygslet. Videre er det bortbygslet en parsell ved skytterbanen til Tydal skytterlag, samt 208 dekar til Sunna beitelag ved fellessetra.

 

 Den gamle Storaunstuggu ses midt på bildet. Til venstre for den ligger Olagarden, til høyre Bort- stuggu. (1963)


Den gamle Storaunstuggu ses midt på bildet. Til venstre for den ligger Olagarden, til høyre Bortstuggu. (1963)

 

AUNET ØSTRE (OLAGARDEN)

g.nr. 169, b.nr. 1

Den gjenværende del av den gamle Aunegarden ble delt i 1864 mellom brødrene Lars og Ole Olsen. Lars ble boende i den gamle Storaunstuggu med familien, og begynte i 1890-åra å bygge nytt gardstun, se Nordpåjardet. Ole bygde nye hus like vest for Storaunstuggu, og det nye bruket ble i daglig tale kalt Olagarden, etter ham.

Ole og Beret

Ole Olsen Aune (1834-1927) var g.m. Beret Andersdtr. Hilmo (1839-1926), fra Hilmo Nordre (Nergarden). De fikk bygd ny stue i 1865 og nytt fjøs året etter. Stabbur ble oppsatt i 1870 og står fortsatt, mens gammelfjøset ble revet i 1969 og den gamle hovedbygninga i 1989.

Skogen ga en del kontantinntekter på 1800-tallet. Ole solgte i 1869 plank til kjøpmann Birch i Selbu for hele 56 speciedaler. I 1898 ble det solgt unna en skogteig sør for Nea , Henvolbjørgen Østre (skyld 0,20). Den ble kjøpt for 200 kroner av Huitfeldt, som samtidig kjøpte en tilstøtende teig av Nordpågjardet for samme beløp. Begge gardene reserverte imidlertid rett til beite og jakt på de frasolgte teigene.

Ole var kjent som Spellmann-Ola, og han hadde bl.a lært å spille fiolin hos Anders Reitan i Alen. Han var også aktivt med i offentlig styre og stell. Se mer om Ole, samt bilde på side 192 i bind 2 av bygdeboka.

Ole og Beret fikk barna:

  1. Berte (1862-1877).
  2. Ole (1871-1876).

Etter som ingen av barna vokste opp, ble garden i 1903 overlatt til Oles brorsønn Olaus Larsen Aune.

Olaus og Johanna

Olaus L. Aune (1865-1958) var g.m. Johanna Hansdtr. Midtaune (1871-1941) fra Haltdalen. Som onkelen var også Olaus en habil felespiller, og han skal ha opptrådt for kong Oscar II i Stockholm, da han var der som gardist. Olaus hadde dessuten mange offentlige verv, bl.a. var han ordfører i fire perioder fra 1908-1920. I 1935 fikk han kongens fortjenestemedalje for sitt lange virke i offentlighetens tjeneste. Se mer om Olaus i bind 2 av bygdeboka, bl.a. bilder på side 47, 62 og 193.

Olaus og Johanna fikk barna:

  1. Ragnhild (1892-1962), g.m. Anders Larsen Østby (1883-1971), se Bakken 177/17.
  2. Bergljot (1894-1988). Med Torstein Korsvold (1900-1973) fra Volden fikk hun dattera:
    Liv f. 1923, g.m. Oskar Birger Heggvold f. 1919, se Motun.
  3. Olga Bergitte (1896-1906).
  4. Leif (1898-1906). Både Olga og Leif døde av hjernehinnebetennelse.
  5. Håkon (1900-1976), g.m. Guri Nilsdtr. Graae (1899-1980). De tok over garden, se nedenfor.
  6. Odin (1903-1987), ugift. Han drev butikk og poståpneri, se Storaunet 169/21.
  7. Borghild (1905-1954), g.m. Einar Jensen (1897-1973) fra Vega. De var bosatt i Selbu fra 1940. Deres barn:
    1. Jorun f. 1929, ugift. Bosatt i Trondheim.
    2. Bjarne f. 1932, g.m. Oddbjørg Gullseth f. 1940, fra Selbu. Bosatt i Selbu.
    3. Astrid (1936-1937).
    4. Aslaug f. 1938, ugift. Bosatt i Trondheim.
    5. Elisabeth f. 1940, g. 2. gang m. Ørnulf Unsgård f. 1935, se Lyngbakken.
    6. Leif f. 1947,g.m. Solfrid Rømuld f. 1945, fra Lånke. De bor i Selbu.
  8. Olga Bergitte (1908-1985), g.m. Sigurd Korsvold (1908-1987), fra Volden. Familien bosatte seg på Lundheim 64/29 i Selbu.
    Barn:
    1. Sverre f. 1928, g.m. Kjellrun Overvik (1925-1986), fra Selbu. Bosatt i Selbu.
    2. Johanna f. 1936, g.m. Asbjørn Eliasson f. 1935, bosatt i Levanger.
    3. Solveig f. 1939, g. 1. gang m. Hans Henrik Sørensen. G. 2. gang m. Harald Inge Fuglem 1933. Bosatt i Selbu.
  9. Oddlaug Johanne (1910-1993), g.m. Jørgen Guldseth f. 1913, bosatt på Høgtun 134/2 i Selbu. Deres barn:
    1. Bjørg f. 1936.m. Oddbjørn Kjøsnes f. 1939, bosatt på Bakkebo 143/92 i Selbu. De bodde i Tydal fra 1966 til 1975, da Oddbjørn arbeidet som lærer i bygda.
    2. Otto Johnny f. 1947, g.m. Marit Hårstad f. 1955, fra Selbu. Familien bor i Trondheim.
  10. Gudrun Marie (1912-1976), g.m. Karl Gullikstad (1901-1974), se Græslifossen.
  11. Anna Spencer f. 1916, g.m. Ola Nordaune (1906-1956). bosatt på Nordaune 26/2 i Haltdalen. Deres barn:
    1. Jostein f. 1944. Bosatt i Haltdalen.
    2. Håvard f. 1950,m. Toril Staldvik f. 1948, fra Trondheim. Bosatt i Melhus.
  12. Solvei f. 1920, g.m. Ingebrigt Andersen (1926-1991) fra Trondheim. Bosatt i Trondheim. Ingen barn.

Håkon og Guri

Da Olaus ble enkemann i 1941, ga han fra seg garden til eldstesønnen Håkon og kona Guri. De fikk utvidet innmarka ved å rydde nytt land nord for kirka. Husdyrholdet omkring 1950 besto av hest, gris, 6 kyr, noen kalver og rundt 20 sauer.

Håkon og Guri fikk barna:

  1. Olaus (1925-1990), g.m. Ragnhild Sesseng f. 1941, fra Selbu. De overtok garden, se nedenfor.
  2. Ragnar f. 1929, g.m. Åse Kile f. 1928, fra Volda. Ragnar har drevet som anleggsarbeider og var ansatt i Statens Vegvesen da han ble pensjonert. Bosatt i Volda. Barn:
    1. Håkon Jarle f. 1954, ugift. Han er ingeniør og arbeider f.t. i Texas.
    2. Bente f. 1956, g.m. Johan Husby Larem 1957, fra Stjørdal. Bosatt på Stjørdal. Bente arbeidet noen år som sykepleier i Tydal.
    3. Grete f. 1958, g.m. Terje Asbjørnsen f. 1959, fra Stavanger. Bosatt i Lillesand, der Grete arbeider som ergoterapeut.
    4. Randi f. 1961. Arbeider som flyvertinne og bor i Stavanger.
  3. Nils Graae f. 1933, g.m. Nina Svelmo f. 1929, se Kirkbakk.

Olaus og Ragnhild

De overtok garden i 1971. Allerede i 1968 var det bygd nytt fjøs, og i 1985 ble det satt opp ny stuebygning, og deretter redskapshus. Olaus satte også i gang med nydyrking, og fikk ryddet ca. 30 dekar innmark i årene omkring 1980. Før han tok over bruket, hadde Olaus bl.a. drevet som maskinkjører på ulike kraftanlegg i bygda. Ragnhild kom til Tydal som butikkekspeditør ved Samvirkelaget, og de senere åra har hun arbeidet som heimehjelp.

Olaus og Ragnhild fikk barna:

  1. Guri Ingeborg f. 1962, bosatt på Levanger. Fra et tidligere samboerskap med Bjørn Sørensen fra Hommelvik har hun barna:
    1. Lisbeth f. 1984.
    2. Heidi f. 1988.
  2. Håkon Kåre f. 1963, s.b.m. Gunhild Vigdal f. 1968, fra Hundhamaren. Se nedenfor.
  3. Kari f. 1967, g.m. Morten Iversen fra Hommelvik. De bor på Stjørdal og har sønnen:
    Håvard f. 1990.
  4. Snøfrid f. 1976.

Da Ragnhild ble enke, overlot hun garden til sønnen Håkon Kåre. I 1992 flyttet Ragnhild og yngste dattera Snøfrid til Bønstrøa, og året etter til Rønningen 1, der de nå bor.

Håkon Kåre og Gunhild

Håkon Kåre tok over garden i 1990. Før den tid hadde han i perioder drevet som maskinkjører. Samboeren Gunhild arbeider som hjelpepleier ved Tydal helsehus. De driver i dag mjølkeproduksjon med 12 årskyr, samt påsett med ungdyr.

Håkon Kåre og Gunhild har dattera:

Marit f. 1994.

Garden har i dag 113 dekar innmark og 4.380 dekar utmark, herav 2.573 dekar produktiv skog. Bruket deltar i fellessetra på Spødnesset, og de leier jorda på Aunemoen. Dessuten har de andel i felleseiet i Skarpdalen.

Garden hadde seter på Løvvølvollen til på 1850-tallet, deretter i lag med Nordpågjardet i Skarpdalen til omkring 1870. Da fant Aunebøndene ut at det ble for mange dyr i Skarpdalen i forhold til beitet, og Olagarden flyttet til Øyvollen inne ved Ruten og Fongen. Tidligere hadde de hatt høstseter i dette området, nemlig Gammelvollen (også kalt Gammelstyttådalsvollen). Etter at Øyvollen ble hovedseter, tok de imidlertid i bruk en annen voll i området til høstseter, kalt Styttådalsvollen. Setringa tok slutt omkring 1950.

Husmannsplasser under Olagarden har vært Aunefetten, Henmo Østre og Grubben. Aunefetten var «halv plass» under både Olagarden og Bortstuggu.

Fra Olagardens b.nr. er bl.a. fradelt: Henvolbjørgen Østre b.nr. 6 i 1898, Storfloberget b.nr. 8 til Henmo Midtre i 1902, Henmo Østre b.nr. 11 i 1915, del av Aunefetten b.nr. 13 i 1929, del av Gunnheim b.nr. 20 i 1938, Storaunet b.nr. 21 i 1939, Moheim b.nr. 27 i 1954, Kirkbakk b.nr. 29 i 1960, Grubben b.nr. 45 i 1968, samt Kirkeaunet (Storaunstuggu) b.nr. 47 i 1974. Videre er det utskilt 4 hyttetomter, mens 7 tomter er bortbygslet.

AUNET ØSTRE (BORTSTUGGU)

g.nr. 169, b.nr. 3

Omkring midten av 1700-tallet hadde de tre brødrene Peder, Ole og Tomas Olsen drevet Aunegarden i lag. Tomas var uten barn, og Peder og Oles arvinger kom til å dele garden mellom seg. Dette skjedde trolig i 1770-åra. Oles sønn Ole Olsen (1740-1820) overtok 6 marklag i østre del av garden, mens Peders sønnesønn, Peder Olsen, beholdt 21 marklag. Ole bygde opp ei ny stue i sju skritts avstand fra den gamle, og denne ble kalt Bortstuggu. Siden har dette navnet vært brukt om garden også.

Ole og Karen

Ole Olsen (1740-1820) var g.m. Karen (Kari) Jensdtr. (ca. 1750- 1816), fra Jensgarden i Gresli. De giftet seg i 1776 og bodde trolig den første tida i stasstua på den gamle Aunegarden, før de Fikk seg opp egne hus.

Ved folketellinga i 1801 er Ole Olsen oppført som «Skydsskaffer», dvs. at de hadde skyssplikt eller fungerte som skysstasjon i Bortstuggu. Trolig hadde han også en del kjøring for smeltehytta på Hyttmoen.

I 1802 hadde garden halvparten så mange husdyr som Peder Olsens hovedbruk, nemlig 1 hest, 4 storfe og 5 småfe. Oppgaven er trolig satt for lavt, fordi opplysningene skulle brukes til skatteformål. Ved matrikkelen i 1824 er det oppgitt at bruket hadde 1 hest, 5 kyr og 15 sauer.

Ole og Karen fikk barna:

  1. Ragnhild f. 1777, døde etter 16 dager.
  2. Ole (1778-1811), g.m. Berte Pedersdtr. (1780-1811), se Storaunet. De var inderster på Aune (trolig i Bortstuggu) da de døde. Det ble holdt offentlig skifte etter dem, og eiendelene ble solgt på auksjon, dvs. at de etterlot seg uinnfridd gjeld. Deres barn:
    1. Ole (1804-1887), g.m. Maren Olsdtr. Aas (1807-1880) fra Brekken 174/40. De bosatte Aunefetten, se denne.
    2. Beret f. 1809.
  3. Ragnhild (1782-1814), g.m. Peder Larsen Løvøen (1772-1858). De kom til Brendåsen. se Brendåsen Vestre.
  4. Tomas (1790-1877), g.m. Beret Larsdtr. Østby (1786-1871) fra Jensgarden 177/1. De tok over garden, se nedenfor.

Ole og Karen overdro garden til sønnen Tomas og kona Beret i 1811 for 120 riksdaler. Samtidig ble det satt opp en kårkontrakt, der Tomas forpliktet seg til «aarlig at lægge og forskaffe mine Forældre Ole Olsen og Karen Jensdtr. saa længe de leve og uden ringeste Betaling følgende Kaar:

  1. 2de (to) Tønder Korn af Gaardens bedste Avling.
  2. Sommer- og Vinterføde samt al fornøden Rygt Pleje og Tilsyn for 4 Køer og 8 Soue samt 8 Geder. Om forlanges tillaves den af disse Kreature faldende Boem
  3. Huuse paa Garden for dem selv deres Kreature og Effekter hvor de forlange samme.
  4. Hjemkjørt og sønderhugget Brænde.

Naar een af mine Forældre dor beholder den Igienlevende kun det Halve af fornævnte Kaar.«

Det må vel sies at dette var gode kårbetingelser, som vitner om velstand på garden, særlig når man ser hvor mange husdyr kårfolket skulle beholde. Karen døde først, og i arveskiftet etter henne ble boet delt mellom enkemannen Ole, som fikk halvparten, sønnen Tomas og de 6 barnebarna som var født på det tidspunktet (to etter Ole og 4 etter Ragnhild).

Tomas og Beret

Tomas og Beret tok som nevnt over Bortstuggu i 1811. Deres barn:

  1. Ole 1815. døde etter 1 måned.
  2. Ragnhild (1816-1877), g.m. Anders Johnsen Gaare (1809-1852) fra Haltdalen. De tok over garden, se nedenfor.
  3. Beret (1818-1905), g.m. Andreas Ingebrigtsen Østby (1814-1896) fra Bakken i Aas. De bosatte Aunehaug, se denne.
  4. Kari (1820-1879), g.m. Lars Ingebrigtsen Aune (1823-1909) fra Trøen (Aunetrø). De fikk utlagt Bakktrø (Litjbakktrøa) som husmannsplass, se denne.
  5. Berte (1821-1906), g.m. Jens Tomassen Østby (1827-1883), se Sjursgarden Østre.
  6. Guri f. 1823, døde etter 5 dager.
  7. Ingeborg (1829-1914), g.m. Lars Jensen Østby (1833-1915), se Bersvendsgarden.

Ragnhild og Anders

Tomas og Beret tok kår og overlot garden til Ragnhild og Anders i 1841 for 200 speciedaler. Beløpet ble ansett betalt ved at Anders overtok to obligasjoner til Norges Bank pålydende dette beløpet.

Anders og Ragnhild fikk barna:

  1. Beret (1839-1878), g.m. Johan Johansen Aas (1837-1923) fra Jehangarden. De bygslet Hilmo 164/6 fra 1874, se denne.
  2. Tomas (1842-1871), ugift.
  3. Jon (1847-1928), 1. gang m. Ingeborg Pedersdtr. Østby f. 1859, fra Bakken i Ås. Han ble g. 2. gang m. Berte Larsdtr. Østby (1856-1934) fra Jensgarden 177/1. Jon hadde som eldste sønn odelsretten til Bortstuggu. I 7-årsalderen kom han imidlertid til sin tante Beret og hennes mann Andreas på Aunehaug. De var barnløse, og Jon vokste opp hos dem. Det ble derfor til at han valgte å bli på Aunehaug, og den yngre broren Anders fikk overta Bortstuggu.
  4. Anders (1852-1904), g.m. Guri Olsdtr. Brenden (1851-1921) fra Brenna 5/1 i Haltdalen. De overtok garden, se nedenfor.

Anders og Guri

Anders Jonsen døde allerede i 1852, bare 43 år gammel. Enka Ragnhild satt med garden til 1874, da hun tok kår og overlot garden til yngste sønnen Anders og kona Guri. De fikk overta Bortstuggu for 300 speciedaler, samt kårforpliktelser i 5 år fremover, verdsatt til 70 speciedaler årlig.

Anders og Guri hadde barna:

  1. Ragnhild (1875-1945), g.m. Nils Jakobsen Graae (1872-1951), se Østeraunet.
  2. Beret (1877-1948), g.m. Ingebrigt Jonsen Kirkvold (1876-1925), se Aunemoen.
  3. Kari (1879-1963), g.m. Kristoffer Arntsen Græsli (1882-1959). De bodde i den såkalte Einarstuggu her på garden fra de giftet seg i 1903 til 1929, da de kjøpte Aunefetten og flyttet dit.
  4. Anders (1881-1963), g.m. Berte Olsdtr. Aune (1887-1941) fra Grubben. De overtok bruket, se nedenfor.
  5. Gjertrud (1883-1927), ugift.
  6. Ole (1886-1951), ugift.
  7. Tomas (1888-1971), g.m. Inga Petrine Græsli (1893-1974), fra Jensgarden 166/4. De var bosatt på Stenlete fra 1919 til 1921, da de flyttet til Flora og overtok garden Tuset 112/3. Deres barn:
    1. Guri (1917-1970).
    2. Anders f. 1918, g.m. Anna Ingebrigtsdtr. Kallar 1921, fra Kallarsbakken 92/11 i Selbu. De overtok Ustigarden Tuset.
    3. Ola f. 1920, g.m. Aslaug Beistad (1920-1974) fra Stjørdal. Ola tok som enkemann etternavnet Strømmeli og flyttet til Tydal, se Strømmeli.
    4. Marvin 1925, se Berghammer.
    5. Gunnar f. 1931, se Aunefetten.

Anders og Berte

Etter at Anders døde i 1904, satt enka Guri med garden i 5 år. I 1909 fikk eldste sønnen Anders f. 1881 øg kona Berte overta Bortstuggu for 3.000 kroner. Sjøl tok Guri kår, taksert til 2.000 kroner for de første 5 åra.

Anders var en nevenyttig kar og fikk satt opp nytt fjøs i Bortstuggu i 1905. Først på 1930-tallet ble stuebygninga restaurert og påbygd. Her kan vi også nevne Einarstuggu, som var blitt bygd omkring 1880. Det var Einar Nilsen Graae (1832-1898) fra Østeraunet som bygde denne og flyttet hit som enkemann. Han hadde vært gift med Kari Olsdtr. Brenden (1841-1876), som var søster til gardkona Guri (1851- 1921) i Bortstuggu. De hadde tidligere vært brukere på Balstad i Selbu, og senere eide de Gjerdet i Gresli en del år. Ekteskapet var barnløst. Da Einar døde, fikk Ole Andersen (1886-1951) stua. Som nevnt var Einarstuggu bortleid til Kristoffer Arntsen Græsli og kona Kari Andersdtr. fra 1903 til 1929. Ole Andersen ga bort huset til brordattera Guri f. 1913, men det ble ikke til at hun bodde i huset. Einarstuggu ble revet i 1978, da det skulle bygges nytt fjøs. En del av tømmeret ble brukt til hytte på Fredmo i Stugudal.

Anders og Berte fikk barna:

  1. Anders f. 1908, g.m. Antonie Aas f. 1913, fra Granli 167/15. De overtok garden, se nedenfor.
  2. Guri (1910-1912).
  3. Guri f. 1913. Hun ble boende på garden og hjalp til med drifta. I 1990 flyttet Guri til en trygdeleilighet ved Tydal helsehus.

Anders og Antonie

De overtok garden i 1951. Faren til Anders var da blitt enkemann og tok kår. Ole Andersen fikk også avtalefestet borett på garden, men han døde samme året. Omkring 1950 besto husdyrholdet av 7 kyr, ca. 7 kalver, 24 sauer, gris og 2 hester. Anders har utvidet det dyrkede arealet med ca. 15 dekar. Ny driftsbygning ble oppsatt i 1979, og det gamle fjøset ble revet.

Før ekteskapet med Anders hadde Antonie dattera:

Reidun Othelie f. 1936, g.m. Jorulf Grytbakk f. 1935, se Bergtun 167/53. (Far: Lars Berggård (1916-1993) fra Berggård Øvre).

Anders og Antonie har barna:

  1. Bjørg f. 1948, g.m. Roar Stubbe f. 1949, fra Selbu. De bor i Trondheim, der Bjørg arbeider som hjelpepleier ved Regionsykehuset og Roar som legemiddel-konsulent. Deres barn:
    1. Tor Arne f. 1973.
    2. Bjørn Rune 1977.
    3. Anne Berit f. 1984.
  2. Ola f. 1952, g.m. Astri Tømmeråsmo f. 1955, fra Meråker. De har tatt over garden, se nedenfor.

Ola og Astri

Ola og Astri overtok Bortstuggu i 1983, og i 1986 fikk de satt opp nytt bolighus på tuftene der den gamle sommerstua sto. De driver nå mjølkeproduksjon med 13 årskyr samt påsett med ungdyr. Ola har nydyrket rundt 10 mål jord, og vinters tid driver han en del tømmerhogst. Utenom bruket har Astri arbeidet som kontorfullmektig ved Tydal kommune.

Deres barn:

  1. Anders Marius f. 1985.
  2. Malin 1988, død samme år.
  3. Vidar f. 1990.
  4. Thomas f. 1992.

Bortstuggu har i dag ca. 100 mål dyrket mark, og i tillegg har de leid noe tilleggsjord fra nabobruk. Skogen er på ca. 3.000 mål, med teiger på begge sider av Nea. I tillegg har garden andel i Skarpdalsallmenningen samt allmenningen i Aunemarka.

I likhet med den gjenværende Aunegarden hadde Bortstuggu seter på Løvvølvollen frem til 1850-tallet. Pga. rovdyrplagen i området flyttet da flere av Aunegardene setrene til Skarpdalen. Vollen der ble da brukt til sommerseter, mens Bortstuggu brukte Bønbekkvollen som høstseter. Først på 1950-tallet tok seterdrifta slutt. Garden var med i fellessetra på Sunna mens denne var i drift, deretter har kyrne vært holdt heime om sommeren.

Husmannsplasser under Bortstuggu har vært Henmo Vestre, og Aunefetten. Sistnevnte tilhørte Bortstuggu og Olagarden i lag.

Fra Bortstuggus b.nr. er bl.a. fradelt: Henmo Vestre b.nr. 12 i 1917, del av Aunefetten b.nr. 13 i 1929. Aunehaug b.nr. 19 i 1938, Bergtun b.nr. 31 i 1962, med tillegg av Bergtun II b.nr. 43 i 1964, samt tilleggstomt til Solbakken med b.nr. 43 i 1964. Videre er det utskilt ei hyttetomt.

HEGGNES

G.nr 169, b.nr. 18

Eiendommen ble fradelt Nordpågjardet i 1930 til Esten Hansen Græsli (1901-1978) fra Hyttmo, g.m. Inga Marie Aune (1907-1989) fra Bakktrø. Kjøpesummen var 3.000 kroner. De satte opp bolighus i 1931, fjøs i 1933 og stabbur i 1944. De dyrket etter hvert opp ca. 40 mål jord, og husdyrholdet kom til å bestå av rundt 4 kyr, et par ungdyr, gris og 10-12 sauer. Foruten grasproduksjon dyrket de noe korn. Til garden hører også en skogteig på ca. 150 mål. Bruket har seterrett i lag med Nordpågjardet.

Da Trondheim E-verk bygde Græslidammen i midten av 1960-tallet, ble vannstanden for høy til at det gikk an å drive det flate jordstykket nede ved elva. Esten og Inga bygde ny enebolig på Heggtun og flyttet dit i 1967. Husa på det gamle tunet ble revet i 1968, og hovedbygninga og et uthus ble satt opp igjen på ei høyereliggende tomt.

Esten og Inga fikk barna:

  1. Harald (1930-1986), m. Hanna Helene Lien f. 1927, fra Horg. Harald var utdannet lærer, og han var rektor ved Bakketun folkehøgskole i Verdal da han døde. Hanna er ansatt ved internatkjøkkenet på skolen. Deres barn:
    1. Anne f. 1954, g.m. Torbjørn Nordvoll, bosatt i Verdal.
    2. Inga Marie f. 1956, g.m. Jack Ophaug (1962-1991). Bosatt i Trondheim.
    3. Esten 1958, g.m. Mari Løvrød f. 1962, fra Ytterøy. De er begge innviet som misjonærer og arbeider for tida som lærere ved den norske skolen i Kobe, Japan.
    4. Olaug f. 1963, g.m. Reidar Sløgedal f. 1963, fra Kristiansand. Bosatt på Birkeland.
  2. Asbjørn f. 1939, g.m. Bjørg Anita Kaspersen f. 1942, fra Vevelstad. Se mer om dem under Heggtun.

Harald og Hanna overtok Heggnes i 1969. Hanna og barna bruker nå eiendommen som feriested.

AUNEMOEN

G.nr. 169, b.nr. 5

Det var Tomas Pedersen Aune (1823-1894) fra Grubben og kona Petternille Hansdtr. Græsli (1829-1896) fra Per-Hansagarden som først slo seg ned her som husmenn. Plassen, som den gangen ble kalt «Sigridtjønmoen», ble utlagt fra den gamle Aunegarden, og de fikk tinglyst festeseddel i 1852. Hovedbygninga og stabburet ble oppført omkring 1850, og begge husa står fortsatt. Det opprinnelige fjøset ble revet og nytt fjøs oppsatt i 1946. Da Aunegarden ble delt i 1864, fortsatte Aunemoen som husmannsplass under Nordpågjardet.

Tomas og Petternille fikk barna:

  1. Anne (1852-1935), g.m. Jon Ingebrigtsen Kirkvold (1848-1933) fra Kirkvold 181/2. De tok over bruket, se nedenfor.
  2. Kari (1855-1885), ugift.
  3. Beret (1864-1890), ugift.

Anne og Jon

I forbindelse med arveskiftet etter Tomas, fikk Anne og Jon kjøpe Aunemoen til sjøleie i 1895. Bruket fikk tillagt ca. 100 dekar skog og beholdt den tidligere beiteretten i utmarka. Jon var i 60 år fast koppevaksinatør i bygda. Han var også ringer i kirka på Aune. I åra fra 1905 til 1919 huset Aunemoen den første telefonsentralen i bygda, og Jon bestyrte denne.

Anne og Jon hadde barna:

  1. Ingebrigt (1876-1925), g.m. Berit Andersdtr. Aune (1877-1948) fra Bortstuggu. De overtok garden, se nedenfor.
  2. Tomas (1883-1884).
  3. Tomas (1886-1969). Han utvandret til Amerika og drev farm i Montana. Tomas og kona Ellen (av svensk avstamning) fikk barna
    1. Thomas
    2. Hazel
    3. Annabelle. Hun omkom i ei bilulykke.
    4. Esther
  4. Peder (1891-1951), g.m. Helga Tomasdtr. Østby (1900-1973), se Halvorsgarden.
  5. Beret Kjerstine (1893-1933), ugift. Hun bodde i Selbu og livnærte seg som skredder.

Ingebrigt og Berit

De overtok garden etter Ingebrigts foreldre. Det var Ingebrigt som i 1912 fikk kjøpe en setervoll samt beiterettigheter i Storhendalen. Vollen var blitt tillagt Ol- Andersgarden ved utskiftinga mellom Gresligardene i 1909. Deretter brukte Aunemoen og Ol-Andersgarden setra i lag til 1912. Beiteretten var først i lag med Per-Hansagarden, senere i lag med Henmo Vestre, etter at Tomas L. Henmo kjøpte Per-Hansagardens eiendom i Hendalen i 1934.

Ingebrigt og Berit fikk flere barn som døde ved fødselen, deriblant ei datter Anna, f. 1912. Bare ett barn levde opp:

Johanne f. 1918. Se nedenfor.

I tillegg tok Berit til seg som fosterbarn Mary Diana Dahl f. 1927, fra Beiarn. Hun kom til Aunemoen sju år gammel og bodde her til etter at hun var konfirmert. (Mary hadde også ei søster Irene, som ei tid bodde i Heggneset.) Mary ble g.m. Bjørn Nilsen f. 1926, fra Trondheim. De bor i Trondheim og har barna:

  1. Fred f. 1951, g.m. Irene Sørgjerd f. 1955, se Berggård boligfelt, tomt nr. 2. De bor i Trondheim.
  2. Ketil f. 1954, g.m. Ragnhild Østby f. 1956, se Sjursgarden Vestre.
  3. Bjørn Morten f. 1959, g.m. Unni Engevold fra Skreia på Toten. Bosatt på Skreia.
  4. Merete f. 1961, g.m. Leif Ole Lehn fra Tønsberg. Bosatt i Trondheim.

Johanne og John

Johanne overtok garden etter foreldrene i 1940. Rundt 1950 lå besetninga på rundt 3 kyr, et par kalver, gris, 4-5 sauer og noen geiter. Antallet geiter ble senere økt, og Johanne var den siste i Tydal som drev med geitehold og ysting av geitost for salg. Husdyrholdet tok slutt i 1991. Siden da har innmarka (ca. 30 dekar) vært bortleid.

image023

Fra 1961 var Johanne samboer med John Ingebrigtsen Lian (1918-1991) fra Aunehaugen. Han drev i yngre dager bl.a med skogsarbeid, senere var han i mange sesonger linjearbeider ved det kommunale el-verket.

John var en «bentfrem» kar, som sa det han mente i de fleste situasjoner. En gang hadde John tatt fri fra arbeid noen dager, uten forhåndsbestilt permisjon. Sjefen fant ikke fraværsgrunnen helt akseptabel, og da John igjen møtte på arbeid, ble han minnet om at det ikke gikk an å ta fri på det viset. «Det bestemme e,» sa John. Sjefen fant det nå påkrevet å minne om at ugyldig fravær kunne medføre oppsigelse. «Det bestemme du,» svarte John. Slik endte den diskusjonen.

Under 2. verdenskrig drev John bl.a. som flyktningelos, se mer om dette i bind 2 av bygdeboka.

Fra Aunemoens b.nr. er bl.a. fradelt: Granbo b.nr. 28 i 1955, samt Moly b.nr. 30 i 1962, med tillegg av b.nr. 60 i 1985. Videre er det fradelt ei hyttetomt på Vælberget, og et område ved skytterbanen er bortbygslet til Tydal skytterlag.

GRANBO

g.nr. 169, b. nr. 28

Tomta ble fradelt Aunemoen i 1955, bolighus oppført i 1960 og uthus i 1975. Eier er Ingvald Kjøsnes f. 1925, fra Selbu, tidligere g.m. Margit Græsli f. 1923, se Tømmerås og Bestebrekkberget 5.

Ingvald kom til Tydal som anleggsarbeider, og han ble etter hvert fast ansatt ved TEV som verkstedmann, med konstruksjon av damluker som spesialfelt. I kjelleren på bolighuset drev han dessuten eget verksted en periode.

Ingvald og Margit fikk barna:

  1. Gisle Ingmar f. 1953, g.m. Anne Lian f. 1956, se Solbakken 169/25.
  2. Idar Johnny f. 1956, g.m. Annie Valle f. 1959, fra Hamarøy. De er bosatt i Harstad, der Idar J. er murermester med eget firma. Deres barn:
    1. Maria f. 1985.
    2. Stian f. 1988.
  3. Wigdis f. 1957, g.m. Reimund Geving f. 1953, fra Stjørdal, der de også bor. Deres barn:
    1. Solveig f. 1982.
    2. Maren f. 1984.
    3. Rodgeir f. 1988.
  4. Elin f. 1959.m. Jørn Møllenhus f. 1955, fra Selbu. De er gardbrukere på Rønsberg Østre 102/1 i Selbu og har barna:
    1. Inger f. 1981.
    2. Margit f. 1985.
    3. Kristen f. 1987.
  5. Emil f. 1964. ugift. Han har drevet med anleggsarbeid og er nå gruvearbeider på Svalbard.
  6. Monika f. 1966, samboer med Borgar Krogstadmo f. 1964, fra Krogstadmo 121/12 i Selbu. Bosatt på Stangmoen 121/23 i Selbu. Monika arbeider som kjøkkenassistent ved Peder Morset Folkehøgskole. Deres barn:
    1. Sissel f. 1991.
    2. Håkon f. 1994.

MOLY

g.nr. 169, b.nr. 30

Eiendommen ble fradelt Aunemoen i 1962 til Arne Hyttmo Græsli (1910-1980), se Hyttmo 174/7. Arne satte opp ei mindre stue på tomta, delvis med materialer fra den gamle stuebygninga fra Hyttmo. I 1981 ble eiendommen kjøpt av Per Arne Larsen fra Trondheim og brukes nå som hytte.

HEGGTUN

g.nr. 168, b.nr. 17

Eiendommen ble fradelt Bakktrø i 1967 til Esten Græsli (1901-1978), se Hyttmo, g.m. Inga Marie Aune (1907-1989), se Bakktrø. Enebolig og uthus ble oppsatt i 1967, og de flyttet hit fra Heggnes da bygginga av Græslidammen satte deler av sistnevnte eiendom under vann.

Sønnen Asbjørn f. 1939, tok over eiendommen i 1974 og bruker den nå som feriested. Han er g.m. Bjørg Anita Kaspersen f. 1942, fra Vevelstad. De bor i Åsnes, der Asbjørn er rektor ved Bjerkely folkehøyskole. Bjørg Anita er utdannet sjukepleier og helsesøster. Deres barn:

  1. Ingrid Marie f. 1965. Hun er utdannet lærer og journalist. For tida arbeider hun som lærer ved en norsk skole i La Paz, Bolivia.
  2. Jon Anders f. 1967, g.m. Elin Moe f. 1967, fra Gjerstad. De bor på Hamar, der Jon Anders arbeider som lektor ved Hamar lærerhøgskole.
  3. Elin Anita f. 1969.
  4. Bjørn Helge f. 1

Se også Heggnes 169/18.

GUNNHEIM

g.nr. 168, b.nr. 11, samt g.nr 169, b.nr. 20

Eiendommen består av to parseller, som begge ble utskilt i 1938 fra henholdsvis Trøen og Olagarden. Totalt areal er på ca. 65 mål. Første eier var Erik Pedersen Løvøen (1898-1940) fra Ustpågjardet. Han satte opp bolighus og fjøs her i 1940, og dyrket opp området mellom husa og hovedveien. Erik omkom ved ei togulykke i Hommelvik, og den yngre broren Gustav (1903-1954) overtok eiendommen. Gustav arbeidet som damvokter ved Esna og bodde ikke fast på Gunnheim.

Fra 1947 ble eiendommen utleid til Olav Alfred Aas (1913-1989) fra Ol- Andersgarden, g.m. Olga Emilie Myrmo (1909-1975), fra Myrmo. De kom flyttende hit fra Ol-Andersgarden og var leieboere til 1955, da de kjøpte eiendommen. De dyrket opp jorda nord for tunet, slik at dyrket areal kom opp i ca. 18 dekar. De skaffet seg også ei ku og hadde 15 – 20 sauer på det meste. Bruket har havningsrett i lag med Trøen. Husdyrholdet tok slutt i 1970. Olav hadde skaffet seg lastebil like etter andre verdenskrig, og denne ga etter hvert hovedinntekta til familien. Et grustak på eiendommen ga i mange år ei god attåtinntekt.

Olav og Olga fikk dattera:

Solveig Elin f. 1944. Hun er g.m. Gunnar Sverre Fuglem f. 1942, fra Selbustrand. Solveig arbeider deltid som hjemmehjelp, og Gunnar er ansatt ved teknisk etat i Tydal kommune. De tok over Gunnheim i 1983 og bygde nytt bolighus i 1984.

Deres barn:

Jan Ole f. 1975.

Det gamle bolighuset er nå utleid til Toralf Hjertmoen f. 1968, fra Grantun 173/26, s.b.m. Cathrine Fuglem f. 1970. fra Selbu. Toralf arbeider ved snekkerbedriften Dala-Tre på Stugudal, Cathrine er for tida under utdanning.

MOTUN

g.nr. 168. b.nr. 13

Tomta ble fradelt Trøen i 1950 til Henry Andersen fra Hitra. Han var g.m Margit Hjertmoen fra Tolga (søster til Trygve, se Grantun 173/26). Henry kom til Trøen som dreng i slutten av 1940-tallet og bodde der en periode, senere på Langmyr. Henry hadde også anleggsarbeid mens han var i Tydal, og han var ei tid ansatt ved Tydal kommunale kraftverk. Familien flyttet til Hitra for å overta farsgarden til Henry.

I 1951 ble eiendommen kjøpt av Oskar Birger Heggvold f. 1919, fra Trondheim, g.m. Liv Aune f. 1923, se Olagarden. De satte opp bolighus her samme år og uthus i 1954. Birger arbeidet på ulike kraftanlegg som forskalningssnekker, og han var ansatt ved TEV da han gikk av med pensjon.

Deres barn:

  1. Bergljot Marie f. 1946, tidligere g.m. Arvid Skare. Hun bor i Trondheim, der hun arbeider som hjelpepleier for eldre bosatt i trygdeboliger. Barn:
         Øyvind f. 1976.
  1. Jorunn f. 1956.m. Steinar Grøndal f. 1940, fra Brumunddal. De bor i Oslo, der Steinar er adm. dir. i legemiddelfirmaet Pharmacia. De har barna:
    1. Snorre f. 1986.
    2. Cecilie Ulrikke f. 1993.

Mor til Liv, Bergljot Aune (1894-1988), bodde her fra 1962 til 1985, da hun flyttet til aldersheimen.

MOHEIM

g.nr. 169, b.nr. 27

Tomta ble fradelt Olagarden i 1954 til Nina Aune (f. Svelmo), se Kirkbakk. Senere overtok hennes far Rikard Nikolai Svelmo (1901-1985) tomta. Rikard, se Svelmo Øvre, g.m. Kjerstina Aas f. 1907. se Søllisenget, satte opp bolighus her og flyttet inn i 1958. Huset ble senere påbygd i 1964 og 1972, og nytt uthus ble oppført i 1984. Tidligere hadde familien bodd på Svelmo Øvre og i Storaunstuggu.

Rikard drev med skogsarbeid og tømmerfløting, senere som anleggsarbeider og vegarbeider. Han og Kjerstina fikk barna:

  1. Kristine f. 1928, g.m. Kjell Johan Støe f. 1928, se Søllisenget II.
  2. Nina f. 1929, g.m. Nils Graae Aune f. 1933, se Kirkbakk.
  3. Reidar f. 1932, se nedenfor.
  4. Per Ingvald f. 1934, ugift. Han bor i Trondheim og arbeider nå ved Norske Meieriers Salgssentral.

Reidar overtok eiendommen i 1987. Han har arbeidet på ulike kraftanlegg og var ansatt i Vegvesenet da han ble pensjonert. Reidar var g.m. Jorun Skurdal (1927-1990), fra Langstein. Jorun arbeidet som anleggskokke.

BAKKTRØ (LITJBAKKTRØA)

g.nr. 168, b.nr. 4

Eiendommen ble utlagt som husmannsplass under Trøen omkring 1850, til den yngste av de to sønnene der, Lars Ingebrigtsen Aune.

Lars og Kari

Lars Ingebrigtsen (1823-1909) var g.m. Kari Tomasdtr. (1820-1879) fra Bortstuggu. De fikk barna:

  1. Ingebrigt (1847-1922), g.m. Maren Arnesdtr. Graae (1851-1920) fra Lunden. De tok over bygselen, se nedenfor.
  2. Beret (1850-1906), ugift.
  3. Tomas (1855-1944), g.m. Sigrid Jensdtr. Østby (1853-1947), se Nystuen under Sjursgarden Østre.
  4. Ole (1859-1930), ugift. Han bodde i Trøen.

Ingebrigt og Maren

I 1886 ble ny festeseddel tinglyst, der både Lars Ingbrigtsen, eldstesønnen Ingebrigt og kona Maren er oppført som bygselhavere. Plassen hadde rett til beite og slått i utmarka, samt seterrett i lag med Trøen.

Ingebrigt og Maren hadde barna:

  1. Johannes (1874-1954), g.m. Anne Marta Nilsdtr. Svelmo (1880-1947) fra Svelmo Øvre. I 1899 fikk de kjøpe garden Lunden av morfaren til Johannes, Arne Nilsen Graae, og flyttet da dit.
  2. Lars (1876-1949), ugift. Lars arbeidet ved ulike gruveanlegg, bl.a. ved Kjøli, i Meråker og Kvikne. Med Kristine Johansdtr. Aspaas (1877-1910) fra Ålen hadde Lars dattera:
    Gudrun (1905-1972), g.m. Karl Johan Berge (1901-1982) fra Os i Østerdalen. Bosatt i Os. 
    Lars overtok bruket, se nedenfor.
  1. Kari (1877-1963), ugift. Fra 1926 var hun i mange år engasjert av Trondhjems Turistforening som vertinne på Nedalshytta.
  2. Anne (1879-1975). Hun var lenge taus på Hulvolden (Stuesjø). Med Ole Olsen Stuedal (1879-1963), se Møsjødal og Smedgjardet, hadde Anne dattera: 
    Inga Marie (1907-1989), g.m. Esten Hansen Græsli (1901-1978), se Heggnes og Heggtun.
    Anne bodde ei tid hos broren Johannes på Lunden, senere bodde hun hos dattera Inga i Heggneset.
  3. Guri (1881-1963). Hun var kokke ved gruveanlegget i Folldal og ble der g.m. Emil Guldbrandsen Nordeng (1881-1957) fra Brummundal.  De bodde i Folldal. I tillegg til to døtre som døde små, fikk de barna:
    1. Johan f. 1909.m. Mina Brandsnes (1911-1989), fra Folldal. Bosatt i Folldal.
    2. Ingmar f. 1911, g.m. Olga Nyheim 1911, fra Folldal. Bosatt i Folldal.
    3. Gudmund Trygve f. 1912, g.m. Petra Odden f. 1918, fra Folldal. Bosatt i Folldal.
    4. Åsta Marianne f. 1920, g.m. Per P. Krokan f. 1924, fra Ålen. Bosatt i Meldal.
    5. Arne Gråe f. 1922, g.m. Eva Brevad f. 1920, fra Nytrøa ved Tynset. Bosatt i Oslo.

Før ekteskapet med Emil hadde Guri sønnen:

Leif (1907-1988). Far: Peder Olsen Nystykket f. 1885, fra Nedre Stjørdal.

Leif reiste til Amerika rundt 1925 og ble der g.m. Etta Hendricson. Fra et tidligere ekteskap hadde hun barna Oliver og Ida. Ingen felles barn. Leif bodde først i Butte, senere i Darby, Montana. Han skal ha vært en særdeles arbeidssom kar. De første årene arbeidet han i ei koppergruve, senere var han borti dambygging og annet bygningsarbeid, og han prøvde seg også med restaurantdrift. Samtidig handlet han med skrapjern og drev som mjølkekjører. Han var også lokal politimann. Som pensjonist startet han opp med skjerping etter gull og sølv.

  1. Ragnhild (1883-1968). Tydal sanitetsforening bekostet sjukepleierutdanning for henne mot 4 års plikttjeneste, og i 1915 startet hun som sjukesøster i bygda. Hun flyttet senere til Meråker, men kom tilbake til Tydal som pensjonist. Ragnhild hadde sønnen:
    Odin (1905-1919). Far: Håkon Pedersen Aunet f. 1882, fra Nedre Stjørdal.
    Se mer om Ragnhild på side 177 i bind 2 av bygdeboka.
  1. Arne (1885-1954), g.m. Beret Reberg (1893-1963) fra Meldal. Bosatt i Meldal.
    Deres barn:
    1. Gunnvor Arntine f. 1921, g.m. Edvard Bolme f. 1922, fra Meldal. Bosatt i Meldal.
    2. Marit Ingebjørg f. 1923, g.m. Ingebrigt Voll f. 1923, fra Meldal. De bor i Meldal.
  2. Ingeborg f. 1888, Hun var i mange år husholderske hos en enkemann med stor ungeflokk på Litjmoen i Stjørdal.
  3. Tomas (1890-1911).
  4. Johanna Elisabeth (1893-1975), g.m. Peder Olsen Aune (1890-1921) fra Nordpågjardet.
    Deres barn: 
    Paula Johanne Marianne f. 1922, g.m. Bernhard Høilo f. 1913, fra Levanger. Bosatt i Levanger. De har sønnen:
    Per Olav f. 1964. Som enke ble Johanna E. boende i Litjbakktrøa.
  5. Ingebrigt Martin (1894-1971), ugift. Overtok garden, se nedenfor.

Ingebrigt Larsen og Maren Amesdtr. Aune med 9 av barna. Bak fra venstre: Ragnhild, Ingeborg, Kari, Anne, Johanna Elisabeth, Ingebrigt Martin, Johannes, Ame og Lars. (Ca. 1920)

Ingebrigt Larsen og Maren Amesdtr. Aune med 9 av barna. Bak fra venstre: Ragnhild, Ingeborg, Kari, Anne, Johanna Elisabeth, Ingebrigt Martin, Johannes, Ame og Lars. (Ca. 1920)

Lars Ingebrigtsen

Da eldstesønnen Johannes hadde overtatt Lunden, ble det broren Lars som overtok bruket etter faren. I forbindelse med arveskiftet, tikk Lars kjøpe Litjbakktrøa til sjøleierbruk i 1922. Innmarka var på ca. 30 dekar, og bruket ble ved kjøpet tillagt ca. 200 mål skog. Retten til havning i utmarka og setring i lag med Trøen ble beholdt. Sjøl om Lars var ugift, var det nok hjelp å få til gardsdrifta, etter som mange av søskena ble boende heime. I 1943 bygde Lars nytt fjøs på garden.

Ingebrigt Martin

Martin, som han ble kalt i daglig tale, overtok garden etter broren Lars i 1946. Omkring 1950 besto husdyrholdet av hest, gris, 5 kyr, et par kalver og 5-6 sauer og geiter. I 1952 ble det satt opp ny stuebygning på garden. Martin og søstera Johanna var de siste fastboende i Litjbakktrøa, og husdyrholdet tok slutt i siste halvdel av 1960-åra. Da Martin døde i 1971, hadde Johanna bruket til hun døde i 1975.

Paula Høilo arvet bruket etter mora Johanna, og søkte om konsesjon i 1977. Paula hadde tidligere fått avslag på sin søknad om fritak fra bo- og driveplikt. Jordstyret frarådde også konsesjonssøknaden. Dette ble begrunnet med at flere nabobruk var interessert i tilleggsjord, og at sammenslåing av flere bruk ville gi rasjonaliseringsgevinst.

Det hele endte med at Ola L. Aune i Nordpågjardet fikk kjøpe jorda og skogen i Litjbakktrøa for 35.000 kroner, og skjøtet ble tinglyst i 1980. Paula Høilo fikk beholde husa, og hun fikk samtidig fradelt ei hustomt på ca. 2 dekar. Tomta ble gitt b.nr. 19. Eiendommen brukes nå som feriested.

GRUBBEN

g.nr. 169, b.nr. 45

Det var Peder Olsen Aune (1748-1828) som først bosatte Grubben. Han hadde tidligere vært husbond på den gamle Aunegarden, og var g. 1. gang m. Beret Pedersdtr. Græsli (1744-1810) fra Per-Hansagarden. Se mer om deres 7 barn i avsnittet om Storaunstuggu.

Peder og Anne

Peder ble g. 2. gang i 1819 med Anne Tomasdtr. Prestmo f. 1784, fra Leren i Lånke. Peder ga da fra seg Aunegarden til eldstesønnen Ole fra første ekteskap, og sammen med Anne holdt han tilbake et jordstykke ved Grubben, satte opp hus og flyttet dit.

Peder og Anne fikk barna:

  1. Peder (1820-1882), g.m. Olava Cathrine Davidsdtr. Lien f. 1836, fra Rørostraktene. De giftet seg på Røros i 1858, og i 1866 dro de til Amerika sammen med barna Anne og Peder. Peder f. 1820 var kanskje den første tydaling som dro til Amerika da han utvandret første gang i 1850. Planen var å seile rundt Sør-Amerika til California, men da skuta kom til Rio de Janeiro, var den i så dårlig forfatning at de ikke kom seg videre. De 106 passasjerene ga seg nå til i Brasil, og Peder arbeidet et par år ved et teglverk, før han kom seg videre til California og gullgraverfeltene der. I 1857 vendte han tilbake til Røros, der han altså giftet seg og drev gard noen år. Etter å ha tapt mye penger på et kausjonist-ansvar, solgte han garden og utvandret på nytt, denne gang til Delevan i Minnesota.
  1. Tomas (1823-1894), g.m. Petternille Hansdtr. Græsli (1829-1896) fra Per-Hansagarden. De bosatte Aunemoen, se denne.

Guri og Peder

Ingen av Peder og Annes sønner ble værende i Grubben, og Peders sønnedatter (jfr. 1. ekteskap) Guri Olsdtr. (1825-1885) og mannen Peder Evensen (Østby) (1825-1899) overtok som drivere i Grubben. Peder Evensen kom fra Skultrø. Det ser ut til at de fikk problemer med å beholde bruket, og i 1883 ble det tinglyst festeseddel på Grubben, som nå ble husmannsplass under Olagarden.

Peder og Guri hadde sønnen:

Ole (1854-1938), g.m. Ingeborg Larsdtr. Østby (1853-1927), fra Jensgarden 177/1. Se nedenfor.

Ole og Ingeborg

Neste brukere ble altså Ole Pedersen og Ingeborg Larsdtr. Det ble nødvendig å prøve å skaffe seg inntekter utenfor bruket, og i 1880-åra var Ole utselger ved Tydal forbruksforening. Senere arbeidet han som materialforvalter ved Kjøli gruve.

I deres tid ble det gjort en del bygningsmessige forandringer i Grubben. Hovedbygninga fra 1819 ble ombygd og påbygd både i 1905 og i 1920. I 1914 ble det bygd nytt fjøs og stabbur.

Ole og Ingeborg hadde barna:

  1. Peder (1882-1942), g.m. Lina Ingebrigtsdtr. Løvøen (1881-1962) fra Ustpågjardet. Se nedenfor.
  2. Karen (1884-1948), ugift.
  3. Guri (1885-1966), g.m. Jens Tomassen Østby (1889-1954), se Sjursgarden Østre.
  4. Berte (1887-1941), g.m. Anders Andersen Aune (1881-1963), se Bortstuggu.
  5. Lars (1893-1983), ugift. Han drev mye med skogsarbeid, og var en ivrig jeger og fangstmann. Lars var også en nevenyttig kar, særlig var han kjent for å lage fine «finnsko», dvs. komager av reinsdyrskinn.

Peder og Lina

Eldstesønnen Peder og kona Lina overtok bygselen etter hans foreldre. I yngre dager var Peder borte på gruvearbeid, bl.a. ved Gilså gruver i Meråker. Ellers drev han som de fleste karene ellers i Tydal med skogsarbeid. Etter at Lina ble enke i 1942, ble hun sittende med bygselen. Det var folk nok på garden til å hjelpe til med gardsdrifta. Det tidligere pliktarbeidet som var nedfelt i husmannskontrakten, ble det mindre strengt med, etter som tidene forandret seg. Husmannssystemet var i ferd med å gå i oppløsning. Flere og flere husmenn var i ferd med å bli sjøleiere, og økende mekanisering og nye driftsmetoder reduserte etter hvert behovet for arbeidskraft på gardene.

Omkring 1950 besto husdyrholdet i Grubben av hest, et par griser, 5 kyr, 3-4 kalver og 10-12 sauer.

Peder og Lina fikk barna:

  1. Ole f. 1914, g.m. Magna Blokkum f. 1925, fra Meldal. De overtok bruket, se nedenfor.
  2. Ingeborg (1920-1991), g.m. Reidar Svelmo f. 1932, fra Moheim 169/27, senere skilt. Ingeborg bygde eget hus, se Bergset.

Ole og Magna

De overtok Grubben ved årsskiftet 1961/62, og i denne forbindelse kjøpte de bruket til sjøleie. I kjøpekontrakten ble Grubben tillagt dyrkingsjord, skog til husbehov, havning og rett til seterhavning sammen med Olagarden. Det ble imidlertid ei lang vandring i offentlige godkjenningsorganer før fradelinga ble tinglyst. Dette skjedde først i 1968, og da hadde fylkeslandbruksstyret gått i mot at Grubben skulle ha beiterett i hovedbrukets felleshavning og på setra, samt vedrett der.

Grubben hadde tidligere setret i lag med Olagarden ved Øyvollen inne på Aunemarka, men dette tok slutt først på 1950-tallet. Ole og Magna fortsatte med mjølkeproduksjon noen år, til de leverte dyra i 1976. Det dyrkede arealet på garden er nå ca. 27 dekar, og til bruket hører en skogteig på 260 mål ved Kvassåsen.

Utenom bruket arbeidet Magna i mange år som lærer ved skolen i Tydal, og fra 1972 til 1981 var hun ansatt som sosialsjef i kommunen. Ole tok på seg en del snekkering rundt i bygda, i perioder drev han også som skogsarbeider og anleggsarbeider.

I 1971 satte de opp ny stuebygning i Grubben, og en garasje ble bygd i 1986.

Ole og Magna har barna:

  1. Marit f. 1957, g.m. Edgar Inge Kaasbøll f. 1956, fra Hitra. De bor i Trondheim. Marit arbeider som lærer og Edgar Inge er ansatt som jernbøyer ved Fundia Norsk Jernverk Deres barn:
    1. Lina f. 1988.
    2. Anniken f. 1990.
      Marit og Edgar overtok eiendommen Bergset etter at Marits tante Ingeborg døde i 1991.
  2. Per f. 1958. Han er utdannet bilmekaniker og arbeider nå ved Tydal landbruksverksted. Per overtok Grubben i 1990.

TRØEN (AUNETRØ, AUNET NORDRE)

g.nr. 168, b.nr. 1

Ved midten av 1600-tallet var det to brukere på Aune, Trond og Peder. Tronds del av garden ble sannsynligvis det senere bruket Aunetrø. Trond hadde sønnen Ole, født omkring 1640, og han står som medbruker av garden i matrikkelen fra 1690. I folketellinga i 1701 blir det opplyst at Ole har en sønn Jens på 6 år, men vi hører ikke mer om ham i senere kilder.

Etter Armfeldthærens herjinger ble parter i garden oppkjøpt av G. Brix og senere familien Schøller i Trondheim. Schøller eide 9 marklag i garden til Ole Pedersen i 1723, og 9 marklag som leilendingen Jakob drev. Jakobs bruk står oppført som eget bruk i matrikkelen av 1723, og dette er etter alt å dømme Aunetrø. Bruket fødde da 2 kyr og 5 småfe. Jakob høstet 20 lass høy på innmarka og sådde 1/3 tønne bygg.

Vi vet ikke mer om denne Jakob, og bruket ble trolig etter hans tid slått sammen med hovedgarden. Etter deling av garden omkring 1780, slo så Lars Olsen seg ned i Aunetrø.

Lars og Gorro

Lars Olsen (1760-1847) var nest eldste sønn på Aunegarden. Han var g.m. Gorro Jensdtr. (1767-1842), datter til Jens Jonsen og Berte Jensdtr. Vi har ikke sikre opplysninger om foreldrene, men Jens stammet muligens fra Jensgarden i Gresli. Lars og Gorro var først leilendinger under Schøllerfamilien, men i 1788 ble general Georg Frederik von Krogh inngiftet i nevnte familie og tok over eiendommene i Tydal. Sønnen, oberst G. F. von Krogh, arvet eiendommene etter faren. I åra etter Napoleonskrigene var det krisetid, og da von Krogh døde i 1827, var boet fallitt. Eiendommene ble nä solgt, og mange av brukerne i Tydal ble nå sjøleiere.

I 1802 er det oppgitt at Aunetrø hadde 1 hest, 4 storfe og 6 småfe. Trolig er disse tallene for lave, da de skulle danne grunnlag for beskatning. Lars og Gorro hadde barna:

  1. Ole (1788-1873), ugift.
  2. Anne Lisbet f. 1791, trolig død før 1801.
  3. Ingebrigt (1793-1885), g.m. enke Guri Hansdtr. Greslimo (1777-1875) på Østre Greslimo. Se nedenfor.
  4. Beret f. 1795.
  5. Jens (1798-1866), g. 1.gang m. Magli Jonsdtr. Østby (1797-1843), se Bersvendsgarden. G. 2. gang m. Sigrid Einarsdtr. Løvøen (1812-1849) fra Ustpågjardet.
  6. Berte (1801-1875), g.m. Henning Jensen Aas (1790-1868), se Åsen.
  7. Kari (1807-1886), g.m. Hans Pedersen Græsli (1802-1888), se Per-Hansagarden.

Ingebrigt og Guri

Guri var datter av Hans Jonsen Aas og Anne Olsdtr., se Lunden. Hun var g. 1. gang m. Ole Olsen Græsli (1764-1812), som fikk utlagt plassen Østre Greslimo fra Per-Hansagarden. Da hun giftet seg på nytt, flyttet mannen Ingebrigt til Greslimoen, og i 1825 er de oppført som husmenn der. I 1836 ble det skrevet bygselkontrakt med nye husmannsfolk på Østre Greslimo, så på dette tidspunkt hadde Ingebrigt og Guri flyttet til Trøen og overtatt dette bruket.

De fikk to barn:

  1. Ole (1816-1898), g.m. Anne Lisbet Pedersdtr. Græsli (1811-1896), fra Per-Hansagarden. De tok over garden, se nedenfor.
  2. Lars (1823-1909), g.m. Kari Tom Aune (1820-1879), fra Bortstuggu. De fikk utlagt Bakktrø (Litjbakktrøa) som husmannsplass under Trøen.

Ole og Anne Lisbet

De overtok garden etter Oles foreldre, og i 1860-åra var Trøen opparbeidet til et veldrevet bruk. I 1850 var det blitt bygd ny hovedbygning og nytt stabbur. Ifølge 1864-matrikkelen hadde garden 2 hester, 18 kyr og 35 sauer, og de avlet mest korn og poteter av de fire hovedbrukene på Aune, nemlig 16 tønner bygg og 40 tønner poteter. Garden kunne høste 70 høylass på innmarka og like mange i utmarka.

Ole og Anne Lisbet hadde barna:

  1. Guri (1838-1902), g.m. Ingebrigt Jonsen Løvøen (1836-1902), fra Nyhagen. De reiste til Amerika i 1867, og brukte der etternavnet Løveng (Loveng). De bodde forskjellige steder, sist i Red Lake, Minnesota. Deres barn:
    1. Anne f. 1863, g.m. Andreas Stuverud f. 1857, fra Telemark.
    2. Lizzie, g.m. H. Gunderson.
    3. Carrie, g.m. T. Ramsvig.
  2. Petternilla (1840-1918), g.m. Jon Jensen Aashaug (1838-1919), se Jenshaugen Østre.
  3. Ingebrigt (1842-1931). Neste bruker og gift to ganger, se nedenfor.
  4. Peder (1844-1933), g.m. Berte Jensdtr. Aashaug (1844-1935). Hun var søster til Jon, se Jenshaugen Vestre. Peder og Berte kom til Aunet i Hilmo, se dette.
  5. Goro (1847-1945), g.m. Ole Olsen (Østby) (1844-1919) fra Skultrø, se Auneaker.
  6. Anne (1852-1937), g.m. Ole Larsen Aas (1851-1935), fra Rønningen i Østby. Familien bodde på Bergrommet en periode, men flyttet til Selbu sist på 1880-tallet og slo seg ned som husmannsfolk på Uglemstrøen 49/8.
    Deres barn:
    1. Lars (1877-1939), g.m. Karen Tomasdtr. Stubbe (1874-1967). Bosatt på Stubbe 89/1 i Selbu.
    2. Serrianna (1879-1886).
    3. Olina f. 1882, g.m. Ole Petter Hoven, bosatt i Hegra.
    4. Erik (1885-1967), g.m. Sofie Jørgine Jonsdtr. Valli (1890-1977). De kom til Ol-Andersgarden, se denne.
    5. Simon Andreas (1887-1976), g.m. Gurine Kristensdtr. Hårstad (1895-1976). Tok over Uglemstrøen i Selbu.
    6. Oleanna f. 1890. g. Olav Alfred f. 1892, g.m. Gunelie Larsdtr. Uglemsmoen f. 1888, fra Selbu. Bosatt i Stjørdal.
    7. John f. 1895, g.m. Signe Sæther f. 1902, fra Klæbu. Bosatt på Strinda.
    8. Ingebrigt (1898-1980), g.m. Ingeborg Græsli (1896-1983), se Haugen 165/32.

Ole og Anne Lisbet tok kår i 1886 og overlot garden til sønnen Ingebrigt og kona. I kårbrevet forpliktet Ingebrigt seg til å sørge for:

  1. føde og røkt for 3 kyr, 4 sauer og 2 geiter, samt budråtten av disse.
  2. å gi kårfolket vestre stue («nystuggu») som husvære.
  3. ei tønne korn eller tilsvarende i mel av bygg, havre og rug, 1/6 tønne helgryn, 1/4 tønne salt og 1/2 våg (vel 9 kg) lutefisk.
  4. to skjorter og to par sko årlig.
  5. nødvendig pleie og skyss.
  6. 24 kroner årlig

Verdien av hele kåret ble satt til 250 kroner.

Ole Ingebrigtsen og Anne Lisbeth Pedersdtr. Aunetrø

Ole Ingebrigtsen og Anne Lisbeth Pedersdtr. Aunetrø

Ingebrigt og Ingrid

Ingebrigt Olsen ble g. 1 .gang m. Ingrid Olsdtr. Stuedal (1845-1897) fra Stuedal Øvre. Barn i dette ekteskapet:

  1. Ole (1875-1883).
  2. Olaus (1878-1885).
  3. Ivar f. 1882, døde etter 18 dager.
  4. Anne Lisbet f. 1885, døde like etter fødselen.
  5. Ole (1889-1921).

Som vi ser, var det bare Ole av de fem barna som nådde voksen alder, men også han døde ung.

Ingebrigt og Karoline

Ingebrigt ble gift 2. gang m. Karoline Andersdtr. Aas (1863-1951), fra Jehangarden. Barn i 2. ekteskap:

  1. Ivar (1902-1971). Han tok over garden, se nedenfor.
  2. Albertine (1904-1984).
  3. Alette (1906-1994).

I 1900 solgte Ingebrigt en skoglott kalt Gjetdalsremmet vest for Lødølja til Huitfeldt for 20.000 kroner. Dette utgjorde ei skyld på 1,05, eller fjerdeparten av det samlede bruk. Jaktretten og det tidligere beitefellesskapet ble imidlertid reservert. Skogsalget bidro trolig til å finansiere nytt fjøs og ny låve, som begge ble bygd i 1903. Etter Huitfeldt-konkursen på 1930-tallet ble Gjetdalsremmet overtatt av Opplysningsvesenets fond (senere Statsskog).

Omkring 1904 kjøpte også Ingebrigt Halvorsgarden, som han drev som underbruk noen år, før han solgte den videre.

Ivar, Albertine, Alette

Ivar overtok garden da faren døde, og drev den sammen med sine to søstre. Alle tre var ugift. Omkring 1950 besto husdyrholdet av 2 hester, 2 griser, 6 kyr, noen kalver, rundt 15 sauer og 10 geiter. Nytt bolighus ble bygd i 1970. Et stabbur fra omkring 1850 ble da revet og solgt, og det ble oppsatt på Mostuggu.

Da Ivar døde året etter, tok «Tina» og Alette over garden. Husdyrholdet ble avviklet først på 1970-tallet og jorda bortleid.

Gunn Elin og Odd Ivar

I 1985 ble Trøen overtatt av Gunn Elin (Høgli) f. 1964, g.m. Odd Ivar Flakne f. 1962, fra Flora. Gunn Elin kommer fra Høglia (Tomasgjardet), og hennes oldefar Jon Andersen Aas (1869-1967) var bror til Karoline Andersdtr. (1863-1951), som var gift med Ingebrigt, se ovenfor. Odd Ivar har også Tydalsblod i årene, etter som bestemora Olga Marie (Græsli) f. 1912, kommer fra Gjerdet 167/3.

Gunn Elin og Odd Ivar bygde nytt bolighus på tunet i 1986. De har drevet grasproduksjon for salg, og Odd I. har også tatt på seg rund-ballepressing av gras for andre garder i dalføret. De driver også noe pelsdyravl. Utenom bruket arbeider Gunn Elin som hjelpepleier ved Tydal helsehus.

Deres barn:

  1. Ivar 1985.
  2. Nina f. 1986.
  3. Ida f. 1990.

Trøen har nå ca. 80 dekar dyrket mark, 2.000 mål skog, andel i Skarpdalsallmenningen samt fjellterreng i felleseie. Bruket hadde seter i Skarpdalen og ved Svartåsen. Sistnevnte ble brukt som høstvoll. Setringa tok slutt omkring 1950.

Bakktrø (Litjbakktrøa) og Auneaker var tidligere plassrom under garden.

Fra Trøens b.nr. er bl.a. fradelt: Gjetdalsremmet b.nr. 2 i 1901, Aunheim (tomt til ungdomshus) b.nr. 3 i 1912, Bakktrø b.nr. 4 i 1922, Brobakk b.nr. 5 i 1929, Auneaker b.nr. 9 i 1933, del av Gunnheim b.nr. 11 i 1938, samt Motun b.nr. 13 i 1950. Dessuten er det frasolgt 2 hyttetomter. Ved Styttåa er det lagt ut 10 tomter for bygsling, og til nå er 2 tomter bebygd.

KIRKBAKK

g.nr. 169, b.nr. 29

Tomta ble fradelt Olagarden i 1960 til Nils Graae Aune f. 1933, se Olagarden, g.m. Nina Svelmo f. 1929, se Moheim 169/27. De satte opp bolighus her i 1961 og uthus i 1966.

Under utgraving av tomta ble det funnet spor etter en gammel grunnmur, samt ei spenne som nå finnes på Tydal museum. Sagnet forteller at det var her de første beboere på Aune, Jens og Jon Pedersen, slo seg ned. Stedet der husa står ble tidligere kalt «Fremmigardsåkeren». Nils er fagarbeider ved teknist etat i Tydal kommune. Han og Nina har dattera:

Gunn Kristin f. 1966, s.b.m. Odd Arne Pedersen f. 1966, fra Tynset. De bor på Fåset, og Gunn K. arbeider delvis som landbruksvikar, delvis som vikar ved Tynset sykehus.

STORAUNET

g.nr.169, b. nr. 21

Tomta ble fradelt Olagarden i 1930 til Odin Aune (1903-1987), se Olagarden. Han bodde i andreetasjen og drev landhandel i førsteetasjen fra 1929 til 1970, samt poståpneri fra 1936. Da Odin døde, overtok nevøen Joar Gullikstad eiendommen, se Græslifossen.

Etter at Odin døde, har huset hatt flere leieboere. Nåværende leietaker er Bårhild Katrine Henmo, som driver butikken «Odin’s», med salg av brukskunst, souvenirer og gaveartikler. Se mer om hennes familie under Henmo Vestre.

SOLBAKKEN

g.nr. 169, b.nr. 25 og 26

Tomta ble fradelt Aunehaug og Bortstuggu i 1951 til Hans Lian f. 1920, se Aunehaug, g.m. Ellen Saltnes f. 1922, fra Buvika. De satte opp et lite husvære samme år og bodde der til 1956, da stuebygninga sto ferdig. Det første huset ble deretter brukt som uthus.

Hans arbeidet på ulike anlegg som forskalningssnekker og var ansatt ved TEV da han gikk av med pensjon. Hans og Ellen har barna:

  1. Randi f. 1951, g. m. Kåre Dragseth (1946-1989), se Bestebrekkberget 5.
  2. Anne f. 1956, se nedenfor.

Dattera Anne er g.m. Gisle Ingmar Kjøsnes f. 1953, se Granbo 169/28. En del av tomta med b.nr. 25 og festenr. 1 ble fradelt i 1976. Her bygde de nytt bolighus i 1976, og en garasje ble oppført i 1978.

Gisle reiste noen år rundt på kraftanlegg som maskinmontør for Kværner Brug. Han er nå ansatt som mekaniker ved TEV Neaverkene. Anne arbeider som hjelpelærer ved skolen i Tydal.

Deres barn:

  1. May Elin f. 1977.
  2. Hilde f. 1985.

AUNEHAUG

g.nr. 169, b.nr. 19

Beret og Andreas

Aunehaugen ble bosatt omkring 1850. Det var ei av døtrene i Bortstuggu, Beret Tomasdtr. (1818-1905), og mannen Andreas Ingebrigtsen (1814-1896) fra Bakken i Ås, som slo seg ned her. Andreas tok etternavnet Aune etter at han flyttet hit. De fikk den gamle stasstua på Storaungarden av Berets bestefar Ole Olsen, og flyttet den hit.

Andreas var skimaker. Da «Stott-Ola» med langski og 1 stav beseiret selbyggene i et langrenn i 1896, hadde han lånt et par bjørkeski som Andreas hadde laget til Beret. Stotten ga premien til Andreas som takk for lånet. Beret og Andreas var barnløse, og Berets søstersønn i Bortstuggu, Jon Andersen Aune (1847-1928), kom til Aunehaugen i 7-årsalderen og vokste opp her.

Jon og Ingeborg

Jons eldre bror Tomas i Bortstuggu døde ugift i 1870, bare 39 år gammel. Jon hadde dermed odelsretten der, men valgte å bli på Aunehaugen, og det ble yngstebroren Anders som tok over i Bortstuggu. Jon var g. 1. gang m. Ingeborg Pedersdtr. Østby (1848-1880), se Nordgarden og Nygård Øvre. Dette ekteskapet var barnløst.

Jon og Berte

Jon ble g. 2.gang m. Berte Larsdtr. Østby (1856-1934) fra Jensgarden 177/1. De fikk satt opp ny hovedbygning omkring 1890 og stabbur rundt 1900. Den gamle stua ble revet og gjenoppsatt i Søllisenget. Derfra ble den senere flyttet til muséet på Sverresborg i Trondheim, hvor den gikk tapt i en brann. En del rosemalt panel fra tida som stasstue på Storaunet finnes nå bevart på Selbu museum.

Jon Andersen og Berte Larsdt. Aunehaug med dot rene Beret (til venstre) og Ragnhild, (ca. 1913)

Jon Andersen og Berte Larsdt. Aunehaug med døtrene Beret (til venstre) og Ragnhild, (ca. 1913)

Jon og Berte hadde barna:

  1. Ragnhild (1890-1931), g.m. Ingebrigt Hansen Lian (1883-1962) fra Lian 172/2 De overtok som brukere, se nedenfor.
  2. Beret (1893-1974), se nedenfor

Ragnhild og Ingebrigt

Ragnhild og Ingebrigt fortsatte som drivere. Ingebrigt var en del borte på gruvearbeid, bl.a. ved Kjøli og Lillefjell. De fikk barna:

  1. Berte (1916-1917).
  2. John (1918-1991). Han overtok bruket, se nedenfor.
  3. Hans f. 1920, g.m. Ellen Saltnes f. 1922, se Solbakken 169/25.
  4. Birger f. 1922. Nåværende driver, se nedenfor.
  5. Martin f. 1924. se Bjørklund 174/49.

Ragnhild døde i 1931, bare 41 år gammel. Søstera Beret ble boende i Aunehaugen, og hun hjalp nå svogeren med husholdet og ungene. Ingebrigt og Beret ble samboere, og de fikk dattera:

Ragnhild f. 1935, g.m. Trygve Hjertmoen f. 1926, se Grantun 173/26. Ragnhild er nåværende eier av Aunehaug, se nedenfor.

John, Birger, Ragnhild

Etter et rettsforlik med jordeieren fikk John Ingebrigtsen Lian gjennom et gavebrev skjøte på Aunehaug i 1937. Aunehaugen ble tillagt en skogteig på ca. 200 dekar ovenfor bruket, og for denne skulle John betale 200 kroner. Beløpet ble betalt med årlige avdrag på 50 kroner. Av øvrige vilkår kan nevnes gjerde-plikt mot Bortstuggus innmark, rett til småviltjakt, beite og bruk av tidligere slåtteteiger i utmarka, samt fortsatt seterrett i lag med Bortstuggu, med plikt til deltakelse i vedlikehold av seterhus og setervei. Aunehaug ble skyldsatt som eget bruk i 1938 med 0,45 mark, mens Bortstuggu etter fradelinga beholdt ei skyld på 2,56 mark.

John fortsatte med gardsdrift, og omkring 1950 besto husdyrholdet av hest, gris, 4 kyr, et par kalver og noen få sauer og geiter. Garden setret i Skarpdalen til 1953. I 1961 flyttet John til Aunemoen, se denne. Broren Birger fortsatte som bruker på Aunehaug, selv om John fortsatt sto som eier. Under 2. verdenskrig var John engasjert i illegalt arbeid, bl.a. som flyktningelos. Se mer om dette i bind 2 av bygdeboka.

Da John døde i 1991, ble Aunehaug overtatt av søstera Ragnhild Hjertmoen. Birger fortsatte å bo her og drive garden. Foruten brukets nåværende innmark på 30 dekar, har Birger leid jord på Henmo Vestre. Besetninga har de senere åra bestått av 4 kyr, et par ungdyr og 10-12 sauer. Utenom bruket har Birger drevet en del med snekkering og murerarbeid rundt om i bygda.

BERGTUN

g.nr. 169, b.nr. 31 og 43

Tomta ble fradelt Bortstuggu i 1962 med tilleggsparsell i 1964 til Osvald Bernhard Græsli f. 1928, se Brobakk og Utsikten 181/104. Han bygde bolighus og bodde her med familien fra 1962 til 1970. I 1977 ble eiendommen solgt til Knut Johnsen fra Trondheim. Stedet brukes nå som hytte.

BROBAKK

g.nr. 168, b.nr. 5

Eiendommen, som er på 10 mål, ble fradelt Trøen i 1929 til Ole Estensen Græsli (1881-1943), se Tømmerås, g.m. Beret Flakne (1888-1974) fra Nytrøa i Flora. Kjøpesummen var 300 kroner. De dyrket opp ca. 5 mål og bygde bolighus og fjøs i 1929. Besetninga var på 2 kyr, 4-5 geiter og gris. Ole måtte ta en del arbeid som bød seg utenom bruket, bl.a. assisterte han ofte ved slakting rundt om på gardene, i onnene osv. Husdyrholdet tok slutt sist i 1940-åra.

Før de kom til Brobakk, hadde Ole og Beret hatt tilhold på Aunefetten noen år. Ole og Beret fikk barna:

  1. Inga Ivarda f. 1908, g.m. Ole N. Aas (1897-1984), se Granly.
  2. Elfrida Ovedie f. 1915, g.m. Ole J. Høgli f. 1904, se Høglia.
  3. Olive Johanne f. 1922, g. 1.gang m. Sverre Stuesjø (1923-1957) g. 2. gang m. John Welve (1921-1987), se Strandli.
  4. Osvald Bernhard f. 1928, g.m. Marit Hilmo f. 1923, se Hilmo Øvre 164/8, senere skilt. Nå s.b.m. Rigmor Irene Aaslien Eggen f. 1943, se Utsikten 181/104. Se også Bergtun 169/31.

Osvald Bernhard overtok eiendommen i 1970. I 1988 ble den solgt til Hemming Adrian Andresen fra Trondheim, som brukte den som hytte. Etter at Hemming døde, ble eiendommen i 1992 overtatt av Lars Andreas Melvold fra Malvik.

AUNEAKER

g.nr. 168, b.nr. 9

Navnet Auneaker ble opprinnelig brukt om noen små åkerlapper som gardbrukerne på Aune ryddet inne i skogen. Korn og poteter var ofte utsatt for nattefrost ute på de åpne slettene nede ved elva. Slike frostskader kunne en unngå ved å plante til lune felter mellom trærne, noe høyere opp i terrenget. Denne eiendommen ligger oppe ved elva Lødølja, ca. 1 km fra hovedvegen.

Faste og Kari

Auneaker ble utlagt som husmannsplass under Trøen og fikk trolig fast bosetting omkring 1840. Det var Faste Andersen Aune (1811-1894) fra Fastebakken og kona Kari Olsdtr. (1816-1894) fra Aune (Storaune) som slo seg ned her. Faste Auneaker var en ivrig jeger og fangstmann, bl.a. var han med på å felle mange bjørner. En gang hadde Faste og noen andre karer funnet et bjørnehi ovenfor Aunegarden. Alle forsøk på å få ut bamsen var forgjeves, og de begynte å tvile på om hiet var «bebodd». Faste, som var liten av vekst, krøp inn i hiet med en tent fakkel for å undersøke saken. Hulen var ganske stor og besto av to rom. Det første han kom inn i var tomt, men da han stakk fakkelen inn i åpningen til neste rom, viste det seg at han far sjøl var inne likevel. Nå fikk både Faste og bamsen det travelt med å komme seg ut i det fri, og det er fortalt at de kom jevnsides ut gjennom hiåpningen. Bjørnen ble nå skutt av karene utenfor, og Faste slapp uskadd fra opplevelsen.

En annen gang traff Faste på to små bjørneunger i skogen like ovenfor Auneaker. Han tok en unge under hver arm og la på sprang det forteste han kunne. Ungene skrek slik at binna skjønte det var noe galt på ferde, og hun kom etter i full fart. Men Faste rakk å komme i hus med fangsten.

Faste og Kari hadde barna:

  1. Sara (1839-1874). Med en Hans Olsen (Kirkvold), f. ca. 1842 og av ukjent opprinnelse, fikk Sara en sønn:
    Anders f. 1872. Han er ikke nevnt i folketellinga i 1875 og kan ha dødd før den tid.
  1. Anders f. 1844.
  2. Ole f. 1845.
  3. Guri f. 1847, trolig død i sitt første leveår.
  4. Guri (1848-1927), g.m. Hans Ellingsen Aasdal (1849-1932), se Aasdal.
  5. Berte f. 1854, trolig død før 1856.
  6. Berte f. 1856. Hun bodde her fortsatt ved folketellinga i 1891, men reiste trolig fra bygda før 1900. Med Haldo Svendsen Hovde f. 1852, fra Folldal, fikk hun sønnen:
           Anton f. 1882. Han døde etter vel 7 måneder.

Bortsett fra Guri, foreligger det ingen opplysninger om hvordan det gikk med de andre barna. Faste og Kari satt trangt i det, og i 1892 fikk de hjelp fra fattigstyret i form av matvarer og såkorn. I 1893 ble det bestemt at svigersønnen Hans Ellingsen Aasdal skulle drive plassen. Denne ordninga varte trolig bare til 1894, da både Faste og Kari døde.

Ole og Goro

Nye husmannsfolk på plassen ble Ole Olsen Østby (1844-1919) fra Skultrø, g.m. Goro Olsdtr. (1848-1945) fra Trøen. Ole Olsen var skomaker, og han ble i dagligtale kalt Stor-Ola. Deres barn:

  1. Ole (1869-1947), til vanlig kalt Stott-Ola eller Stotten, etter som han var liten av vekst («stutt»). Se nedenfor.
  2. Anne Lisbet (1872-1958), g.m. Tomas Evensen Henmo (1874-1950), se Henmo Midtre.

Ole (Stotten)

Stott-Ola fortsatte som bruker av plassen, og i 1933 kjøpte han Auneaker til sjøleie. Han var en kvikk og humørfylt kar, og han var forøvrig kjent som en fremragende skiløper. Det var ofte kniving mellom selbyggene og tydalingene om hvem som hadde de beste langrennsløperne, og Stott-Ola med sine lange ski og sin ene skistav med jernkringle var ofte god å ha når tydalingenes ære skulle forsvares. Under et skirenn i Tydal nådde Stott-Ola igjen en selbygg, og i det han passerte, spurte selbyggen hvor langt det var igjen til mål. «Det e nå fer langt åt de, ja,» svarte Ola og forsvant.

Auneaker. (ca. 1950)

Auneaker. (ca. 1950)

På vårparten i 1918 var det ei sjuk jente på Aune som trengte medisin i all hast. Stott-Ola rente da 4 mil utover mot Selbu, og da skiføret tok slutt, sprang han den siste mila frem til doktoren. Etter å ha fått medisinen, sprang han tilbake til skiene og rente de 4 milene opp til Aune igjen. Hele ærendet ble utført på under 8 timer. (Se mer om Stott-Ola på side 189 i bind 1 av bygdeboka.)

Oskar og Bereth

Etter som Stott-Ola var ugift, og mora Gorro fortsatt levde, tok de som sytninger til seg Oskar Olsen Græsli (1907-1988) fra Jensgarden 166/1, g.m. Bereth Pauline Pedersdtr. Eidem f. 1912, fra Motrøa Østre på Selbustrand. De flyttet til Auneaker og overtok bruket i 1939. Samme år satte de opp nytt bolighus og fikk etter hvert restaurert de andre bygningene. Det ble også bygd veg frem til plassen. Hele eiendommen er på 35 dekar, og Oskar dyrket opp litt mer jord, slik at det dyrkede arealet kom opp i 25 mål. Garden kunne da fø 2 kyr, 4 sauer og 5-6 geiter. I tillegg hadde de hest, og Oskar drev tømmerkjøring og annet skogsarbeid om vinteren. Om våren var det tømmerfløting, noe Oskar var med på i 29 år. Garden setret i lag med Bakktrø og Trøen inne på Aunemarka og i Skarpdalen. Bereth var ikke med til seters, det var budeia fra Bakktrø som hadde ansvaret for krøttera fra Auneaker.

Oskar og Bereth fikk sønnen:

Ola (1938-1984).

I 1963 bygde familien nytt hus på Elvatun og flyttet dit. Etter den tid har det ikke bodd folk i Auneaker. Av husa er det nå bare buret som står igjen.

ØSTERAUNET

g.nr. 174, b.nr. 5

I området ved Østeraunet er det gjort funn som vitner om bosetting i svært gammel tid. Området ligger i flatt lende der de to elvene Nea og Lødølja møtes, og jordsmonnet er bra. En del naturgitte forutsetninger for bosetting var dermed til stede.

I 1930-åra ble det funnet ei krigergrav fra ca. år 700 (Merovingertid) ved sommerfjøset på Østeraunet. Denne inneholdt både sverd, øks, spydspiss og pilespisser. Ikke langt unna ble det også funnet ei stridsøks fra ca. år 1100. Gjenstandene finnes i dag på museet til Vitenskapsselskapet i Trondheim.

Gardsnr. 174 er bl.a. brukt for Østeraunet, Lunden og de to Åsgårdeiendommene. Dette viser at de alle har tilhørt én gard. I siste halvdel av 1700-tallet var gardens eier von Krogh i Trondheim, og det var husmenn både på Østeraunet, Lunden og Åsgård. Lunden og Østeraunet ble etter hvert regnet som ett bruk. Det var bosetting begge steder, og i begynnelsen ble Lunden regnet som hovedbruket.

I kirkeboka er det i 1758 notert dødsfall på ei kvinne ved navn Guri Svendsdtr. Østeraunet, død 64 år gammel. Hennes opprinnelse er ukjent. I 1759 er det også døpt en gutt Ole, med foreldre Ole Pedersen Østeraune og Ragnhild Olsdtr.

Peder og Serri

Imidlertid er de første vi med sikkerhet vet om på Østeraunet Peder Pedersen Aas f. 1742 og kona Serri Jonsdtr. (ca. 1739-1780). Peder var sønn av Peder Olsen og Guri Hansdtr. i Halvorsgarden. Serris opprinnelse er ukjent. De bodde på det første tunet i området, som lå der Lødølja renner ut i Nea, og bosettinga må ha skjedd før 1762, da de er nevnt i Peder Hansens manntall fra dette året. Peder Pedersen drev som smed.

Peder og Serri hadde barna:

  1. Petter (1763-1806), g.m. Elen Olsdtr. Aune (1770-1846). De bosatte Henmo Vestre, se denne.
  2. Jens (1765-1834), g.m. Beret Pedersdtr. Aune f. 1777, fra den gamle Aunegarden. De ble brukere av Sjursgarden. se denne. Jens frøs i hjel ved Storelvavollen i Ridalen.
  3. Ole f. 1766.
  4. Guri (1768-1769).
  5. Guri f. 1770, g.m. Einar Halvorsen Aas f. ca. 1772, se Åsgård Østre.
  6. Petternille (1773-1841), g.m. Peder Hansen Græsli (1771-1853), se Per-Hansagarden.

Peder Pedersens bror Jon f. 1744 kom også til Østeraunet. Jon var g.m. Guri Jonsdtr. Østby. Muligens var det denne Guri som i manntallet fra 1762 ble nevnt under Haugen Vestre (Evenhaugen). Jon og Guri skal ha fått barna:

  1. Peder f. ca. 1770.
  2. Guri f. 1774. I 1813 ble det tatt ut lysing for Guri Jonsdtr. Østeraunet og Sakse Jensen Aas (trolig f. 1777, fra Jenshaugen Vestre). Det ser ikke ut til at de bodde i Tydal.
  3. Anne f. 1791.

Vi vet ikke hva som senere skjedde med denne familien.

I 1779 bygde Selbo Kobberverk ei smeltehytte på området oppe ved Kistafossen. Denne lå på Lundens og Østeraunets grunn. Virksomheten rundt smeltehytta førte til økt bosetting i området, og også til innvandring av gruvefolk og hyttearbeidere fra andre bygder.

Johannes Iversen

Fra gruvemiljøet på Kvikne kom Johannes Iversen (1754-1819) til Tydal, trolig for å arbeide for Selbo Kobberverk. I matrikkelen for 1790 er han oppført som bygsler av Lunden og Østeraunet. Johannes avanserte etter hvert til overstiger, og i 1801 er han nevnt bosatt på Østeraunet. Det var trolig blitt satt opp hus på det nåværende tunet omkring 1790, og det er mulig at Johannes flyttet dit straks husa sto ferdig.

I 1802 er det opplyst at Johannes hadde 1 hest, 4 storfe og 6 småfe, og at han sådde 1/2 tønne korn. Det kan godt være at disse talla er i minste laget, etter som de skulle danne grunnlag for beskatning (jordavgift).

Ved folketellinga i 1801 er det nevnt at Johannes Iversen hadde dattera:

Johanna (1805-1889), g.m. Ole Tomassen Græsli (1804-1862), se Gjerdet i Gresli. Vi kjenner ikke til at Johannes var gift.

Ved nevnte folketelling hadde Johannes følgende tjenesteskap bosatt hos seg: Anders Olsen (fra Ol-Andersgarden) 24 år, Ingebrigt Ingebrigtsen 21 år, innflytter, Guri Olsdtr. 40 år, innflytter, og Ingeborg Jensdtr. 20 år.

Trolig ble Johannes på sine eldre dager senil. Ei januarnatt tok han seg ut gjennom et vindu på Østeraunet og ut til osen av Lødølja, der han druknet. Hunden og staven hans lå igjen på elvebredden, og han ble funnet ganske snart.

Jens Brecke

En annen beboer på Østeraunet i 1801 var hytteskriver Jens Brecke (1762-1811). Slekta stammet fra garden Brekken på Tynset, men Jens var født på Kvikne og oppvokst i Meråker. Fra 1779 ble han hytteskriver på Hyttmoen for Selbu Kobberverk. Han ble gravlagt i Meråker. Jens hadde dattera:

Berte (1774-1837), g.m. Henrik Fastesen (ca. 1764-1837), se Fastebakken. De flyttet senere sammen med sønnen Faste til Kløften Vestre.

Graaeslekta

I heftet «Tydalsslekten Stuedal med inngiftede slekter» av Johannes Stuedal kan vi bl.a. finne følgende:

Graaeslekta stammer opprinnelig fra Flensburg i Slesvig i Nord-Tyskland. Stamfaren skal ha vært en ridder på 1300-tallet, «den grå ridder» eller «ridder grå». Slekta bredte seg til Sør-Sverige, Danmark og etter hvert Norge. Omkring 1680 kom Benoni Graae fra Slesvig til Kvikne gruve som bergmann. Broren Mathias skal ha vært kjøpmann og rådmann i Trondheim omkring 1700. Benoni Graae hadde en sønn Jakob (1697-1777), som var kull- og skogfogd ved Indset smeltehytte på Kvikne. Jakob fikk sønnen Nils (1723-1798), som ble hytteskriver ved Indset hytte. Nils skal ha vært gift 4 ganger. I det fjerde ekteskapet, som var med Clara Marie Michaelsdtr. Schielderup fra Røros, hadde Nils 4 barn, herav tvillingene Anna Elisabeth og Jakob, født i i 1767. Anna Elisabeth ble g.m. Joris Christian Jensen Norbye (1765-1838) fra Tynset. Han var i mange år lensmann i Selbu og Tydal, og familien bodde på Eidem Nedre i Selbu. Broren Jakob og faren Nils flyttet også til Selbu på 1790-tallet, og begge skal ha hatt arbeid ved Selbo Kobberverks smeltehytte ved Mølnåa.

Jakob og Anne

Jakob Nilsen Graae f. 1767 var g.m. Anne Iversen (1757-1822), i kirkebøkene omtalt som Anne Arnesdtr. Gråe. Hun var søster av overstiger Johannes Iversen, se ovenfor. Jakob var ei tid hytteskriver ved Folldal verk, men ble «suspendert». Deretter kom han altså til Selbu sist på 1790-tallet, der han kom i tjeneste hos Selbo Kobberverk. Han var ei tid understiger ved selskapet, og i 1798 ble han hytteskriver ved Tydals hytte på Hyttmoen. Av helsemessige grunner ble han ikke lenge i stillinga.

Ved folketellinga i 1801 er han titulert som «afskjediget hytteskriver« og bosatt på Lunden. Da Johannes Iversen døde i 1819, flyttet Jakob og Anne til Østeraunet og fortsatte med gardsdrift der. Lunden ble fra nå av drevet som underbruk, først av Jakob og siden av sønnen Nils.

Ved matrikkelen i 1824 er det nevnt at Østeraunet hadde 1 hest, 11 kyr og 21 sauer. Buskapen er altså omtrent tredoblet sammenlignet med tellinga i 1802, men den gangen var tallene antagelig for lave. Imidlertid er det ingen tvil om at bruket hadde god økonomi i 1824. Trolig hadde de i mange år jevne og gode inntekter fra salg av mat, huder, tømmer o.l. i forbindelse med virksomheten ved smeltehytta.

Jakob og Anne fikk barna:

  1. Nils, døde ung i Folldal.
  2. Ame (1791-1815).
  3. Nils (1792-1845), g.m. Maren Ingebrigtsdtr. Løvøen (1798- 1863), fra Løvøen. De overtok garden, se nedenfor. Dessuten hadde Jakob og Anne trolig to eller tre døtre, som ble boende hos slektninger i Folldal. Ei av disse skal ha hett Sara, og hun ble gift og bosatt ved Elgåen. Denne Sara skal ha vært mormor til forfatteren Johan Bojer.

Nils og Maren

Da leilendingsgardene etter oberst von Kroghs død ble auksjonert bort i 1828, var det Nils Jakobsen som kjøpte Lunden og Østeraunet. Området ved smeltehytta samt husmannsplassen Hyttmo ble kjøpt av Selbo Kobberverk og skyldsatt som eget bruk i 1830.

På Østeraunet har det vært oppbevart dagbøker etter Nils, der han forteller at han dro til sjøs som 16-åring. På vei fra Bordeaux i Frankrike til Trondheim med vin og brennevin ble briggen «Kong Edvard» kapret av den engelske fregatten «Mendrova». Dette skjedde den 14. april 1809, og Jakob satt i engelsk fangenskap i Portsmouth til 22. april 1813. Da ble han benådet, og fikk om sommeren hyre på den norske skuta «Harmonie» fra London til Arendal. Derfra bar det med leilighetsskyss pr. båt via Bergen og Kristiansund til Trondheim. Hjem til Tydal kom han først 3. mars 1814.

Nils og Maren fikk barna:

  1. Jakob (1822-1888). Han overtok garden og var gift to ganger, se nedenfor.
  2. Ingebrigt (1824-1839).
  3. Arne (1826-1900), g.m. Anne O. Stuevold (1825-1898), fra Stuevold Østre. De overtok på Lunden etter at de giftet seg i 1851 og fikk noe senere utskilt denne garden som eget bruk.
  4. Anne Marta (1829-1908), g.m. Peder Hansen Svelmo (1827-1901), se Svelmo Øvre.
  5. Einar (1832-1898), g.m. Kari Olsdtr. Brenden (1841-1876), fra Brenna 5/1 i Haltdalen. Hun var søster til Guri Olsdtr., som var g.m. Anders Andersen Aune i Bortstuggu. Einar og Kari var brukere på Balstad i Selbu fra 1859-1870, deretter eide de Gjerdet i Gresli en periode. Ekteskapet var barnløst, og som enkemann fikk Einar satt opp ei egen stuebygning i Bortstuggu, der han bodde til sin død. Einar kjøpte inn som gave det første orgelet i Tydal kirke.
  1. Kari (1835-1920), g.m. Peder Olsen Stuedal (1859-1945), se Stuedal Øvre (Oppgarden).
  2. Johannes f. 1838, døde ung.

Jakob og Kari

Eldstesønnen Jakob (1822-1888) var g. 1. gang m. Kari Pedersdtr. Vintervold (1839-1866) fra Vintervollen 62/2 i Glåmos. Kari var søster til Ingeborg (1845-1877), som var g.m. Johannes Johannessen Aas, se Ustgarden.

Jakob og Kari fikk dattera:

Kari (1866-1953) g.m. Ole Ingebrigtsen Rønning (1864-1929), fra Rønningen i Østby. De var ei tid brukere i Halvorsgarden, deretter flyttet de til Solem i Lånke, og senere ble de nyryddere på Vårvang i Stjørdal. Se Halvorsgarden, der barna er nevnt.

Jakob og Maren

Jakob ble g. 2. gang m. Maren Taraldsdtr. Gjerde (Gjære) (1842-1889) fra Ålen. Barn i dette ekteskapet:

  1. Nils (1872-1951), g.m. Ragnhild Andersdtr. Aune (1875-1945) fra Bortstuggu. De overtok garden, se nedenfor.
  2. Helga Bergitte (1881-1959), g.m. Ole Jonsen Østby (1875-1959), se Jensgarden 177/1.

Jakob var en foregangsmann i jordbruket, og han var bl.a. formann i «Tydal sogneselskab», som var ei lokal landbruksforening. (Se mer om dette på side 269 i bind 1 av bygdeboka.) Østeraunet var en veldrevet gard, og ifølge matrikkelen av 1864 hadde garden 2 hester, 22 kyr og 26 sauer. Den store buskapen krevde mye for, og Østeraunet hadde da størst oppdyrket areal av alle gardene i Tydal (71 dekar). Garden avlet 30 tønner bygg og 56 tønner poteter. På innmarka ble det høstet 165 lass høy, og i utmarka tok de 76 lass. Naturenga utgjorde 38 dekar, så en forholdsvis stor del av jorda på slettene rundt tunet var oppdyrket. Dessuten var garden blant dem som hadde mest tømmer til salgs.

Det første poståpneriet i bygda ble etablert på Østeraunet, og Jakob bestyrte dette til sin død. Deretter overtok Peder J. Østby i Bønsgarden som poståpner.

Jakob druknet i Nea ved Øråsen 18/12 1888. Sammen med broren Einar var han på heimveg fra Selbu. De kjørte hest, og den vanlige kjørevegen var etter elveisen. Trolig hadde det satt inn med mildvær, og en isdam hadde dannet seg lenger oppe i elva. Denne løsnet og møtte brødrene ved Øråsen. Jakob omkom, mens Einar berget seg til lands på et isflak.

Nils og Ragnhild

Sønnen Nils fra 2. ekteskap måtte ta over garden i ung alder, da faren omkom i 1888 og mora døde allerede året etter. Som nevnt ble Nils gift med Ragnhild Andersdtr. fra Bortstuggu. Et stabbur med matklokke på toppen var blitt oppført like før Nils overtok. Senere fikk Nils og Ragnhild oppført nytt fjøs i 1935, som siden ble påbygd med låve.

Nils og Ragnhild hadde barna:

  1. Maren (1895-1962), g.m. Olaus Eggen (1895-1989), se Brekken.
  2. Guri (1899-1980), g.m. Håkon Olaussen Aune (1900-1976), se Olagarden.
  3. Emelie (1903-1938), ugift.
  4. Jakob (1912-1991), g.m. Ragnfrid Dahlbakk f. 1919, fra Selbustrand. De overtok garden, se nedenfor. (To av søstrene til Ragnfrid ble også gift til Tydal, se Svelmo Nedre og Soltun 174/56).

Jakob og Ragnfrid

Sønnen Jakob overtok Østeraunet i 1947, og i 1952 ble han gift med Ragnfrid. På denne tida besto besetninga av 1 hest, 2 griser, 9 kyr, 7-8 kalver og rundt 12 sauer. De var tidlig ute med å anskaffe traktor og sjølbinder. Vinters tid ble det jevnlig hogd en del tømmer for salg. I 1966 bygde de nytt bolighus på tunet. Gardsdrifta ble omlagt til mjølkeproduksjon. Husdyrholdet tok slutt i 1974, da Jakob etter hvert fikk skrantende helse.

Det dyrkede arealet på garden er på ca. 110 dekar og leies bort til flere andre bruk. Til garden hører ca. 5.000 mål skog, og de senere åra har Ragnfrid fått hogd en del tømmer. Østeraunet har fiskerett i Stugusjøen, i den tidligere Moen-allmenningen og i fiskevann i utmarka.

Garden har to setre i Fresvollia sør for Stugusjøen, Øvre og Nedre Fresvollen, samt en slåtteeiendom vest for Grøna ved Moen. Tidligere var den øverste vollen sommerseter, og den nederste høstseter. Setringa tok slutt i 1959, og de siste åra setret de bare på Øvre Fresvollen. Fra eiendommen i Fresvollia er det bortbygslet 6 hyttetomter.

Til Østeraunet/Lunden hørte tidligere de 3 husmannsplassene Fastebakken, Hyttmo og Brekken. Av disse gikk Fastebakken trolig tilbake til hovedbruket allerede før 1850. Hyttmo ble som nevnt fradelt og solgt til Selbo Kobberverk i 1830, mens Brekken ble kjøpt til sjøleierbruk i 1940.

Fra Østeraunets b.nr. er ellers fradelt: Esbakken b.nr. 9 til Henmo Vestre i 1894, parsellen Kistafoss b.nr. 43 til kommunen i 1948, Bjørklund b.nr. 49 i 1955, samt Berghammer b.nr. 99 i 1985. Videre er det fradelt 7 hyttetomter, og 7 tomter er bortbygslet.

FASTEBAKKEN

Denne plassen lå nord for Østeraunet, like ved den gamle Lødølja bru. Stedet ble utlagt som husmannsplass under Lunden/Østeraunet omkring 1780, på den tida smeltehytta ved Kistafossen ble bygd.

Faste og Guri

Første beboere var Faste Olsen (ca. 1731-1814), g.m. Guri Olsdtr. Røros (ca. 1732-1810). De skal opprinnelig ha kommet fra Tolgadistriktet, men de bodde på plassrommet Øvre Bakken i Ålen i en del år før de kom til Tydal. Trolig var det arbeidsmulighetene ved smeltehytta som førte dem hit.

Faste og Guri hadde mange barn, og flere av dem døde trolig som småbarn (de brukte etternavnet Aas):

  1. Anne f. 1756.
  2. Marie (ca. 1758-1831), g. 1. gang m. Anders Olsen Kirkvold (1777-1805) fra Kirkvold 181/1. Barnløst ekteskap. Anders døde året etter at de giftet seg, og i 1806 ble Marie g. 2. gang m. enkemann Ellev Olsen Stormo (1760-1820) fra Lunden. De bodde på Stormoen i Roltdalen, der Ellev var gruvearbeider. Ellevs 1. kone var Ragnhild Pedersdtr. Østby (1759-1805) fra Sjursgarden. Se denne, der barna fra hans 1. ekteskap er nevnt.
  3. Ole (1759-1838), g.m. Anne Christiansdtr. (ca. 1756-1842). De overtok bygselen, se nedenfor.
  4. Olava f. 1761.
  5. Ingeborg f. 1762.
  6. Henrik (ca. 1764-1837), g.m. Berte Jensdtr. Brecke (1774-1837). Hun var datter av hytteskriveren på Østeraunet, Jens Brecke. Henrik og Berte bodde ei tid her på Fastebakken, men i 1825 er de nevnt som husmannsfolk i Kløften Vestre. Se denne, der barna er nevnt.
  7. Morten f. 1766.
  8. Hans (ca. 1769-1835). Han ble g.m. enke Marit Olsdtr. (Vollan) Ytterøien (f. 1788) og bygslet ei tid en plass på Strigsve (Evjemarken) i Meråker. Barn:
    Guru f. 1826.
  9. Anders (1770-1847), g.m. Sara Klausdtr. (ca. 1783-1861), av ukjent opprinnelse. Deres barn:
    1. Faste (1811-1894), g.m. Kari Olsdtr. Aune (1816-1894), se Auneaker.
    2. Elen f. 1813, døde etter 2 dager.
    3. Klaus (1813-1886), g.m. Ingeborg Olsdtr. Søliås (1817- 1892), se Søliås.
    4. Eli f. 1815, døde etter 14 dager.
    5. Guri (1816-1853), g.m. overstiger Nils Gelius Arnberg f. 1808, fra Sverige. Han arbeidet bl.a i smeltehytta ved Seteråa og ved Ramfjellet gruve. De fikk barna:
      1. Jon Magnus f. 1840.
      2. Sara Marie (1841-1851)
      3. Anders f. 1843.
      4. Jon f. 1845.
      5. Nils f. 1847.
      6. Claus f. 1851.
        Som enkemann flyttet Nils sammen med de 5 gjenlevende barna til Sverige i 1854. Vi vet ikke hvordan det gikk med barna, men Nils reiste senere til Amerika sammen med Kjersti Olsdtr. f. 1821, se Bønsgarden og Ellefrommet.
    6. Eli (1817-1822).
    7. Ane (1821-1822).
    8. Ane (1827-1909), g.m. Ole Hansen Flaten (1822-1904), se Flaten.
  10. Guri (ca. 1771-1797), g.m. Ole Olsen Svelmo (1767-1834), se Svelmo Midtre.

Ved folketellinga i 1801 er det nevnt at Faste Olsen hadde ei datterdatter på 5 år som hette Guri Jonsdtr., men vi vet ikke hvem som var hennes mor. Det kan ha vært denne Guri som ble g.m. Sakse Jonsen Aas (1783-1842), se Storekra.

Ole og Anne

Det ble Ole Fastesen og kona Anne som overtok bygselen av plassen, og de er ført som brukere i 1825. Vi vet ikke hvor Anne kom fra. Ole og Anne fikk barna:

  1. Christian f. 1786.
  2. Marie f. 1787, g.m. enkemann Ole Hemmingsen Eggen (1761-1835), bosatt på Eggen 29/1 i Meråker. Deres barn:
    1. Ole (Brobakk) (1817-1903), g.m. Mali Eriksdtr. Skallan (1823-1895). Bosatt på Skallan 33/7 i Meråker.
    2. Kirsten f. 1822.
  3. Guri f. 1789, døde etter 20 uker.
  4. Faste f. 1791. Han er notert utflyttet til Meråker i 1846. Han skal ha mistet livet på veg til Lillefjell gruve.
  5. Guri (1793-1834), g.m. Ole Olsen Østby (1784-1852), se Gammelgarden. Hun var hans 3. kone.
  6. Anne Marie f. 1794. Hun flyttet til Åsen i Stordalen, Meråker, i 1823.
  7. Marit (1796-1826), også hun g.m. Ole Olsen i Gammelgarden. Hun var hans 2. kone.
  8. Svend f. 1797, døde etter 2 dager.
  9. Jon f. 1797 (tvilling), døde etter 8 dager.
  10. Svend (1800-1884), g.m. Ingeborg Olsdtr. Østby (1807-1865) fra Evenhaugen. De ble husmenn i Lundskogen, se denne.
  11. Ole (1802-1803).
  12. Ole (1804-1805).

Etter Ole og Anne kjenner vi ikke til andre bygslere på Fastebakken, og plassen falt tilbake til Østeraunet.

BJØRKLUND

g.nr. 174, b.nr. 49

Tomta ble fradelt Østeraunet i 1955 til Martin Lian f. 1924, se Aunehaug. Han bygde bolighus her i 1956, og senere to uthus. Martin har arbeidet på ulike kraftanlegg, og han har også vært på Svalbard som gruvearbeider.

BERGHAMMER

g.nr. 174, b.nr. 99

Tomta ble fradelt Østeraunet i 1985 til Marvin Aune f. 1925, fra Flora i Selbu. Marvin er sønn av Inga Petrine Græsli, se Jensgarden 166/4, og Thomas A. Aune, se Bortstuggu. To av hans brødre har også bosatt seg i Tydal, se Strømmeli og Aunefetten.

Marvin satte opp bolighus og flyttet hit i 1986. Han har teknisk utdanning og har arbeidet som konstruktør og mekaniker for ulike anleggsentreprenører.

HYTTMO

g.nr. 174, b.nr. 7

Stedet ligger nær Kistafossen, og i 1779 ble det bygd ei smeltehytte her av Selbo Kobberverk. Hytta tok imot malm fra gruvene ved Grønskaret, samt Kjøli og Gilså. Malmen ble smeltet til svartkopper, som igjen ble fraktet til Selbu for finsmelting ved Mølnåa smeltehytte.

Det var kontinuerlig drift ved Hyttmoen til omkring 1800. Etter den tid ble det mer sporadisk. Det var turbulente økonomiske tider rundt Napoleonskrigene, med åpning og nedlegging av gruver, konkurser blant gruveselskapene osv. I perioden 1820 til 1824 ble smeltehytta leid av Røros Kobberverk, som kjørte malmen fra Allergott hit. I 1835 ble det bygd ei ny smeltehytte ved Seteråa i Græsli, og det meste av malmen i distriktet ble fra da av kjørt dit. (Se mer om gruvedrift i Tydal på sidene 172-183, samt side 280 i bind 1 av bygdeboka.)

Jorda ved hytteplassen tilhørte Østeraunet og Lunden, som på den tid var én gard. Som de fleste andre i Tydal var garden leilendingsbruk, og omkring 1800 var det oberst von Krogh i Trondheim som eide gardene. Etter von Kroghs død i 1827 var boet fallitt, og året etter ble det avholdt flere auksjoner, der de fleste brukerne fikk kjøpe gardene til sjøleie. Nils Graae kjøpte da Østeraunet med Lunden, og Selbo Kobberverk kjøpte Hyttmo, som ble fradelt og skyldsatt som eget bruk i 1830, «dog med den betingelse at Participantskabet ikke sættes i besiddelse av pladsens jord (Husene tilhører opsidderen) førend husmanden Ole Olsen og efterlevende enke er ved døden avgaaet. Avgiften av pladsen tilfalder Aas’s opsidder indtil den er fæsteledig, og naar pladsen hjemfalder til Værket, eller Hyttepladsen, bortfalder opsidderens adgang til beitning og skogbenyttelse i Aas’s mark.

… Thi eragtedes: Tydals Hytteplads bør at skylde og skatte for 5 marklaug eller en ottende del av hele gaarden Aas’s skatteskyld 1 øre 16 mkl. som derefter altsaa kommer til at udgjøre 1 øre 11 mkl. eller 7/8 daler.«

I 1842 ble «Tydals Hytteplads med paastaaende hyttebygninger» kjøpt av Tydals Kobberværks Participantskab for 200 speciedaler. Allerede i 1847 ble det holdt auksjon over plassen, og Henning Einarsen i Ustgarden fikk da tilslaget for 126 speciedaler. Hele området ble kjøpt samlet, da et forsøk på stykkvis bortauksjonering ikke innbragte bud. Her kan det være interessant å ta med hva som fantes på plassen: «Smeltehytte med 2 ovne, vandrender og maskinerier, røsthuset, hyttestuen, bolgestuen, arbeidsstuen, smedjen, materialhuset, hyttepladsen, og pladsen Hyttemoen». Husmannsplassen Hyttmoen er altså nevnt for seg, som plass under hele eiendommen. Tunet her lå et stykke vest for selve smeltehytta, som lå nærmere elva og fossen.

Henning Einarsen Aas var en av flere andelshavere i Tydal verk, som overtok Hyttmoen, men drifta gikk dårlig, og i 1880 ble verket solgt til A. Huitfeldt & Co. i Trondheim. Huitfeldt solgte i 1892 Hyttmoen til Ole Olsen Hytmo, se nedenfor.

Rundt ei smeltehytte kunne det være stor aktivitet, og etter hvert kunne det oppstå et helt lite samfunn på slike steder. Ved denne hytta og rundt Østeraunet bodde det i 1801 45 mennesker. Det ble ofte utlagt husmannsplasser i nærheten, der de som arbeidet ved smeltehytta kunne holde noen dyr og slik skaffe seg mat. Plassene på Henmo-sida oppsto på denne måten, i likhet med Hyttmoen. Ofte kom det folk fra nabobygder eller fjernere strøk av landet og slo seg ned med hyttearbeid for ei tid, før de dro videre til et annet gruve- eller smelte-anlegg. Disse kunne ta navn etter steder de bodde, og det finnes flere eksempler på at navnet Østeraunet er blitt brukt som slektsnavn av slike inn- og utflyttere.

Ole Olsen Østeraunet

Den første husmannen vi kjenner til på Hyttmoen, var Ole Olsen Østeraunet (1790-1863). Han fikk trolig plassen utlagt da eierskiftet fant sted omkring 1827/28. Ole var sønn av Gorro Olsdtr. (ca. 1761- 1840), som var tjenestepike hos overstiger Johannes Iversen. Gorro var neppe fra Tydal.

Ole var g. 1. gang med Marit Larsdtr. Stuevold (1799-1848), fra Stuevold Østre. Ekteskapet var barnløst.

Som enkemann ble Ole g. 2.gang m. Guri Olsdtr. Græsli (1825-1900) fra Ol-Andersgarden. Også dette ekteskapet var barnløst.

Guri og Ole Andreassen

Da Guri ble enke, giftet hun seg på nytt med enkemann Ole Andreassen Bakken (1831-1907), fra plassen Nedre Bakken i Ålen. Broren Esten kom til Tømmerås i Gresli, og begge drev som skomakere. Ole tok etternavnet Hytmo etter at han flyttet hit. Ole kjøpte Brendåsen Vestre cg hadde garden en kort periode. Det ser ikke ut til at han greide å beholde garden, slik at han måtte flytte tilbake til Hyttmo.

Ole var tidligere g.m. Ragnhild Larsdtr. Næsvold fra Nesvoll 66/2 i Ålen. I dette ekteskapet var det to barn, som Ole hadde med seg til Tydal:

  1. Ole f. ca. 1854. Med Serri Olsdtr. (1857-1927) fra Flaten fikk han tvillingene:
    1. Ole (1879-1963). Han vokste opp på Flaten og ble g. 1. gang m. Anne Sofie Antonsen (1884-1913) fra Sparbu. G. 2. gang m. Anne Marta Jonsdtr. Østbyhaug (1887-1957), se Smedgjardet. Se Møsjødal, der barna fra 1. ekteskap er nevnt. Ole Hyttmo flyttet fra bygda, ukjent hvor.
    2. Ane Margrete (1879-1882).
  2. Margrete (1857-1930), g.m. enkemann Erik Henningsen Rotvold (1833-1924). De fikk i alt 11 barn, se Berget Nedre. Mange av disse reiste til Amerika, og i 1911 utvandret også Erik og Margrete.

Ole og Guri fikk også to barn:

  1. Marit f. 1866, døde etter 5 måneder.
  2. Ole (1867-1957), g.m. Ingeborg Berntsdtr. Hilmo (1869-1951), fra Kvernmoen. Se nedenfor.

Ole Andreassen kjøpte i 1892 Hyttmoen for 600 kroner av A. Huitfeldt (husa eide han før). Ole A. kjøpte dessuten setertrakt i Øvlinglia av Berget Nedre, samt slåtteteigen Lukjølen (nord for Aune) av Græsli Vestre.

Ole og Ingeborg

Ole Olsen og Ingeborg overtok som eiere og brukere på Hyttmoen, men de ble her ikke så lenge. I 1909 reiste de til Amerika og slo seg ned som farmere i Stanwood (ukjent stat). De hadde da fire barn:

  1. Guri f. 1894, døde like etter fødselen.
  2. Ole f. 1894 (tvilling), døde etter 8 dager.
  3. Guri f. 1896. Hun ble kalt Gertie i USA, og arbeidet som sjukepleier i Seattle.
  4. Anna f. 1898, g.m. Jens Olsen (f. i Kristiansand). Jens hadde et entreprenørfirma, Anna arbeidet som kontordame. Av deres barn kjenner vi navna på Evelyn, Arthyr og Harold.
  5. Arnolda f. 1902, g.m. Oskar Rygg. Arnolda arbeidet som lærer.
  6. Olav f. 1908, ugift. Han var farmer.

Ole Olsen og Ingeborg Bemtsdtr. Hytmo med barna (fra venstre): Guri, Anna, Olav og A molda. (ca. 1910).

Ole Olsen og Ingeborg Bemtsdtr. Hytmo med barna (fra venstre): Guri, Anna, Olav og A molda. (ca. 1910).

Da de reiste, ble eiendommen forpaktet bort til Hans Estensen Græsli fra Tømmerås, som var Oles fetter.

Hans og Sigrid

Hans Estensen Græsli (1869-1944) var gift med Sigrid Andersdtr. Sesseng (1865-1945) fra plassen Sæterstrøa i Vikvarvet, Selbu. Ole Hytmo solgte i 1914 plassen til Tydal kommune for 5.500 kroner. Hans Estensens festekontrakt gikk ut i 1915, men han fikk fortsette under den nye eieren og bygslet plassen til sin død i 1944. Hans og Sigrid hadde barna:

  1. Esten (1901-1978), g.m. Inga Marie Aune (1907-1989) fra Bakktrø, se Heggnes og Heggtun.
  2. Gjertine (1903-1990), g.m. Hermann Wiksaas (1905-1935) fra Trondheim. De bodde i Trondheim og fikk dattera:
    Solbjørg f. 1933, g.m. Arve Jervan f. 1935, fra Trondheim. Bosatt i Trondheim.
  3. Ingeborg (1905-1928).
  4. Arne (1910-1980), se Moly.

Fra 1945 var husa bortleid til Inga og Ole Nilsen Aas. De bodde her til 1960, da de bygde hus på Granly. Siden har det ikke bodd folk på Hyttmo. Husa ble revet, og deler av stua ble gjenoppført på Moly av Arne Græsli.

Kommunen kjøpte Hyttmo med tanke på et fremtidig kraftverk ved Kistafossen, og dette ble satt i drift i 1949. I Øvlinglia har kommunen lagt ut hyttefelt, og 32 hyttetomter er nå bortbygslet. Dyrkamarka er på ca. 15 dekar og er nå bortleid til Norpågjardet. Fra Hyttmo er ellers fradelt boligtomta Elvatun b.nr. 59 i 1962.

ELVATUN

g.nr. 174, b.nr. 59

Tomta ble fradelt Hyttmo i 1962 til Oskar Græsli (1907-1988), se Jensgarden 166/4, g.m. Bereth Pauline Eidem f. 1912, fra Selbustrand. De flyttet hit fra Auneaker i 1963, og stuebygninga derfra ble revet og gjenoppsatt her. I tillegg satte de opp uthus.

Etter at de sluttet med gardsdrifta og flyttet fra Auneaker, drev Oskar med diverse snekkerarbeid rundt omkring i bygda.

Bereth og Oskar fikk sønnen:

Ola (1938-1984). Han arbeidet en periode ved papirfabrikken på Ranheim og senere som anleggsarbeider. Han var ansatt ved TEV da han omkom i ei trafikkulykke.

Bereth bor nå på aldersheimen. Hun har også ei søster som er bosatt i Tydal, se Myrvang II.

AUNEFETTEN

g.nr. 169, b.nr. 13

Ordet «fætt» betyr flate eller flatt jordstykke, beliggende ved ei elv, og dette passer bra for denne garden. Eiendommen ble utlagt som husmannsplass under den opprinnelige Aunegarden, trolig omkring 1840.

Ole og Maren

Det var Ole Olsen Aune (1804-1887), se Bortstuggu, g.m. Maren Olsdtr. Aas (1807-1880), fra Brekken 174/40 som ryddet og bosatte Aunefetten. Før han kom hit, hadde Ole vært eier av Åsgård Østre en periode, men denne garden ble solgt igjen i 1836.

Ole og Maren hadde barna:

  1. Lars f. 1833.
  2. Beret f. 1836.
  3. Berte (1838-1852).
  4. Anne Lisbet (1841-1916), ugift.
  5. Ole (1846-1926), ugift.

Ole d.y. overtok bygselen etter foreldrene. Ved folketellinga i 1891 er han oppført som snekkerarbeider, så han dro trolig rundt på snekkering utenom gardsdrifta. Da Ole på sine eldre dager ikke greide å drive plassen, kom Ole Estensen Græsli fra Tømmerås og kona Berit hit som inderster. Etter at Ole døde, fortsatte de å bo på Aunefetten. Det gikk imidlertid ikke lang tid før det oppsto uenighet med eierne om beiteretter og bruk av plassen. Ole mente han hadde rett til å bruke plassen som husmann, mens eierne hevdet at han aldri hadde vært det, og at det ikke var betalt bygselavgift på mange år.

I 1928 henvendte Ole Estensen seg til fattigstyret og klaget over at han ikke hadde fôr til dyra. I november samme år ble han oppsagt fra plassen. Ole søkte fattigstyret om hjelp til et sted å bo, men han skrev at «på Aunefætten må de ikke snakke i noget logi for mig, det blir bare i nogen få uker, så blir det samme oprå igjen…«

Med fattigstyrets medvirkning fikk Ole og familien likevel bo på Aunefetten til 15. mai 1929. Senere dette året fikk de kjøpt et jordstykke av Trøen og satte seg opp egne hus. Se Brobakk.

Kari og Kristoffer

I 1929 ble Aunefetten fradelt Olagarden og Bortstuggu og solgt til Kristoffer Arntsen Græsli (1882-1959), fra Kristoffergarden (Jo-Nilsgarden). Han var g.m. Kari Andersdtr. Aune (1879-1963) fra Bortstuggu. Før de flyttet hit, bodde de i mange år i Einarstuggu, se Bortstuggu. På Aunefetten fikk de bygd nye hus, bl.a. ble ny stuebygning oppsatt i 1930 og fjøs i 1935. Senere ble det bygd sommerstue og stabbur.

Kari og Kristoffer fikk dattera:

Marie (1903-1989), g.m. Lars Tomassen Østby (1900-1970) fra Berget Vestre. Se nedenfor.

Marie og Lars

De tok over garden i 1946. Husdyrholdet rundt 1950 besto av hest, 5-6 storfe, et par ungdyr, gris, rundt 10 sauer og 5 geiter.

Under 2. verdenskrig var Lars og Marie engasjert i kurérvirksomhet for motstandsbevegelsen, og på Aunefetten var det overnattingsstasjon for kurérruta mellom Haltdalen og Sverige. (Se mer om denne virksomheten på s. 338 i bind 2 av bygdeboka, der det også er bilde av Marie og Lars.)

Gunnar og Eldbjørg

Da Marie og Lars var barnløse, ble Aunefetten i 1974 overtatt av Gunnar Tuset Aune f. 1931, fra Tuset Østre i Flora. Gunnars foreldre var Tomas Andersen Aune fra Bortstuggu og Inga Olsdtr. Græsli fra Jensgarden i Gresli, dvs. at Marie «Fætten» var søskenbarnet til Gunnar.

Gunnar satte opp ny driftsbygning i 1975 og startet eggproduksjon. Senere gikk han over til produksjon av slaktekylling. Jorda har de siste åra vært brukt til korndyrking. Ved siden av gardsdrifta har Gunnar i perioder drevet med anleggsarbeid, som også var hans yrke før han overtok Aunefetten. I 1980 bygde han nytt bolighus på «Fætten».

Gunnar er samboer med Eldbjørg Kvello f. 1938 (pikenavn Bjerkli), oppvokst på Bakken i Flora. Hun har i mange år arbeidet som anleggskokke. Eldbjørg var tidligere g.m. Torstein Kvello f. 1928. fra Selbu. Se Nordgarden, der barna er nevnt.

Det dyrkede arealet på Aunefetten utgjør ca. 70 dekar og utmarka ca. 60 dekar. Bruket har felles havning med de andre gardene på Henmoen og egen setervoll ved Henvola, bygd på eiendomsgrunn.

Til slutt skal nevnes at det vest for den nåværende garden er funnet 5 gravhauger, som tyder på bosetting her i vikingetida. Se mer om gravfunn på side 26-29 i bind 1 av bygdeboka.

HENMO VESTRE

g.nr. 169, b.nr. 12

Som navnet sier, ligger denne eiendommen lengst vest av de tre Henmogardene. Også denne plassen ble bosatt i tida like før 1800, i forbindelse med virksomheten ved smeltehytta ved Kistafossen. Henmo Vestre ble husmannsplass under Bortstuggu, som var blitt utskilt fra den gamle Aunegarden på 1770-tallet.

Petter og Elen

Det var smeden Petter Aas (1763-1806) fra Østeraunet som først slo seg ned her. Han var g.m. Elen Olsdtr. Aune (1770-1846) fra Storaungarden. Ved folketellinga i 1801 er Petter ført som husmann med jord og hyttearbeider. Petter og Elen fikk barna:

  1. Beret (1793-1888), g.m. Peder Pedersen Greslimo (1789-1859), se Vestre Greslimo.
  2. Kirsten f. 1793, døde etter 9 uker.
  3. Ole (1794-1869), g.m. Ragnhild Berntsdtr. Østby (1790-1841), se Vardhusbakken.
  4. Berte f. 1796, trolig død før 1798.
  5. Berte (1798-1858), g.m. Ole Ingebrigtsen Græsli (1786-1849), se Østre Greslimo.
  6. Sigrid (1799-1885), g.m. Lars Tomassen Østby (1788-1851), fra
    Gammelgarden. De tok over bygselen, se nedenfor.
  7. Kari (Karen) (1802-1864), g.m. Petter Pedersen Græsli (1805-1884), se Østre Greslimo.
  8. Guri (1806-1884), g.m. Ole Halvorsen Hilmo (1804-1887), fra Aunet i Hilmo. De ble brukere på Bakken i Østby. Barnløst ekteskap.

Petter Pedersen døde i 1806, men skiftet etter ham ble først holdt i 1811. Da var boet fallitt, og eiendelene ble auksjonert bort.
Enka Elen ble gift på nytt i 1811 med Jørgen Jensen Aas (1787-1850) fra Jenshaugen Vestre. De ble trolig boende på plassen ei tid, uten å stå som bygselinnehavere. De fikk dattera: Petternille f. 1812, g.m. Ingebrigt Olsen Aas f. 1802, fra Åsgård Vestre. Familien ble boende på Henmoen til 1852, da de reiste til Stjørdal. Deres barn:

  1. Marit f. 1834.
  2. Jørgen f. 1835. Han reiste til Sverige i 1862. I 1916 fikk han opprettet et legat i sitt navn på kr 10.000, der avkastninga skulle gå til trengende skolebarn.
  3. Ole (1839-1924), gift i Ljungdalen i Sverige med Ingeborg Larsdtr. (1844-1923). Hennes mor var Anne Pedersdtr. Stuedal (1811-1899) fra Stuedal Øvre. Ole og Ingeborg fikk barna:
    1. Anna f. 1871, g.m. Mons Svensson
    2. Lars f. 1873, g.m. Emerentia Svensson.
    3. Idvard Petrus f. 1894, g.m. Ida Katarina Hedmark.
  4. Ingebrigt f. 1842.
  5. Eli f. 1846.
  6. Jens f. 1849.

Etter at Jørgen Jensen ble enkemann i 1846, ble han gift 2. gang med Ingeborg Jensdtr. Græsli (1808-1864), fra Jensgarden 166/4. Før ekteskapet hadde Ingeborg med Anders Henningsen Græsli (1823-1869) fra Gjerdesenget dattera:

Kari Andersdtr. f. 1843, g.m. Jens Larsen Østby f. 1835, fra Sjursgarden Vestre. De reiste til Amerika.

Jørgen og Ingeborg hadde ingen barn. Jørgen døde i 1850, og enka Ingeborg giftet seg på nytt med enkemann Hans Nilsen (1807-1880) på Håvollsenget og flyttet dit. Vi kan til slutt ta med at Hans Nilsen giftet seg for tredje gang med Marit Pedersdtr. Haugen (1820-1914), etter at Ingeborg døde i 1864. Denne lange rekka av enker, enkemenn og oppattgifte var vel neppe et utslag av blomstrende romantikk. Den vitner heller om små kår og vanskelige tider, og at det nok var lettere å greie hverdagens strabaser som gift enn som enslig.

Sigrid og Lars

Det ble Elens datter fra 1. ekteskap, Sigrid (1799-1885) og mannen Lars Tomassen (1788-1851) som tok over bygselen på Henmo Vestre. De fikk fem sønner, som alle ble handverkere:

  1. Tomas (1822-1912), g.m. Anne Lisbet Jensdtr. Østby (1818-1881) fra Sjursgarden. De overtok bygselen, se nedenfor.
  2. Petter Aas (1825-1895), kalt Skreddar-Petter. Med Ingeborg Tomasdtr. Aune (1829-1914) fra Bortstuggu fikk han dattera:
    Ragnhild (1855-1940), g.m. Ole Larsen Eggen (1854-1900), se Eggen. Petter ble g.m. Gunhild Arntsdtr. Sørholden (1829-1900) fra Sørhallen 120/4 i Hegra. De losjerte i Ustgarden i 1865, senere bodde de i Bønsgarden. Deres barn:
    1. Lars (1860-1878).
    2. Marit (1862-1884).
    3. Serri (Sigrid) (1865-1948), g.m. Ole Larsen Græsli (1866-1933), se Jensgarden 166/4.
  3. Lars (1830-1908), g. 1. gang m. Berte Olsdtr. Brekken (1821-1864). G. 2. gang m. Ingeborg Tomasdtr. Aaslien (1832-1925). Se mer om Lars under Langmyr.
  4. Elias (1839-1918), g.m. Beret Einarsdtr. (1839-1924), se Brekken.
  5. Ingebrigt (1845-1871).

Tomas og Anne Lisbet

Eldstesønnen Tomas Larsen og kona Anne Lisbet ble nye brukere på plassen. De skrev husmannskontrakt i 1847 med oppsitteren Anders Jonsen Aune i Bortstuggu. Bygselvilkårene var 3 speciedaler årlig og husmannen hadde plikt til å «arbæjde for Gardens Opsider naar denne forlanger og han ej nødvendig behøver at være hjæmme, for den i Bygden gangbare betalning«.

Før 1847 hadde Tomas arbeidet ei tid som smelter ved Seterå-hytta. Som husmann drev han i tillegg som smed og altmuligmann, og han fikk bygd ei smie vest for gardstunet. I 1867 ble det satt opp ny stuebygning på plassen. Den gamle «lavstua» fra 1838 ble fra nå av brukt som sommerstue.

Gardsdrifta ser ellers ut til å ha gått bra. I 1865 hadde de ei besetning på 1 hest, 6 kyr, 3 sauer og 2 geiter, og de sådde 3/4 tønne bygg og satte 1 tønne poteter.

Tomas og Anne Lisbet fikk barna:

  1. Lars (1851-1924), g.m. Gjertrud Olsdtr. Nervik (1855-1954), fra Bergsnesset Østre 133/4 i Selbu. Hennes mor var Kari Jensdtr. Aas (1828-1925) fra Jenshaugen Vestre. De overtok bygselen, se nedenfor.
  2. Serri f. 1853, døde trolig i sitt første leveår.
  3. Serri f. 1854, døde trolig før 1856.
  4. Serri (1856-1929).
  5. Beret f. 1859.

Lars og Gjertrud

Lars Tomassen og kona Gjertrud overtok bygselen etter foreldrene til Lars. Mor til Gjertrud het Kari Jensdtr. Aas (1828-1925) og kom fra Jenshaugen. I 1885 skrev Lars en festeavtale med daværende eier av Gjerdet (Greslimoen), Einar Nilsen Graae. Her het det at Einar bortfester «til Lars T. Henmo for hans, hans kones og hans Børns levetid den under bemeldte min Gaard havende Andel av Havnestrækningen Storhendalen med paastaaende Huse…«. For dette skulle Lars betale en innfestingsavgift på kr. 160,- og en årlig avgift på kr. 2,80. Fra nå av begynte de altså med setring i Storhendalen.

Lars og Gjertrud fikk satt opp nytt fjøs i 1894. I 1905 ble stuebygninga utvidet vestover, og senere påbygd en etasje til. Utenom gardsdrifta drev Lars med hogst og tømmerkjøring på vinters tid.

Lars og Gjertrud fikk barna:

  1. Tomas (1885-1965), ugift. Han tok over plassen, se nedenfor.
  2. Anne Lisbet (1887-1968). Hun gikk i skredderlære og utvandret til Amerika i 1912. Hun ble g.m. Ola Langli f. 1894, fra Selbu, og de bodde i Minneapolis. Deres barn:
    1. Leonard Oleander. Han og kona Lucille bor i Minneapolis.
    2. Marion 1933, g.m. Paul Waldon. Bosatt i Hickory, Nord-Carolina.
  3. Ole (1889-1978), g.m. Ingrid Tomasdtr. Henmo (1899-1971) fra Henmo Midtre. Ole arbeidet i mange år ved ulike gruveanlegg. I 1936 overtok Ole og Ingrid garden Bergsnesset Østre i Selbu etter Oles morbror. Deres barn:
    Gjertrud f. 1938, g.m. Johnny Lien f. 1939, fra Selbu. Gjertrud og Johnny har barna:
    1. Kristin f. 1962.
    2. Ole Henmo Lien f. 1963. Nåværende eier, se nedenfor.
  4. Kari (1891-1968). Som søstera Anne L. lærte hun søm i Trondheim, og utvandret til Amerika i 1916. Kari ble g.m. Tomas Moslet (1886-1946), fra Moslett 124/1 i Selbu. De bodde i Minneapolis. Barnløst ekteskap.
  5. Beret (1894-1972). Hun dro først til Stjørdal som tjenestepike, senere var hun i tjeneste på Ringve i Trondheim. Der ble hun g.m. Erling Horvli (1889-1982) fra Oppdal. De bosatte seg i Mo i Rana. Barn:

    Bårhild Katrine Henmo f. 1943, skilt. Hun flyttet til Henmoen og driver nå butikken «Odin’s» på Storaunet 169/21.
    Katrine har barna:

    1. Frank Alterskjær f. 1964. Bosatt i Oslo.
    2. Hilde Alterskjær f. 1968, s.b.m. Knut Falmår f. 1969, fra Trondheim. De flyttet fra Trondheim til Tydal i 1993, se Østtun.
  6. Lea (1896-1977), ugift.
  7. Ingebrigt (1898-1972).
  8. Gustav (1903-1990).

De tre sistnevnte overtok garden i fellesskap etter broren Tomas, se nedenfor.

Tomas Larsen

Eldstesønnen Tomas gikk i smedlære hos Emil Kulvik i Selbu, og han fikk også opplæring ved Hovslagerskolen på Værnes. I likhet med bestefaren ble han en dyktig smed, noe hele bygda visste å dra nytte av. «Henmo-sme’n» var særdeles praktisk anlagt og en tusenkunstner innen mekanikkfaget, som kunne greie med alt fra hestedoninger til sykler, låser og brønnpumper.

I 1917 fikk Tomas kjøpe plassen til sjøleierbruk for kr. 2.700. Garden fikk tillagt en skogteig på ca. 200 mål, og retten til havning sør for Nea ble beholdt. Tomas fikk hjelp til gardsdrifta av sine tre yngste søsken, som alle ble værende på garden. Det dyrkede arealet ble utvidet med ca. 10 mål. I 1915 fikk Tomas oppført ei ny og større smie, og den gamle smia ble revet. I 1928 ble det bygd nytt fjøs på garden, og i dagboknotater etter Tomas kan vi lese at «vi la den første sten i kjellermuren den første juni og den 4. juli tekte vi.«

Tomas Larsen leide i flere år setertrakt i Storhendalen av Per-Hansagarden i Gresli, og i 1934 fikk han kjøpe dette området, som er på ca. 17.000 dekar.

Taktekking av nyfjøset på Henmo Vestre i 1928. Som vi ser krevde dette arbeidet mye folk. og ofte ble slikt arbeid utført på dugnad.

Taktekking av nyfjøset på Henmo Vestre i 1928. Som vi ser krevde dette arbeidet mye folk. og ofte ble slikt arbeid utført på dugnad.

Nye seterhus ble oppsatt i 1944. Buskapen besto omkring 1950 av hest, gris, 6 kyr, 2-3 kalver, 8 sauer og 7 geiter.

Lea, lngebrigt, Gustav

Etter at Tomas Larsen døde i 1965, tok de tre yngste søskena over garden. De hadde deltatt i gardsdrifta også mens Tomas hadde bruket. Ingen av dem stiftet egen familie.

Lea var i ungdommen på Røros for å lære søm. Da hun dro dit, gikk ferden på ski over fjellet til Reitan stasjon. Broren Tomas fulgte henne og bar ei symaskin i ryggsekken. Lea ble en flink skredder, men da hun kom heim igjen, ble det lita tid til å praktisere disse ferdighetene, etter som hun var eneste kvinne på garden og måtte ta seg av alt tradisjonelt kvinnearbeid. Lea drev også setring på gammelmåten i Hendalen helt til 1964.

Husdyrholdet ble etter hvert redusert. De siste åra la Gustav om til sauehold, og dette fortsatte han med helt til 1985. Etter den tid har innmarka, som er på ca. 45 dekar, vært bortleid til andre bruk på Aune.

Ole Henmo Lien

Før Gustav døde i 1990, testamenterte han jorda på Henmo Vestre til sin bror Oles dattersønn, Ole Henmo Lien f. 1963. Husa ble delvis testamentert til søsterdattera Bårhild Katrine Henmo, med rett til å få utskilt tomt til hovedbygninga og stabburet, samt bruksrett til seterhusa i Storhendalsøyan. Hun flyttet nå hit fra Trondheim.

Ole er også eier av Henmo Midtre, se denne.

HENMO MIDTRE

g.nr. 169, b.nr. 8 og 9

Ifølge tradisjonen skal dette være det eldste bruket sør for Nea på Aune, og det må derfor ha blitt bosatt en gang i siste halvdel av 1700-tallet. Det er sannsynlig at Midtre og Østre Henmo fra først av var ett bruk, dvs. husmannsplass under den gamle Aunegarden. Delinga må ha skjedd før 1864, for da Aunegarden ble delt dette året, ble Henmo Midtre plassrom under Nordpågjardet, mens Henmo Østre kom under Olagarden.

Jonas og Anne

Den første bruker vi med sikkerhet vet om på Henmo Midtre var Jonas Olsen Ramlo (1825-1903) fra Haltdalen. Han var bror av Peder O. Ramlo, «Lensmanns-Per», som var bruker på Åsgård Østre og senere på Evenhaugen. Se også Hilmo 164/6.

Jonas var g. 1.gang m. Anne Jonsdtr. Østbyhaug (1823-1870), fra Østbyhaug Østre. De kom til Henmo omkring 1850.

Deres barn:

  1. Gjertrud (1850-1901), g.m. Even Tomassen Østby (1843-1921) fra Sjursgarden Østre. Se nedenfor.
  2. Jon, f. 1853, g.m. Beret Jensdtr. Østby f. 1851, også fra Sjursgarden Østre. De var ei tid brukere av Evenhaugen, men familien reiste til Amerika i 1891. Se Evenhaugen, der barna er nevnt.
  3. Beret f. 1856, utvandret til Amerika i 1876. Der ble hun g. m. Halvor Halvorsen Aas f. 1855, fra Halvorsgarden.
  4. Petra (1858-1919), g.m. Peder Pedersen Sørflakne (1853-1929), bosatt på Sørflakne 116/6 i Flora i Selbu. Se Evenhaugen, der deres barn er nevnt.
  5. Ole f. 1859, trolig død før 1865.
  6. Ragnhild f. 1862, døde etter 3 uker.

Jonas og Anne var flinke drivere, og i 1865 hadde de besetning som på en storgard: hest, 12 kyr, 10 sauer og 4 geiter. Utsæden var 1/2 tønne bygg og 3 tønner poteter. Faktisk ser vi her et sjeldent eksempel på at husmannsplassen hadde større buskap og avling enn hovedbruket.

Jonas og Anne drev Henmo Midtre til 1868, da de overtok Evenhaugen etter Peder Olsen og flyttet dit. Jonas ble enkemann i 1870 og giftet seg 2. gang m. Ingeborg Henningsdtr. Rotvold (1832-1909) fra Møsjødal (Rote). Dette ekteskapet var barnløst.

Gjertrud og Even

Da Jonas og Anne flyttet til Evenhaugen i 1868, overtok eldste dattera Gjertrud og mannen Even bygselen. De drev plassen frem til omkring midten av 1890-tallet, da de også flyttet til Evenhaugen og overtok som brukere der. Sønnen Tomas overtok da Henmo Midtre. Se mer om de 10 barna til Gjertrud og Even under Evenhaugen.

Tomas og Anne Lisbet

Det ble altså Gjertrud og Evens nest eldste sønn Tomas (1874-1950) som tok over bygselen i 1890. Han ble g.m. Anne Lisbet Olsdtr. (1872-1958) fra Auneaker. Henmo Midtre ble fradelt som eget bruk i 1902, og de fikk kjøpe plassen til sjøleie. Samtidig fikk de tinglyst en kontrakt om at bruket skulle ha havnerett i marka som tilhørte Olagarden ovenfor Henmoen, og rett til å ta nedfallstrær og tørrgraner på sørsiden av Nea til brennved. De skulle også beholde bruksrett til setra på Henvolsvollen. I 1930 bygde de ny stuebygning på tunet.

Tomas og Anne Lisbet fikk barna:

  1. Ingrid (1899-1971), g.m. Ole Larsen Henmo (1889-1978) fra Henmo Vestre. Oles mor kom fra Bergsnesset Østre 133/4 i Selbu, og Ingrid og Ole flyttet dit og drev garden fra 1936 til 1964. De fikk dattera:
    Gjertrud f. 1938, g.m. Johnny Lien f. 1939, fra Selbu. Deres barn:
    1. Kristin f. 1962.
    2. Ole Henmo Lien f. 1963, se nedenfor.
  2. Egil f. 1906, ugift. Se nedenfor.

Egil

Egil Henmo tok over bruket etter foreldrene i 1947. Omkring 1950 besto besetninga av hest, gris, 2 kyr og en kalv, samt 4-5 sauer. Egil sluttet etter hvert med husdyrholdet. Siden 1980 har jorda vært bortleid til Nordpågjardet.

Egil var i mange år en ivrig jeger, som drev både elg- og småviltjakt. Det var mange gode rypeår på 1920- og 30-tallet, og da lå han ofte sammen med Henmo-karene på Hendalssetra og jaktet. I de beste jaktperiodene kom det folk med hest og «bekkvogn» fra bygda og hentet rype annenhver dag. Patronene ladet de sjøl. Det hendte de kunne bli «skottlaus». Da gikk de til bygds, ladet fliere patroner og gikk opp i fjellet igjen, der jakta fortsatte. Det kan trygt sies at Henmokarene «va itj redd fer vendingøm.»

Ole Henmo Lien

Egil flyttet til aldershjemmet i 1992, og han overlot da garden til søsterdattera Gjertrud Lien. Hun overførte den kort tid etterpå til sønnen Ole Henmo Lien, som i dag eier og driver garden. Ole er også eier av Henmo Vestre, se denne.

HENMO ØSTRE OG RASMUSTRØA

g.nr. 169, b.nr. 11

Henmo Østre ligger like nedenfor Kistafossen, der Stor-Hena renner ut i Nea. Det var Ole Olsen (1771-1822) fra Brendåsen som slo seg ned her litt før 1800. Plassen ble utlagt fra den opprinnelige Aunegarden, og ved folketellinga i 1801 er Ole oppført som husmann uten jord. Dette tyder på at stedet i begynnelsen var å rekne som en hytteplass. Ole hadde vært ansatt ved Gilså gruve i 1792. Senere fikk han arbeid ved smeltehytta på Hyttmoen, og dette medførte at han slo seg ned på Henmoen.

Ole og Ragnhild

Ole ble g. 1.gang m. Ragnhild Hansdtr. (Aas) (1776-1808). Hun var trolig datter av Hans Pedersen og Anne Lisbet Johannesdtr., se Per-Hansagarden. Ole bygde den første stua på plassen. Den ble påbygd i 1861 og ble stående helt til 1970.

Ole og Ragnhild fikk barna:

  1. Gidsken f. 1799.
  2. Ole (1801-1817).
  3. Ole (1803-1883), g. 2 ganger, se nedenfor.

Ole og Kari

Etter at Ragnhild døde i 1808, ble Ole gift på nytt med Kari Olsdtr. Kirkvold (1780-1881) fra Kirkvold 181/1. De fikk sønnen:

Henning (1811-1885). Han ble senere en kjent stolmaker i Trondheim.

Ole døde i 1822, og Kari ble gift på nytt med Jon Pedersen Kirkvold (1788-1853). Hun flyttet nå tilbake til Kirkvold, men denne gang til bruk nr. 2.

Ole og Anne Karena

Det var Ole (1803-1883) fra første ekteskap som dyrket jord og tok til med gardsdrift på Henmo Østre. Han fikk tinglyst festeseddel på plassen både i 1854 og 1877, men hadde trolig bygsel på plassen lenge før den tid. Ifølge matrikkelen av 1824 var Henmo Østre plass under Brendåsen, men må senere ha gått tilbake til Aunegarden.

Denne Ole var en dyktig handverker, og på garden finnes det fortsatt mange redskaper og bruksgjenstander etter ham.

Ole ble g. 1.gang m. Anne Karena Pedersdtr. Kirkvold (1805-1836), fra Kirkvold 181/2. Dette ekteskapet var barnløst.

Ole og Ingeborg

Ole ble g. 2.gang m. Ingeborg Jonsdtr. Østbyhaug (1819-1882), fra Østbyhaug Østre. Hun var søster av Anne Jonsdtr. på Henmo Midtre. Begge var av Aune-slekt, i det deres bestemor Ragnhild Olsdtr. (ca. 1750-1815) kom fra den gamle Aunegarden.

Under folketellinga i 1865 er Ole og Ingeborg ført som brukere på Henmo Østre, som nå er ført som husmannsplass under Olagarden. Bruket hadde da både skog, seter og større markaslått enn det som var vanlig på plassene. Buskapen var da også deretter: hest, gris, 9 kyr, 11 sauer og 15 geiter. Utsæden var 3/4 tønne bygg og 1 1/2 tønne poteter.

Ole og Ingeborg fikk barna:

  1. Ole (1843-1927), g.m. Magli Eriksdtr. Næsvold (1845-1916) fra Fossan. De bodde på Uglan Øvre i Selbu. Ole var lærer i Selbu i 58 år, og i 18 år var han også ordfører der. Deres barn:
    1. Olav (1874-1938), g.m. Olava Lysestøl f. 1882. Bosatt i Trondheim.
    2. Ingeborg (1877-1956), g.m. Tomas Tomassen Garberg (1880- 1967), bosatt på Garberg Nordre 33/9 i Selbu.
    3. Erik Næsvold (1880-1969), g.m. Åshild Mørkved f. 1901, bosatt i Trondheim.
    4. John (1883-1954), g.m. Gro Kalleg, bosatt i Valdres.
    5. Brynhild (1886-1959), ugift. Bosatt i Trondheim.
  2. Ragnhild (1844-1918), g.m. Rasmus Pedersen Storrønning (1843-1930, fra Ålen. Se nedenfor.

 

Ragnhild og Rasmus

Ole flyttet altså ut, og det ble Ragnhild og Rasmus som overtok bygselen i 1883. De fikk barna:

  1. Ole (1874-1940), g.m. Ingeborg Larsdtr. Tyholt (1888-1957), fra Tyholt 181/4. De bosatte Nytrøa, se denne.
  2. Peder (1877-1953), se nedenfor.
  3. Jon (1880-1883).
  4. Jon (1883-1889).
  5. Ingebrigt (1885-1962), se nedenfor.
  6. Ingeborg (1887-1889).
  7. Ingeborg (1890-1944), ugift.

Peder, Ingebrigt

Brødrene Peder og Ingebrigt var begge ugifte og ble boende på Henmo Østre. Peder overtok etter foreldrene i 1915, han fikk samtidig kjøpe garden til sjøleierbruk. Innmarka var da på 38 mål, og bruket fikk tillagt 740 mål skog. Besetninga lå jevnt på 1 hest, 5 kyr, et par ungdyr og noen småfe. Ingebrigt overtok bruket da Peder døde i 1953.

Ovennevnte Ole Olsen (1803-1883) bygslet setertrakt i Hendalen fra Halvorsgarden og Jehangarden. Han hadde festeseddel på trakta allerede i 1832, og denne ble fornyet i 1848. Leiekontrakten skulle videreføres til hans barn og barnebarn, og den gikk altså ut med Ingebrigt Rasmussen.

Arne Johan Weiseth f. 1914, fra Klevodden 58/13 i Selbu kom til garden som gjetergutt i ung alder, og han ble etter hvert boende her. Det var på tale at han skulle ta over bruket etter Ingebrigt. Dette ble det imidlertid ikke noe av, og Arne flyttet fra bygda og bosatte seg i Trondheim.

Magli og Oddmund

I 1957 solgte Ingebrigt Rasmussen garden til Oddmund Dyrhaug f. 1930, fra Eide på Nordmøre, g.m. Magli Sollien f. 1934, fra Sollien. Oddmund kom til Tydal som anleggsarbeider da Nea Kraftverk ble bygd. Magli og Oddmund fortsatte med mjølkeproduksjon. Det gamle fjøset ble revet og nytt oppsatt i 1960. Året etter la de om drifta fra mjølkeproduksjon til sauehold, og dette fortsatte de med til 1971.

I 1970 satte de opp ny stuebygning på tunet. Det kan forøvrig nevnes at Ingebrigt Rasmussen hadde satt opp tømmerkassen til ei ny stue først på 1950-tallet. Denne ble imidlertid kjøpt av Anna N. Aas i 1953 og flyttet til Boseth.

Oddmund hadde i mange år drevet med krøtterhandel, og først på 1970-tallet begynte han å importere islandshester. I 1971 begynte han også å arrangere rideturer fra Stugudal og innover til turisthyttene ved Sylmassivet, og selskapet Dyrhaugs ridesenter ble etablert.

Fra 1976 bygslet Oddmund området Rotåøyene på Stuguvollmoen for å bruke dette til beite og som utgangspunkt for rideturene. I 1988 kjøpte han Rotåøyene fra Stuevold Østre. Der er det oppført to eldre tømmerstuer (fra Henmo Østre og Olagarden), 3 uthus, smie og salbu. Uthusa er også eldre bygninger som er flyttet hit fra forskjellige steder i Selbu og Tydal.

Magli arbeider som assistent ved Tydal helsehus. Hun og Oddmund har sønnen:

Ole Ingebrigt f. 1957, g.m. Tove Moe f. 1965, fra Meråker. Se nedenfor.

Ole Ingebrigt og Tove

Ole Ingebrigt overtok Henmo Østre i 1985. I 1990 bygde han og Tove nytt bolighus i Rasmustrøa, en teig tilhørende garden et stykke vest for det gamle tunet. Den nye tomta har samme bruksnr. som hovedbruket.

Ole Ingebrigt overtok drifta av Dyrhaugs ridesenter i 1985, og dette drives i dag med rundt 40 islandshester. I noen sommersesonger før han overtok, arrangerte han rideturer med utgangspunkt fra Teveldalen i Meråker. Tove arbeider som kultursekretær ved Tydal kommune.

Ole og Tove har barna:

  1. Niklas 1987.
  2. Stine f. 1990.

GRANLY

g.nr. 174, b.nr. 54

Tomta er fradelt Hyttmo i 1959 til Ole N. Aas (1897-1984), se Lillebrekken, g.m. Inga Ivarda Græsli f. 1908, se Brobakk. Familien bodde på Hyttmo i 15 år før de flyttet hit. Bolighuset ble oppført i 1960 og uthus i 1961. Bygningsmaterialene stammet delvis fra de tidligere husa på Stenlete. Ole drev bl.a. som anleggsarbeider og arbeidet i perioder også for Vegvesenet.

Ole og Inga fikk barna:

  1. Borghild f. 1935, g.m. Arvid Lien f. 1936, se Skogly.
  2. Odd Inge f. 1943, ugift. Han tok over eiendommen i 1974.
  3. Anlaug f. 1945, g.m. Olav Lien f. 1942, fra Selbu. De bor i Trondheim og har barna:
    1. Rolf f. 1966. s.b.m. Brynhild Græsli f. 1969, se Åsheimgjerdet. De bor i Trondheim.
    2. Geir f. 1968.
    3. Roar f. 1972.

BREKKEN

g.nr. 174, b.nr. 40

Brekken var opprinnelig husmannsplass under Østeraunet. Gardstunet lå opprinnelig nede ved elva. Den nye bygdevegen som ble anlagt på bakgrunn av vegloven av 1824, kom imidlertid til å gå lenger oppe i lia, ovenfor den nåværende riksvegen. Husmannen på Brekka flyttet derfor husene til det nåværende tunet i siste halvdel av 1800-tallet.

I de eldste kildene er plassen kalt Storbrekka for å skille den fra Litjbrekka (Lillebrekken), som ligger et stykke lenger oppe i bygda. Nå sier folk vanligvis bare Brekka.

Svend og Sara

De første som bodde på Storbrekka var Svend Olsen Helein og kona Sara Jonsdt. Svend var innflytter, men vi vet ikke hvor han kom fra. I 1740 ble han Tydals første skolemester og drev som omgangsskolelærer i 10 år. I 1750 gikk han helt over til gruvearbeid og avanserte til understiger ved Selbo Kobberverk.

Svend og Sara hadde visstnok ingen barn, og de flyttet fra Tydal, sannsynligvis i slutten av 1760-årene. Hvor de reiste hen, vet vi heller ikke.

I 1764 bodde de ennå i bygda, for presten Rosenvinge har notert i kirkeboka om en person fra Østby at «han tvende Juledag haver solgt Brændevin til Svend Helein som derav straks drak sig fuld og derpaa gav sig efter Sedvane i Striderier med sin Kone.«

Jon og Kari

Neste brukere ble Jon Pedersen (1743-1826), g.m. Kari Olsdtr. (ca. 1746-1792), fra Storaunet. Deres barn:

  1. Peder (1769-1770).
  2. Peder (1771-1821), g.m. Anne Jensdtr. Aas (1773-1858) fra Jenshaugen Vestre. Anne ble som enke g.m. Peder Pedersen Aas (ca. 1770-1838), ukjent opprinnelse. Det var trolig Anne og Peder Pedersen som ryddet husmannsplassen Åsen, se denne.
  3. Beret f. 1774.
  4. Guri f. 1777. Med Hans Fastesen Rotvold fra Stordalen i Meråker fikk hun sønnen:
    Faste f. 1812.
    Guri er notert utflyttet til Stordalen i Meråker i 1820.
  5. Ole (1780-1866), g.m. Beret Jonsdtr. (1785-1871) fra Selbu. Ole begynte som gruvearbeider og ble senere stiger ved Lillefjell gruve. Fra 1842 til 1846 arbeidet han ved Torsbjørkgruva. Ole og Beret ryddet plassen Tjernmo i Meråker, senere kom de til Bjørneggen Søndre. Deres barn:
    1. Jon (1814-1884), g.m. Gidsken Johannesdtr. Rotvold (1815-1883). Hennes far var Johannes Olsen Aas (1776-1850) fra Brendåsen Vestre. Av Jon og Gidskens barn ble dattera Ingeborg (1849-1941) g.m. Jon Larsen Østby (1845-1930), se Jensgarden 177/1.
    2. Johannes (1817-1893), g.m. Marit Eliasdtr. Tømmerås (1820-1877) fra Meråker. Som faren ble også Johannes stiger ved Lillefjell.
    3. Karen (1821-1903), g.m. Lars Jonsen Østby (1816-1894), se Jensgarden 177/1. Lars var far til Jon, som ble g.m. Karens niese Ingeborg, se ovenfor.
    4. Peder (1825-1909), g.m. Anne Lisbet Ingebrigtsdtr. Brennan (1824-1892). Hennes far var Ingebrigt Ingebrigtsen (Aas) (1802-1891) fra Bønsgarden. Peder og Anne L. bodde på Flåum, senere på Gravåsen i Meråker.
  6. Lars f. 1783. Flyttet til Meråker i 1820.
  7. Einar f. 1786. Han flyttet fra bygda i 1820, til Lade sogn.
  8. Anne Lisbet f. 1791.

Med unntak for Peder og Ole, er det ukjent hvordan det gikk med de andre barna. Ingen av familien fortsatte som brukere, og det kom nye bygslere til Brekka.

Ole og Anne Lisbet

De nye brukerne var Ole Larsen Løvøen (1769-1824) fra Løvøen, g.m. Anne Lisbet Larsdtr. Østby (1780-1864) fra Jensgarden 177/1. Som skikken var i tidligere tider, tok de familienavn etter plassen de flyttet til, i dette tilfelle altså Brekken. I folketellinga fra 1825 er de nevnt som husmenn på Brekka, og den forrige husmannen Jon Pedersen er nå oppført som kårmann.

Ole og Anne Lisbet hadde barna:

  1. Maren (1807-1880), g.m. Ole Olsen Aune (1804-1887) fra Bortstuggu. De ryddet humsmannsplassen Aunefetten, se denne.
  2. Lars (1809-1828).
  3. Beret (1811-1828).
  4. Lovise (1814-1898), g.m. Einar Ingebrigtsen Løvøen (1807-1877) fra Løvøen. De overtok bygselen, se nedenfor.
  5. Hans f. 1818. Han utvandret til Amerika i 1857.
  6. Berte (1821-1864), g.m. Lars Larsen Henmo (1830-1908) fra Henmo Vestre. De kom til Langmyr, se denne.

Sammen med Anders Pedersen fra Åslien omkom Lars og Beret ved drukning i juli 1828. Disse tre hadde hørt om en skatt som skulle være gjemt i en berghammer ved Kistafossen nedenfor Brekka. En lørdagskveld lurte de seg ned til fossen og laget seg en flåte, som de tenkte å bruke for å ta seg frem til gjemmestedet dagen etter, så snart de kom tilbake fra gudstjenesten.

Søndagen kom, og mens kirkefolket ga seg god tid på kirkebakken etter gudstjenesta, skyndte de tre seg opp til flåten og skyvde fra. De greide imidlertid ikke å manøvrere flåten i den strie strømmen, og det bar utfor fossen. Alle tre druknet, uten at noen visste om deres skattejakt. Det var likevel en liten gutt som visste om at de hadde drevet med bygging av en flåte ved Brekkhølen, og dette kom snart for en dag. I flere dager ble det lett i og langs elva. Anders og Lars ble omsider funnet, men Beret var borte for alltid.

Lovise og Einar

Det ble Lovise og Einar som overtok bygselen av Brekka, trolig i slutten av 1830-åra. Ved folketellinga i 1865 står de fremdeles som brukere, og plassen hadde nå hest, 9 kyr, 7 sauer og 2 geiter. Dette var ei forholdsvis stor besetning for en husmannsplass. Det er videre opplyst at de sådde 1 tønne bygg og 4 tønner poteter.

Lovise og Einar fikk barna:

  1. Kari (1837-1889).
  2. Beret (1839-1924), g.m. Elias Larsen Henmo (1839-1918) fra Henmo Vestre. De overtok bygselen, se nedenfor.
  3. Ingebrigt (1843-1865).
  4. Anne Lisbet f. 1845. Utvandret til Amerika i 1869.
  5. Guri (1849-1915), g.m. Ole Ingebrigtsen Berggård (1841-1902) fra Berggård Nedre. De reiste til Amerika i 1869 og slo seg først ned i Waukon, Iowa. Senere flyttet de til Baldwin, Wisconsin, og til sist slo de seg ned som farmere i Lake Park, Minnesota. I USA tok de etternavnet Ingebretson. Deres barn:
    1. Marie Louise (1870-1957), g.m. Lewis J. Norby (død 1941). De drev butikk i Detroit Lakes.
    2. Isabelle (1872-ca. 1940), til daglig kalt Belle, g.m. John Beggin, bosatt i Lake Park.
    3. Ingebret (1875-1917). Han og kona Helen var farmere.
    4. Einar f. 1877. Han var gift, men konas navn er ukjent. Einar arbeidet som selger.
    5. Julia Johanna (kalt Hanna) (1879-1904). Hun døde av tub.
    6. Peter (1882-1960). Da han var 6 år gammel kom han til Maren Svendsdtr. (Aashaug) (1856-1939) fra Jenshaug-gjardet. Hun var g.m. Christian Pedersen fra Danmark, og de bodde i Ulen, Minnesota. Peter vokste opp hos dem. Han ble g. 1. gang m. Mabel Belinda Lovaas (1884-1947) fra Ortonville, Minnesota. Bosatt i Detroit Lakes, Minnesota, der Peter drev som farmer og forsikringsagent. De er begge gravlagt i Ulen, Minn. Peter ble g. 2. gang m. Carrie W. Siegford (1890-1963).
    7. Lewis (1885-1924). Han var farmer i Lake Park og ble stanget i hjel av en okse.
    8. Oscar (1887-1969), g.m. Mildred (etternavn ukjent). Han drev kvegavl. Begravet i Chocowinity, Nord-Carolina.
    9. Louise (1889-1947), g.m. John Harkness. Begge omkom i ei flyulykke.
    10. Arthur f. 1892. Han var gift og hadde 2 barn. Arthur var lærer ved University of Minnesota, St. Paul.
    11. Mabel Amelia (1894-1982), g. 1. gang m. Otis Wentzel. Som enke ble hun gift på nytt med en mann som hadde etternavn Runsvold. Bosatt i Moorhead, Minnesota.
  6. Oline f. 1853. Hun fikk ei datter med Ole Guttormsen Kjeldstad f. 1850. fra Fossbakken 44/4 i Selbu:
    Lea f. 1876.
    Oline og Lea reiste til Amerika i 1881.
  7. Johanna Marie (1856-1878). Med Ole Tomassen Østby (1858-1878) fra Tomasgjardet fikk hun dattera:
    Beret f. 1877.
  8. Lars f. 1859, trolig død før 1865.

Beret og Elias

Beret og Elias overtok bygselen omkring 1870, og Einar og Lovise ble kårfolk. Elias var en arbeidssom kar, og han fordoblet den dyrkede innmarka på bruket. Dessuten var han en dyktig tømrer, og det var han som flyttet tunet og bygde nye hus lenger oppe i lia omkring 1880.

Beret og Elias fikk barna:

  1. Ingrid (1865-1914), g.m. Jon Berntsen Aas (1859-1935) fra Storekra. De ble brukere i Ustgarden, se denne.
  2. Lars (1876-1922). Lars druknet ved Kistafossen. Med Petra Aas (1882-1967) fra Søllisenget fikk Lars sønnen:

Ole Larsen Brækken f. 1922, g.m. Karen Svendsen f. 1926, fra Meråker. De bor i Meråker og har sønnen:

Tor f. 1952, g.m. Bodil Augdal f. 1951, fra Markabygd. Bosatt i Sandnessjøen.

Plassen ble stående festeledig etter at Beret døde. Ingrid og Jon ble boende her og drev jorda uten festekontrakt en periode, før de kjøpte Ustgarden og flyttet dit. Ingrids datter Ella Bergitte (se også Lidarende) ønsket å kjøpe Brekka, men dette gikk ikke i orden. Hun søkte også Landbruksdepartementet om tvangsavståelse av plassen, men fikk avslag.

Maren og Olaus

I 1931 ble Maren Nilsdtr. Graae (1895-1962) fra Østeraunet g.m. Olaus Olsen Eggen (1895-1989) fra Eggen i Gresli. De flyttet nå til Brekka, og i 1940 fikk de fradelt bruket til sjøleie. Eiendommens størrelse er på ca. 200 mål, og i dette inngår to skogteiger i Åsdal og ved Spødnesset. Innmarka er på ca. 36 dekar. Bruket har beiterett og seterrett i lag med Østeraunet. Omkring 1950 besto hysdyrholdet av omlag 10 storfe, hest, gris og 5-6 sauer og geiter.

Maren og Olaus fikk barna:

  1. Ola f. 1933, tidligere g.m. Rigmor Irene Aaslien f. 1943. se Brekken II.
  1. Ragnhild f. 1935, se Sjåfram.

Ola og Irene

Ola og Irene bygde nytt hus ovenfor det gamle tunet i 1970. Denne tomta ble gitt navnet Brekken II og utskilt med b.nr. 73. Gardsdrifta fortsatte til midten på 1970-tallet, og på slutten drev de kun med sau. Utenom bruket var Ola på den tiden mye borte på anleggsarbeid. Se mer om familien under Brekken II.

Ola startet campingplass nede ved elva, og denne drives fortsatt med 4 utleiehytter og sanitærbygg.

Det gamle gardstunet med bygninger er nå bortleid til Tydal kommune, som har gjort en del restaureringsarbeid på bygningene. De gamle husa brukes nå til museumsformål som såkalt «bygdetun». Bygningsmassen består av hovedbygning, fjøs, stall, låve, stabbur, treskhus, størhus og smie. I tillegg er ei laftet stuebygning flyttet hit fra Jenshaugen Østre. På eiendommen er det dessuten bygd opp en «kultursti». Et stykke nedenfor det gamle tunet ble det i 1990 oppført et nytt museumsbygg.

Fra Brekken er fradelt: Kistafossen II b.nr. 44 i 1950 (ervervet av kommunen i forbindelse med bygging av kraftstasjon), hyttetomta Granly b.nr. 46 i 1952, Soltun b.nr. 56 i 1961, Sjåfram b.nr. 57 i 1961 og Brekken II b.nr. 73 i 1970.

BREKKEN II

g.nr. 174, b.nr. 73

Tomta ble fradelt Brekken i 1970 til Ola Eggen f. 1933, fra Brekken, tidligere g.m. Rigmor Irene Aaslien f. 1943, fra Åslien. De satte opp nytt bolighus samme år, og overtok Brekken i 1971. Gardsdrifta fortsatte til midten av 1970-tallet. Utenom bruket var Ola ute på anleggsarbeid, senere begynte han med drosjekjøring i Tydal. Irene ble i 1971 tilsatt som kontorfullmektig ved kommunens skolekontor.

Barn:

  1. Odd Roger f. 1962, s.b.m. Eli Holden f. 1961, se Østli og Aaslien.
  2. Mona Elisabeth f. 1963, s.b.m. Torgeir Welve f. 1960, fra Strandli. De bodde ei tid på eiendommen Dagali, men flyttet til Malvik i 1992. Mona er der ansatt ved NRK, mens Torgeir arbeider som maskinfører. De har datteren: Ina f. 1991.
  3. Ole Ingemar 1964. s.b.m. Signe Marie Lysholm f. 1962, se Merkor. De bor i Trondheim, der Ole I. er ansatt i Forsvaret og Signe arbeider som hjelpepleier. Før samboerskapet fikk Signe dattera: May Katrine f. 1983.
    Felles barn: Malin f. 1992.
  4. Stein Morten (1966-1984).

Brekken II står for øyeblikket ubebodd. Ola er nå s.b.m. Gudny Hilmo f. 1936, se Åsheim. Irene er s.b.m. Osvald Bernhard Græsli f. 1928, se Utsikten 181/104.

SJÅFRAM

g.nr. 174, b.nr. 57

Tomta ble utskilt fra Brekken i 1961 til Arnt Gunnar Renå (1925-1980) fra Seienget i Selbu, g.m. Oddlaug Græsli f. 1930, se Tømmerås. Bolighus og uthus ble oppført i 1961. Familien flyttet senere til Neabyen. Arnt arbeidet som maler og vedlikeholdsarbeider ved TEV, og Oddlaug har arbeidet som renholder samme sted. De har dattera:

Anita f. 1960. tidligere g.m. Jim Willy Reitan f. 1959, fra Selbu, bosatt der.

Deres barn:

  1. Belinda 1978.
  2. Atle f. 1981.

Oddlaug er nå s.b.m. Konrad Brendås f. 1921, se Brendåsen Vestre.

I 1967 ble eiendommen solgt til Ragnhild Eggen f. 1935, se Brekken. Hun bodde i den første boligen til 1980, da hun bygde nytt hus på tomta. Ragnhild arbeider som kokke ved Tydal helsehus.

SOLTUN

g.nr. 174, b.nr. 56

Tomta ble fradelt Brekken i 1961 til Jon L. Brennås f. 1916, fra Haltdalen, g.m. Inger Dahlbakk f. 1927, fra Selbu. Bolighus ble bygd i 1961 og uthus i 1963.

Jon kom til Tydal i 1956 som anleggsarbeider ved Furuholmens anlegg på Aune, og Inger var kokke samme sted. De har sønnen:

Per Leif f. 1958. Han er bankmann og bor og arbeider i Trondheim. Bestefaren til Jon kom fra Tydal. Han het Ole P. Aas og var sønn av Maren Larsen Brennås (1840-1874), se Brendåsen Vestre. Hun ble senere g.m. Erik Rotvold, se Berget.

Ole skiftet etternavn til Brennås, flyttet til Haltdalen og ble der g.m. Beret Nysetvold. Deres sønn Lars og kona Kari (f. Bjørgum) ble foreldre til Jon. De bodde på Nysetvold 32/1 (Jamtvolden).

To av Ingers søstre ble også gift til Tydal, se Østeraunet og Svelmo Nedre.